Atib Azzad

Men det er jo tydelig at serien fremstiller han i et sympatisk lys, selv om fremstillingen ikke er ukritisk, så berømmer jo serien ham for å spille på lag med Jenifer og sette seg inn i hennes perspektiver. Du kan rent subjektivt mislike fremstillingen, men det er helt klart at serien behandler Bruce fordelaktig, selv om She-Hulk selvfølgelig er stjernen i hennes serie, samtidig som hun også har tilsvarende mengde karakterbrister som de andre karakteren, inkludert Bruce. Hvis du synes She-Hulk er en dårlig serie fordi den har kritikk av menn i seg, så står du fri til det, men ikke lyv til meg om hva serien sier eller hvordan den fremstiller de ulike rollene.

Det ville helt sikkert utmattet meg å få deg til å diskutere dette, men jeg trodde i det minste du ville slutte å gjenta denne fremstillingen når du fikk avkledd hvor uriktig den var, altså, du kan jo selvfølgelig bare droppe argumentene du pleide å bruke for hvordan den fremstiller menn, og bare hevde den gjør det, det er nok en smartere taktikk, for argumentene dine baserer seg på uriktige fremstillinger. Det er også uærlig av deg å fremstille dette som noe som dreier seg om ordkløveri. Det er galt å fremstille det som om Dennis er en avatar for menn, det er galt å fremstille det som om det er en overvekt av negative fremstillinger av menn, det er ikke subjektivt ordkløveri, det er seriens innhold.

Altså, i utgangspunktet reagerte jeg naturligvis på at du serverte meg en løgnaktig fremstilling av showet, og da jeg presenterte deg for hvordan den var usann, så svarte du ikke mer.. Det er greit, men det blir litt rart når du bare gjentar denne fremstillingen senere.. Seriens kvalitet er helt sikkert noe vi ikke enes om, og det er greit, men det er ikke en mening at du fremstillte showet på en uriktig måte, det er bare noe du gjorde, om det er fordi du bare gjentar Critical Drinkers feilaktige fremstilling, eller andre grunner, aner jeg ikke.

Toksisk maskulinitet handler ikke om å bare inneha en stoisk personlighet, konseptet refererer til sosialt destruktive aspekter som homofobi, misogyni, og voldelig dominans. Og idéen om at en må klare seg på egenhånd, og undertrykke egen kontakt med følelseslivet (med unntak av sinne), som bidrar til depresjon, stress, og gjerne rusmisbruk. Det har vært flere forsøk på å antyde at en slik kritikk av toksisitet er en kritikk av tradisjonelle menn, men det er det jo ikke (det er en kritikk av noen av de tradisjonelle maskuline normene, idéene om hva en mann må være, skadene av konformitet, og undertrykkelse av følelser). Så dersom du skulle føle deg, eller bli angrepet bare for å ha visse maskuline trekk uten at det er noe destruktivt for deg eller andre, så er denne kritikken malplassert, og er kanskje en misforståelse som følge av disse svertekampanjene.

Men hvis kritikken ikke tar utgangspunkt i hva serien fremstiller er den vel helt irrelevant.

Jeg tror problemstillingen med unge folk og rusbruk havner litt på siden av en legaliseringsdebatt. Hvis vi ser for oss en optimal effekt av tiltaket hvor legalisering raderer det illegale markedet, vil jo unge menneskers tilgang til cannabis vanskeliggjøres, og således vil jo en statlig kontroll være fordelaktig. Men det er vel mer realistisk at det illegale markedet vil eksistere i en eller annen svakere form til tross for en legalisering, som vil vidreføre situasjonen slik vi kjenner den idag, hvor det ikke finnes noen regulering når det kommer til aldersgrenser. Som linken du delte handler om, så er det jo problematisk for folk å innta rusmidler mens hodet er i utvikling (således skulle vel også aldersgrensen egentlig vært satt til 25, fremfor 18 for rusmidler, da det er når hjernen sies å være ferdig), men denne problemstillingen er en litt annen enn hva som er den mest optimale håndteringen av rusmiddelsalg. Vinmonopolet er jo ikke en løsning på ungdomsfyll som sådan, man har andre tiltak som i ulik grad adresserer dette problemet (hvorvidt de lykkes vet jeg ikke noe om).

Grunnen til at jeg spør om dette, er jo fordi vi allerede har vært gjennom dette. (Og det er greit at du aldri svarte meg i utgangspunktet, men jeg synes det er litt rart at du bare gjentar disse påstandene uten å adressere hvordan de ikke stemmer overrens med serien) Jeg trodde deg da du sa serien fremstillte brorparten av mennene som ekle, jeg trodde serien overdrev dette for komisk effekt slik du foreslår. Men så viste det seg at fremstillingen din ikke gjenspeilet serien. Du foreslo at strofen There's a woman, I'll go talk to it, var toneangivende for seriens fremstilling av menn, men når jeg så på serien viste det seg at denne karakteren konstant ble fortalt at Only you would think that, og beskrevet somThe man is almost terminally deluded. Serien har nok av fordelaktige fremstillinger av menn; Bruce Banner, og Matt Murdock (seriens desidert mest kapable karakter), kollegaen; Augustus Pugliese , Jennifers far; Morris Walters, Jenifers fetter; Ched, The Sorcerer Supreme; Wong. Samt karakterer som fremstilles mer nøytrale (aka. ikke i konflikt med Walters, eller som avatarer for menn som onde). Designerkongen; Luke Jacobson, Mann Bull, El Águila, Mr. Immortal, Saracen, og Porcupine. Wrecker er i utgangspunktet en motstander av She-Hulk, men blir i løpet av serien en hjelper, også er det litt uklart hvorvidt Emil Blonsky bare er en opportunist, eller er en faktisk rival. Det finnes en mannsgruppe som manipuleres av Todd Phelps til å trakassere She-Hulk og andre minoriteter, og fire mer klassiske skurke-karakterer for hulk-delen av She-Hulk å bekjempe. Det er ikke rimelig å påstå at serien er ondsinnet i sin fremstilling av menn som gruppe, det er heller ikke rikig å si at det er en overvekt av negativt fremstillte menn.

I tv-serien She-Hulk? Altså Critical drinker klager jo på det, men han fremstiller det jo på en kontrafaktisk måte.. Mener du klagene er legitime? Hvilken basis har de?

Jeg synes She-Hulk var en helt grei og litt festlig sjangerblanding av superhelt-action og advokat-drama. Jennifer Walters tvinges til å orientere seg i et miljø dominert av menn samtidig som hun må beherske denne nye superkraften/forbannelsen hun er utsatt for. Jeg synes det var ok hvordan den var selvironisk og meta med seg selv, og likte hvordan den tok for seg kontemporære strømninger gjennom sin egen tullete linse. Det er ikke en serie jeg mener er viktig for noe som helst, bare en greit vellykket Marvel-produksjon. Hva er det egentlig som er så mislykket eller dårlig med She-Hulk?

Så hvis alle disse irrelevante bakgrunnskaraktere var hvite istedet, ville det ikke vært woke? Forøvrig forstår jeg ikke helt hvordan man skal løse denne kritikken av overfladisk representasjon om man samtidig ikke har lov å ansette noen som forstår perspektivene deres bedre slik at representasjonen blir mer troverdig. Og på hvilken måte er She-Hulk woke? Det var ikke meningen å sette det opp som en umulig målpost, jeg ville bare redegjøre for mitt perspektiv når det kommer til hvor lite legitim denne backlash-bevegelsen fremstår.

Jeg er nysgjerrig på She-Hulk, den er vel ganske konsistent med tegneserien, hvis det endring av IP som gjør ting woke. Men siste inspill tyder på at det er woke med en retningsløs episode hvor det er ikke-hvite. (så er det selvfølgelig ikke det at det er ikke-hvite i episoden, men at de er der OG det er dårlig skrevet...)

Ja, det var mer for min del, for å si min fred for denne gang, angående skadeligheten av trakassering og trusler, det er ikke deg jeg anklager for å bagatelisere denne delen av bevegelsen. Jeg er i mot slik atferd i det hele tatt. Men jeg mangler informasjonen tilgjengelig for å se at dette er noe som foregår på samme måte fra ulike fraksjoner, for det første er det ikke det samme å sende trusler til Moses Ingram, som å kritisere JK Rowling for hennes uttalelser om transpersoner, og for det andre kan jeg ikke se det bygges en bevegelse med JK Rowling som fundament. Hvis det er uklart mener jeg en tilsvarende bred bevegelse som anti-woke bevegelsen, man kan godt kalle kritikken mot Rowling for en bevegelse, men den eksisterer ikke utover å beskytte transpersoner, som igjen er problemet slik jeg ser det med anti-woke bevegelsen, alt som går utenfor et ganske snevert status quo havner på listen. Jeg synes ikke det er meningsløst, men jeg ser ikke at den bevegelsen denne mot-bevegelsen snakker om eksisterer på den måten de foreslår, det minner om mannegrupper jeg har møtt, som ikke mener de er imot kvinners rettigheter eller frihet, men som utelukkende deler anekdoter om menn som urettmessig anklages for voldtekt, og føler seg paranoide rundt et system de mener favoriserer kvinner (realiteten er at de er i større risiko for å selv bli voldtatt av en mann, enn å bli offer for løgn om voldtekt), jeg tror som regel på individene i gruppen når de erklærer seg som frie fra misogyni, at det som driver dem er beskyttelse av menn, men ser dem likevel som offer for en utbredt misforståelse eller vrengebilde hvor andre gruppers rettigheter leses som et angrep på ens egne. Du må gjerne vise meg at jeg tar feil, at det finnes belegg for denne frykten for urimelig kansellering, eller at disse såkalte woke-grupperingene opptrer slik at det er behov for en anti-woke bevegelse Ja, jeg mente ikke å legge så mye tekst på deg som en taktikk, men jeg synes det virket mer rimelig å ta for seg et faktisk tilfelle for å belyse nyansene av diskusjonen som muligens har funnet sted på en rimelig måte. Det er veldig lett å fremstille det som urimelig å caste ikke-hvite Hobbitter dersom man bare gjengir alt helt overfladisk. Personlig ser jeg ikke hvordan den delen av underholdningsbransjen vi snakker om noen gang har vært så veldig tankevekkende, tvert imot, det har alltid vært sanitiserte liksomdiskusjoner om fks. rasisme for et hvitt publikum, alá Driving Miss Daisy, eller revisjonistisk pentagongodkjente Pax Americana fantasier. At man i større grad utfordrer etablerte idéer, hvit som normalt, male gaze, heteronormativitet, og alle de etablerte reglene i Hollywood som først og fremst kan gjøre det vanskelig for ikke-hvite ikke-mannlige ikke-cis som forsøker jobbe i bransjen, men som også i verste fall perpetuerer noen dårlige idéer og i beste fall resirkulerer ferdigtygget stagnans.

At det er en reaksjon på det de kaller woke er vel åpenbart, det er da hele fundamentet de agerer ut ifra. Jeg ville vise til at det å true noen definitivt kan være et ønske om sensur eller kansellering, hele handlingen dreier seg om å kontrollere den andre ved å foreslå uattraktive scenarioer dersom de ikke lystrer. Jeg antar det var åpenbart nok, og at du vil snakke videre om dette, men jeg oppfordrer til å ta et øyeblikk og annerkjenne hvor destruktivt det kan være for en person å være fokuspunktet for slike kampanjer. Å avskrive mobberne som idioter er ofte ikke til stor hjelp for offeret, effektiv bagatelisering av slik oppførsel så man også under den såkalte gamergate-bevegelsen, hvor trakasseringen ble fremstilt som noe avvikende, der den egentlig var en essensiell del av kampanjen. Og selv om skuespillere og kjendiser åpenbart er mennesker med følelser og verdi, bør man ikke underdrive symboleffekten slike kampanjer har for mer sårbare grupper som indirekte rammes av trakasseringen. Moses Ingram får støtte av kollegaer og selskap, men hvilken effekt har det for en tilfeldig svart tenåring når man ser mengden hat det genererer å være med i Star Wars-francisen om man har mørk hud? Og jada, man bør selvsagt skille mellom legitim kritikk av utviklingen av en IP, og sjåvinissme og rasisme, og ungå å anklage de som driver med førstnevnte for å utrykke sistnevnte. Man bør også ungå å møte kritikk av sistnevnte med anklager om at man dermed forsøker å avvise legitim kritikk med anklager om rasisme. Hvis det er greit for deg tar jeg bare utangspunkt i Rings of Power, og deres fargeblinde casting? Argumentet imot er at Tolkiens verden er en nord-europeisk middelalderverden (det er en fantasifortelling), og således logisk nok befolkes av hvite mennesker (og alver, og hobitter og dverger..), hvorvidt Tolkien hadde et konsekvent syn på hudfarger synes å være opp til debatt hos Tolkien-teologene, jeg har ikke kunnskapen nødvendig til å påstå det ene eller det andre, men et par punkt som synes relevant er hvordan hele denne nord-europeiske middelalderverden er kreasjonistisk, altså utgår det å argumentere utifra biologi og evolusjon (det er en fantasifortelling). Tolkien beskriver i liten grad hudfarger, men beskrivelser av nyanse kommer gjerne i tandem med hvor edle eller pure karakterene er, de som beskrives som mørkere er ofte de som har falt fra nåde på en eller annen måte. Og selv om jeg ikke tror Tolkien mener å dermed tilegge melanin etikk (det er en fantasifortelling) så kan jeg se hvordan det blir problematisk å perpetuere idé (selv om det er ubevisst/tilfeldig for Tolkiens del) om at hvithet gjenspeiler renhet, og mørk hud representerer et fall fra gud (Eru). Når jeg argumenterer for en whites only-produksjon av Tolkien, synes jeg det er ukomfortabelt, ikke fordi jeg har internalisert disse stemmene du foreslår fra styrerommet, men fordi hudfarge opphøyes på en måte det ikke egentlig er belegg for i Tolkiens verker, særlig når man samtidig ser hvor komfortabel man er med endringene Peter Jackson gjorde med kildematerialet. Dersom man laget en Tolkien fortelling utelukkende for -og av Tolkienpurister, kan jeg kanskje se hvordan dette ville vært en debatt som ville blitt avgjort av bøkene. Men når man lager et produkt som er ment å favne bredt, synes jeg det blir rart å nekte ikke-hvite skuespillere å delta i produksjonen, samt å nekte ikke-hvite representasjon på skjermen, særlig når det er så lite omtalt i bøkene, særlig når budskapet ofte handler om aksept og toleranse, hvordan man ikke kan vite hva et vesen er i stand til utifra deres ytre, eller deres stilling, særlig når man allerede har eksempler på avvik som aksepteres (hvorfor er det akkurat hudfarger som havner i søkelyset, fremfor fks. at Gollum fremstilles uten klær?). Dette blir veldig spesifikt om Tolkien, men jeg synes det er mer fruktbart enn å diskutere ut fra et fiktivt scenario. Jeg synes ikke i seg selv det er problematisk å inkludere en svart transperson i en nord-europeisk middelalderverden, dersom det likevel er en fantasy. I en film som spesifikt forsøkte å formidle noe realistisk om den såkalte svartedauden i Norge i 1349, ville jeg ikke hatt noen gode argumenter for å inkludere en svart transperson, samtidig som forslaget om å plassere en svart transperson der, ser ut til å leve i hodene til de som misforstår svarte mennesker i Bridgerton e.l. til å signalisere slutten på realistisk casting, når det egentlig symboliserer at man ikke lenger forbeholder fantasi-produksjoner til hvite skuespillere, selv om fantasien har tudortiden som bakteppe. Jeg ønsker meg selvsagt ikke at man skal tilskrives meninger eller kanselleres på urettferdig eller urettmessig grunnlag, samtidig som jeg ikke synes det er like åpenbart som deg hvorfor denne svarte transpersonen ikke får figurere i denne produksjonen disse spillutviklerne diskuterer. Det er jo noe de diskuterer og har makt til å utvikle slik de ønsker, dersom de ser viktigheten av representasjon og transrettigheter så ser jeg ikke noe problem med at de plasserer det inn i spillet sitt selv om de tar utgangspunkt i europeisk middelalder, dersom denne andre ikke deler denne visjonen er vel alternativene å overbevise de andre, eller bevege seg videre til et nytt prosjekt, ikke på noe tidspunkt argumenterer jeg for at denne personen bør kanselleres eller stemples som noe dersom det er urettmessig. Jeg registrerte at Robert Eggers fikk noe pushback for sin whites-only vikingfilm, men tydeligvis ikke mer enn at den ble produsert og laget slik han ønsket det, med forbehold om at jeg ikke faktisk har lest kritikken, mener jeg dette er urimelig. Robert Eggers må få lage filmen i sin visjon, dersom denne fantasi-viking filmen likevel gestaltes av historisk korrekt etnisk make-up, er det like greit som at en annen fantasi-viking film har valgt fargeblind casting. Jeg registrerer at det ikke er like selvsagt at hvit hudfarge er normen, at dersom man ikke spesifikt lager noe som handler om hudfarge så gestaltes bare rollene av hvite skuespillere by default. Det kan sikkert oppleves som fremmed når man er vant til at det ikke var sånn, og det er jo leit for de som ikke lenger kan investere seg i fantasier når det dukker opp ikke-hvite, men jeg savner gode argumenter for hvorfor representason ikke skal vektes, eller hvorfor ikke alle skuespillere i Hollywood skal få like muligheter til å gestalte roller.

En trussel er per def et forsøk på å kontrollere noens handlinger: Trussel: En trussel er en verbal, strategisk eller positurisk (kroppsspråk) aggressiv ytring eller handling som søker å tvinge ett eller flere andre individer til enten å utføre eller ikke å utføre bestemte handlinger, under lovnad om at noe alvorlig eller verre kan eller vil skje. [...]One of the most striking similarities between the anti-wokeness movement and past political movements is the use of fear and intimidation to silence opposition. This tactic has been used throughout history, most notably during the infamous McCarthy era in the 1950s. During this time, Senator Joseph McCarthy led a campaign against alleged communists in the US government and Hollywood, using unfounded accusations and fear-mongering to discredit and ruin the careers of those he targeted. The tactics used by McCarthy and his followers were so effective that the term “McCarthyism” is now used to describe any unfounded or indiscriminate attacks on individuals or groups based on their political beliefs. Unfortunately, it seems that these same tactics are being used by proponents of anti-wokeness today, as they seek to silence those who advocate for diversity and social justice.

Betyr dette at blackface og kolonialisme er verdier du tror på? Siden du tilsynelatende forsøker å inkludere verdier du anser venstresiden å holde, når du inverterer situasjonen? Dersom jeg fremdeles kunne lese marx ville det brydd meg veldig lite at denne evige misforståelsen om kommunisme var gjengitt i en eller annen trekant et sted, jeg leser den overalt ellers.

Jeg er kjent med alkoholmisbruk på Grønland og i Canada, årsakssammenhengene er nok også mer komplekse enn bare alkohol i seg selv, det dreier seg jo i begge tilfeller om kolonialiserte folk, men det er ikke en diskusjon for nå. Jeg vet ikke hva du mener kvalifiserer til innarbeidet kultur, men trygdekontoret kom tilfeldigvis på radioen etter jeg hadde lest inlegget ditt, Thommas Seltzer gjorde et poeng av at arbeiderklassekulturen innebar mer enn bare ruteskjorter, nemlig cannabis, at mange arbeidsfolk gjerne tok seg en bønne, eller hvordan han formulerte det (jeg har ikke tid til å høre gjennom programmet nå, men linker til riktig episode). Det er ikke ment som noe større argument i seg selv, Per Bergersen som episoden tar for seg kalles jo allerede i tittelen en outsider, og det er vel rikitig i moderne tid at outsider-kultur er den som innebærer cannabis-kultur. Men fra 60'tallet og til nå, må man vel kunne observere at det har gått fra å være et marginalt fenomen til å bli relativt mainstream, og er ikke 60 år nok tid til å utvikle en kultur? Jeg vet ikke hva slags kriterier du setter for det, eller hvor nyttig det er å argumentere på denne måten, det vil jo alltid bare argumentere utifra et status quo, der vi ikke har kultur for de tingene vi ikke har gjort, og hár kultur for de tingene vi hár gjort, en apell til tradisjon. Så har vi jo også dette med funn av cannabis i vikinggraver, universitetslektoren ved kulturhistorisk museum argumenterer for både rus-og nytte-bruk, i tilegg til dyrking av hemp for klær og materialer. Men ja, uansett, jeg er usikker på om det i det hele tatt er så sterkt argument, jeg håper i det minste vi evner å lage oss en kultur om det er noe man ønsker, at man ikke er låst til å repetere samme mønster som er etablert i fortiden, noe jeg synes jeg ser hele tiden, men kanskje er det ønsketenkning. Det er uansett ikke så viktig, dersom vi ikke kunne ha cannabisbruk her som følge av manglende kultur, så ser man jo likevel at man ikke lykkes med å strupe bruken på noe vis, diskusjonen handler om hvordan man skal forholde seg til den reelle situasjonen man står í, ikke ønsketenkning hvor nulltoleranse innebærer null bruk (som jeg håper vi har lært til nå). Du må nesten finne forskning som sannsynliggjør at vi sannsynligvis har gener som gjør cannabis farlig. Jeg tror ikke det stemmer. Og det kan tenkes dødsstraff ville fungert dersom man så politiet henrette brukere en masse, men da står man tilbake med et lang værre samfunn, vil jeg si. Hvis man får seg til å henrette folk over slike bagateller er jeg redd dødsstraff hadde blitt hammeren og alle problemer spiker.

Jeg måtte slutte å diskutere krigen her inne, samme med krigen i Ukraina, det er på nettet jeg ser folks dårligste holdninger utrykkes tydeligst, og jeg har desverre ikke psyke til å stå i alt det menneskefiendtlige, og krigsforherligende pisset som postes til tider. Men kudos til de av dere som orker, jeg beklager at jeg ikke klarer å delta. Uansett, poenget mitt er at det er kanskje viktigere å snakke om denne krigen der ute i det virkelige liv, ikke tillate at vi stilltiende, passivt, bare ser på hva som skjer, men lar dette også angå oss på godt og vondt. Og ja, selvsagt er andre konflikter også viktig å gi oppmerksomhet, men jeg tror ikke egentlig det er en motsetning, jeg tror det blir enklere å snakke om Kongo om man allerede snakker om Gaza. Og bare for å komme med et slags bidrag til slutt, ikke bare synsing, oppfordrer jeg til å signere oppropet for å trekke oljefondet ut av Israel, jeg legger ikke ved noen større argumentasjon, enn denne informasjonen, så får de som er motagelige ta en titt, og signere dersom det gir mening.

For at ikke denne diskusjonen du vil ta opp om Lara-Croft tegnserien skal bli helt idiotisk før den har startet, er det nyttig om du faktisk klargjør at du forstår hva du snakker om, for beskrivelsen din av hva det såkalte male gaze ér, synes mangelfull, og blir ikke bedre av at du setter den opp som en motsetning til kropps-positivitet. Alt for ofte preges slike diskusjoner om at man ikke engang gidder sette seg inn í hva det er teorien man kritiserer, tar for seg, og til slutt ender ord som critical theory bare opp som et skjellsord uten substans.. Men det er kanskje hensikten..

Og nå i nyere tid, fikk vi.. The Irishman, med stor grad av samme casting, tematikk, og regissør som Goodfellas. Vi fikk.. Judas & The black messiah, en Fred Hampton biografi med afroamerikansk regissør og hovedsakelig cast. Her kunne jeg trukket frem nyere Spike Lee filmer også til samme poeng, men Judas & The black messiah er en så fantastisk film at jeg tillater meg å spre ordet. Som en morsom notis her, apropos Spike Lee, er hvordan den eminente (spør du meg) Do the Right thing, tapte (Best picture) for den langt svakere (spør du meg), vi løser rasisme mens vi kjører; Driving miss Daisy under Oscar-utdelingen i 1990. Noe som gjentok seg i 2019, hvor den ikke fult så gode (spør du meg) som Do the Right thing; Blackkklansman, tapte for nok en bland (spør du meg), vi løser rasisme mens vi kjører; Green Book. Er ting virkelig så fremmed idag? Filmer om WWII har jo virkelig blitt samlebåndsmateriale, vi drukner i neglbitende spionthrillere og hjerteskjærende dramaer fra perioden, såvidt jeg kan se er de også fremstillt med tidsriktig casting. Zone of Interest er heller ikke den beste analogen til Scindlers List, siden de har så ulik tilnærming, men det er absolutt en film å sette på listen dersom man mener det ikke lages viktige, eller effektive, filmer om Holocaust idag. Det virker som om man tror at fordi man i mindre grad er villig til å lage whites only fantasy-filmer, og laget et doku-drama om Kleopatra i et afroamerikansk perspektiv, så har man også sluttet å caste tidsstypisk i filmer som tar for seg faktiske hendelser og personer, men jeg kan ikke se at det har skjedd, utover at det er mye polemikk om svarte Hitlere og hvite Idi Amins.

Nøyaktig samme fremstilling bare med svarte folk ville vært Our team is predominantly black and male, Thats unfortunate, and hopefully something we can change in the long term. But hey, we live in [insert predominantly black country] and thems the shakes, as they say. As black males we have absolutely nothing against our gender or etnicity, except it gets dull, we have enough black maleness in our daily lives. Diversity is fun, colorful, inspiring, It makes creating worlds and stories more interesting. Hele premisset ditt avhenger at it i denne sammenhengen henviser til biologiske sannheter om hvit/svart såkalt rase, at det blir kjedelig fordi folk med denne hudfargen er dull, ingenting i resten av teksten (særlig ikke når man leser hele teksten) tilsier at dette er en rimelig eller god, lesning, en langt mer nærliggende tolkning er at it henspiller på hvordan det blir (dull) når hele gruppen er for like

Men herregud, du forstår fremdeles ikke hvordan dette er en annen fremstilling enn den du forsøker lage en analog til? Tørnquist ønsker seg mangfold fordi teamet hans nå består av individer med de samme kvalitetene, det blir kjedelig. De er ikke kjedelige fordi de er hvite, det er kjedelig fordi de er for like. Det er ikke likt som å påstå at svarte folk er livlige. Det ene er en kritikk av ensformighet. Det andre er en antagelse om at vet noe om en persons oppførsel basert på hudfarge. Dersom noen snakket om å ønske seg mer mangfold i en gitt gruppe, og forklart at her er alle svarte, det er litt uheldig. Så ville alle med helt grunnleggende leseforståelse forstått at det ikke er uheldig i seg selv at noen har mørk hudfarge, eller at mørk hudfarge innebærer monotoni som en biologisk kvalitet, men at avsenderen illustrerer gruppens enfoldighet gjennom å peke på at hele gruppen deler for eksempel denne karakteristikken.

Whatever man..

Vil er ikke helt ordet. Men jeg synes rasisme er alvorlig nok til at det virket viktig. I tilegg til at argumentet er så idiotisk at det virket lett å forklare hvordan det er feil. Men ja, her kommer du likevel og erklærer det for å være rasistisk, uten noen større redegjørelse. Og det er garantert ikke er siste gang man ser ytterligere polemikk med dette som fundament. Så ja, du viser meg at jeg godt kunne latt vær å kaste bort tiden min på det, takk.

Det er ikke å vri og vende på det, å påpeke at det ikke er analogt å beskrive noens utseende, og det å spekulere i noens indre basert på fordommer rundt deres ytre. Som sagt, dette er jo en gruppe han jobbet med, de kunne selvsagt vært monotone selv om de bestod av flere hudfarger, og da ville det nok falt seg mer naturlig å peke på mer faktiske forhold som klassebakgrunn og arbeidserfaring, uten at det dermed er selvsagt at man ville utgjort en monoton gruppe selv med disse delte erfaringene, men i de tilfellene hvor det likevel oppleves slik, ville det vært lett å peke på det som årsak. Mannen i ditt eksempel kan selvsagt lyve, men er det hensiktsmessig å gå så langt inn i noen hypotese? -Ragnar synes gruppen han jobbet med manglet flere perspektiver, de var fks. alle hvite, de var fks. alle menn. (Er det ikke fair å spekulere í at hvite menn i Norge har liten erfaring med hvordan det er å være en etnisk minoritet?) (Ville dere anklaget ham for ageism dersom de var samme alder og Tørnquist ledet oppmerksomhet til det?) -Mannen i ditt eksempel konkluderte med at måten menneskene oppførte seg på var et resultat av deres biologi. Jeg kan helt ærlig ikke snakke mer om Ragnar Tørnquists tekst nå, det blir for dumt, og jeg vil bare gjenta meg. Siden hele teksten handler om én ting, er det temmelig enkelt å forstå hva han forsøker å si. Den eneste seieren som er å hente her er at setningen ikke står så godt på egenhånd, den kan fremstå problematisk om den hentes ut av sin kontekst.

Så greit at vi har kommet til sakens kjerne da. Tørnquist beskriver en gruppe som består av det han mener er for mange med samme perspektiv, gruppen består av hvite menn, det er ikke å hevde at hvithet kommer med biologiske egenskaper å beskrive gruppen som hvite, det er et forsøk på å beskrive hva gruppen mangler av mangfold. De er sikkert like på måter som er avgjørende og fundamentale, og som ikke har noe med biologi å gjøre, og Ragnar ville sikkert gjort klokt i å ungå å nevne hudfarge når man ser hvor villige folk er til å stemple han som rasist på semantisk grunnlag. Hvis jeg skulle spekulere tipper jeg alle har nogenlunde lik klassebakgrunn, alle interesserer seg for gaming, kanskje alle har utdannet seg ved samme institusjon, feiret russetiden på nogenlunde samme måte.. Ingen av disse likhetene ville kommet som følge av biologi, og det er fullstendig urimelig å dedusere at det er hva han forsøker å kommunisere. Disse svarte menneskene i eksempelet ditt foreslås som for livlige og energiske fordi de er svarte, altså som en følge av deres biologi, det er ulik logikk og ulik konklusjon, eneste fellesnevneren er at begge nevner hudfarge.