Feynman

Det er to forskjellige problemer: Hungersnød er et potensielt globalt problem, mens overflod er lokalt i Europa og har med bønders inntekter å gjøre. Å ikke selge ukrainsk korn i Europa er det som er ønsket av bl.a. Polen, men som er komplisert mtp regler for handel og import. Jeg syns nå det er ganske kortsiktig om planen på sikt er å ha Ukraina som EU-medlem. Da kan man ikke nekte kornsalg og man må finne en løsning på konkurranseforholdene i landbruket.

Usikker på hvor mye slike reaksjoner hjelper om man ikke finner ut av hvorfor det er flere barn som føler behov for å gå rundt med kniv.

I den grad jeg stoler på ting på Twitter er det at det kommer fra personer eller kontoer som jeg har fulgt over tid, så det er ikke Twitter i seg selv som er kvalitetsstempelet. Jeg har også for vane å kun vise innhold fra kontoer jeg følger i strømmen, så det er nok mye jeg slipper å se. Etter at eierskapet ble endret er det mange av kontoene som jeg fulgte som har blitt borte eller blitt vesentlig mindre aktiv. Av de som uttaler hvorfor er det at de har et grunnleggende forskjelling verdisyn fra Musk, andre er lei av økende trakassering, og i det siste har noen uttalt at "det er så dødt her". Har ikke så mye håp om at ting skal bedre seg, så jeg jobber med å gjenskape nettverkene jeg hadde på andre platformer.

Sjekk noen sider bak i tråden så kan du se Avien argumentere for at Musk kan tape penger resten av livet uten at det er et problem.

Ser ut som om det er en investeringsmulighet for de som har skjønt at Twitter er i sterk vekst, i motsetning til feige finansfolk:

Angående dødsstraff så ligger det en god dokumentarserie på NRK om hvordan det egentlig gikk: https://tv.nrk.no/serie/de-siste-doedsdoemte Jeg er i utgangspunktet i mot dødsstraff, men syns etter serien at det hele er verre en jeg først innså.

Her er en uten betaling om samme tema: https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-hjernen-utviklingspsykologi/barnehjem-pavirker-hjernen-til-rumenske-barn-helt-til-tenarene/1285664 Poenget var et svar på forslag om å forby prevensjon og abort. De fra min generasjon og tidligere husker nok konsekvensene av slik politikk da regimeskiftet i Romania var det som preget nyheten. Og så lenker jeg til forskning for å vise at problemet var virkelig utbredt, ikke anekdotisk. Og så blir en jo litt skremt av hva manglende historiekunnskap kan føre til.

Da skal jeg i hvert fall ikke beskylde Musk ene og alene for fagforeningsknusingen de holder på med.

Kan noen av «EU-ekspertene» forklare hvordan i f.eks. Roma, i EU-landet Italia, så er det kommunen som bestemmer taxiprisene, mens i Oslo er det helt bingo om du går på en holdeplass? Kan nesten virke som dette med EU og liberalisme er noe som enkelte elsker å spinne på selv om det egentlige problemet er her i Norge.

Et tegn på at @AtterEnBruker i tillegg er en vis person.

Og så kreves det vel litt IQ for å utnytte og påvirke den store mengden med lav IQ. Vil jeg tro da, har ikke noe bevis eller studier. Og så mener nå jeg at andre ting enn IQ mangler mellom ørene om man velger å bruke evnene slik.

Om noen ønsker seg et alternativ til amerikansk vinkling: https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/2023/11/17/ansikt-til-ansikt-med-gutta/

Vanskelig å vite akkurat hva Sigrid tenker på, men det er nok en del kriminalitet og annen destruktiv oppførsel øker når menn føler seg tilsidesatt i samfunnet. Man kan gjøre noe med dette problemet om man vil.

"When you're accustomed to privilege, equality feels like oppression." Jeg tror det er mye som kan spores tilbake til dette, og ikke bare når det gjelder menn. Men om man holder seg til menn, så er det snakk om et priviligert kjønn, generelt sett, men det er ikke slik for alle. For de som faller utenfor er slår det nok ut litt forskjellig, og jeg gjetter på at mange søker etter forklaringer hvor de selv "frikjennes". F.eks. en undertrykkende venstreside, og når alternativet er (ytre) høyre er det nok mye av narrativet der som faller i smak.

For kontekst så er "faktasjekken" over løpende kommentarer til debatt blant republikanske presidentkandidater. Arbeidet er ikke spesielt grundig, men om man ser på det som kommentarer til en debatt man følger med på så kan det gi litt ekstra innsikt der og da. Jeg syns faktasjekker kan være nyttig, men det fortsetter at man leser argumentasjonen og ikke bare konklusjonen. Det bør være basert på kilder og annet som kan etterprøves, og bør dekke typiske argumenter man hører. Har lest en del faktasjekker som utelater ting som burde vært med, og det hjelper ikke stort på troverdigheten. Men stort sett kan en god faktasjekk spare mye tid som ellers vill vært brukt på søk.

Det er to amerikanske leger som står bak det hele. Dietten er stort sett å ikke spise for mye og stort sett plantebasert. Kjøtt er greit, men man bør begrense inntaket, og maten bør være «så hel som mulig», altså mindre prosessert. Det er med en del helsestatistikk fra bl.a. Kina hvor det en periode nesten ikke var kjøtt å spise og så fikk mange omtrent vestlig kosthold på kort tid. Norge er brukt som eksempel der hjertesykdom gikk ned voldsomt under andre verdenskrig. Akkurat dette er kanskje et litt svakt punkt, da ikke bare kjøtt forsvant, men også smør og tobakk. Men nå mener jeg at smør har ufortjent dårlig rykte.

Det er mye som tyder på at høyt forbruk av rødt kjøtt er årsak til økt forekomst av hjerte- og karsykdom og andre typiske livsstilsykdommer. Så ikke akutt sykdom men noe som går over tid. Sjekk denne filmen om du kan: https://www.forksoverknives.com/the-film/

Fortsatt ganske bra med kraft da. Har kjørt Tesla Y noen ganger og den sparker godt. Porsche 911 har jeg ikke forsøkt, så kan bare sammenligne med andre personbiler.

Det er mer korrekt å si at bare 8% av dødsulykker skjer på motorveier: Tipper det er langt mer dødsulykker i "høy fart" (alle?), men at kjøringen ikke skjer på like gode veier. Kan være enig i at forslaget ikke er godt; på motorsykkel er det nok tryggere å kjøre forbi enn å bli forbikjørt.

Det er motoreffekten som har noe å si i så fall, og selve bilens vekt har hvor stor skaden er. Når det gjelder elbil så er effekten og kraftoverføringen større enn mange tror. F.eks. 0-100 km/t: Tesla Y: 3,7 s Porsche 911 Carrera: 4,2 s

Grunnleggende drivkrefter er nok litt det samme her, og det er nok de man må gjøre noe med for å få en endring. Om det er TV, aviser eller sosiale medier, så blir man som organisasjon målt på engasjement: Antall TV-seere, nettstedsklikk, deling og kommentarer. Slike mål oversettes i annonseinntekter og verdsetting av selskaper, bl.a. Det har lenge vært slik, men jeg tror problemet er at det har for stort fokus, og at mange av "vinnerne" i oppmerksomhetsøkonomien spiller på innhold og vinklinger som gjør folk sinte, folks manglende evne til å holde fokus og andre dårlige egenskaper. Sånn generelt sett bør både medier og konsumenter av medier "ta mer ansvar", men det blir nok for vagt. En ting jeg skulle ønske var at NRK tok litt mer ansvar for debattene, og ikke følte de trengte å konkurrere om oppmerksomhet i like stor grad, men det kan være vanskelig å finne balansen. Et annet ønske fra min side er større konsekvenser for ting som blir sagt, men her virker det som at politikere og andre allerede har blitt eksperter på ikke å si ting de kan holdes ansvarlig for. Kanskje er det noe håp i at det kanskje kommer en motreaksjon til smarttelefonbruken, og at papirmedier blir hipt. Så kan flere sette seg litt bedre inn i saker, og skjønne at andre saker som de ikke har tid til faktisk kan være komplekse. På nettdebatter opplever jeg en litt annen problemstilling. Man kan i utgangspunktet raskt finne svar på alle spørsmål ved søk, men der det ikke er noe klart svar finner alle kilder som støtter deres eget synspunkt. Mange kan til og med være falske eller villedende, men det tar mye tid å forklare det i en debatt, om motdebattanten i det hele tatt er interessert. Bullshit asymmetry er det noe som heter. Også er det noen debatter der det er vanskelig av naturlige grunner. Narkotikadebatten f.eks. der nok de fleste i samfunnet lenge har stått på feil side i flere tiår, og det ligger mye prestisje i synpunkt man har inntatt. Samtidig er mange naturlig nok redde for konsekvensene av liberalisering, så det er mye sterke følelser ute å går. Sosiale medier har muligens gjort en del skade på debattmiljøet, men også bidratt til å løfte opp debatter. Jeg vokste opp uten noen narkotikadebatt og jeg tror #narkotwitter har bidratt vesentlig til å få det på agendaen.

Om du er ute etter noe konkret kan det være greit å vite hva du konkret tenker på: TV-sendte debatter, meningsinnlegg i aviser, kommentarfelt i nettaviser, sosiale medier, diskusjon.no? Hvis du tenker at alt er verre så mener jeg likefullt at hver arena har sine egne løsninger.

Det kan godt være ja. Og kanskje ville konklusjonen vært den samme i Norge om oljeleting ikke var så godt subsidiert. Fant ikke så gode kilder på norske og danske ordninger, men det er verdt å tenke over om lønnsomheten har med funn å gjøre eller inntektene noen tiår inn i fremtiden.

Så hvorfor vil ingen lete etter nye felt i dansk territorium?