JK22

De var nødt til å gjøre det for å beskytte seg mot den kinesiske dumpingkampanjen, det er kommet rapporter om overfylte lagrer og parkeringsplass som containerplasser fra over hele verden. Bare ikke der det finnes strenge tollbeskyttelse som Sør-Korea og Japan. Xi har for lengst gitt opp all forhåpning om å bli verdens største økonomimakt gjennom egne krefter så han utnytte den ubalanserte produksjonsøkonomien med altfor mye basert på eksport, sammen med inflasjonen som gjør innfødte varer dyrere for å ruinere land etter land. En amerikansk tegneserie fra 2009 da Finanskrisen pågikk, illustrere meget godt dagens situasjon, ikke langt fra der jeg bor hadde et norsk selskap bestemt seg for å flagge ut all produksjon til andre land i utkontraktering - slik at flere dusin familier rammes. Dette er bare ett av flere tusen eksempler av det som du vil finne i tegneserien utarbeidet av Sergio Aragones og Mark Evanier. Det sluttet ganske fatalt til slutt; dette kalles "Groo; The Hogs of Horder". Det finnes på online, her er lenket; Sergio Aragonés' Groo: The Hogs of Horder comic | Read Sergio Aragonés' Groo: The Hogs of Horder comic online in high quality (readcomiconline.li) (Det krever tålmodighet fordi det er ukontrollerte reklame og spaming i nettsitet - mye tålmodighet, dessverre) Hele katastrofen skyldes grådighet; det begynte da antihelten sa; "Ten!? In Khitan, I saw pottery of the sort for only two kopins! Sometimes, one!" Kjernen i saken er rett og slett snakk om arbeiderlønn; i den fiktive Khitan var folk flest fattig og tvunget til å arbeide så mye, at prisene bare gikk nedover uten at lønnsnivået improviseres - de arbeider for sultelønn i et undertrykt land - og i Horder var det en balanse mellom pris, lønn og arbeiderens rolle som produsent og kjøper. Så snart de altfor billige varer importeres samtidig som bankene/staten blir for uforsiktig med å låne ut eller låne inn - mens produksjonen stanses av redusert etterspørsel - endt det med at Horder befant seg på kanten av konkurs og oppløsning. Den eneste redningen var å la Khitan overtar. Dette lydes ganske kjent, ikke sant? I norske aviser leser man nylig om hvordan vestlige komponenter endt opp i Russland, da vist det seg at myndighetene hadde nektet å innføre et strafferegime og istedenfor valgt å stole på produsentenes lovnader som i virkeligheten vist seg verdiløst. Det var først ganske nylig, da man innså hvor katastrofalt galt sanksjonsregimet hadde gått mot Russland, og at våpnene produsert i fiendeland som Nord-Korea, Iran, Russland og eventuelt Kina ikke ville fungere uten vestlige komponenter. Det var annetsteds sagt at endog avanserte fly i Russland ikke kunne flyr uten vestlige komponenter! De to eksempler er lenket sammen fordi det er to sentrale elementer der; et marked utenfor all kontroll og fravær på politisk regulering inntil det var for sent. For grådigheten er en mektig kraft. "Fear is a form of greed, as greed is a form of fear!" De vestlige politikerne har glemt den økonomiske naturloven; Den enes død er den andres brød.

Jihad-Julian er en hund etter dårlige nyheter, men noen ganger kom han med gullkorn. Som et interessant bilde av et mikrofly som hadde veltet og havnet opp-ned - det har en OFAB-100-120 på seg, en ekte bombe av akkurat denne typen jeg identifisert basert på eksplosjonen fra droneangrepet på dronefabrikken i Tatarstan. Dette flyet er ikke bemannet, det er fjernstyrt - og er av type Skyranger (franskbygd DIY ( Do Itself Yourself) mikrofly) som kostet bare 25,000 euro. Hvis bildet er fra Russland, er det en dårlig nyhet. I det siste hadde ukrainske dronefly falt fra himmelen dypt inn i Russland som hvis de bare var "slått av", noe som ikke tidlig har vært sett.

Noen vil si; "det finnes en Gud!" Jeg vil si, endelig er skjebnegudinnen Nemesis i aksjon! Nå får vi bare håper på at Ben-Gvir må trekke seg fra politikken...

Det vil ikke hjelpe fordi Roberts og hans republikanske kollegene ser ut til å like ideen om grenseløs immunitet for en president slik at Trump kunne i fremtiden bryte loven uten konsekvenser, og det er basert på ahistoriske betraktninger; da grunnlovfedrene utarbeidet konstitusjonen, skulle man ha en republikk, et legalt fåmannsvelde som er valgbart der samtidige er likemenn, hvor den utpekte lederen skulle velges med disses samtykke (de første presidenter var valgt i lukkede valg innenfor kongressen), det var kongressen som skulle inneha eneansvaret for opprettelsen av det politiske systemet, ikke presidentskapet eller domstolene. Den første presidenten, Washington, var ikke engangs så mektig som i de siste tretti år - og da han tre av, kom han med bitende kritikk om at embetet hadde for mye makt "som en konge på oppsigelse" - i praksis blir den amerikanske presidenten en enevoldskonge etter 1600-tallets mønster (det var funnet ut at grunnideene bak 1789-konstitusjonen var fra 1600-tallet, ikke fra opplysningstiden!) ved å fungere som enmannsregjering. Men han hadde ikke absolutt immunitet eller større immunitet enn alle andre folkevalgte/delegater som i tråd med det borgerlige dydsprinsippet er likemenn i beskikkelse av deres embeter. Så ved å gi presidenten absolutt immunitet eller større immunitet enn for resten av republikkdelegatene - det er de alle fra presidenten til det meste lavstatusbaserte kongressmedlemmet - er dette i realiteten ikke lenge en republikk, men et diktatursystem basert på Princeps-doktrinen, "den fremste, den første" fra Augustus` dager for to tusen år siden - det er lett glemt at det romerske republikksystemet faktisk eksistert samtidig med det nær totalitære keiserveldestyret i år 0 til 400-tallet e.kr. Dette er ikke hva grunnlovsfedrene eller uavhengighetstilhengerne i 1775-1789 ønsket. For dem var konsensusprinsippet essensielt i et "lovløst" land med selvstyre i nærmest hver eneste nivå fra landsby til land og meget mange forskjellige statsledelser i både form og funksjon - USA opprinnelig besto av 9 delstater. Men de gjort flere alvorlige feilgrep; de unnlot å bygge inn reguleringer omkring partipolitiske virksomhet, unnlot å gjøre noe med valgrett - konstitusjonen er aktuelt antidemokratisk etter vår standard i dag - og unnlot å regulere hvordan det skulle være mellom maktinstitusjonene utover balansemekanismer - inkludert immunitetsspørsmål. De har seg selv å takke for at den amerikanske republikken er satt i meget stor fare i dag.

Her er en Vox-artikkel som forklarer hvorfor det amerikanske demokratiet er under meget stor fare. I Europa og Latin-Amerika var det sett hvordan uthuling og underminering av et demokratisk system fant sted - det hendt i domstolrommet med Venezuela som det beste eksemplet. Artikkelforfatteren er en anerkjent høyesterettsekspert, som ikke lagt skjul på sitt sjokk over det han hadde bevitnet. Thursday’s argument in Trump v. United States was a disaster for Special Counsel Jack Smith, and for anyone who believes that the president of the United States should be subject to prosecution if they commit a crime. At least five of the Court’s Republicans seemed eager to, at the very least, permit Trump to delay his federal criminal trial for attempting to steal the 2020 election until after this November’s election. And the one GOP appointee who seemed to hedge the most, Chief Justice John Roberts, also seemed to think that Trump enjoys at least some immunity from criminal prosecution. Much of the Court’s Republican majority, moreover, seemed eager not simply to delay Trump’s trial until after the election, but to give him extraordinarily broad immunity from criminal prosecution should he be elected once again. Justice Brett Kavanaugh, for example, argued that when a president exercises his official powers, he cannot be charged under any federal criminal statute at all, unless that statute contains explicit language saying that it applies to the president. As Michael Dreeben, the lawyer arguing on behalf of Smith’s prosecution team, told the Court, only two federal laws meet this standard. So Kavanaugh’s rule would amount to near complete immunity for anything a president did while exercising their executive authority. Justice Samuel Alito, meanwhile, played his traditional role as the Court’s most dyspeptic advocate for whatever position the Republican Party prefers. At one point, Alito even argued that permitting Trump to be prosecuted for attempting to overthrow the 2020 presidential election would “lead us into a cycle that destabilizes ... our democracy,” because future presidents who lose elections would mimic Trump’s criminal behavior in order to remain in office and avoid being prosecuted by their successor. In fairness, not all of the justices, or even all of the Republican justices, engaged in such dizzying feats of reverse logic. Roberts did express some concern that Trump lawyer John Sauer’s arguments could prevent the president from being prosecuted if he took a bribe. Justice Amy Coney Barrett, meanwhile, pointed to the fact that Sauer drew a distinction between prosecuting a president for “official” behavior (which Sauer said is not allowed), and prosecuting a president for his “private” conduct (which Sauer conceded is permitted). Barrett also argued that many of the charges against Trump, such as his work with private lawyers and political consultants to overthrow the 2020 election, qualify as private conduct and thus could still be prosecuted. Still, many of the Republican justices, including Barrett, indicated that the case would have to be returned to the trial court to determine which of the allegations against Trump qualify as “official” and which qualify as “private.” Barrett also indicated that Trump could then appeal the trial court’s ruling, meaning that his actual criminal trial would be delayed for many more months as that issue makes its way through the appeals courts. In that world, the likelihood that Trump will be tried, and a verdict reached, before the November election is approximately zero percent. The Court’s decision in the Trump case, in other words, is likely to raise the stakes of this already impossibly high-stakes election considerably. As Justice Ketanji Brown Jackson warned, the risk inherent in giving presidents immunity from the criminal law is that someone like Trump “would be emboldened to commit crimes with abandon.” It’s unclear if the Court is going to go so far as to definitively rule that the president of the United States is allowed to do crimes. But they appear likely to make it impossible for the criminal justice system to actually do anything about Trump’s attempt to overthrow the election — at least before Trump could be elected president again. Even if Trump technically “loses” this case, he’s still won Under current law, all government officials enjoy some immunity from civil lawsuits. The president, meanwhile, is on a short list of government officials, alongside judges and prosecutors, who enjoy particularly robust immunity from such suits. But the law has never been understood to immunize any government official from criminal prosecution. Moreover, while no president has been prosecuted prior to Trump, judges and prosecutors (who enjoy the same level of immunity from civil suits as the president) are routinely prosecuted for taking bribes or for otherwise violating the criminal law during their official conduct in office. For this reason, I’ve argued that his immunity case was primarily about delaying Trump’s trial until after the election. The arguments for presidential immunity from the criminal law are so weak and their implications are so shocking — Trump’s lawyer told a lower court that unless Trump had first been successfully impeached, he could not be prosecuted even if he ordered the military to assassinate one of his political rivals — that it seemed unimaginable that even this Supreme Court would buy Trump’s immunity arguments. After Thursday morning, however, a decision that merely delays Trump’s criminal trial until after the election is probably the best possible outcome Smith could hope for. There appears to be a very real chance that five justices will rule that the president of the United States may use his official powers in order to commit very serious crimes. Even the best case scenario for Smith, moreover, is still an enormous victory for Donald Trump. If Trump prevails in the 2024 election, he can order the Justice Department to drop the charges against him or even potentially pardon himself. And, regardless of what happens in November, the American people will go to the polls without the clarity of a criminal trial which determines whether or not Trump is guilty of attempting to drive a knife into US democracy. The case is likely to turn on the difference between “official” and “private” behavior Trump’s core argument is that the president is immune from prosecution for “official acts” taken while he was in office. All six of the Court’s Republicans showed at least some sympathy for this argument, though some displayed more sympathy than others. It appears likely that at least four justices — Justices Clarence Thomas, Alito, Kavanaugh, and Neil Gorsuch — will give Trump the immunity he seeks (or apply a rule like Kavanaugh’s requirement that criminal statutes don’t apply to the president unless they explicitly say so, which would have virtually the same effect). At one point, Thomas even suggested that the Justice Department’s decision to appoint Smith to investigate Trump was unconstitutional. Roberts and Barrett, meanwhile, were a little more enigmatic. But both, at the very least, floated sending this case back down to the lower court for more delay. Chief Justice Roberts, for what it’s worth, did express some concern that the line between an “official” action and a “private” one is difficult to draw. Early in the oral argument, he asked Sauer about a president who appoints someone as an ambassador because that appointee gave the president a bribe. While making the appointment is an official act, taking a bribe is not. Roberts worried that prosecutors would be unable to secure a bribery conviction if they were forbidden from telling the jury about the official act taken by the president in order to secure that bribe. Barrett, meanwhile, spent a considerable amount of time walking Sauer through the actual allegations in the indictment against Trump. And she even got him to admit that some of the charges, such as consulting with private lawyers and a private political consultant on how to certify fake electors, amount to private conduct that could be prosecuted. Later in the argument, however, Barrett seemed to lay out how the process of determining which parts of the indictment can survive should play out. Under her suggested framework, the trial court would have to go through the indictment and sort the “official” from the “private.” The trial would then be put on hold while Trump appeals whatever the trial court says to higher courts — in a process that is likely to take months or even longer to sort out. By the time that was all done, the November election would be long past, and Trump could very well be back in office — and emboldened to commit more crimes in the very way that Justice Jackson warned about. Indeed, the striking thing about Thursday’s argument is that most of the Republican justices appeared so overwhelmed by concern that a future president might be hampered by fears of being prosecuted once they leave office, that they completely ignored the risk that an un-prosecutable president might behave like a tyrant. Gorsuch even warned that presidents might “try to pardon themselves” on the way out the door to avoid such prosecutions. Under the legal rule that Gorsuch and many of his colleagues are considering, however, such a pardon would be unnecessary because the president would be almost entirely above the law — including, potentially, a president like Trump, who has already shown his eagerness to destroy constitutional governance for his own personal gain. Høringen den 25. april 2024 må betraktes som en av de meste skandaløse dagene i det amerikanske rettsvesenets historie og et av de største faretegnene i hele det amerikanske systemet siden Uavhengighetserklæringen den 4. juli 1776 for 248 år siden - man kan høre grunnlovsfedrene av 1789-konstitusjonen snur seg i disses kistene. There appears to be a very real chance that five justices will rule that the president of the United States may use his official powers in order to commit very serious crimes. Denne setningen er nok til å iverksette alle alarmklokkene i hele USA og hele verden. President Biden, senatorene, de folkevalgte, media og alle dommere som lekfolk og politiske som intellektuelle aktive KAN IKKE LENGE IGNORERER DET SOM SKJER med den føderale høyesteretten som er nå bare et skritt fra å bli en blåkopi av den venezuelanske domstolen som gav Chavez utvidede fullmakter, immunitet og deretter muligheter for å innføre et diktatorskap. Det er ikke lenge nok med dissens for å sette høyesteretten ut av funksjon som i 1858-1865, den må stanses. McConnell som gav altfor mye makt til høyesteretten ved å hindre balanserte utnevneringer av dommere, har kommet i en situasjon hvor han indirekte er ansvarlig for underminering av demokratiet. Og Roberts selv må definitivt konfronteres så sterkt som mulig og han må resignere. Det som hendt er galskap!

Jeg kan ikke tro det. Jeg bare kan ikke fatte det! Under høringen kom det fram at de konservative dommerne med Roberts i spissen bevisste bryter med sedvane fordi de er på gli mot ideen om absolutt immunitet for en president. Trump Had a Good Day in One Court (msn.com) Even now, “President Donald Trump,” is still a phrase that requires conceptual gymnastics — a leap from the tabloid depths to the heights of power. Consider a pair of scenes, in a pair of courtrooms, Thursday morning. Promptly at 10 a.m., in Washington, to the ritual incantation of “Oyez! Oyez! Oyez!” nine black robed justices of the Supreme Court filed in to hear arguments in a case that could determine whether a president can be prosecuted for committing crimes while in office. Meanwhile, Trump was mired in Manhattan criminal court, listening as David Pecker, the former chief executive of the National Enquirer, testified about hushing up Trump’s alleged affair with a Playboy model, and once discussing the arrangement in the presence of the FBI director. High, low. Low, high. They say justice is blind, but with Trump, it’s dizzy. Let’s start at the top. In the marbled Supreme Court chamber, the mood was grave as the justices considered whether presidential immunity exists to protect Trump from prosecution for crimes related to his efforts to overturn the 2020 election. “There are some things that are so fundamentally evil that they have to be protected against,” said Justice Sonia Sotomayor, who posed a hypothetical about a president who ordered assassinations of political rivals. Her colleague Elena Kagan broached the scenario of mounting a military coup. Brett Kavanaugh warned of steamrolling prosecutors. Ketanji Brown Jackson theorized that White House might one day become a “seat of criminal activity.” Samuel Alito raised the possibility that the United States might be devolving into a cycle in which each president prosecutes his predecessor, as sometimes happens in the developing world. Neil Gorsuch, never one shrink from grandiosity, said the court needed to write “a rule for the ages.” The second hand on the large antique clock hanging over the bench kept sweeping forward. Each tick brought Trump that much closer to his goal: getting to November. His immunity appeal makes a number of arguments, some mildly plausible and some risible, but for now they hardly matter. The appeal has already created the best thing Trump could have hoped for: a long delay. If the justices take a reasonable amount of time to make a decision, a trial in Washington — where even Trump’s lawyers admit he faces a high likelihood of conviction — is certain to be pushed past the election. And so just being in the Supreme Court in April represented an enormous victory for Trump, who wasn’t, in the literal sense, actually there. He had been hoping to attend oral arguments in person, but Juan Merchan, the judge overseeing his other case, had told him his presence was required in Manhattan, telling him that “having a trial” was “also a big deal.” So Trump was forced to sit through another undignified day of testimony by Pecker, the silver-haired sleaze merchant who said he considered Trump a “friend” and “my mentor.” As he spoke, Trump would lean back in his chair, sometimes with his eyes closed, listening to a laborious account of the work it took to keep damaging stories about Trump out of the public domain before the 2016 election. “I wanted to protect my company, I wanted to protect myself and I also wanted to protect Donald Trump,” Pecker said. Prosecutors from the district attorney’s office sought to show that the two men had engaged in a conspiracy that continued after the 2016 election. Pecker testified that Jared Kushner had pulled him up to see President-elect Trump at Trump Tower during the transition, where he joined a meeting that included then FBI Director James Comey, and Trump asked him about his alleged former mistress, Karen McDougal. Because Trump allegedly made the payoffs to McDougal and Stormy Daniels before he was elected, his immunity claim before the Supreme Court would not have helped him in the New York case, but if the Court does find he has some protection, it would likely end or severely hinder the other three cases against him. (Under questioning from Justice Amy Coney Barrett, the attorney representing the Justice Department, Michael Dreeben, conceded that an immunity doctrine that applied to the January 6 case would likely also cover the substantially similar state case in Georgia.) John Sauer, a raspy-voiced appellate attorney for Trump, told the justices that the Framers intended to protect presidents from this sort of criminal liability. As proof, Sauer cited the fact that for “234 years of American history, no president was ever prosecuted for his official acts.” He suggested that without such immunity there could be no presidency as we know it,” and raised that the possibility of future prosecution would make presidents vulnerable to “blackmail and extortion” by opponents. “I understood it to be the status quo,” said Justice Jackson, who pointed out that it had long been presumed that presidents could be prosecuted after leaving office. Sauer responded by quoting something that Benjamin Franklin said at the Constitutional Convention. “So what was up with the pardon of President Nixon?” Jackson retorted. It is conservatives who usually accuse liberals of reading previously invisible meaning into the Constitution, and the Democratic appointees on the Court seemed to relish the opportunity to play up the irony. “The Framers did not put an immunity clause into the Constitution,” said Justice Kagan. “They knew how to. There were immunity clauses in some state constitutions.” But, she said, “They were reacting against a monarch who claimed to be above the law.” Kagan focused on the most un-originalist element of Trump’s appeal: its interpretation of the impeachment clause of the Constitution. By any normal reading, it’s an accountability mechanism, but Trump seeks to turn it into a nearly impenetrable liability shield. Under Trump’s theory, a president could not be prosecuted for anything he did officially — no matter how illegal or immoral — unless he was first impeached and convicted by Congress. Kagan brought up a series of doomsday scenarios. Would it be an “official act” for a president to sell nuclear secrets? What if a president ordered a coup? DId he have to be impeached in order to be held responsible? Each time, Sauer was forced to dissemble, saying the answers to each hypothetical were “fact-specific” and “context-specific.” “That answer sounds to me,” Kagan said, sardonically, “as though it’s like, ‘Yeah, under my test, it’s an official act, but that sure sounds bad, doesn’t it?’” After about 90 minutes, Dreeben, a veteran Justice Department attorney on the staff of Special Counsel Jack Smith, rose to speak, saying Trump’s “novel theory” would allow presidents to get away with “bribery, treason, sedition, murder, and, here, conspiring to use fraud to overturn the results of an election and perpetuate himself in power.” There seems to be little chance that any of the justices will go along with that. Trump’s own appointees seemed to be at pains to distance themselves from any defense of his actions. Barrett seemed particularly skeptical in her questioning. Both Gorsuch and Kavanaugh said they were less concerned with the “here and now of this case,” as Kavanaugh put it, than with creating a durable standard for the future. Kavanaugh grew impassioned as he criticized what he called “one of the court’s biggest mistakes,” a 1980s Supreme Court decision that upheld the law creating the independent counsel, a prosecutorial office meant to investigate high officeholders. He seemed to be speaking from experience: He once played a key role in Independent Counsel Kenneth Starr’s investigation of Bill Clinton — which led to Clinton’s impeachment over the Monica Lewinsky affair — and he may have been alluding to Starr when he questioned Dreeben about the “risk” that the president could be victimized by “a creative prosecutor who wants to go after a president.” (Then again, maybe Kavanaugh was subtly needling Dreeben himself, who previously worked on a variety public corruption investigations, including Robert Mueller’s investigation of Trump.) At any rate, the justice sounded determined to make sure that any decision on Trump’s immunity would be tailored narrowly, to prevent presidents from being prosecuted frequently. By the end of the hearing, it sounded as if the Court was trending in the direction of a ruling that would potentially offer Trump immunity for some of his actions and not others. Barrett, in her questioning of Sauer, went through a long list of offenses alleged in the indictment, and compelled him to answer that some of them — like sending private attorneys off to put together fraudulent slates of electors — were in no way official actions. When Sauer proposed the Court strip the indictment of official acts, Chief Justice John Roberts said that would be like a “one-legged stool.” With Dreeben, she explored the idea that the January 6 case might still be able to proceed, with only those indisputably private actions being presented to the jury as crimes. It seemed as if she were trying to offer a way out. Unfortunately for Dreeben and his boss, Smith, it was hard to count five votes for a resolution that would allow them to take their case to trial before November. Roberts sounded particularly dubious of an appellate court ruling that resoundingly resolved the immunity issue in Smith’s favor, calling its reasoning “tautological.” Of the justices, Roberts, a proceduralist to his core, sounded the most inclined to punt the issue back to the district court, asking for it to come up with a test that would draw a distinction between the president’s official and private actions. If that happens, the Washington trial will be delayed many months. If Trump wins the election in the meantime, that will put the question to rest—unless Trump starts prosecuting his predecessors. Justice Jackson suggested that her colleagues’ concerns about unintended consequences were misplaced. If anything, she said, a ruling that affirmed absolute presidential immunity would have the opposite of a “chilling” effect on the presidency. “If the potential for criminal liability is taken off the table,” she asked Sauer, “wouldn’t there be a significant risk that future presidents would be emboldened to commit crimes with abandon while they’re in office?” At roughly the same time, in New York, prosecutors displayed a photo of David Pecker with Trump at the White House, showing him as he discussed how he and the president had discussed the McDougal payoff during a walk in the portico. Justice Jackson’s concern wasn’t just a hypothetical. The White House, according to the Manhattan prosecutors, had already been a “seat of criminal activity.” “Today was breathtaking,” Trump said Thursday afternoon after he emerged from the courtroom, where his defense attorney Emil Bove had begun his cross examination of Pecker. “I was forced to be here, and I’m glad I was, because it was a very interesting day in a certain way. But the U.S. Supreme Court had a monumental hearing on immunity.” He claimed that, if deprived of immunity as he conceived it, the presidency would become merely a “ceremonial” office. “We want presidents that can get things done and bring people together,” Trump said. “The justices were on their game. So let’s see how that all pans out. But again, I say presidential immunity: very powerful. Presidential immunity is imperative, or you practically won’t have a country anymore.” With that, the ex-president left the courthouse. The screen split again and he returned to his campaign. JEG BARE KAN IKKE TRO DET! Enhver som lese dette vil straks innse hva Roberts er i ferd med å gjøre! Han er villig til å gi president immunitet som overgikk alle formelle grenser og ser ut til å ønske et "kompromiss" uten å fatte ALVORET hvor en president må på prinsippet ikke ha absolutt immunitet! Han bruker helt presist samme taktikk som under diskvalifiseringssaken ved å si fra at hvis man følge lovens tekst kan det åpne for politiske inngrep for å diskvalifisere uten legal begrunning! Dette fulgt til forskjellbehandling og ødeleggelsen av diskvalifiseringsregelen! Det er som hvis Roberts er kommet i troen om at "alle" er skurker som kan fritt misbruke lover uten hindring - som det amerikanske rettsvesenet vil stoppe. Hvis Earl Warren var der under høringen, er det mulig at han ville ha eksplodert og marsjert rett til Roberts for å rive dommerkappen av ham! Nå er det utvilsomt; Roberts og hans gjeng må kastes ut. Warren var meget klart at det ikke finnes snarvei, kompromiss eller rom for tolkning i en prinsipielle sak. Her prøver Roberts seg på å treffe en mellomvei uten å fatte at dette er i strid med allmenn fornuft! Tre ganger har han forbrutt seg mot etablerte sedvaner; først diskvalifiseringssaken, deretter saken om delstatlige immigrasjonslover, og nå ser vi at han vil gi president mye større immunitet enn det er tradisjon for, kun i offisiell tjeneste. Dette er meget alvorlig. Roberts er blitt Trumps alliert. Han er blitt en fiende mot det amerikanske demokratiet. WASHINGTON—The Supreme Court, hearing a last-ditch appeal from Donald Trump, appeared open Thursday to granting some level of immunity to protect former presidents from being prosecuted for alleged crimes committed while in office. Over nearly three hours of oral argument, the court’s conservative majority expressed greater concern that a future president might flinch from bold action for fear of prosecution than the possibility that Trump could avoid accountability on charges he attempted to steal the 2020 presidential election from Joe Biden. The risk, said Justice Brett Kavanaugh, was that a Trump trial could open the door to a new era of American politics where prosecution of ex-presidents became routine, much as the use of special counsels accelerated after the Watergate scandal. “It’s going to cycle back and be used against the current president or the next president and the next president and the next president after that,” Kavanaugh said. Trump himself amplified that concern before arguments began Thursday. “Crooked Joe deserves life in prison!” Trump said in an email to supporters. “Put Biden on trial.” The court seemed unlikely to accept all of Trump’s arguments, which seek “absolute immunity” for alleged crimes committed while in office. But most justices agreed that former presidents deserve strong protection from prosecution. Any high court decision embracing that position could further delay Trump’s trial, if not end the prosecution entirely. And it likely would cloud other prosecutions Trump is facing, including charges before a Georgia state court that he pressured officials there to fraudulently deliver to him electoral votes Biden won. “If a president can be charged, put on trial, and imprisoned for his most controversial decisions as soon as he leaves office, that looming threat will distort the president’s decision-making precisely when bold and fearless action is most needed,” Trump’s lawyer, D. John Sauer, told the court. Liberal justices, however, suggested the greater threat to democracy was a decision that effectively placed the president above the law, not one holding him to the same rules that apply to other high officials as well as ordinary Americans. Telling “the most powerful person in the world” that there was no possibility of punishment for breaking the law, could turn “the Oval Office into the seat of criminal activity in this country,” said Justice Ketanji Brown Jackson. Sauer did little to assuage such concerns. Posed various hypotheticals, he suggested that a president might face no penalty for such acts as selling nuclear secrets to a foreign adversary, ordering the assassination of a political opponent or directing the military to stage a coup. “The framers did not put an immunity clause into the Constitution,” said Justice Elena Kagan. “Not so surprising—they were reacting against a monarch who claimed to be above the law.” Sauer said that the president remained obligated to follow the law, but that accountability came from forces outside the judicial system, such as Congress and public opinion. But if the high court rejected wholesale immunity, Sauer said that the district judge should be required to sift Trump’s official acts which couldn’t be subject to prosecution from private ones that could before trial began. Under such an approach, the judge’s decisions could be appealed to the circuit court and then the Supreme Court, likely putting any trial date far into the future, if ever. Michael Dreeben, a Justice Department lawyer representing special counsel Jack Smith, sought to focus attention on the antidemocratic crimes alleged against Trump, actions he said had no relation to a president’s legitimate powers. Siding with Trump “would immunize former presidents from criminal liability for bribery, treason, sedition, murder, and, here, conspiring to use fraud to overturn the results of an election and perpetuate himself in power,” Dreeben said. He told the court that the justice system had adequate safeguards to protect ex-presidents from politically motivated prosecutions. Following a grand jury investigation, Smith brought a four-count indictment against Trump last year, accusing him of a criminal scheme to subvert the presidential election. The charges included conspiring to submit fake slates of Trump electors for states Biden won, pressuring Vice President Mike Pence to fraudulently alter the electoral count at the Jan. 6, 2021, congressional session to certify the election, and directing his followers to obstruct that proceeding, culminating in a riot at the U.S. Capitol. Chief Justice John Roberts said the grand jury process wasn’t enough to protect the presidency. “You know how easy it is in many cases for a prosecutor to get a grand jury to bring an indictment,” he said, adding that he wasn’t speaking of the Trump case in particular. “Reliance on the good faith of the prosecutor may not be enough in some cases.” Dreeben allowed that the unique role of the president meant that some laws applied differently to holders of the office, something a former chief executive could raise in defense if put on trial. Justice Samuel Alito suggested that still exposed ex-presidents to unwarranted retribution. Under Dreeben’s approach, “there has to be a trial, and that may involve great expense and it may take up a lot of time, and during the trial, the former president may be unable to engage in other activities that the former president would want to engage in,” Alito said. “We are trying to design a system that preserves the effective functioning of the presidency and the accountability of a former president under the rule of law,” Dreeben said. “And the perfect system that calibrates all of those values probably has not been devised.” That didn’t stop justices from trying. Justice Amy Coney Barrett suggested a middle ground between Dreeben and Sauer’s positions, in which the trial would proceed, the district judge would rule on objections, but Trump would be allowed to seek immediate review from an appeals court rather than wait until he is convicted. The Supreme Court’s decision is expected by the end of June. Trump appointed three members of the Supreme Court, and they have at times sided with him. In March, for instance, they joined all other justices in deciding that Colorado overstepped its authority when it ruled Trump ineligible for future office after engaging in an insurrection on Jan. 6, 2021. States "lacked authority" to enforce the 14th Amendment provision disqualifying former officials who engaged in insurrection from future office, the court then found. To date, however, the court, including Trump’s own appointees, more frequently has ruled against him. In 2020, the court rejected Trump’s bid to stop a New York prosecutor investigating potential crimes from obtaining financial records from Trump’s accountants. In January 2022, the court denied without comment Trump’s request to prevent the House Jan. 6 committee from obtaining White House records related to the Capitol riot. Most consequentially, the court in December 2020 rejected a Trump-backed suit to throw out the electoral votes of four states that supported Biden. Trump complained at the Jan. 6 rally preceding the Capitol riot that the three justices he appointed, Neil Gorsuch, Kavanaugh and Barrett, hadn’t stepped up to help him. Trump wasn’t present to watch the high court in action. In New York, where he is on trial over state charges of falsifying business records, the judge declined to pause proceedings so the defendant could attend oral arguments in Washington. Disse IDIOTENE evnet ikke å realisere at hvis de skulle gi fremtidige presidenter absolutt immunitet eller immunitet mot alvorlige lovbrudd i embetets tjeneste for egeninteresse - når de kunne kontrollere kongressen gjennom partilojalitet - en dyrkjøpt erfaring i Europa - risikere de at presidentembetet vil i praksis bli det samme som det er for Putin i Kreml; en sivildiktator på valg. De er så opptatt med å angripe kontrollmekanismene som de omtalte spesialanklagere som er en del av den amerikanske tradisjonen siden 1870, at de ikke fattet alvoret. De valgt å ignorere Trumps forbrytelsene. Det var en spesialanklager som brakt Nixon til kapitulasjonens rand under Watergatesaken, og den første historiske spesialanklageren var i forbindelse med en korrupsjonsskandale som involvert det hvite huset i 1875. Dette formaliseres i 1983 med "Ethics in Government Act"-loven, som helt siden den gang var dypt upopulært hos erkekonservative dommere som Scalia og republikanerne mens demokratene som regel ment det ikke er sterk nok. Da det var vedtatt, hadde ingen den gang forestilt seg at et parti skulle misbruke ordningen som sett under Clinton–Lewinsky skandalen i 1998. Ikke bare ønsker de konservative dommere å gi presidenten større immunitet enn normalt - uten å presisere hvor mye - for det er ikke nedskrevet i 1789-konstitusjonen - de vil ta vekk et viktig kontrollverktøy som er en naturlig del av ethvert demokratisk styresett! Dette kan ikke aksepteres, nå er det meget åpenbart at Roberts og de konservative dommere vil beskytte Trump og vil dessuten også fremme nye ordninger som muliggjør uthuling av det amerikanske demokratiet. Nå MÅ alle juridiske, politiske og intellektuelle eksperter kommer på banen. Snakk om meget dårlige nyheter!

Det er presist hva vi trenger å se av våre venstre- og høyreorienterte partier, realisme i håndtering av innvandringsproblemet som aldri skulle ha gått så langt. Dessuten hadde det vært de eldre og toneangivende partiveteranene som tvunget fram nyorienteringen da disse pensjonert seg og umiddelbart kom meget tett på jevnaldrende innvandrere og miljø sterkt infisert av innvandrerkretser, hvor disse oppdaget kulturforskjellene og mangel på solidaritet på egne kropp. Det var et så stort sjokk at dette snudd helt om alle forestillinger man hadde. De eldre var sint da de fant ut at den sosialistiskfremmede solidaritetsmentaliteten som det hadde vært arbeidet for i flere generasjoner, rett og slett ikke deles av innvandrere, spesielt fremmedkulturelle. Egentlig ikke så rart; disse innvandrere var for langt bakover i sammenligning med danskene. Dette eksemplet viser at politikerne og intellektuelle må føle det på kroppen for å få en solid porsjon realisme. Og vi vil ha realistiske og løsningsorienterte politikerne som ikke vil la seg hemmes av ideologi og restriksjoner i verste fall.

Det som skildres er et skrekkscenario som kan bli en realitet så snart "feile" krefter begynte med å ta anførselen. En trenger bare å se på Etiopia i 2021 og deretter Jugoslavia i 1990-1991 for å realisere hvilken voldspotensialitet finnes i et fredelig folk så snart normalisering avløses av abnormalisering og ustabilitet slik at anførerne kunne begynne med å manipulere og skaffe seg innflytelse for å skape aksept for radikale og ødeleggende handling. Tap av normalitet kan raskt gjøre en sau til en ulv. Det som hendt i Sverige omkring det politiske etablissementet er rett og slett godhetens tyranni.

Det vil ikke komme flere GLSDB til Ukraina. Det vist seg at den russiske jammingseffekten er mye kraftigere og mer effektivere enn ventet. I sammenligning hadde relative moderne stand-off våpen som AASM Hammer fra Frankrike vært i stand til å forsere slike jamming med suksess selv der JDAM feilet. Nå er det nok; det burde ikke være vanskelig å finne disse EW-plattformer og ta dem ut gjennom bruk av våpen som kan spore ned disses elektromagnetiske utstrålinger! Det ser ut at både amerikanerne og ukrainerne hadde meget seriøst overvurdert egne evne for å takle den russiske jammingsevnen som nå er så total, at FPV ikke virker, at dronefly sliter, at egne våpen bli ikke treffsikkert - mens man har generelt langt dårligere evne for tilsvarende svar, som demonstrert med det mystiske speiderdroneflyet og Lancet-dronene. Vi trenger SEAD/DEAD våpen av den tradisjonelle typen med fokus på AR, eldre HARM er simpelt ikke nok. Vi trenger AR-teknologi av sist nytt.

Situasjonen i Donetskfronten har blitt katastrofalt for ukrainerne. De klarte ikke å holde stand omkring Ocheretyne som var erobret i et overraskelsesangrep av russerne som tok Novobakhmutivka i det samme slaget, rett og slett fordi de kommer ut for kamikaze-innstilte russiske soldater med nærmeste immune transport uten nok artilleristøtte. FPV-opptak var sjokkerende i seg selv; disse jammes meget voldsomt på mindre enn 100 m fra nærmest panserkjøretøy, så voldsomt at det har EMP-virkninger på all elektronikk, (våger ikke å tenke på mennesker i slike ekstreme elektromagnetiske felter) og disse blayatmobile stridsvogner hadde kunne ta enorme EW-utstyr med seg, at de er blitt gigantiske jammingsmaskiner bokstavelig talt. Dessuten fant ukrainerne ut at de ikke kunne foreta respons på russiske bevegelse pga. ekstrem tung artilleribeskytning og dårlige trente soldater på egne side som sliter med å orientere seg i "jomfruelig" jord, mot bedre trente og utstyrte russere, som alltid er flere. Soloviove skal ha falt; da betyr det at forsvarslinjen nå rulles opp slik at russerne kunne fortsette vestover - de er mindre enn 30 km fra en av de tre K-byene som er bokstavelig talt demningslinjen mellom et åpent forsvarsløst land og russiske horder; Krasnoarmijsk. I sør har russerne rykket fram til Kostyantynivka og kan bryte seg gjennom for å komme forbi det sterke forsvaret i Vuhledar som må oppgis som et resultat, og er bare 33 km fra Kostyantynopil. I nord (Bakhmutfronten) er russerne i full gang med å rykke i bredde mot Tsjaiv Jar, ukrainerne var tvunget til å gi opp land man hadde ofret så meget i året 2023 for, og de er bare 12 km fra Kostjantynivka, den siste av de tre K-byene. Som før sliter ukrainerne med den ufattelige likegyldigheten i den enkelte russiske soldaten som er så ekstraordinært vanskelig å kjempe mot når han forskanset seg, at intet mindre enn ekstrem dødelig giftgass, gammeldaglige flammekastervåpen og napalm kunne tvinge ham ut. Det er hvordan de avansert fram; angrep-forsvar-angrep; de rykke fram stykke for stykke, forsvart seg til døden uten skrupler mens ildstøtten konsentreres på ukrainerne som lider tap, og deretter rykke fram. Bradley-stormpanservogner kan ikke stoppe dem pga. russiske FPV og artilleri, da det vil ta tid for å røyke russerne ut. Selv verdens beste soldat vil ha meget seriøse problemer mot en soldat som er så fatalistisk at de vil dø og atter dø - og atter dø enda en gang - før disse rygget et skritt bakover. Disse er ekstremister som tror det ikke finnes lykke i livet og egentlig frykter selve livet! Det er jo presist hvorfor jeg hadde i mindre enn to år bedt om moralødeleggende våpen - som vestlige politikerne med Vietnam-traumer som Stoltenberg personlig (han var i tenårsalderen da Vietnamkrigen sluttet i 1973) nektet å vurdere i den første plassen. Det er ikke mulig å tvinge ut en fatalist fra stedet der han vil dø, med konvensjonelle midler uten å lide enorme tap. Til og med den verste morderen i historien vil bli utmattet av å drepe og drepe, og nå er flesteparten av de ukrainske soldatene på felten ført på randen av utmattelse. Den amerikanske våpenleveransen må skyndes fram så raskt som mulig; dagens situasjonen skulle aldri ha hendt.

De russiske idiotene forstår ikke at stridsvognene når disse bli for tung, vil bli treg, ekstra sårbar mot varierte kjøreforhold og få motorhavari. Det rapporteres at flere og flere blyatmobile er sett, men selv om de er immun mot FPV - har de et meget seriøst ulempe: Artilleri. Så snart ukrainerne har nok ammunisjon vil alle disse sløvgående blyatmobiler slaktes.

Det dystre fremtidsscenarioet kan stanses, men da må myndighetene og intellektuelle innser realitetene omkring integreringsvansker med fremmedkulturelle fra monokulturelle land uten kosmopolitiske tradisjoner - en beskrivning som passer godt med land i Midtøsten, Nord-Afrika, deler av subsahariske Afrika og Sør-Asia som sentral-Asia. Og her er religion ikke toneangivende fordi kristne og ikke-muslimer har ikke mindre integreringsproblemer enn muslimer og dermed lett kom ut i konflikt med omgivelsene. Kulturvern, tvungent integrering og strengere oppfølgning sammen med innvandringsforbud - selv etablerte innvandrere mener det er for mye innvandring - er noe som kommer til å bli sentralt. Dessuten merkes det at det skje en høyredreining i den yngre generasjonen født etter år 2000 - den tidlige flørten med venstresiden glir etter hvert over i realitetssjekk og identitetssøkning, det merkes at flere og flere uttrykker interesse for sin bakgrunn, og mange knytter identitet og økonomi tettere på hverandre. Det er disse som mest merket følgene av innvandring og multikulturalisme - og etter hvert som de blir eldre og mer innsiktsfullt er det observert at de blir konservativ orientert med tiden. I Norge og europeisk land en liberalkonservativ retning, i USA en splittelse i en liberal og en illiberal retning. Mange vil stemme på venstresiden lik mye som på høyresiden, men bare hvis disses ønsker som er konservativpreget, skulle respekteres. I noen av landene som Danmark var det innsett, men det er langt igjen i enda flere land, hvor høyresiden sliter med å holde de respektløse i sjakk. For høyrepopulismen er kjent for ineffektivitet og høyreekstremisme kunne betyr slutt på demokrati. En produktiv og realitetsorientert høyreside er dypt savnet. For høyresiden er lik mye skyldig i innvandringsproblemet som venstresiden. Det var en høyrevendt statsminister som "åpnet opp" Sverige for ukontrollert innvandring og tie i hjel all kritikk. Dette må ikke glemmes. Som med religion for problematikken med kriminelle aktive innvandrere, er det sett at det ikke nødvendig er snakk om "sosialisme" eller "konservatisme" da man var nyliberalister, hele gjengen. Realitetsorientering trenges. Mange som gikk til høyre, vil ikke ha nyliberalistiske høyre og dermed gikk til ytterpartier og høyrepopulistiske partier på sentrumspartienes tap. Politikerne må ha graskontakt på nytt, det er hele tretti år siden sist dette hendt. Apropos folkevandringene i bondesteinalderen, i Danmark har arkeologene oppdaget at Danmark var nærmest delt i to under den siste immigrasjonsbølgen ved år 2800 f.kr gjennom topografiske forhold ved å studere gravskikk, det var oppdaget at enkeltmannsgraver forekommet i Midt- og Vestjylland mens det ennå var etterbegravelser, dvs. gjenbruk, i de kollektive gravene som dysser i Nordjylland, Fyn og Sjælland. Dette hadde foregått i de første århundrer etter år 2800 f.kr, ved 2400 f.kr hadde en fellesgravkultur overtatt. De fant ut at det var spor etter en folkevandring fra sør som spredt seg ut i den jyske halvøya og etter hvert østover. Dette tyder på sameksistens, og man fant liknende tegn på dette i nordvestre og sentrale Europa mellom de opprinnelige bondefolk og de inntrengende halvnomadefolk som holdt seg med fedrift. Men det var ikke fredelig. Overalt var det funnet spor som tyder på en ekstrem bestialsk konflikt som strakk seg over tid, hvor absolutt intet middel var utenkelig; de indoeuropeiske innflyttere og de opprinnelige bondeboere var i en skånselløs utryddelseskrig mot hverandre. I Tsjekkia var det oppdaget at det tok 300 år for innflyttere å utrydde den mannlige andelen av de innfødte, og da kvinnegravene var undersøkt, var det oppdaget at de indoeuropeiske mennene var veldig brutal og lite humant mot sine kvinnelige ektefeller i de første århundrer. Som nedstammet fra den opprinnelige befolkningen. Kvinnerov var svært vanlig allerede før indoeuropeerne kom. De innfødte var ikke et uskyldig folk; de hadde endog meget motbydelige uskikker med en usunn fascinasjon av døden. De begrave ikke sine døde; de fjernet kjøttet av sine døde som de stadig "lekt med" i rituelle omgang før disse "deporteres" i gjenbruksgraver. Det har så langt ikke kommet fram hvorfor den indoeuropeiske aggresjonen var så total, men det spekuleres at det var en meget voldsom kulturkollisjon. Inntrengere var meget respektverdig mot sine døde i sammenligning. DNA-undersøkelsene vist at utrydningen av bondebefolkningen var svært raskt ned til mindre enn et par generasjoner i de meste utsatte europeiske regioner som på den jyske halvøya, men også at det kunne ta flere århundrer, da hendt det at mindre deler assimileres uten systematisk manndrap, som var svært uvanlig. Dette var i de meste utilgjengelige og karrige landområdene. I Norge fulgt dette ikke til en rask "erstatning", da jegersankerne og bondefolk gjort effektiv motstand - disse hadde endog invadert Danmark med suksess - men den indoeuropeiske kulturpåvirkningen og immigrasjon over tid ble avgjørende i slutten. I Norge og Sverige (trolig ikke i Sør-Sverige) finner man en langt større andel av steinalderfolkenes genetisk arv enn i resten av Vest-Europa. Uansett avslører dette at immigrasjon kunne ha meget alvorlige demografiske og kulturelle konsekvenser med en potensiell utryddelse/utradering av den innfødte befolkningen, vi har nå et europeisk motstykke mot utryddelsen av indianerbefolkningen i det amerikanske kontinentet - som hendt innenfor en periode på 300 år. De siste som ble utryddet, var merkelig nok disse som minnet mest om de første jegersankerne i Skandinavia, skinnkledde indianerfolk (de visste ikke hvordan å lage klær og var nakent - i et land hvor det ikke var varmere enn 10 varmegrader!) i det kalde Ildlandet som levd av jakt på lamaliknende dyr og marint mat. Det hendt for hender på saugjestere fra Vest-Europa i 1890-1914, i et av de verste folkemordene i den nedskrevne historien. I dag er man ikke lenge i en akseptabel situasjon.

Med tanke på den politiske utviklingen i Vesten hvor høyrepopulistene og deretter høyreekstremister er i ferd med å ta føringen i 2025-2030, kan det slutte med at flere millioner mennesker vil bli fratatt sin statsborgerskap, arrestert og internert i forventning av deportasjon som allerede nå er i ferd med bli politisk akseptert, selv om mange lover må annulleres for å få til dette. Dette er hva utviklingen kommer til å munne ut i, massedød, omfattende menneskerettighetsbrudd, demokratiets død og verre - det er sett at innvandrere har sluttet med å bry seg om hva befolkning i land disse kom til, skulle mene. Det var en meget stor feil med Schengen og asylinstitusjon, alle EU/EØS-land har nemlig lovbestemte innvandringsstopp som hadde blitt forbigått gjennom asylordningen, det var en ekstraordinær stupid handling å åpne for "familiegjenforening" og i mange land hadde man vært altfor liberalt og selvutslettende. Over hele Vesten har mange blitt skremt av "de svenske tilstandene" og det har åpnet for at Trump kan returnere til makten i USA til tross for at han er dypt uegnet, mens Putin kunne vinne til seg mange venner - som noen ganger gikk med på å begå høyforræderi som spioner. Ennå var mye av innvandringen til Europa ikke et resultat av "det som hendt annetsteds", det var den amerikanske alenegangspolitikken og den ufattelige store stupiditeten med å støtte rebellbevegelser i arabiske land i 2003-2020 som fulgt til at flere millioner skulle flykte til den fredelige Europa som i dag er ikke lenge fredelig. Dette var et resultat av vestlige politikernes egne feilhandlinger. Og ettersom DNA-undersøkelser hadde kommet ut i nyhetene i det siste om migrasjonen for 5,000 år siden, hvor det var oppdaget at bondesteinalderbefolkningen i Europa medregnet Danmark var regelrett utryddet av immigrasjonsfolk i løpet av få generasjoner, har dette gitt innvandringsmotstandere vann på mølla. Det kommer bare til å bli verre, før eller senere vil de innfødte eksplodere, og da vil blod flyter på gatene i flere tusen byer og tettsteder i et kontinent.

Så den første Geth robotenheten har blitt utviklet; denne roboten har endog samme "ansikt" som en Geth Trooper, og robothunden med flammekastervåpenet er en Geth Pyro på fire bein. Den tidlige motviljen mot robotiserte kampenheter har mer eller mindre slukket som et resultat av de høye menneskelige omkostningene under den russisk-ukrainske krigen med en halv million drepte, skadede og savnede med katastrofale demografiske konsekvenser for begge krigførende land. Nå er det en sterk interesse for automatisering av krig gjennom bruk av AI-programmer som ennå ikke har sann kunstig intelligens. Da er det nærmest garantert at den første cylon kommer til å bli utviklet og satt i inn i krig i den nære fremtiden - morderiske roboter uten etikk eller moral med absolutt ordrelydighet og total dødsforakt som ustanselig kraft som sett da disse skremte de koloniale under et par TV-serier i 1978 og 2004-2009 (den siste TV-serien ble så depressiv at slutten på den gikk forbi de fleste).

Enda et angrep på strategisk SAM-radar, denne gangen 92N6E tilhørt S-400, tidlige opptak var av S-300VM/V4. Radarutstyret er påført alvorlige skader som betyr at det må repareres. Hvis man er heldig, vil det ta uker. I mellomtiden har de ukrainske myndighetene nå innført et forbud mot bruk av passbøker for menn, og det blir nå satt inn meget strenge tiltak for å anholde disse som vil flykte, for nå er det ikke lenge toleranse for faneflukt som for flere generasjoner siden kunne straffes med straffarbeid eller døden - da slike var ansett å være vanærende. I land som Norge og Tyskland burde man deportere kampdyktige menn tilbake til Ukraina. Her i Norge betyr den kollektive pliktfølelsen at man ikke vil ha et flik av snillisme i møte med norske faneflyktninger om vi skulle komme i krig. Polen er i full gang med å forberede retur av menn til Ukraina.

Det tok sin tid, men hjelpepakken kom gjennom i senatet med 79 mot 18. Dermed kan våpnene fritt strømmer inn i Ukraina - i første omgang ammunisjon for artilleri og sambandsutstyr. Dronegeriljakrigen i Russland fortsetter; et par oljedepoter ble angrepet med hell sammen med kraftanlegg og andre lokaliteter som ikke beskyttes av russisk luftvern. Men langtrekkende angrep stranderes pga. ekstrem EW som bringe ned større dronefly.

Det vist seg at det ikke var S-400 radarkjøretøyer som hadde kommet under angrep, men 9S32M1 radarkjøretøy fra S-300V4. Det hendt bare 45 km fra frontlinjen nordøst for Mariupol. Det er andre gang i mindre enn en uke et S-300V4/VM batteri mistet sin radar under fiendtlig angrep. Og i sosiale medier er det oppdaget at et tredje S-300V4/VM batteri kan ha kommet under angrep med fulltreff på kommandosentralkjøretøyet med batterikommandanten som skal ha blitt drept tidlig i april. Det er allikevel merkelig at rakettramper så langt er ikke sett.

Hm! Mer bang er å foretrekke. Et ballistisk missil mot et lukket posisjonsmål fortoner seg ikke akkurat rasjonelt når det er snakk om potensialitet om å forårsake ødeleggelse på både posisjonsmål og områdemål. Klasevåpen vil være i det svakeste laget mot herdede områdemål og Harpoon-stridshodet vil være utilstrekkelig i alle forskjellige scenarioer fremfor angrep mot herdede posisjonsmål. Allsidige våpen betyr fleksibilitet - og mindre prislapper. Nesten alle andre som bruker TBM; lot til å foretrekke det allsidige stridshodet som lager svære kratre når de kunne velge fritt, ødeleggelseskraft verdsettes - selv om krigene siden 2011 har vist at ballistiske missiler har minimal effekt, først og fremst fordi disse som regel ikke traff krigsvitale mål i kvantitet. Noen ganger gikk man litt langt i den ene retningen som med det israelske angrepet på Iran da tre små - med tyngde på ordet små - MaRV stridshoder traff et S-300 radaranlegg og bare ødela det med minimal skade på omgivelsene, selv da fire-fem rakettramper var rett i nærheten. Det blir litt søkt, som å feste eksplosiver på en dart når man bruker et spyd eller endog en rambukk. Det er tradisjonelt antatt at ballistiske missilvåpen er kraftige saker.

Ifølge langtidsplanen vil regjeringen først ha langtrekkende luftvern - LRAD på engelsk, jeg kaller dette strategisk luftvern - senest i 2029. Dessuten vil man bare ha en dobling av det nåværende luftvernforsvaret fra fire til åtte batterier - og igjen er det for lite, spesielt med tanke på at konseptet omkring NASAMS er basert på gjenbruk av eksisterende ammunisjon og våpentyper for benyttelse i et nettverkbasert og standardisert system. De norske regjeringene hadde i hele tretti år sløst bort muligheten for å skaffe seg et troverdig luftvernforsvar som endog kunne tåle lav bemanning/operativ opprettelse og det er helt utrolig at verken Solberg eller Støre hadde innsett dette fram til sent 2023. Det iranske angrepet på Israel lot til å ha vært en bråvekkelse i Oslo. Luftvernbataljonsjef som nylig retirert (politikerne i Norge har et meget stort problem med ekstrem maktmisbruk og dels antidemokratiske som tyranniske maktbrutalitet mot militæroffiserer i de siste tjuefem år, der ingen - Bondevik; Stoltenberg, Solberg, Støre - kunne tilgis for sin oppførsel) gjort det klart at Norge har et altfor dårlig forsvar, i 1990-årene var det langt mye bedre da man hadde MANPADS, VSHORAD (RBS-70), SHORAD (HAWK, NOAH) og MSAM (HAWK, NOAH) - og man hadde Nike Hercules som LRAD. Med HAWK hadde nordmenn SHORAD/MSAM kapasitet ved at dette missilvåpenet hadde rekkevidde på 1,5 til 35 km, og med NOAH opptil 40 km. Her må det forståes at norsk luftvern først og fremst var snakk om baseforsvar fremfor kampluftvern eller strategisk forsvar som befolkningssentre fordi man stolt sterkt på sitt flyvåpen. Nike Hercules oppfylte behov knyttet til både baseforsvar og strategisk forsvar, og dette skulle erstattes med Patriot i 1990-årene ifølge en stortingsmelding i 1988, men dette var så nytt og revolusjonerende den gang, at anskaffelsen utsettes mens man ivaretok de eldre NIKE missilene (sist oppgradert i 1983) - så kom Gorbatsjovs glasnot og perestrojka og Murens fall i 1989. Nikebataljonen ble formelt nedlagt i januar 1991. Da man vil ha LRAD forsvar i 2016, var det besluttet å satse på NASAMS 3 med AMRAAM-ER og en fortsettelse av NASAMS 2 da man mente kryssermissiler vil utgjøre den største trusselen. " – Jeg tror når det legges frem så store tall at vi må tørre å være ærlige med oss selv. Det som legges frem er en plan, med bevillinger fordelt over 12 år og potensielt 3 regjeringsskifter. Det er langt igjen før vi er oppe med et adekvat luftvern - " Hvis et NASAMS 4 skal utvikles med tanke på ballistiske missiler; finnes det to konsepter å basere seg på, posisjonsforsvar eller arealforsvar. Et posisjonsforsvar mener at man bare forsvare et lite område mens et arealforsvar kombinere ABM med strategisk forsvar eller MSAM/LRAD. (MSAM - Mellomdistanses luftvernvåpensystem) Det er ikke tid for å eksperimentere eller oppfinne noe nytt så eksisterende komponenter som radar og ammunisjon må hentes inn.

Det er fire varianter; 165 km M39, 300 km M39A1 med klasevåpen og M48 samt M57 på 270 og 300 km, med 214 kg stridshode (i effekt sammenlignbart med en 500kg bombe fra Russland). De vil være brukbart mot strategiske SAM, logistiske sentrer og ansamlingssteder som artilleristandplasser der områdebombardement vil være det beste valget, men et angrep i Krim-halvøya var merkverdig; seks enkelte eksplosjoner fra seks ATACMS var registrert, to intakte skrog var funnet mens et ATACMS så ut til å ha eksplodert sammen med sin last. ATACMS er best mot flybaser som et rent klasevåpen. M39 er uansett på vei ut fordi de er ved å bli gammelt, og M39A1 er tilgjengelig for ukrainerne som kanskje også kan få tak på M57, selv om jeg grubler på hvorfor amerikanerne stadig valgt de meste kompliserte løsninger; hvorfor bruke stridshodet fra Harpoon-sjømålsmissilet når et stridshode fra en Mk 82 eller Mk 83 bombe er tilstrekkelig? GMRLS er nå tatt i bruk i større skala, og flere tusen presisjonsartilleriraketter er utvilsomt allerede underveis fordi Biden hadde ikke kastet bort tiden i de siste uker slik at våpenleveransene kan starte så raskt som mulig i størst mulig kvantitet, og det er ikke ennå kjent om resultatene med GLSDB siden midten av februar 2024 har vært tilfredsstilt så fremtidige leveranser kunne finne sted.

" - Nå sprer russerne seg, og tar seg frem mot fronten i alt fra små pickuper til golfbiler og motorsykler - " Dette er rett og slett taktikk for raskest mulig konsentrering under raskest mulig fremrykning på åpen lend fordi når disse er spredt, vil de ha minimal nytte av sin numeriske overlegenhet i møte med de ukrainske forsvarerne i forsvarsstillinger - det var ikke et stort problem med "rommelige" panserkjøretøyer som kunne frakte opptil et par dusin menn om gang slik at man kunne gjennomføre et nålestikkangrep i et trangt fremstøt hvor man vil utnytte de topografiske forholder i "bite-and-hold" avansement. Men skiftet til ny taktikk forklares logisk enkelt ved å ha et generelt ønske om å unngå materiell tap, for de fremrykkende soldatene opplever at deres "taxi" stort sett eksplodert, brent opp, kjørt seg fast eller blitt sterkt skadet. Og det har kommet fram at moralen tar skader av FPV-droner som gir dem en "Stuka-effekt". I 1940-1942 var de tyske Stuka flyene meget sterke nervepåkjennende for soldater fordi disses stup og sirener kunne gi et inntrykk om å bli personlig angrepet. FPV kunne ikke bli mer personlig som et angripende våpen. Når russerne rykker fram i spre formasjon, må de konsentrere seg om stridspunktet man vil støte gjennom, eller oppmarsjstedet der man kan holde stand og vente ut ukrainerne inntil disse er for sterkt desimert av den kraftige ildstøtten fra egne rygg, og det kunne være tidskrevende så ukrainsk artilleri eller mitraljøseskyttere griper inn. Dermed måtte de ha små og raske kjøretøyer som gjør det mulig å ta seg raskt fram når disse er spredt, og å samle seg så raskt som mulig uten å gi forsvareren tid. Dette er egentlig ikke nytt; allerede under Irak-Iran krigen oppdaget iranske soldater at de kunne spre seg i møte med sperreild og komme gjennom til de irakiske forsvarsverkene med minimal tap (etter disses standard) der de raskt slå seg sammen og startet den siste fasen av angrepet. Men det var på flere kilometer bredde, ikke et par hundre meter som sett i Ukraina, selv en tung motorsykkel kan sprenges av en stridsvognmine. Dermed må ukrainerne ha sperreild, og til dette trenger de artilleri, men de trenger også raske samband som muliggjør raskere reaksjon i møte med de fremrykkende russerne i spre formasjon. Klasevåpen er det beste valget og langtrekkende mitraljøse/maskinkanonsild kan være effektiv.

Dette kunne bare ha hendt som hevn for ødeleggelse av to S-300 batterier, men det kan også være for å beskytte egne flystyrker som er kraftig presset, ettersom systematisk fjerning av strategiske batterier åpner for aktiv jakt etter de livsfarlige våpensystemene som Tornado og Iskander-K rakettrampekjøretøyer. Dessuten virker det som at russerne hadde blitt mer dristig enn forsvarlig fordi det var lite med HIMARS-angrep og langtrekkende artilleriangrep i mange måneder samtidig som de vil presse ukrainerne vestover. Hva de ikke realisere er at GMLRS-produksjonen har ikke stoppet. Det er et halvt år siden sist ammunisjon var sendt til Ukraina - og den årlige produksjonen er mer enn 10,000, amerikanerne har dermed fylt opp sine arsenalene og kan sende mye større mengder enn vanlig til Ukraina. Dessuten burde man håper på at AR-våpen for ødeleggelse av radaranlegg, elektromagnetiske plattformer og jammingsutstyr er underveis. Det som er veldig merkelig, er at man ikke ser utvikling av AR våpen (Anti-Radar/Radiation) i NATO som respons på den meget voldsomme jammingstaktikken russerne bruker, til tross for lett tilgjengelige utstyr. Det var AR-kapable Sidewinder missiler under den kalde krigen, "AGM-122 Sidearm". Så langt er det ikke informasjon om AR-kapable droner.

PS. I kommentarfelter er det lett å se at amerikanske holdninger er egoistisk, fiendtligstemt og sterkt fordomsfullt i et samfunn hvor man er opptatt av penger fremfor sosial velvære. Dette er utenkelig i store deler av Europa hvor staten tar sitt ansvar på alvor, hvor man aktivt motarbeider sosial nød. For disse amerikanerne forstår ikke at hjemløshet er sosial nød og fattigdom. * “What’s so complicated about letting someone somewhere sleep outside with a blanket if they have nowhere to sleep?” 1) It drives away business 2) the sidewalks fill up with human excrement 3) it causes illegal drug sales 4) it puts a strain on police, fire, ambulance services 5) when these sleeping people are attacked while on someone elses property, they can sue for not having a safe place 6) drives up insurance rates 7) when one person is allowed to sleep there, they tell others, and a bazillion others show up 8) where these sleepies show up, crime follows 9) people are afraid in their own homes 10) people are afraid to walk the streets of their own town 11) where sleepies show up, so do filthy hypodermic needles. 11) it is no longer safe to walk your dog down the sidewalk in front of your own home 12) trash just keeps accumulating 13) etc. etc. etc. * They need jobs, not hand-outs. And if they are not willing to work, neither should they eat. Stop rewarding them for doing nothing. * If someone doesn't want to agree to the terms to be allowed to stay in a shelter then they shouldn't be allowed to set up camp anywhere they want. The argument "the city is required to give everyone a bed" is a joke. It's not the city's job to be your mother. By the liberal logic here I should be able to park my truck in the middle of city park if I can't find a parking space close to where I need to go. Homelessness in the United States – Wikipedia Hjemløshet er ikke nytt i USA. Men dessverre hadde den sterke motviljen mot sosialpolitikk og velstand i meget lang tid sammen med bevisste ignoranse for sosial nød fulgt til at dette problemet var meget sterk; og det som er skremmende er at meget mange hvite mennesker har en tendens med å ignorere at deres foreldre og slektninger, spesielt som immigranter, hadde vært hjemløse i lengre perioder. I 1870-tallet var immigrantene den største gruppen blant de hjemløse, før disse flytte seg ut - ofte i meget sterk nød. Mange, inkludert skandinaviske immigranter, overlevd ikke. I 1930-tallet var hele to millioner hjemløse i "hoovervilles", det var først da "New Deal" kom på plassen det bli slutt med trakassering og overgrep på de hjemløse, det var endog massedrap på hjemløse veteransoldater i selveste Washington. Roosevelt fikk en slutt på dette, da han innførte offentlige velferdsordninger ment for å avverge sosial nød og dette var en så stor suksess, at hjemløsheten nesten forsvant i etterkrigstiden, slik at det var noteverdige eksempler som da mentale syke tvinges ut på gatene hvor disse må klare seg selv. Dette var president Kennedys største mørke hemmelighet; han banket gjennom "Community Mental Health Act" i 1963 uten å innføre tvang på lokalstyre om å hjelpe en reintegrering av psykiske lidende i hverdagslivet. Loven var en suksess der man hadde sosialbevisste og ansvarlig lokalstyre, men en horribel fiasko der lokalstyret ikke brydd seg og bare kaste dem ut med minimal hjelp, da man enten var utilstrekkelig forberedt eller gjort lite av det som var forskrevet. Da Reagan overtok i 1981, valgt han like godt å ødelegge virkningene av loven - slik at meget mange hjemløse siden den gang har psykiske lidelser. The number of homeless people grew in the 1980s, nearly doubling from 1984 to 1987. According to Don Mitchell, this was in part due to the neoliberal reforms of the Reagan presidency, as housing and social service cuts increased and also the economy suffered a recession early in the decade. The United States government determined that somewhere between 200,000 and 500,000 Americans were then homeless. There were some U.S. federal initiatives that aimed to help, end and prevent homelessness; however, there were no designated homeless-related programs in the Office of Management and Budget.Tent cities, which had largely vanished during the post-war period, began to re-emerge during this time. The history of the United States illustrates that this was a time when there was economic distress, and high unemployment at points, and was also the period when chronic homelessness became a societal problem. Dagens hjemløse er et resultat av Finankrisens ettervirkninger som forsterkes med energikrisen og inflasjonen i dag. Det vist seg nemlig at opptil 60 % av de registrerte hjemløse har fast arbeid eller arbeid i store deler av året, dette er spesielt ille i California hvor det ikke er uvanlig at de hjemløse kunne ha kjøretøyer, fast arbeid og eiendeler som offentlige tjenester, men ikke kunne bo i verken leiebolig eller egenbolig fordi boligutgiftene er for høy; det vist seg at på flere steder er det hele 30 % over det gjennomsnittlige inntektsnivået! Og som et resultat av "den falske konservatismen" ved å ekskludere offentlige fellestjenester som skole, bad og så mye annet har det fulgt til at mange hjemløse ikke kunne bade eller få dekke sine hygieniske behovene. Det var en gang offentlige bad som var åpnet for alle uten betaling, selv under kriseårene i 1930-tallet. Mange lokalstyrer vil ikke ha fasiliteter for folk i sosial nød selv når disse bare trengt bad og vask. Da er det ikke rart at FN reagert sterkt på situasjonen omkring de hjemløse i USA, som kan ansees som et symbol over den selvopptatte, egosentriske og ignorant amerikaneren, som republikanerne spesielt appellere til, og som dessverre oppstå av seg selv i krisetid, når man blir for opptatt av egne nød eller problemer fremfor å søke solidaritet og felleskap.

'To His Core, In His Bones': John Legend Gets Blunt In Message For 'Racist' Trump (msn.com) 'To His Core, In His Bones': John Legend Gets Blunt In Message For 'Racist' Trump Musician John Legend put Donald Trump on blast on Sunday, calling out the former president as a racist and then offering some specific examples. “He’s done very little for us and he is at his core, truly, truly a racist,” Legend told MSNBC’s Jen Psaki. Trump has claimed that he’s done more for Black Americans than “any other president since Abraham Lincoln and maybe including Abraham Lincoln,” and his supporters point to bipartisan criminal justice reform that Trump signed into law in 2018. But Legend said Trump’s track record tells another story. “He’s not been an ally,” Legend said. “At the same time he’s claiming credit for those small things, he’s also saying if people are stealing something they should get shot in the middle of the store. When we protested the killing of George Floyd he advocated for the military to shoot us in the streets.” During the unrest of 2020, Trump called protesters “thugs,” advocated that police shoot looters on sight, and suggested putting the military in charge of the response. “He’s made it clear throughout his life that he believes Black people are inferior, like he believes that to his core, in his bones,” he said. “He wouldn’t let us live in his buildings back in the day.” Legend also referred to Trump’s belief in “superior” genes and bloodlines “He clearly believes in a genetic hierarchy of humanity and it’s racially determined,” he said. Legend ― who has achieved the rare feat of Emmy, Grammy, Oscar and Tony awards ― continued: “So he is a tried-and-true, dyed-in-the-wool racist. Like, in the core of his being, he’s a racist, so I don’t wanna hear what he has to say about what he’s done for Black people. He’s done for little for us. And he is, at his core, truly, truly a racist. You even hear what he says about immigration and what countries he wants people to come in from. They’re all very white.” Enhver som har lest seg opp i biografi om Trump, er klart over hans rasistiske holdninger mot de fargede fra gammelt av - og ingenting har vist at dette har endret seg i dag. Ennå er mange fargede villig til å stemme på ham, og det skyldes to motiv fordi disse fornekte ikke hans rasismeholdninger, for det første; det er en voksende kristenkonservativ bevegelse blant de fargede som har opplevd sosiale normoppløsning i flere generasjoner - for det andre, man har sterk mistro mot det politiske systemet og håper dermed på at Trump vil ødelegge det. Supreme Court Deals Blow to Effort to Kick Donald Trump Off Ballot (msn.com) Og i mellomtiden fortsetter Roberts med å beskytte Trump, en saksøker som i lang tid prøvd å få Trump diskvalifisert med basis i 14. grunnlovstillegget har fått hans sak avvist og dermed må avslutte virksomheten - nesten samtidig som den føderale høyesteretten tillatt rettsforfølgelse av offisielle ansatte for presise det samme lovbruddet som Trump anklages for. Dette er forskjellbehandling som er i klar strid med amerikansk rettspraksis. For "alle" er det klart at Roberts beskytter Trump, til tross for voksende dissens - spesielt etter hvert som kaoset omkring delstatlige immigrasjonslover forverrer seg - har sendt ham og institusjonen ut i hardt uvær. Det er bare dager til den første høringen om Trump har absolutt immunitet eller ikke, og da kommer alle juridiske eksperter, toneangivende jurister med mye makt og politiske eksperter til å overvære dette. Om Roberts og de konservative dommerne skulle gli i Trumps retning, kan det gi dissensen politisk og juridisk vekt. Etter det som hadde hendt i de siste måneder har kjennerne følt seg dypt usikret på om de kan forutsi høyesterettens handlinger. The Supreme Court doesn’t seem eager to get involved with homelessness policy, in Grants Pass v. Johnson - Vox U.S. Supreme Court appears to lean toward Oregon city in complex homelessness case (yahoo.com) Dessuten er det en viktig sak på gang; saken om de hjemløse. Grants Pass v. Johnson. The Supreme Court’s ultimate decision in Grants Pass v. Johnson probably isn’t going to end well for homeless people. The case, which asks whether a city in Oregon may enact so many restrictions on sleeping in public and similar behavior that it amounts to an effective ban on being unhoused, drew many questions from justices skeptical that the federal judiciary should play much of a role at all in addressing homelessness. That said, there is an off chance that Justices Brett Kavanaugh and Amy Coney Barrett might join with the Court’s three Democratic appointees to permit a very narrow injunction blocking the web of anti-homelessness ordinances at issue in this case. Barrett, in particular, seemed concerned by the fact that the city of Grants Pass, Oregon, “criminalizes sleeping with a blanket” while outside. The bulk of the Court’s questions, however, and especially the questions from the Court’s Republican appointees, focused on the difficult “line-drawing” questions that arise once the Supreme Court says that there are constitutional limits on what the government can do to criminalize behaviors that are associated with homelessness. If a city cannot criminalize sleeping in a public park with a blanket, for example, can it criminalize public urination or defecation by someone who does not have access to a toilet? Can it criminalize lighting a fire in public to stay warm? And does the answer change if the person who lights the fire needs to do so in order to cook? Given these difficult questions, many of the justices — and especially Chief Justice John Roberts, Justice Samuel Alito, and Justice Neil Gorsuch — suggested that maybe the courts should stay away from homelessness policy altogether and let local governments sort out how they want to deal with this issue. Meanwhile, at least three justices — Justices Clarence Thomas, Sonia Sotomayor, and Ketanji Brown Jackson — floated the possibility that the federal judiciary may lack jurisdiction to hear this case to begin with. Such a decision would allow the Court to punt on the broader question of whether the Constitution permits the government to effectively criminalize homelessness. Høringene om saken var en blåkopi av høringen som mer eller mindre avgjort diskvalifiseringssaken, hvor de konservative dommerne nektet å ta saken på alvor, betvile om det er deres sak og deretter regelrett avvist eventuelle følger som vil oppstå av egne avgjørelse. Som sett den gang, vil de ikke tillate aktivitet av konstitusjonelle bestemmelser for å hindre uønskede konsekvenser. - permits the government to effectively criminalize homelessness - Et stort problem med hjemløshet i USA er fravær på et statlig velferdssystem som kunne forsørge de hjemløse som trenger huslys og offentlige tjenester, det er over 650,000 registrerte hjemløse - aldri før i USAs historie har det blitt registrert så mange. Gang på gang hadde man prøvd å få myndighetene til å gjøre noe, men i republikanske som demokratiske byer og delstater var det observert en sterk motvilje omkring de hjemløse. Så meget, at det ofte bare er en føderal villighet der by og delstat nektet. Til tross for at det er meget høy dødelighet blant de hjemløse, det meldes at det er estimater for mellom 18,000 og 40,000 døde per år - de fleste som skyldes kriminalitet og vold. I flere delstater kunne de hjemløse okkupere andres eiendommer om disse ikke benyttes året rundt, men i 2023-24 var det sett en skrekkelig bevegelse som kalles "castle doctrine" - som innbar at bruk av dødelig makt mot inntrengere legitimeres. Det var tidlig forbudt fordi selvforsvarsretten knyttes til eiendeler og bosted, ikke eiendommer uten ly eller forlatte bygninger. I Florida er det vedtatt, i andre delstater kan folk snart fritt skyte ned enhver som befinner seg i disses eiendommer uten konsekvenser. Dermed kan ikke hjemløse og andre fritt bevege seg for å finne ly. Og i byen Grant Pass, delstaten Oregon har de hjemløse blitt forbudt. Rett og slett forbudt, uten at det settes av ressurser for å hjelpe ut de hjemløse. “Why do you think these nine people are the best people to judge and weigh those policy judgments?” Chief Justice John Roberts asked, referring to the Supreme Court. Hva slags argument er det?!! “You don’t arrest babies who have blankets over them, you don’t arrest people who are sleeping on the beach, as I tend to do if I’ve been there a while. You only arrest people who don’t have a second home, is that correct?” Sotomayor said. Hun er på det rette sporet her. Det finnes konstitusjonelle bestemmelser som kan gjøre diskriminering mot de hjemløse ulovlig om det ikke settes inn tiltak for å hjelpe dem ut, men Roberts meget frekt nektet å vurdere dette og lyttet ikke på Sotomayor, som sliter med svekkede helse. (Biden hadde ønsket å erstatte henne, men sabotøren McConnell nekte og vil heller erstatte henne med en erkekonservativ dommer - han er farligere enn Trump på dette stedet) ‘Cruel and unusual punishment’ The justices are being asked to decide whether the enforcement of that local ordinance on regulating camping on public property violated the “cruel and unusual punishment” clause of the Eighth Amendment. Theane Evangelis, the attorney representing the city, argued that the city is going after the conduct of unhoused people, rather than the status of homelessness. “We can look at the law and it has a conduct element — the conduct is establishing a campsite,” she said. The attorney representing the plaintiffs, Kelsi B. Corkran, argued that the ordinance is a violation of the Eighth Amendment by inflicting punishment for the status of being homeless. “Although the city describes its ordinances as punishing camping on public property, it defines campsite as any place a homeless person is while covered with a blanket,” she said. “The city interprets and applies the ordinances to permit non-homeless people to rest on blankets and public parks, while a homeless person who does the same thing breaks the law.” Problemet her er at Grant Pass har blitt overlatt til seg selv; delstatsmyndigheter som regionmyndigheter gjør ingenting, andre kommuner holdt seg unna, selv om det er 600 hjemløse i en by med 40,000 innbyggere, hvor man ikke engangs er villig til å gi dem husly i en delstat som kan bli meget kaldt om vinteren. Bare frivillige ønsket å hjelpe dem. Forbudet vil dermed få meget drastiske virkninger, for i eldre tid var det ikke uvanlig at politi bortførte hjemløse og kaste dem ut til en ukjent skjebne. Og FN er på banen; de har gjort det klart at amerikanernes politikk mot de hjemløse kan betegnes som massive menneskerettighetsbrudd. Her fra wikipedia; Criminalization Various laws have both directly and indirectly criminalized people that are homeless and people attempting to feed homeless people outdoors. At least 31 cities have criminalized feeding people that are homeless. In 2014, the United Nations Human Rights Committee criticized the United States for the criminalization of homelessness, noting that such "cruel, inhuman and degrading treatment" is in violation of international human rights treaty obligations. A 2018 report by Philip Alston, the U.N. Special Rapporteur on extreme poverty and human rights, found that homeless persons have effectively been criminalized in many cities around the United States, and noted that "punishing and imprisoning the poor is the distinctively American response to poverty in the twenty-first century." As of 2023, both Missouri, Tennessee, and Texas have passed laws to ban homeless public camping by homeless people, often punishing such behavior with felony charges; with other states considering similar legislation. Vagrancy Many municipalities in the US make it a crime to provide food or shelter to homeless people, with many more making it illegal for homeless people themselves to use blankets or soap. In August 2012, a federal district judge in Philadelphia ruled that laws prohibiting serving food to homeless people outdoors were unconstitutional. On June 19, 2014, the U.S. Court of Appeals for the Ninth Circuit struck down a 1983 ordinance in the city of Los Angeles which "bans people from living in cars or recreational vehicles on city streets or in parking lots" as being unconstitutionally vague, saying "This broad and cryptic statute criminalizes innocent behavior, making it impossible for citizens to know how to keep their conduct within the pale. ... Unlike other cities, which ban overnight parking or sleeping in vehicles, Los Angeles' law prohibits using cars as 'living quarters' both overnight and 'day-by-day, or otherwise'." Homeless rights advocates are pushing for "Right to Rest" bills in several states in 2015, which would overturn laws that target homeless people for sitting, eating, and sleeping in public places. In 2018, in Martin v. Boise the Court of Appeals for the Ninth Circuit ruled that city ordinances banning sleeping outside cannot be enforced if there are not enough shelter beds available in the city. I dette århundret var de føderale domstolene i ferd med å fjerne kriminaliseringen av de hjemløse, og det var dette som skulle avgjøres av den føderale høyesteretten som under normale omstendigheter vil nikke til den progressive utviklingen for å tvinge myndighetene - og spesielt folk flest - til å gi velferdstjenester til de hjemløse. For det var observert at mange bofaste sitter med ekstreme voldsomme fordommer mot de hjemløse, selv når disse opprinnelige kom fra samme krets som dem selv. Nå tyder alt på at Roberts vil fjerne den føderale tilstedeværelsen. For det er observert en arroganse som synes å ha kommet utenfor kontroll slik at han ikke lenge er etisk egnet for hans rolle; Roberts, meanwhile, tossed out various competing theories for why he might rule in favor of the city in this case. At one point, he warned that a too-broad definition of what constitutes a status crime could prevent the government from criminalizing the “status” of being a bank robber. At another point, he suggested that the status of being homeless is too transient to qualify for protection under Robinson, pointing out that someone may gain or lose access to shelter on any particular day. The Chief’s overarching concern, however, appeared to be that courts are just not well-suited to address homelessness policy. Why would someone think that “these nine people,” meaning himself and his colleagues, are better suited to decide whether a city should focus its limited resources on addressing homelessness and not, say, replacing lead pipes or some other important problem? Han og andre dommere ser ut til å ønske å kvitte seg med Robinson v. California (1962)-avgjørelsen som mener " - so a state cannot arrest someone simply for being a person with a drug addiction - " Her hadde den føderale høyesteretten regelrett revet bort hundrevis av lokale og delstatlige lover ment for sosial kontroll gjennom statsinngrep fordi det ikke lenge er tillatt å arrestere " simply for being a person with " som betyr at en lovbryter bare kan anholdes/sanksjoneres ved brudd på "statuslover". Det var den legendariske Earl Warren som gjort det klart at grunnlovstillegget nr. 8 fra 1791 sier - " - prohibit criminalization of particular acts or conduct, as contrasted with prohibiting the use of a particular form of punishment for a crime - " Det er en kjepphest for erkekonservative dommerne i USA. Roberts vil ikke ha en "Robinson-effekt" omkring de hjemløse man vil kaste ut. Bokstavelig. “Homelessness is a result of systemic issues such as a lack of affordable housing, exorbitant rents, and a shortage of well-paying jobs,” Sarae Lewis, a spokesperson for Community Solutions, said in a statement. “Arresting and fining people for sleeping on the streets is ineffective, keeps people homeless for longer, and distracts from real solutions like those we see working in communities across the country.” Dette er morgendagens USA, et hjerteløst stendersamfunn som i 1700-tallet. Meget mange ønsker det. Og Trump vinner på denne hjerteløsheten. Biden gjør ingenting. Simpelt fordi han vet at det er altfor mange som ikke vil hjelpe andre som er i nød. ALTFOR MANGE.

Noen ganger må det settes et eksempel. USA kan ikke levere mer utover hjelpepakken i dette året fram til presidentvalget hvor Trump kan vinne ved å utnytte det amerikanske folkets ignoranse - han hadde kalt sine velgere "hjernedøde idioter" ved en anledning - og da er den europeiske NATO nødt til å overta hele ansvaret; men det er konferanse på konferanse uten stans, lovnad etter lovnad, mye snakk - som skremmende nok minner om panikksituasjonen for bare få år siden etter det var slått alarm om klimakrise. Dette fulgt til en satsering på "det grønne skiftet" som endt opp med bli et eneste stort rot hvor lite var oppnådd samtidig som man frustrert så mange som mulig, som i stigende grad gikk til høyrepopulistiske partier som kan vinne storeslem i årets EU-valg. I Spania er det sett at Sanchez er for langt til venstre med å gi støtte mens hans motstandere er for langt til høyre, og dette er bare et av flere land i EU hvor det er store problemer for maktpolitikerne å få folk med seg til å fatte alvoret. Så langt sliter man med å ha våpen- og ammunisjonsproduksjon, og på mange steder virker det som at alt opphoper seg i vente og vente på sending til Ukraina. Det er så mye inkompetanse at det er skrikende. Og det gjør at man ikke kan ha tillit mot dem, spesielt nå som de lot til å gjenta sine feilene fra "panikkstemningen" utløst av FN-erklæringen om klimakrisen i 2021/2022. Løftet om å levere en million granater i våren 2023 har blitt en gedigen skandale likedan opprustningstakten som vist seg å være dårlig organisert, lite ønsket og utsatt for utsettelse og sabotasje i grov uforstand. Da Münchensviktet hendt i våren 1939, startet vestmaktene en voldsom opprustning som først i sensommeren kunne ha en merkbar virkning - som kom for sent for Frankrike og tidsnok for britene da Slaget om Storbritannia begynte. De oppnådd mye større resultater i et og ett halvt år i sammenligning med den europeiske NATO. I USA diskuteres det om å foreta kutt i militæret fordi gjeldsnedbetalingen blir større og mer hemmende for hver år som går... Hver gang russerne oppnådd et gjennombrudd er det når disse finner relative ferske og uprøvde soldater sammen med utmattede og demoraliserte veteransoldater i reserveenheter eller annengradsenheter, og det som hendt ved Chasiv Yar og på Donetskfronten er dessverre meget glimrende eksempler på dette. Førstegradsenheter måtte dermed i ilden mer hyppig enn ønskede, disse som nå prøver å stanse russerne har dessverre vært på feltet i mer enn ett år, med enorme tap slik at de meste utsatte militærenheter er ned på bare 30 % av den opprinnelige. De er i russernes rolle fra året 2022, da elitestyrker måtte utrette mer enn alle andre styrker av mindre kvalitet. For ett år siden var det oppdaget at ukrainerne ikke gir avløsningstropper tilstrekkelig trening fordi behovspresset var blitt for stor samtidig som Zelenskyj holdt ned mobiliseringstakten til et minimum siden senhøsten 2022, dette fulgt til stor tap, store problemer og alvorlige svakheter som muliggjør russisk vinning. Det er en generell Hitler-tabbe ukrainerne har begått; i 1939-1943 unnlot Hitler å mobilisere det tyske folket for total krig fordi han vil gi dem et strøk av normalitet - og dette gjentok seg gang på gang i forskjellige konflikter, hvor makthavere gjort alt for å "beskytte" folk fra krig selv når man sløst bort massevis av tapre menn. Assad under den syriske borgerkrigen var en av disse. Nå truer dette med å gjenta seg; og denne gangen er ikke førstegradsenhetene i tilstrekkelig styrke og kapasitet som før, slik at disse kan bli påført ugjenopprettelige skader, kanskje endog mot randen av tilintetgjørelse. Det er ikke smart å bare mobilisere og sender menn rett ut i ilden; man må gjenopprette de meget verdifulle førstegradsstyrkene med nye soldater av høy kvalitet. Dette skulle ha hendt med tiden; nå er det angivelig for sent. I all elendighet er det en liten trøst ved å vite at selv om russerne bygger opp en strategisk reserve, er de nådd bunna materielt sett - de har brukt opp så mye, at de ikke lenge har et strategisk reservelager til rådighet - slik at selv om de skulle vinne krigen i Ukraina, vil det være som å tømme enhver man hadde for å slukke en ild, men uten å kunne slukke et hav av gnister. 2922 visuelle dokumenterte stridsvogner har gått tapt, som mener 75 % - medregnet 25 % blir det 3,600 til 3,700 stridsvogner. De hadde 2,000 T-72, 480 T-80 og 417 T-90 i aktiv tjeneste i februar 2022 - rundt 2,900 - og de hadde 10,000 i reserve, av dette trolig bare en tredjedel til halvpart som kunne renoveres. Istedenfor å bygge nytt, valgt russerne å renovere - og alt talt for at T-72 er oppgitt til fordel for T-80. Det er nylig oppdaget lette oppgraderte T-80A ("A" er nytt fordi disse bare het "T-80") - som kom fra en meget begrenset produksjon som var stanset til fordel for T-80B, rett og slett fordi disse var meget drivstofftørst, selv sammenlignet med mye tyngre IS-stridsvogner. En russisk seier i Ukraina kan ruinere den russiske armeen, men prisen for Ukraina og Europa vil bli mye høyere.