Atib Azzad

? Hva så? Hvis denne tråden din skal være av noen som helst nytte for deg, råder jeg deg til å sette ord på hvorfor du synes dette med følelser skal dysses ned eller hva det ér, ikke påskudd hvor det i noen tilfeller ikke er hensiktsmessig å vekte følelser, eller eksempler om at gamle soviet misbrukte psykiatri, men en redegjøring for hvorfor du mener det er noe i veien med å snakke mer om følelser enn man gjorde på 50-tallet.

Sammenligningen ble såvidt jeg kan se født ut av betrakningene dine rundt hvordan man ikke beskyttes mot kriminelle på generelt nivå. Jeg er enig i at det er mer skadelig å bli ranet med våpen, enn at noen råkjører i trafikken uten at noen blir skadet. Men jeg vil si hensynsløsheten er like stor i begge tilfeller. Hvis man virkelig skulle gjort arbeidet med å sammenligne disse handlingene, kan man vel legge til at skadepotensialet er større i trafikken, bilen som prosjektil utgjør en større risiko for flere mennesker på en gang, men jeg har ikke noen interesse av å vekte alle faktorene i en slik sammenligning veldig grundig, jeg antar også vi er relativt enige. Noe som kanskje er verdt å reflektere over, er hvordan man har lett for å se mildere på slike trafikkforbrytelser enn ran, kanskje fordi førstnevnte er mer normalisert, og noe en kanskje har gjort selv, mens det andre er mer avvikende, og noe forbeholdt de andre. Uten at det er noe rart med det, det er vanlig å eie bil, det er uvanlig å være så desperat, eller hva som driver en, til at man raner andre. Grunnen til at jeg kommenterte var vel mest for å korrigere denne uærligheten som lå í å konstruere scenarioet til å gjelde en raner som utøver fysisk vold, og bilisten til å bare være en som kjørte 60 i 50-sonen, diskusjonen blir jo da ganske meningsløs, og kunne lett blitt fulgt opp av en fremstilling av raneren som en som forsøker brødfø sin stakkars familie, og bilisten som en sosiopat med forakt for de som deler veien med hen. Men jeg tror du har rett í at en ranshandling nødvendigvis medfører skade på andre gjennom selve ranet, der en trafikkforbrytelse potensielt kan gå bra, raneren bør antagelig se ugjerningen sin tydeligere enn bilisten, siden skaden er nokså garantert, og ikke en av flere muligheter. Med det sagt, så er jeg blitt ranet ved flere anledninger, uten at jeg synes det er i nærheten av å være noe av det verste som har skjedd meg, uten at jeg dermed antar alle reagerer likt på en slik hendelse.

Likheten er vel mangelen av hensyn til andre, den ene skal ha penger, bryr seg ikke om hvem hen setter i fare, den andre bryter trafikkreglene, bryr seg ikke om hvem hen setter i fare, det er like usosialt. Det finnes åpenbart forskjeller også, men man utviser like lite hensyn for andres trygghet i begge situasjoner. Også er det sikkert greit å være konsekvent i beskrivelsen din av de ulike handlingene, du hopper fra å beskrive en raner til å beskrive noen som utøver fysisk vold (ikke bare truer med det), og det kan jo svært lett bevege seg fra det ene til det andre, men da bør du jo annerkjenne denne glidende overgangen mellom høy fart og potensielle mord også, fremfor å rosemale det til noen som kjørte 60 i 50-sonen, det bare grumser til diskusjonen, selvsagt er det verre at noen slår noen, enn at noen kjører 60 i 50-sona, men da har man jo konstruert et scenario hvor noen beviselig er verre enn noen andre, ikke diskutert den potensielle skadevirkningen i begge disse handlingene.

Grunnen til at dette med svart Hitler og hvit Mandela har blitt et mye gjentatt retorisk poeng i diverse late kommentarer er vel fordi det er veldig merkelig å caste noen (Hitler) som er så opptatt av hvit supremasisme og rasehygiene med en annen hudfarge enn han hadde, det ville være rart å se Hitler stå å lekse opp om den hvite rasens overlegenhet når han selv var ikke-hvit, som er hele poenget i dette velbrukte poenget. Retorikken dukker opp der hvor man mener at siden noen som var ikke hvit ble castet i fantasi-serien Vikings, må en svart Hitler være neste, hva et slikt forslag fordekker er jo at det antagelig er snakk om helt forskjellige produksjoner, å caste en ikke-hvit person som Jarl Haakon i en fantasy-serie er noe ganske annet enn å caste en hvit Nelson Mandela i en biografisk film om Nelson Mandela. Samtidig som jeg kunne vært nysgjerrig på en slik produksjon dersom det hadde noe poeng/vinkling, eller vært like nøytral til det som jeg er i Vikings, dersom produksjonen foregår i et helt alternativt univers. Mest av alt er vel dette et forslag som bare er ment å vekke følelser og harme. Ja, enig. Filmer dikterer stort sett sin egen virkelighet, dersom de ikke forsøker å gjengi en historisk virkelighet slik den virkelig vár, eller i det minste slik publikum ser for seg at den vár. Også er vel Snehvit nokså hvit i denne nye produksjonen også, dersom hvit betyr lys hud, og ikke noen med nord-europeisk slektslinje, såvidt jeg kan se fra traileren ligner hun på den animerte versjonen fra 1937, hun har jo også Polsk bakgrunn, og hvorfor ble ikke Gal Gadot like hardt angrepet for å være med i produksjonen og våge å være ikke-hvit på den bare nord-europeere er hvite-måten? Det kaninhullet blir dummere jo dypere man går. Jeg kjenner jeg er glad denne moralske panikken rundt casting og diverse, ser ut til å være avkledd, og avta i styrke.

Hva foreslår du?

Jeg aner ikke antallet, men det er ikke nødvendigvis gitt at ultraordodokse jøder er zionister, Israel skal tross alt i følge skriften ikke grunnlegges før messias er vendt tilbake.

grown men, with daddy issues..

Jeg synes det er ærlig å stå frem og inrømme at man ikke klarer å lese lengre tekster, at de blir til ordsalater man ikke forstår, ærlig sak. Men det er ikke dermed slik at alle har det sånn, jeg har ingen problemer med å forstå innholdet i tekstene til denne brukeren, det er verken komplisert, uoversiktelig, eller innfløkt.

Ja, det er åpenbart noen som ikke vil like det. Gode filmer som tar utgangspunkt i faktiske hendelser er en utmerket måte å lage propaganda på, blande inn noen mer dubiøse forestillinger inn i ellers sannferdig mise en scène, så er det mye lettere å svelge badevannet med babyen. Slike små halvsannheter er så utrolig utbredt innen Hollywood-produksjoner at jeg tror det er mye mer verdifult å lære seg å være skeptisk til fremstillingene, enn å be Hollywood slutte være en soft power metode for USA.

Tja, dersom det var en oppriktig vinkling man så for seg ville tilføre noe interessant, ville jeg vært nysgjerrig. Samtidig som kommentarfeltene allerede oppfører seg som om dette er det neste, eller allerede har skjedd, uten at jeg opplever de kommentarene som særlig innsiktsfulle eller underholdende. Det man ignorerer når man fremstiller det som om dette er det neste, er jo at det fremdeles er en haug av produksjoner som etterstreber å gjengi historiske forhold overbevisende, og fortelle historier som er mye strengere forankret i virkelighetens verden, enn den feministiske psykologiske thriller mini-serien Anne Boleyn. Noe man selvsagt er helt avhengig av, dersom kritikken skal fremstå legitim, og ikke bare som sutring over at noen produksjoner ikke søker denslags realisme, og heller caster slik de synes det passer produksjonen. Produksjoner som Makta, kan jo helt fint eksistere samtidig og paralellt med Kongens Nei.

Når et av argumentene er at en produksjon hvor en svart skuespiller gestalter Anne Boleyn, gir seeren inntrykk av at Anne Boleyn hadde Afrikansk opphav, mener jeg det er bedre å oppmuntre til bedre leseferdigheter, litteracy, av mediet, enn å forsøke nekte akkurat denne formen for kunsterisk frihet. Hvis folk oppmuntres til å ta slike produksjoner som gjengivelse av historiske sannheter, eller bare generelt kjøper påstander en kommer over i film vil vi jo ha et kjempeproblem når det kommer til hvordan folk forholder seg til fks. kjærlighet, krig, historie, og det aller meste. Uten at jeg inbiller meg at dette ikke allerede ér et problem, men jeg oppmuntrer som sagt til bedre lesekyndighet av mediet, enn å ha noe håp om at jeg kan overbevise Hollywood om å ikke fremstille det som om seksdagerskrigen var en uprovosert aggresjon av Araberstatene, fremfor en konflikt som startet med Israels bombing av Egypt, og som om Araberstatenes hensikt med krigen var å utslette Israel, slik de gjør i 2023s Golda, og sikkert vil gjøre igjen ved neste anledning. Ja, det er sant. Jeg føler vel jeg akkurat skrev noe lignende, film ønsker å manipulere følelser, og seeren forventer å få sine følelser manipulert, jeg er altså ikke imot at man bruker based on a true story som virkemiddel, jeg bare oppmuntrer til å ha et kritisk blikk etterpå, ellers risikerer man å gå rundt å tro på alt mulig tull. Også er jeg enig i at Zone of Interest er sterkere på grunn av shoa, selv om den har tatt seg noen kunstneriske friheter, vil jeg si at dens poeng med ondskapens banaliteter og menneskets evne til å lukke øynene for andres lidelse og late som ingenting, er en sterk og viktig kommentar, som gjøres vektigere fordi Höss-familien faktisk fantes og bodde der. Argumentet mitt er jo ikke at man ikke skal få bruke historiske settinger til å manipulere frem sterkere og mer ektefølte følelser, men at det til syvende og sist er publikums ansvar å sørge for at historien man så, faktisk var noenlunde sannferdig fortalt, dersom man har tenkt til å anta det. Særlig når man egentlig vet at Hollywood ikke har noen forpliktelse, historie, eller interesse av å fortelle en historie som samsvarer særlig godt med de faktiske forhold.

Det er ikke noen grunn eller historisk tradisjon som gjør det smart å anta at Hollywood fremstiller en noenlunde riktig versjon av historiske hendelser, man gjør seg veldig sårbar for å ha en veldig dårlig forståelse for historie dersom man skal se film med en slik antagelse. Det finnes selvsagt filmer som legger innsats i å gjengi en historisk hendelse noenlunde riktig, men det er mye mer unikt enn motsatt. Jeg vet ikke hva annet jeg kan si; Ikke se på film (eller dokumentarer) generelt som noe sannferdig. Dersom du er ute etter en god forståelse bør en lese bøker, og mange av dem. Gjør man det, vil man som en bonus; få innsikt i hvor fabel-aktig underholdningsfilm ér (selv om den tar utgangspunkt i en historisk hendelse). Bare så det er sagt, er jeg glad i film, også Hollywood-film, men jeg mener det er utrolig viktig å være bevisst at det i beste fall bare er underholdning, og i verste fall propaganda, ellers risikerer man å bli offer for disinformasjon.

Bare for å legge til dette, dersom noen allerede ikke var klar over måten Israel fengsler folk uten rettegang, anklage, eller bevis. [...]In administrative detention, a person is held without trial without having committed an offense, on the grounds that he or she plans to break the law in the future. As this measure is supposed to be preventive, it has no time limit. The person is detained without legal proceedings, by order of the regional military commander, based on classified evidence that is not revealed to them. This leaves the detainees helpless – facing unknown allegations with no way to disprove them, not knowing when they will be released, and without being charged, tried or convicted. Israel routinely uses administrative detention and has, over the years, placed thousands of Palestinians behind by bars for periods ranging from several months to several years, without charging them, without telling them what they are accused of, and without disclosing the alleged evidence to them or to their lawyers.

Enten må de av publikum som innbiller seg at underholdningsfilm vil gi kunnskap avlæres denne vrangforestillingen. Ellers må filmbransjen endre hele fundamentet, tradisjonen, og måten de lager underholdningsfilm på. Hva er mest rimelig å kreve? Jeg tror man har mer å vinne på å være bevisst på hvor lite sannferdig en film ér når det kommer til ekte hendelser, selv om filmen selvsagt spiller på dette fordi det manipulerer publikum til å ha en dypere kobling til filmen. Både filmen og publikum ønsker at filmen skal manipulere frem en emosjonell respons, men man gjør ikke seg selv, eller sin historiske forståelse noen tjeneste dersom man legger underholdningsfilm til grunn for sin kunnskap.

Spennende, SPENNENDE at dette blir tatt opp igjen! Nå må det jo være flere måneder siden sist, etterpå burde vi sikkert snakke om den der Cleopatra-serien fra Netflix. Produksjonen mente Jodie Turner-Smith passet best i rollen for denne thriller-serien slik de ville lage den. Vestlige produksjoner har i liten grad brydd seg med å fortelle asiatiske eller afrikanske historier, og dersom man mener alle skal ha lik tilgang på arbeid vil det virke mot den hensikten å insistere på å fortelle vestlig historisk baserte fortellinger og beklage med at disse fortellingene faktisk bare kan gestaltes av hvite. -Sorry, vi vil selvsagt at alle skal ha samme tilgang til roller, men siden vi bare forteller hvite historier, er det desverre likevel ikke noen plass for deg, du kan selvsagt være bytulling #4, eller slavekvinne #3 i bakgrunnen av et etableringsshot. Dette er jo selvfølgelig ikke den eneste faktoren, når man ønsker å fortelle historien om Anne Boleyns utenforskap gjennom en feministisk linse, i et thriller format, kan det godt hende det også passer konseptet best å caste noen som signaliserer til publikum at dette er en utypisk versjon av Anne Boleyns fortelling. Dersom folk ser film med en forventing om at det alltid vil gi historisk innsikt, har de lav leseferdighet når det kommer til mediet, selv om noe er satt til en faktisk historisk tid, og inneholder faktiske historiske personer er ikke dette noen garanti for at filmen likevel gjengir noe historisk riktig, filmen Braveheart utgjør minst like stor risiko for at folk sitter tilbake med gale ideer om Skotland, William Wallace, eller epoken filmen er satt til. Dersom folk tror en film kommer til å inneholde noe sant, ligger problemet der, ikke i filmkonvensjoner, eller rollebesetningens melanininnhold. Det samme er egentlig sant for dokumentarer, de er potensielt like misvisende som en underholdningsfilm. Bøker er fremdeles den beste kilden til fagkunnskap, selv om man også der må være kildekritisk og unngå underholdningslitteratur (selv historisk underholdningslitteratur) dersom målet er økt innsikt. Et av argumentene her er vel også at det neste blir en film med svart Hitler, eller hvit Nelson Mandela, og det er jo mulig, dersom man finner en god grunn til å caste noen hvis såkalte rase, eller syn på såkalt rase er så essensielt for historiene man vanligvis forteller om dem, med en annen hudfarge virker som en interessant kommentar for den historien man ønsker å fortelle. Samtidig som det vidrefører denne forestillingen som legges til grunn her, at det er en slags tvang, ingen vil egentlig caste Jodie Turner-Smith i rollen som Boleyn, det er en slags konspirasjon hvor hvite folk er under angrep (igjen). Sannheten er at ulike filmer har ulike fokus, det finnes fremdeles en masse filmer som søker å fremstille en historisk korrekt gjengivelse av epoken filmen er satt til (også i casting), noe som mest sannsynlig ville vært tilfellet dersom man ønsket å fortelle Nelson Mandelas historie, slik det var da man ønsket å fortelle Solomon Nortrhups historie, slik det antagelig vil bli om man forteller Alf Prøysens historie. Denne bevegelsen plukker seg ut fortellinger hvor hudfarge er gjort uviktig, eller subversering av hudfarger er gjort viktig, og lager dramatiske vrengebilder om at dette gjelder hele filmbransjen, at det truer konseptet historisk korrekt casting, og selvsagt truer den hvite rasens dominans, eller eksistens. Uten at jeg dermed mener individer som har latt seg overbevise av at dette er et problem har lagt samme motivasjon til grunn.

Jeg har ikke hevdet som hovedregel, jeg opplever det med menneskene jeg møter tilfeldig på, jeg kan ikke si noe svøpende om noen helhet, bare at påstandene dine ikke stemmer overrens med mine møter med mennesker fra disse stedene. Det er fint at du forstår det ikke gjelder absolutt alle, men det er jo likevel nærliggende å tolke ut av holdningene dine når du så ofte gjør generelle betraktninger som tilsynelatende gjelder alle såkalte muslimske land, eller påstander om alle menneskene fra hele midtøsten og Afrika. Det virker særlig unyansert, og tenderer mot noe som ligner på rasetenktning, men jeg har ikke tenkt å kapre tråden i noe forsøk på å overbevise deg om det dersom du ikke ser det selv. Beklager avsporingen.

Bare for å ha sagt det forsøker jeg ikke å nedspille grusomhetene begått mot folk i totalitære regimer, eller effektene det kan ha på menneskene som lever langvarig med det. Men det er noe problematisk med å avskrive alle mennesker som befinner seg under tyranniske ledere som like tyranniske som lederen. Det er åpenbart at man ikke nødvendigvis blir den beste versjonen av seg selv om man vokser opp med a naboen muligens angir deg for å snakke mindre enn positivt om sin diktator. Men at alle menneskene dermed er dømt til å være evig uforbederlige er bare surr, det høres ut som rasisme, bare at man har erstattet biologi med kultur. Jeg kjenner mange mennesker som kommer fra det du kaller muslimske land, og noen fra Russland, og de lykkes med å være kjærlige individer, selv i større grupper med andre fra samme området, de er overhodet ikke dømt til å perpetuere idéene til lederne fra deres land, det er sikkert noen som gjør det, men det er åpenbart ikke riktig å erklære at det gjelder alle. Det er greit at man ikke liker forholdene i Russland eller det du kaller muslimske land, men det bør ikke være et påskudd for å umenneskeliggjøre alle som lever i disse landene.

Dersom Europa (naive som de er) ikke tror at folk er dømt til et statisk fengsel dersom de gjentar et mønster over lang nok tid, så er vi enige. Er det noe jeg tror på er det menneskelig evne til endring, jeg sier ikke nødvendigvis det vil skje over natten, eller at regimer og systemer er like fleksible, men jeg tror ikke Russere for evig er låst til en gitt handling eller tankemåte. Spørsmålet mitt er hva som tror du gjør at Russere ikke kan endre seg, hva forårsaker denne tilstanden av evig repetisjon? Hva er det som gjør at Tyskere kunne endre seg, men umuliggjør at Russere kan gjøre det samme?

Hva er det sånn rent teoretisk som hindrer det Russiske folk å gjøre det samme som det Tyske folket har gjort? På noen få generasjoner gikk jo Tyskerne fra å kjøpe idéer om seg selv som verdens utvalgte folk, til å akseptere at rasevitenskap er bonkers, hva er det som hindrer Russisk folk fra å gjøre en slik endring iløpet av noen generasjoner?

Ville det blitt en kule på moderaternas Johan Forssell? Svensk ministers sønn vanket i nazi-kretser [...]En nära anhörig till en svensk minister är aktiv i den våldsbejakande extremhögern. Under cirka ett års tid har personen rekryterat, samarbetat med en NMR-aktivist och anslutit sig till ett våldsamt nätverk med kopplingar till utländsk högerextrem terrorism.

Ja, da synes det som om du er mer av det synet at landet bør normaliseres før det evt. får slippe tilbake inn i VM, OL, og noe. Jeg tilhører vel en slik linje selv. Jeg var bare nysgjerrig på om denne andre brukeren mener det burde vært tilfellet at Tyskland var utestengt for evig, slik hen foreslår å gjøre mot Russland.

Ikke så relevant, beklager det, men jeg blir nysgjerrig: Mener du Tyskland burde vært utestengt fra VM, OL, og noe?

Men noe som gjentas igjen, og igjen, kan da ikke være galt?

Jeg ser påstander om poenger, men ellers er de fraværende. Du kan heller forsøke å sannsynliggjøre påstanden du fikk motstand for, at ingen egentlig bryr seg om Palestina, at alt er påskudd for jødehat.

Du forteller meg at jeg later som jeg er fornærmet og påstår det er for å slippe å forholde meg til poengene dine. Det du kaller fornærmet er at jeg er oppgitt over hvor svakt poenget ditt ér, og hvor lite grunnlag du har for å hevde at jeg ikke engasjerer meg i andre saker, du må gjerne si dette er en generell kritikk mot alle som engasjerer seg i folkemordet i Palestina, men det stemmer ikke overrens med mine erfaringer, da det faktisk er en arena dette tas opp, at det er lite offentlig engasjement rundt denne saken kan du verken klandre de som bryr seg om Palestina for, eller bruke som et argument for at de som bryr seg om Palestina er drevet av jødehat. Det er faktisk du som hevder at drivkraften bak å opprøres av folkemordet er jødehat, og det har du ikke begrunnet noe bedre enn å ta opp Sudan og påstå det ikke oprrører meg (eller oss), vi behøver ikke avspore debatten med meg og mitt, og spekulere i hvordan jeg føler meg, eller hvorfor jeg forfalsker følelser, du kan rett og slett forsøke å sannsynliggjøre påstanden din.