Herr Brun

Ja, det kan du. Du risikerer å pådra deg enda mer kostnader, om du taper, men de må overbevise forliksrådet om at de har rett. Er de seriøse vil de som minimum komme med et rettslig grunnlag for kravet mot deg før de kommer så langt. Og så lenge du har en rimelig innsigelse må de stoppe inkasso (og inkassogebyrer) og kjøre det i rettslig spor.

Jeg tenker at saksfremstillingen din her holder i massevis til at du har en god sak om de skulle finne på å drasse deg til forliksrådet, og jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at de skulle ta saken enda lengre enn det. "Hva er det rettslige grunnlaget for dette kravet" er det åpenbare spørsmålet, og har de ikke noe svar på det så har de ingen sak. Still dem det spørsmålet, og len deg tilbake.

Vel, i tilfeller det er åpenbart underpris så bør man vel tenke seg om. Er det rimelig at jeg nyter godt av denne underprisen? Men som krikkert nevner, om boligen ikke har hatt offentlig visning kan du trekke deg i en periode.

Nei, bordet fanger.

Du kan bruke forkjøpsretten i en slik situasjon, men må betale reell markedspris.

Hvis de er nærstående, så ønsker kanskje selger å berike kjøper. De ønsker ikke å berike deg.

Sier hvem?

Siden lovens vilkår er at en andel er "ervervet i strid med § 4-1" er det vel bare andel nr. 2 som kan pålegges solgt? Den første var jo aldri ervervet i strid med § 4-1, selv om innehavet er blitt i strid med § 4-1. Mulig dette er i overkant spissfindig, men salgspålegg er jo rimelig inngripende, så ingen grunn til å tolke ordlyden utvidende.

Regelen om at en person bare kan eie én andel følger av borettslagsloven § 4-1. Det kan ikke gjøres unntak (bortsett fra de som følger av loven, som ikke er relevant her) fra denne regelen, og det gjelder uansett om du utøver forkjøpsrett, kjøper i det frie markedet, arver, får en gave eller hva det måtte være. Kjøper du i strid med § 4-1 kan du pålegges salg etter § 4-8. Jeg vil tro det kun er leilighet nr. 2 som kan pålegges solgt, men jeg vil også tro at du kan tvangssalg ved å selge leilighet nr. 1. Det er jo hele poenget med intern forkjøpsrett. Såvidt jeg kan forstå kan du fint kjøpe denne, og selge den igjen umiddelbart i markedet, jeg klarer ikke umiddelbart se noe hinder for det i loven.

Rettslig sett har du nok her en fordring på banken. Dette er skattemessig formue, selv om formuen er "usynlig i systemet". Jeg vil tro det skal verdsettes til pålydende, altså beløpet du hadde krav på å få utbetalt. Hvordan du korrigerer dette er jeg usikker på, men jeg tipper banken kan hjelpe deg om du kontakter kundeservice. Skatteetaten kan nok også svare, men du får gjerne bedre service hos banken.

1: Du kan ikke kjøpe deler av en aksje i Norge. 2: Handelskostnadene gjør at du på ingen måte vil klare å replikere resultatene i denne porteføljen, uansett hvor mye penger du bruker. 3: Handelskostnadene vil for en liten portefølje med mange aksjer være ekstremt høye, og du kommer til å tape penger. 4: Hvis du stiller disse spørsmålene er det eneste fornuftige valget ditt å handle fond. Fond er et produkt som er laget for slike som deg. 5: Den eneste fornuftige grunnen til at du og jeg skal handle aksjer er at det kan være gøy og lærerikt. Du kommer ikke til å slå markedet, det er ikke regningssvarende å prøve. Se punkt 4.

Neineinei, renta på billånet er 200 basispunkter over renta på boliglånet. Veldig viktig, ingen forstår hva du mener om du ikke sier det.

Hvorfor skulle du kunne skrive en ny kontrakt? Den du har er bindende frem til den løper ut, evt til du har saklig grunnlag for å si den opp. At du ikke har tatt hensyn til vannforbruk er nok ikke saklig grunn.

Den åpenbare fordelen er betydelig bedre valutaveksling enn hos de fleste banker.

Hvis foreldrene ikke er gift så må du far aktivt registrere (erkjenne) farskapet, ingenting skjer automatisk. De pleier normalt å hjelpe med det på sykehuset, men det kan skje glipper.

Nå har ikke jeg vært på datingmarkedet på godt over et tiår, men jeg tenker det må være helt innafor å sende en melding og høre hvordan det går. Det kan hende det lander helt feil, men både du og han er da voksne mennesker som tåler såpass. Og jeg ville nok bare gjort det én gang.

Jada, både Mastercard og Visa har gjort en masse slike oppkjøp utenfor kortområdet, men det var ikke poenget. Poenget mitt var at Visa og Mastercard ikke tjener penger på renter på kredittkortene. Det er det utstederbankene som gjør.

Det er mange grunner til at Mastercard (og i enda større grad Visa) tjener penger som gress, og ingen av dem har noe med renter å gjøre. Som Dubious sier så er nok flertallet i denne tråden nettopp i den kategorien som faktisk får nytte av kredittkort. Så selv om også de andre må kunne skrive i denne tråden, så skjønner jeg ikke helt hvem konkret denne meldingen er myntet på.

Denne tråden er vel for de som bruker kredittkort. Det er sjeldent en god idé å bruke kredittkort som faktisk rentebærende kreditt, ikke bare som betalingsmiddel. Men folk gjør nå en gang det, og de kan vel også få diskutere her.

Det er en litt spesiell situasjon og et for arbeidsgiver ikke helt intuitivt eller rimelig resultat. Man får tydeligvis fri på helligdagene som er umiddelbart før (eller etter) ferien uten å bruke feriedager (men da også uten å få lønn eller feriepenger), så ved å legge ferien umiddelbart opptil helligdager får man kunstig mye fri. Jeg er litt usikker på hvorfor det er slik, men arbeidstilsynet er jo glassklare så jeg har ikke veldig mye sympati med arbeidsgiver.

Ferieloven § 6 (1) annet ledd:

Serielån er meningsløst med mindre du tjener mindre penger (eller har behov for mer penger igjen etter at boliglånet er betalt) over tid. Valget mellom annuitetslån og serielån er irrelevant så lenge du planlegger ekstra innbetalinger og evner å gjennomføre det: Du betaler inn det du kan/mener er hensiktsmessig å betale, men aldri mindre enn avtalt terminbeløp. Hver gang du betaler inn, blir terminbeløpene fremover litt mindre. Men så lenge du ikke har en fast ekstra innbetaling, men en fast (eller av deg fastsatt basert på din betalingsevne) månedlig total innbetaling, så vokser bare den "ekstra delen" av innbetalingen, og sluttresultatet på kassalappen blir det samme.

Avtalen må frita deg fra privat ansvar, ellers blir du ansvarlig. Så om det ikke er nevnt, er du ansvarlig. Det har ikke noe å si at leieperioden ikke har begynt.

Hvis du har signert for et selskap under stiftelse som aldri ble stiftet er du personlig forpliktet med mindre noe annet er avtalt, se aksjeloven § 2-20 (2). Det kan tenkes at bare det å notere ved signaturen at selskapet er under stiftelse er tilstrekkelig til å avtale seg bort fra personlig ansvar, eller at det som hovedregel er det, men det er ikke avklart. Så: Sier avtalen noe om dette?

Tar du ut alt du har samlet så er det ingen forskjell i beskatning. Det er når du gjør innskudd og særlig uttak over lengre tid at det er forskjell, samt når du bytter fond. Bytte fond kan du ikke gjøre skattefritt utenfor ASK, mens du kan bytte så mye du vil innenfor ASK (så lenge fondet kvalifiserer). Uttak fra ASK skjer ved at du tar ut innskuddet først, som gjør at skatten kommer senere om du tar ut over tid.