Atib Azzad

Tja.. I prinsippet kanskje, dersom fraværet av svinn fører til at butikken endrer sin bestilling fra bonden. Ja-ok, jeg forstår logikken. Det er jo uansett etisk at all energien som brukes for å produsere kjøtt av dyret ikke ender i bosset.

Sorry for avstikker, men hvordan påvirker det dyrevelferden?

Ikke sant, umulig å vite. Ulike undersøkelser, rapporter, anekdoter, intervjuer, erfaringer etc. kan gi en pekepinn.

Ja, du har påstått det flere ganger, jeg kan derimot ikke se at du har lagt ved noe håndfast for å støtte påstanden, ei heller redegjort eller klargjort for hva du legger i folk som hater svarte, selv om jeg spurte deg tidligere, er det liksom uniformerte ny-nazister, folk som ikke unner svarte samme goder som de selv har, eller hva?

Jeg inkluderte undersøkelsen opprinnelig sammen med flere kilder, for å nyansere påstanden om at dette var et forsvinnende lite problem. Det blir ikke riktig å komme til konklusjoner om hudfargen til de innvolverte i undersøkelsen da det ikke vites. Men rot-årsaken til rasisme er vel alltid en blanding av redsel, ignoranse, fremmedfrykt og misnøye..

Ja, de gir jo ingen endelig data eller godt empirisk utgangspunkt. Undersøkelsen selv inrømmer også dette. Undersøkelsen definerer også å ha blitt utsatt for rasisme som: Rasisme og diskriminering er jo som du vet, at noen behandler deg dårlig blant annet på grunn av hvordan du ser ut, hvilken hudfarge du har, hvor du kommer fra, hvilke kjønnsuttrykk du har eller hvilken religion du har. Sånn, greit å bare få det sagt. Og det rommer kanskje mer enn det man vanligvis ville tenkt, kanskje også dine opplevelser (litt avhengig av dine opplevelser med dem) Hensikten min var ikke å løfte frem denne undersøkelsen som noen fasit. Det er nok ganske overveldende sannsynlig at flere som har svart er hvite. Alle undersøkelser som tar utgangspunkt i egenrapportering og intervjuer har vel tilhørende svakheter og styrker. Rapporten er også åpen med dette: innspillene som løftes i denne rapporten kan ikke generaliseres, men viser tendenser og et mangfoldig og rikt engasjement blant ungdom landet rundt.

Det er den samme rapporten jeg linket til tidligere, hvis innhold du kommenterte tidligere. U-Report Rasisme henter meninger og innspill fra ungdom i aldersgruppen 13-19 år. Ungdommen har selv tatt kontakt, for å si sin mening. 1815 barn og unge har svart på hele eller deler av undersøkelsen. Det er flest 17-åringer som har sagt sin mening, og de fleste som har svart bor i Viken fylke. 85% født i Norge, 13% født utenfor.

Hvis det stemmer at de 37% av de som opplever rasisme på bagrunn av hudfarge i 68% opplever å ikke få hjelp, så kan det vel se ut som man kanskje har en vei å gå når det kommer til bevisstgjøring rundt problematikken, og at man kanskje tenderer mer mot ignorering enn hysteri.

Selvsagt. Samtidig som denne avstikkeren fra diskusjonen ble født ut av at Hargrave ikke kan kle seg i bunad uten å motta hets, i samme artikkel snakker de også om sønnens opplevelser i skolen, og referer til samme undersøkelse jeg nevnte tidligere hvor de trekker frem at 37 prosent av barn og unge opplevd rasisme på grunn av hudfarge. Blant de sier 68 prosent at de ikke får hjelp når de opplever det. Krisemaksimering er vel et annet ord for overdrivelse eller hysteri, og det sier jo seg selv at ingen er tjent med, bevisstgjøring er bra, og neddyssing hjelper ingen.

Ja, jeg går helt med på at det sikkert ville senket prosentandelen dersom spørsmålene var spisset mer til å dreie seg direkte om hat mot svarte, du må nesten utdype hva det innebærer hvis det er nåløyet du ønsker å basere deg på. For opplevd rasisme dreier seg åpenbart om mange flere faktorer enn rent hat mot en hudfarge. Å ignorere hele problematikken fordi man mener det slik eller slik, tror jeg er uheldig, da det likevel preger folks hverdag, og bevisstgjøring rundt rasisme bare er posititvt for et fellesskap. Golden Dawn hadde vel ganske bagatellmessig oppsluttning frem til finanskrisen, hvor de plutselig ble landets tredje mest populære parti i 2012. Slik amerikanske muslimer opplevde en massiv økning av hets og mistro etter 11.09.

Altså.. Hvem er det du snakker til? Hvem er aktivistene i denne sammenhengen? Er det produksjonsselskapene? Det er på ingen måte slik at de som kjemper for økt representasjon er en gruppe studioene lytter til, såfremt de ikke finner at deres syn har gehør i befolkningen/kundene. Fremskritt er oppnådd i form av at disse svært smale representasjonene for suksess som definert av Hollywood kan gestaltes av flere etnisiteter enn tidligere. Man må gjerne ønske seg at det salgbare bildet nord-amerikanske kommersielle krefter har kommet opp med skulle rommet sunnere, eller mer almennrepresentative aspekter, men det er ikke disse såkalte aktivistenes skyld at det ikke gjør det. Selv i filmene som markedsfører til et mer middelaldrende publikum som fks. The Best Exotic Marigold Hotel består rollebesetningen av relativt vakre skuespillere, som kanskje representerer deres aldersgruppe dårlig rynke- og vektmessig. Samtidig er det vel likevel et fremskritt at det finnes filmer og roller for eldre skuespillere, kanskje særlig kvinnelige ref: Sunset Boulevard. Man må gjerne mene man har en lang vei igjen når det kommer til representasjon; Ja, alle er plukket ut etter Hollywodds smale, og kanskje skadelige standard for skjønnhet, men det er jo Hollywood vi snakker om, at endring forekommer er positivt, at det går tregt er nok bare å forvente.

Poenget er vel at fravær av uttalt hat, ikke nødvendigvis innebærer faktisk fravær. En parallel kunne jo være å foreslå at jeg ikke kjenner noen pedofile, for deretter å konkludere med at de ikke finnes, fordi jeg ikke hører dem. Rasisme er svært vanskelig å kvantifisere (Uten å dermed si at rasisme kun dreier seg om hat av svarte). Noen funn som kan gi pekepinner er vel disse jobbsøknadene med ulike søknadsnavn 1, 2, 3 (Sannsynligheten for å bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med om lag 25 prosent dersom søkeren har et utenlandsk klingende navn sammenlignet med identisk kvalifiserte søkere med majoritetsbakgrunn.) Politibehandling 1, 2 Trygghet 1 Anmeldelser 1, 2 (Stor økning i anmeldt hatkriminalitet hvis motiv er rase og etnisk tilhørighet. Det er også økning av politiets fokus på dette, samt minoritetsstemmer i samfunnsdebatten.) Undersøkelser: Unicef Antirastistisk senter (Begge intervjuer ungdom) (37% svarer at de har blitt utsatt for rasisme på grunn av hvordan de ser ut 25% svarer har de har blitt utsatt for rasisme på grunn av religion 57% svarer at de som ble utsatt for rasisme opplevde det på skolen 68% svarer at de som har blitt utsatt for rasisme ikke fikk hjelp da det skjedde 67% svarer at de som bestemmer i Norge ikke gjør nok for å stoppe rasisme) Jeg påstår ikke jeg presenterer noen endelige tall eller konklusjoner, eller at alle målingene har samme empiriske verdi, bare foreslår at problemet er større enn en bagatellmessig minoritet, men det fordrer nok også at man ser bredere på rasisme enn at det kun innebærer direkte hat mot svarte.

Selvsagt, bransjen tar ikke sjanser, de har papirer som forteller dem at folk besøker etablerte merkevarer i større grad enn de besøker originale ideér, kjedelig, men ikke utelukkende et problem laget av produsentene..

Selv om man ikke tilhører gitt gruppe, er det fullt mulig å være solidarisk med gruppen, ønske at de ikke skal undertrykkes, eller være bevisst deres vanskeligheter, Martin Niemöller (First they came) var ingen jøde eller kommunist, men han så likevel etterhvert verdien i å beskytte andre grupperinger enn den man synes man tilhører (Riktignok etter det var alt for sent..) For å fortsette på forslaget ditt om afroamerikanere i sørstatene er det jo ikke slik at mekanismene i deres undertrykkelse er avgrenset til deres gruppe, jo flere mennesker som ser uretten man befinner seg í, jo større potensial har uretten for å avta. Å stille krav eller kritisere sine ledere er også ganske avgjørende for å ha et fungerende demokrati, og tilsier på ingen måte at dette er et resultat av lite handlingsrom i livet.. En mentalitet som innebærer at man holder ledere til en viss standard? Hvorfor ikke? Jeg tror det handler mer om deg, enn faktiske forhold, at du opplever det som en selvsagt umulighet at unge menn på venstrsiden kan sympatisere med afroamerikanere eller kvinner.. Å vise solidaritet på vegne av en gruppe, er jo også noe ganske annet enn å føle seg moralsk høyverdig gjennom sin deltagelse i et kirkesamfunn, sammenligningen faller sammen, selv om det får den førstnevnte påstanden til å høres mer plausibel ut, da man lettere kan si seg enig i sistnevnte. Tja, jeg har en forkjærlighet for praktiske effekter, så mye av dagens CGI-bløtekaker gjør ikke så mye for meg, men hvis du savner gode historier håper jeg du kan tillate meg å foreslå noen gode karakterdrevne fortellinger fra de siste årene. Uten at jeg kan garantere at du vil like dem, da film som sagt er subjektivt. The favourite, The lighthouse, Good Time, Nightcrawler, Boyhood, Prisoners, Moonlight, Red rocket, The Master, The card counter, The power of the dog, One night in Miami, Judas and the black messiah, Marriage story, You where never really here, Parasite, Mid 90's

Først bør man vel definere hva som menes med woke; Er det å være bevisst urett? Klar over utfordringene man møter i samfunnet som representant for den eller den gruppen? Gjennomtenkt når det kommer til forskjellsbehandling som ikke rammer deg selv? Dreier det seg om store kommersielle selskaper som lager innhold som skal appellere til størst mulig kundegruppe? Er det et feministisk komplott mot middelaldrende menn? Er det et kulturmarxistisk komplott mot vestlig demokrati? Den opprinnelige (1930) bruken var blant afro-amerikanere og pekte på at man var bevisst uretten marginaliserte grupper stod ovenfor, også var det først da Michael Brown ble skutt, at BLM gikk mainstream og ordet ble plukket opp, for deretter å subverseres slik man tidligere hadde gjort med politisk korrekt, altså at det hovedsakelig brukes nedsettende, etter å opprinnelig ha båret mer altruistisk innhold. At unge hvite menn som føler seg som samfunnets tapere er fakkelbærere for woke-kultur må du nesten underbygge, såvidt jeg kan se er unge hvite menn med en følelse av marginalisering og fremmedgjøring svært overrepresentert når det kommer til å plukke opp våpen og skyte en masse uskyldige mennesker i sin innbilte kamp i sin opplevelse av egen marginalisering. Det er vel først hvis man nekter for fenomener som systemisk rasisme at man trenger at woke-ness må innebære noe diametralt annerledes, at det er en slags trussel mot our way of life, eller noe slikt. At Hollywood statistisk (?) lager mye dårligere film idag, enn.. sammenlignet med når? 1970' tallet? At Tranformers ikke er like god som Last temptation of christ? Memoria praeteritorum bonorum: En vag følelse om at film var bedre før oppstår lett fordi tiden bare tar med seg det som er minneverdig, man husker Barry Lyndon, men glemmer Lucky Lady, sammenligner Citizen Kane med Are we there yet. Det er helt meningsløst å diskutere dette uten å ha noe rammeverk å gå utifra, samtidig som jeg kan gå med på at det finnes noen likheter ved dagens Hollywood, og Hollywood fra 1960' tallet, da man trodde man hadde formelen på en innbringende film, og bare fortsetter å produsere slike formulaiske saker samtidig som publikums interesse kanskje daler, og håndtverket blir dårligere, da man tjener mindre på produksjonen, samtidig som man ikke har noen bedre løsning enn å lage flere for mindre penger.

Det er jo ikke det. At folk aktivt ønsker å gi deg en følelse av utrygghet fordi du har en uvanlig opplevelse av deg selv, er fullstendig vemmelig. Jeg vet ikke om det vil spille inn i anmeldelsen at folk har oppsøkt boligadressen for å markere avsky, samt for å kanskje antyde at de vet hvor hun bor. (Jeg kan heller ikke spekulere i hva som vil bli det endelige utfallet av en slik anmeldelse.) Jeg kan godt se for meg at disse som klistrer merker ikke har til intensjon om å fremstille det som en trussel, de vil bare ikke tvinges til å tro på et tredje kjønn etc. Men det er jo eventuellt ikke så formildende, bare sier noe om hvor liten innsikt disse har i hvordan det oppleves å være offer for slikt. I en tidligere rettsak som ble trukket frem ble det lagt vekt på at fornærmede var ansett som en forfulgt minoritet 1 2 3 4 5 6 Dersom Carl ønsket å anmelde hvordan folk reagerte på hans forslag, er det ikke gitt at retten ville ansett ham som en forfulgt minoritet, også måtte han vel faktisk ha anmeldt forholdene dersom vi skulle kunne kartlagt hvorvidt han ble utsatt for straffbar hets, jeg har ikke tenkt at vekte alle hans uttalelser mot reaksjonene og vurdere hvorvidt det er rimelig eller straffbar affære. Når kjønnsutrykket ditt er såpass mislikt at det i seg selv gir mennesker som opplever dette en mer utrygg tilværelse, er det kanskje ikke helt urimelig at dette vektlegges av retten. Jeg tror ikke det er noen hemmelighet at trans-aktivister har tydelige politiske mål om mer akseptert og inkludering av stor-samfunnet? Det er vel også et ord som springer ut av miljøet selv, og da er det vel naturlig å bruke ordet slik man kanskje skulle ønske at folk flest omtalte de involverte (altså gjennom et oppgitt kjønn, fremfor et eventuellt observert biologisk kjønn) at navnet da blir feilkjønning, fremfor noe mer klinisk som i større grad peker på misforholdet mellom det biologiske og det opplevde, tenker jeg ikke er noe mysterium. Ja, jeg tror vel det er en korrekt fremstilling av scenarioet man stor sett ser for seg. Såkalt bevisst feilkjønning.

Det er vel et alternativ å bare bytte ut batteriet også, hvis resten av maskinen fungerer som du vil.

Det virker som det foregår over flere sosiale plattformer, samt at det er plassert ut anti-trans klistremerker utenfor bostedet hennes. Man kan godt mene det er bagatellmessig, men man skal heller ikke undervurdere hvor belastende gjentagende hets kan være, uavhengig hvor den foregår. Nei? Men etter å ha hørt begge sider av saken, synes jeg hennes versjon virker langt mer plausibel, ikke fordi jeg trenger at det skal være slik, men fordi utsagnene som kastes mot Christine Marie Jentofts tilsynelatende drives av et helt sjukt behov for å deligitmere hennes kjønnsutrykk, og går langt forbi feilkjønning slik Christina Ellingsen fremstiller det. Altså at når den ene beviselig lyver, fremstår deres versjon mindre troverdig. Hun skriver vel for seg selv, og blir oppsøkt som privatperson.

Sistnevnte er vel teknisk sett kanskje mer korrekt, men det er førstnevnte som er i bruk.

Det er mange av de som opplever kjønnsinkongruens som også er født slik. Sammenligningen er ikke av selve tilstanden, men hvordan man fremstiller folk man frykter/ikke forstår/undertrykker/misliker etc.

Men er det ikke en god ting at transpersoner også får fortelle om sin virkelighet, og ikke lenger bare behandles som en vits? Mennesker fra Afrika ble tidligere også fremstillt som late, kåte, dyriske, dumme etc. Og det er vel bra at det narrativet har endret seg?

At Christina Ellingsen aktivt oppsøker Christine Marie Jentoft med sine påstander. At Christina Ellingsen aktivt oppsøker Christine Marie Jentoft for å fortelle henne at hun ikke respekterer hennes kjønnsidentitet. At Christina Ellingsen aktivt oppsøker Christine Marie Jentoft for å fortelle henne at hun ikke synes hun er egnet til å ha barn. At Christina Ellingsen aktivt oppsøker Christine Marie Jentoft for å kommentere på kroppen hennes etter hun flere ganger er blitt bedt om å stoppe. At Christina Ellingsen aktivt oppsøker Christine Marie Jentoft for å påstå at hun er pedofil. At Christina Ellingsen oppmuntrer til generell hets av Christine Marie Jentoft for hennes kjønnsidentitet. At Christina Ellingsen aktivt kringkaster sin forfølgelse av Christine Marie Jentoft internasjonalt, med den effekt at Christine Marie Jentoft får meldinger fra hele verden som kritiserer hennes kjønnsidentitet. Det handler ikke om at man teknisk sett har rett i at Christine Marie Jentoft biologisk er hankjønn, det handler om å plage personen som har et annet kjønnsutrykk og gjøre det uattraktivt å tilkjenne seg denne identiteten. Dersom man daglig oppsøker en homofil person for å fortelle at han ikke kan få barn med sin mannlige partner, sklir man etterhvert over en grense mot trakassering, selv om man teknisk sett har rett í at paret ikke er i stand til å føde barn. Kort sagt er svaret det samme som du fikk angående Canadas c-16 lov At dersom påstanden gjentas regelmessig over tid, så kan det skli over til sjikane e.l. Dersom noen dukket opp på døren din daglig for å fortelle deg at våpen dreper flere folk enn de redder, så kan det være mulig at du etterhvert ville hatt belegg for å anmelde vedkommende, helt uavhengig av påstandens innhold, men på bakrgunn av at personen aktivt oppsøkte deg med påstander hen visste du var uenig í. For ordens skyld vil jeg peke på at analogien er litt svak, da kjønnsutrykk og våpenentusiasme ikke helt kan sammenlignes. Men jeg lykkes jo ikke å forklare deg dette på en måte du forstod i den neger-debatten vi hadde for en stund siden, så jeg tviler på at det er mye mer håp for denne utvekslingen.

Fra våre diskusjoner her inne fremgår det vel at det er lite du egentlig finner særlig nedsettende. Mannens uttalte intensjon var å prøve å si ting som gjorde at fornærmede ville føle seg ille. Og når denne hensikten oppfylt gjennom å latterliggjøre fornærmedes kjønnsutrykk har man beveget seg over på et område hvor straffelovens § 185 kan tre i kraft, og tingretten vurderte slik at det gjorde den.

Det er selvsagt mindre alvorlig enn folkemord, slik de aller fleste ting er. Synes du man skal måtte finne seg i slike nedsettende kommentarer bare på bakgrunn av sitt kjønnsutrykk? Det er vel feilkjønning, feilkjønning kan foregå bevisst eller ubevisst, og sier ikke så mye i seg selv, intensjonen bak er vel hva som forteller noe om utsagnets innhold. Departementet legger til grunn at personer med en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger, er en særlig utsatt minoritetsgruppe. (Det vises blant annet til en undersøkelse gjennomført på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet i 2017 som viser at 11 prosent av befolkningen har negative holdninger til transpersoner.) Resten av utsagnene er som følger: Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft. Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier. Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn. «B» eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Bs sinn. Tiltaltes uttalelse om at «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn», kunne isolert sett knyttet seg til annet enn fornærmedes kjønnsidentitet. Sagt i den aktuelle kontekst må imidlertid også dette anses for å være uttalt for å såre fornærmede så hardt som han kunne, og følgelig rettet mot fornærmedes person og kjønnsidentitet. Retten kan ikke se at det er holdepunkter for at tiltalte endret fokus eller gikk til angrep på andre forhold ved fornærmedes person eller meninger i den aktuelle dialogen. En rekke av de fremlagte kommentarene underbygger dette, f.eks. når tiltalte ett sted i dialogen uttrykte at: Det er litt synd, B var jo en gang et koselig menneske som var en fryd å være med, hyggelig og oppegående og vi var på ferie sammen og hadde en fin tid.. men etter hjernetransplantasjonen så ble det tydelig at det var helt mulig å være mannegris og drittkjærring på samme tid ispedd venstreekstremistisk hang. Det fortjener nesten medalje. Sad but true. De fire ytringene som tiltale domfelles for, har alle som underliggende premiss at fornærmede og gruppen som ytringene rettes mot, utsettes for forhånelse på grunn av det faktum som loven gir beskyttelse mot, nemlig «kjønnsidentitet» eller «kjønnsuttrykk». Tiltalte har også sammenlignet endring av «kjønnsidentitet» eller «kjønnsuttrykk» med mennesker som identifiserer seg med katter, og gitt uttrykk for at fornærmede på grunn av sin kjønnsidentitet er uegnet til å ivareta sine barn. Fornærmede har bekreftet at ytringene ble opplevd som svært sårende, og at hun også oppfattet det som såkalt «deadnaming» og «outing», ved at tiltalte avslørte fornærmede til de som ikke hadde kunnskap om hennes bakgrunn. Dette er en helt uakseptabel måter å omtale andre mennesker på, og fornærmede har forklart at dette faktisk har medført begrensninger i hennes deltakelse i samfunnsdebatt. Retten mener at dette er en påregnelig reaksjon, og noe som må anses for å ligge innenfor intensjonen til tiltalte. Et slikt brudd på straffeloven § 185 tilsier som utgangspunktet straff i form av betinget fengsel. Alt dette kan jo leses ut av dommen, også står man jo fri til å være uenig i rettens vurdering, men det er jo ikke noe mystisk ved hvordan de har kommet til sin konklusjon, de vurderer det ganske enkelt slik at mannen bryter med § 185, ikke fordi vedkommende tok feil av fornærmedes kjønn, men fordi han aktivt brukte fornærmedes kjønnsidentitet som en målskive, slik det er forskjell på å kritisere en persons meninger, og det å kritisere en persons identitet, legning, kjønn, eller etnisitet (særlig i tilfeller hvor identiteten, legningen, kjønnet, eller etnisiteten tilhører en særlig utsatt gruppe.)

Det kreves mer for enn anmeldelse enn at noen har titulert deg med feil pronomen. Når Christina Ellingsen aktivt kringkaster denne forfølgelsen av et individ må hun ta et visst ansvar for alle disse som velger å følge hennes eksempel.