Atib Azzad

Sykehuset østfold har også tatt i bruk slik behandling, kanskje finnes det noe opplegg som sørger for mindre økonomisk belastning når det er statlig? Edit: Jeg mener ikke å foreslå dette som en quick fix, eller gi deg råd du ikke ba om, det virket bare apt.

Du kan få ketaminbehandling for depresjon, helt legalt. https://www.emmasofiaklinikk.no/ketamin https://forskning.no/psykisk-helse-og-rus-psykiske-lidelser/ketamin-er-effektivt-mot-depresjon-og-selvmordstanker-viser-ny-gjennomgang-av-forskning/1961617

Uten å skrive langt om aktivisme som metode og filosofi, er vel Van Gogh utvalgt, ikke på grunn av hans person som sådan, men fordi bildene hans er nokså kollektivt likt, som igjen fører til større mediadekning og interesse blant massene. Det er veldig enkelt å anklage aktivister for å være kunnskapsløse. Formålet her er å skape oppmerksomhet, at du engasjerer deg i form av indignerte innspill er tegn på suksess.

Jeg forstår frustrasjonen, samtidig er vel intensjonen å peke på hvor lite disse bildene egentlig betyr dersom vi ødelegger livsgrunnlaget vårt. Svakt av de store tabloidene å ikke melde om at bildene var beskyttet bak glass begge gangene. At man aksjonerer med mat har like lite med sult å gjøre som at barnet ditt ikke spiser alt hen har på tallerken.

Til syvende og sist må man tolke teksten gjennom eget sanseapparat, ja? Mener du at jeg feiltolker Ida Emilies tekst? Mener du at jeg har tolket Ida Emilie fundamentalt annerledes på bakrgunn av hennes hudfarge, fra disse som refereres til fra husfliden hvor all informasjonen gitt, er at de mislikte ikke-hvite i bunad? Javel, dårlig jobbet til Ida Emilie da hilsen knut. Mener du at hun mener noe annet, at dette er hennes verniss, men at hun egentlig mener visse fletter skal være forbeholdt viss hud? Hvis din opplevelse var at det var rom-folk som stjal sykkelen din, og at du hadde et inntrykk av at de hadde noe å lære om sykkelen de stjal, samt at din omgang med sykkelen ga deg motgang, mens deres omgang med sykkelen ga dem applaus, så ville det vært til skade for din fortelling dersom du skulle beskrevet dette uten å nevne rom-folk. Dersom sykkelen din var stjålet uten at du så det, og du umiddelbart klandret rom-folk så høres det mer grumset ut.. Skaper sakenes innhold bry for forenklingen din?

Jeg tar bare utgangspunkt i forholdene du la til grunn for diskusjonen, og den seneste saken hvor husfliden delte reaksjoner de hadde fått på sine ikke-hvite modeller, hvor det eneste konkrete svaret jeg kan se gjengitt er fra Norsk folkeparti som ønsker seg at norge skal forbli ekte norsk, både etnisk, religiøst og kulturelt, som forutsigbart nok klager på modellenes farge. Jeg hopper ikke til noen konklusjon, jeg tar bare utgangspunkt i informasjonen som finnes der, hvis disse som klager på modellens etnisitet egentlig mente å klage på joggesko, har de gjort en særlig dårlig kommunikasjonsjobb. Hva om det? Jeg kan se for meg at det kan hende, og synes det ville vært en langt mer rimelig innsigelse enn å klage på brukerens farge. Det jeg omtalte som verniss er hva du foreslo da du skrev: Som jeg tolket dithen at folk som synes pakistanere i bunad ser rart ut, burde finne et påskudd annet en hudfarge å kritisere. (En tolkning jeg er helt åpen for at er en mistolkning, da det virker som en korka ting å mene) Innenfor denne tolkningen ville vernissen bare vært en spiselig fordekning av ens egentlige mening, og dermed ikke den egentlige intensjonen, men dersom vernissen var den egentlige intensjonen havner vi jo der at noen bare kritiserer joggesko med bunad.. Men hun skriver ikke at hvite med afrikanerfletter ser rart ut, hun forklarer jo gjennom teksten hvordan hun ønsker seg økt kunnskapt og aksept på lik linje med de som approprierer flettene, det er en invitasjon til å lære mer, det er ikke en port som låses på bakgrunn av hudfarge. Så påstanden din er at jeg leser Ida Emilie med en antatt offer-identitet, som jeg ikke skjenker Norsk folkeparti? Jeg har forklart hvorfor jeg leser Ida Emilie slik jeg gjør, vist til teksten hennes, og riktignok kanskje lagt til godvilje, for hun skriver jo faktisk at de med hvit hud og spesielle typer fletter burde tenke seg om (!! sa hun hvit hud??) Ser du virkelig ikke innholdsforskjellen ved disse tingene du prøver å sette sammen, er det ikke i dette tilfellet du som infantiliserer Ida Emilie ved å påstå at jeg gir henne rom fordi jeg oppfatter henne som et offer? Det virker som du ønsker deg at man skal forbigå innholdet i en uttalelse, og enten sanere disse som kritiserer bunadsmodeller for å være ikke-hvite, eller demonisere Ida Emilie for å ha skrevet noe om hudfarge.. Jeg vet ikke helt hva det er, men det er ikke samme krav, eller likestilling.

Ja, okei, det er ofte mindre betent å henvende seg til hvite folk som gruppe, enn til svarte folk som gruppe. Noe av årsaken er vel at sistnevnte utsagn på overflaten antagelig ville bli tolket dithen at man bør tenke seg om fordi majoritetssamfunnet kan reagere på å se ikke-hvite i bunad, det ville jeg antatt utifra overskriften alene. Jeg ville ikke fordømt dette som rasisme basert på overskriften isolert, hva teksten inneholder bør jo avgjøre hvorvidt det faktisk er rasistisk eller ikke. Dersom det var slik at svarte i bunad skulle tenke seg om fordi teksten påstår de ville blitt møtt med rasisme, kunne man sikkert argumentert for at dette var en rasistisk antagelse om majoritetssamfunnet, og det er vel sant, men basert på bunads-saken du opprinnelig lenket til skulle man kanskje se at det finnes rom for at en slik påstand kan medføre sannhet også? Samtidig som det åpenbart blir feil å klandre alle for noens småtenkt-het. Men ja, uansett, man omtaler kanskje svarte og hvite litt forskjellig som generelle grupper, da hvite ikke kan skyves ut av samfunnet på en måte som svarte kan oppleve, deres tilhørighet er fremdeles mer skjør og er mer sårbar for negative generaliseringer, uten å dermed påstå at ikke-hvite folk er skjøre, eller sårbare, så er det vel temmelig åpenbart at gjennomsnittlig er hvite nordmenn bedre stillt når det kommer til utsatt-het og tilhørighet. Ida Emilie forsøker vel også å peke på dette, der hun mener å bli møtt med motstand for sine fletter, mens hvite møter applaus, denne forskjellen slik hun forteller foregår vel allerede på en hudfarge-plattform, og hun blir ikke dermed rasist ved å peke på det. Jeg synes det fremstår som om det er nettop i overgangen til hvit hud at hun opplever at andre hylles der hun møtte motstand, og at hun indirekte mener å peke på en tendens. Og dersom det er slik ville man vel gjort tekstens poeng en bjørnetjeneste ved å avstå fra beskrivelser av hudfarge. Min erfaring med minoritetsgrupper er at de er langt mer interessert i diverse aspekter, tradisjoner, og historie ved sin kultur, at man ikke kan ungå å dyrke en viss annerledeshet når man er utenfor majoritetsgruppen på en eller annen måte, og at det dermed bare ville fremstått klønete å inkludere avsnitt hvor hun skulle peke fingre mot uvitende medsøstre. (Selv om de åpenbart finnes, og Ida Emilie, kjenner nok helt sikkert flere, så er det ikke der denne proverbielle skoen trykker.) Men ja-nei, Ida Emilies tekst er ingen øvelse i fargeblindhet, det er etablert.. Uten at jeg dermed opplever den som særlig problematisk.. Hvis folk synes det er galt at ikke-hvite bruker det de ser på som plagg for hvite, så ser jeg helst at de er tydelige på det, fremfor å maskere det bak et eller annet påskudd, det slår meg som mer nyttig at folk er åpenlys med sin rasisme, fremfor å obskurere den bak en verniss av en legitim mening, for bare å vente til en dag hvor forkledningen kan droppes. Ida Emilie kritiserer ikke på noe tidspunkt det estetiske ved hvit hud i møte med slike fletter, det er kunnskapen, og hvordan samfunnet møter disse ulike grupperingene med slike fletter forskjellig, hun kritiserer.

Jeg kan ikke svare for Ida Emilie, man kan vel anta at hun synes det var en generell tendens i en slik grad at hun følte det var nyttig å skrive et inlegg som pekte på problematikken. Er du indignert fordi hun ikke tok forbehold, og tok høyde for at det helt sikkert finnes untak? Jeg tror ikke hun mener å redusere noen til hudfarge, men snakke fritt om sine opplevelser med disse flettene, hensikten er vel å øke nysgjerrigheten og kunnskapen om disse flettene som har økt i popularitet blant hvite, som ifølge Ida Emilie ikke har innsikt i historikken bak flettene, noe hun tydeligvis skulle ønske seg. Disse to eksemplene dine har den svakheten at de ikke er helt paralelle, disse navnløse som ønsker at bare mennesker med lys hud skal gå i bunad, snakker ikke om økt kunnskap om bunader, men et forbud basert utelukkende på farge. Standardene for min del er ikke utfordret av dette, jeg ser ikke noe problem med å forsøke å skape økt forståelse rundt sin kultur, men jeg ser et problem med å si at bare nordmenn av en viss farge skal få bruke norske festklær. Helt uten å infantilisere noen...

Ida Emilie forsøker å redegjøre hvorfor hun synes det er problematisk at hvite folk bruker fletter med afrikansk opphav, fordi hun mener de mangler kunnskap om dem, samt at hun opplevde at flettene ble møtt med problematisering fra majoritetssamfunnet, mens disse hvite kan appropriere dem og møte applaus. Jeg kan ikke forholde meg til hvorvidt sistnevnte bærer masse sannhet, eller ikke, men det virker jo til å være en avgjørende grunn for at hun forsøker å dele denne innsikten. Om man leser innlegget med litt godvilje, synes jeg også det ser ut til at hun først og fremst etterlyser kunnskap og nysgjerrighet, ikke forbud og regler. Såvidt jeg vet, finnes det ingen regler for hvem som kan gå i hvilke drakter (ei heller hvordan man kan flette håret) så det hele er litt ikke-sak for min del. Problemet i sammenligningen, er vel at disse med ikke-hvit hud likevel er norske med en eller annen kjennskap til norsk kultur, eller i det minste en deltagelse i norsk samfunn. Som er nettop hva Ida Emilie føler mangler når disse kjendisene hun trekker frem bruker fletter med opphav fra afrika.

Ja, jeg forstod det. Jeg mener jeg også har vært temmelig åpen for at fargeblindhet er fint som et generelt prinsipp i møte med folk. Du spurte derimot mer konkret hvorfor denne teorien ble kritisert, og ja.. vi har vel allerede vært igjennom hvorfor.

Jeg ville kanskje heller kalt det vidrekommen kunnskap fremfor snever, men det er ikke godt kjent blant lekmenn, nei, dermed ville jeg nok ikke forsøkt å redegjøre i den slags detalj, såfremt ikke noen spesifikt spurte, hvilket du gjorde. Hvem har sagt noe om noen mørk konspirasjon?

Er det ikke hovedsakelig kjøttet som foreslås byttet ut med insekter? Uten å være skråsikker, trodde jeg ikke det var så mye ressursgevinst i å bytte ut planter med dyr?

Det virket som du stillte spørsmål ved at du møtte motstand for dette såkalte fargeblinde, jeg har bare forsøkt å svare deg på hvorfor det kritiseres og hvor det kommer fra. Som jeg sa tidligere, har jeg ikke noe problem med fargeblindhet som et velment anti-rasistisk prinsipp, selv om opphavet er litt beklagelig, du må jo også gjerne praktisere en versjon som ikke har noen kobling med denne andre versjonen, men da risikerer du kanskje å måtte møte på andre som meg som må opplyses om denne forskjellen. Man bør stort sett være varsom for å inkludere statistikker og generaliteter der man møter folk på individnivå, og vice versa, det er ikke slik at å velge det ene, ekskluderer det andre.. Å ikke forhåndsdømme en person på bakgrunn av hudfargen deres? Er ikke det bare helt grunnleggende, fordrer det noe navn, bare utover at du ikke er rasist?

Ja, det går igjen, jeg er glad du annerkjenner det. Som sagt risikerer man med et overdrevent individ-fokus å gå glipp av systemiske aspekter som sier noe om forhold som individet ikke har kontroll over. Å ikke dømme folk på bakgrunn av deres hudfarge er vel bare helt vanlig ikke-rasistisk..

Det er helt avhengig av hva du flykter fra, det første man lærer seg som flykting er å gjøre offer. Sorry, men det er ikke et premiss som sier noe særlig om noe som helst.

Det er ditt premiss, og du må gjerne endre det i ettertid. Det er vel ikke så mye mer å snakke om.

Det finnes grader av alt, land kan ha kvaliteter til tross. Dersom det skulle stemme at man ikke kan ønske seg til land med rasisme, skulle det vel innebære at ingen ønsket seg til USA under slave-tiden, men det gjorde de jo, ergo er ikke premisset ditt holdbart. Dersom man flytter fra fattigdom/krig/forfølgelse etc. er ikke nødvendigvis rasisme så veldig avskrekkende, det betyr ikke dermed at det opphører å eksistere.

Nei, det står helt tydelig lengere opp i tråden. Dersom det skulle være et premiss at folk unlot å flykte til land som slet med rasisme, så ville vel ikke folk innvandret til USA mens de fremdeles praktiserte slaveri, men det gjorde de altså..

Jeg finner at utsagnet her er vinklet slik at det skal fremstå urimelig. Man bør selvsagt finne håp utenfor medias landskap, samtidig vil det gjøre en forskjell å inkludere flere etnisiteter når man caster, fremfor å fremme en mono-kultur, å gå vekk ifra de temmelige ensrettede kjønnsidealene du skisserer tilhører også samme tankerekke. Jeg finner ikke noe hold for at representering er noe som frontes av en skjønnhetselite, kanskje vil det fremstå slik når det filtreres gjennom visse Hollywood-produksjoner, men det er ikke noe som ligger latent i tankegodset i seg selv, tvert imot. Det er nok ikke det viktigste i noens liv å se seg representert på skjerm, men det kan likevel bidra til at det er lettere å akseptere mangfold, eller utfordre idéen om hvit hudfarge som noe normativt. Nok en veldig vinklet innfallsvinkel, det er ikke slik at når man annerkjennen representasjon som et verktøy, må man samtidig pushe et narrativ om at du kun er din rase. Jeg skjønner ikke hvodan det i det hele tatt skulle gi mening, om det var tilfellet innebærer jo det at skuespillere som er ikke-hvite ikke trenger å prøvespille for en rolle, da det ikke spiller noen rolle hvem de er, bare hva de er.. Og er det først når det er ikke-hvite som castes at menneskene slutter å ha egne egenskaper? Jeg prøver ikke å legge ord i munnen din, jeg bare skjønner ikke hva du prøver å si.. Jeg skal forsøke å nevne det for de som harper på rase og etnistet som årsaken til alle problemer. Man skulle jo tro at du som var så flink til å finne nyanser i ting, ville være i stand til å se at det går ann å annerkjenne strukturelle forhold som er basert på farge, uten at man dermed tilskriver alle problemer såkalt rase. Mener du vi som i du og jeg? Jeg synes det er mest retorikk og lite egentlig innhold. Det norske samfunnet er vel mindre mono-kulturelt enn for 30 år siden, og jeg synes absolutt at Norge har gode forutsetninger for å kunne bli et inkluderende samfunn, men jeg tror ikke veien dit innebærer å avfeie disse teoriene som radikale. Å ikke hoppe til konklusjoner om folk på bakgrunn av deres etnisitet er selvsagt positivt, men fargeblindhet som neo-liberal konservativ teori håper jeg vi kan forkaste. Tja, det kommer jo ann på infallsvinkelen, det finnes flere castinger om dagen som ansetter helt uavhengig av farge, en kommende NRK-produksjon kommer til å vise et AP på 70-tallet helt uten tanke på hvilke farge disse politikerne opprinnelig hadde, ganske sprekt grep. Men de aller fleste produksjoner har jo preferanser når det kommer til hvilke roller de leter etter, når Daniel Day Lewis blir tildelt rollen som Lincoln over fks. John Goodman, betyr jo ikke det nødvendigvis at Daniel er mindre skikket til skuespiller-jobben, enn John, selv om den ene åpenbart har passert et nåløye via overfladiske kvaliteter. Om det kan være noe tvil om det? Nei, jeg antar det ikke er noe å tvile på?

Ja, men da er vel problemet bare slapt manus, regi, skuespill, klipping, cinematografi, etc. ? Det er jo fair å klage på, uten at jeg forstår hvorfor dermed det skal kobles til en såkalt woke-ideologi.

Om vi sier at representasjon er en god måte å omformulere tanken om hvit som en normal, så vil det være et skritt i retningen du ønsker deg, hvis det ikke lenger oppleves som feil at en eventyrfigur gestaltes av en utradisjonell etnisitet, vil vel dette på en liten måte rive ned disse tankene man har om hvem som hører hjemme hvor. Det er klart at dersom man ønsker å lage et historisk drama som skal gjenspeile samtiden korrekt, så har man andre prioriteringer enn representasjon. Jeg er ikke uenig det, problemet er bare at det er en dårlig idé å knipse med fingrene og erklære samfunnet for fargeblindt uten at det gjenspeiles i praksis, man må nok ha noen vanskelige samtaler om såkalt rase før det tilhører fortiden. Det er ikke fordi jeg ønsker at det skal være slik, men fordi det er slik. Forøvrig får man ikke noe gratis bare fordi castingen er bevisst på representasjon, man har jobbet like hardt som de andre skuespillerne for å komme på audition, hvis man snur på det, med samme logikk innebærer jo dette at hvite skuespillere fikk noe gratis, da andre ble bortvalgt på grunn av sin hudfarge.

Ja, det er derfor jeg skrev at det ikke automatisk er slik, da en slik antydning risikerte å havne mellom linjene. Selvsagt finnes det også overgrep som er mer i gråsonen, samtidig som fravær av samtykke alltid medfører voldekt, slik du sier. I Nederland er det også definert slik at sex uten at alle forhold er kjent, fks. at noen har flere forhold samtidig uten å opplyse om det, kan defineres som voldtekt, da partneren er ført bak lyset og ikke kan gi samtykke dersom ikke alle forhold er kjent. Jeg vet ikke om det er spesifikt for Nederland, det er bare et forbehold, da det var i Nederland jeg hørte om det. Jeg forstår hva du prøver å si, jeg bare peker på at voldtekt av noen du kjenner kan virke like begrensende, da det kan føre til tap av tillit til dine nærmeste, hvorvidt det er verst å være redd inne, eller ute, synes jeg det er vanskelig for meg å spekulere í. Når det kommer til medieomtale, er vel spørsmålet om det er opplysning de driver med, eller å overfokusere på saker som gir salg. Skal det rapporteres om det som statistisk sett er størst fare for befolkningen, eller det som høres mest skrekkelig ut, selv om forekomsten er relativt lav?

Ja, det var tallene jeg også tok utgangspunkt í. Men at noe foregår i fest-sammenheng betyr ikke automatisk at skyldsspørsmålet havner i en slags gråsone, voldtekten i seg selv kan være av en like aggressiv art som såkalt overfallsvoldtekt.

Så overveldende bruk av ikke-hvite, der det tidligere var overdrevent bruk av hvite? Amerikansk film har alltid implimentert ideologi, det er mulig det er usynlig for deg frem til det dukker opp ideoligi du ikke lenger støtter.

Jeg går ikke med på forenklingen hvor voldekt av kjent gjerningsmann er lik å være alene full på nachspiel. Å få demonstrert at du ikke lenger kan stole på dine såkalt nærmeste kan være en like stor påkjenning som å være redd for å gå ute. Redd utenfor huset, redd inni huset, hva er verst? Dersom man faktisk lykkes i å komme til bunns i holdninger som tillot slike overgrep ville man vel være i stand til å angripe problemet ved roten, men det virker uklart hvordan man havner der.