Herr Brun

Fordi mange ønsker å unngå å handle israelske varer og tjenester. Da er det jo greit å ha denne informasjonen, så kan den enkelte gjøre med informasjonen som man vil. Det er i alle fall mange der ute som ønsker å vite om et selskap har israelsk eierskap.

Er i det alt vesentlige enig med Milhouse85 i karakteristikken av eToro. Ren kasinovirksomhet pakket inn som verdipapirhandel, men CFDer er utvilsomt verdipapirer, slik at eToro er underlagt antihvitvaskingsforpliktelser. Det er nok derfor de ber om forskjellige typer dokumentasjon på at du er den du er, og at pengene kommer fra der du sier de kommer fra.

Det er jo ganske tydelig av artikkelen at etterlatte etter Amundsen ikke mener at dette er en rettslig forpliktelse, men en etisk forpliktelse.

For det første: For å være lovlig folkeregistrert i en kommune må du ta din "regelmessige døgnhvile" der. Det betyr i praksis at du må sove der minst halvparten av nettene. Så er det en del unntak fra dette for pendling osv., men det sentrale er at du ikke bare kan velge å folkeregistrere deg et sted, du må faktisk bo der. For å få slettet gjeld må du være "bosatt og yrkesaktiv i tiltakssona". Jeg er litt usikker på om dette innebærer at du må være bosatt i tiltakssona, og i arbeid, eller om selve arbeidet må utføres i tiltakssona, eller om arbeidet må utføres for en arbeidsgiver registrert i tiltakssona. Rent språklig betyr jo "yrkesaktiv i tiltakssona" at yrket må utføres i tiltakssona. Unntaksregelen om at du også regnes som yrkesaktiv om du jobber offshore eller på skip skulle tilsi at hovedregelen er at du må jobbe i tiltakssona for å være omfattet, og at du altså ikke kan pendle sørover. Men om du kan ha hjemmekontor i tiltakssona eller om du må ha fast arbeidssted der er litt uklart for meg. Jeg vil tro ja, fordi det rent språklig da er snakk om arbeid som utføres i tiltakssona. Men jeg ville nok startet med å spørre lånekassen.

Nøyaktig hvilke krav og unntak som gjelder for den enkelte finansinstitusjon kommer an på en rekke forhold, særlig hvilket land finansinstitusjonen har konsesjonen sin og hvilken risiko institusjonen selv vurderer at ligger i virksomheten sin. At begge er underlagt samme grunnlegende regelverk betyr ikke at de har, eller er pålagt å ha, samme rutiner.

De må oppfylle anti-hvitvaskingsforpliktelser. Den helt sentrale forpliktelsen der er å kjenne kundens identitet. Dette er helt ordinært, tilsvarende at banken som har utstedt bankIDen din har bedt om det samme på ett eller annet tidspunkt. Wise har ikke it-systemene for å bruke bankID til dette fordi Norge er et ubetydelig marked.

Jeg vet ikke. Det eneste som teller for langt de fleste er hva fondet koster, inkludert eventuelt plattformgebyr. Det klarer du vel å finne ut selv?

Det skulle du kanskje trodd, men et veldig kjapt google-søk indikerer jo ganske klart at dette var en NRK-produksjon.

Det er nok, som du sier, en kombinasjon av yrke og person. Men mitt inntrykk er at journalist-yrket er en slags livsstil. Nøyaktig hva det innebærer endrer seg over tid, men på samme måte som mange andre yrker så krever det at du vier mer av deg selv enn "8-16-deg" til yrket, og det innebærer blant annet at du går rundt og tenker mye på jobb. Over tid så blir dette mer automatisert og noe du ikke merker så mye, men lærer deg å aktivt skru av når du vet du trenger det, men når du er ung så er det overveldende. Unge advokatfullmektiger, konsulenter og andre "frie yrker" opplever nok i stor grad det samme. Unge lærere opplever nok også ofte at døgnet ikke strekker til og at de må gjøre en del planlegging på kveldstid (selv utenfor "normal lærerarbeidstid" som tross alt er relativt mange timer i uka i undervisningsåret), men i noen yrker er det en følelse av at det er ingen grense for hvor mye tid du kan bruke på å gjøre en bedre jobb, og så må du bare lære deg hva som er godt nok. Da vil det være veldig personavhengig når man føler man har gjort en god nok jobb, og hvor nevrotisk man er i tilnærmingen sin.

Hvis kronesvekkelsen fullt ut møtes av prisøkning i innsatsfaktorer priset i lokal valuta så har du rett. Men verken de ansatte eller leverandører kan forvente å få den fulle kostnadseffekten av lavere kronekurs kompensert i lønn/prisnivå. For de ansatte fordi det også er en rekke arbeidsgivere som *ikke* har inntekter i utenlandsk valuta, og som ikke vil tåle så høy lønnsøkning. For leverandørene på grunn av at dere kostnader i NOK ikke øker like mye, av samme grunn. Så du har rett i resonnementet, men premissene viser seg erfaringsmessig å være feil. I alle fall vil de som hevder eksportbedrifter tjener på valutasvekkelse mene at premissene er feil. Svekkelse av valutaen er en klassisk måte å øke konkurransekraft nettopp ved at inntektsnivået i landet, målt i internasjonale handelsvaluta, blir lavere. Det forutsetter at ikke valutasvekkelsen fullt ut møtes av lønnsøkning. Dette vet fagforeningene. I land med svake fagforeningene er ikke forhandlingsmakten til arbeidstakere flest sterk nok til at de klarer å hente ut så høy lønnsøkning. I land med sterke fagforeninger vet fagforeningene at det ville være uforsvarlig med så høy lønnsøkning.

Hvis det er lovlig innleie (f. eks. fra registrert bemanningsbyrå hvor innleien oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven, eller reell produksjonsbedrift (=mer enn halvparten av aktiviteten er produksjon av egne varer eller tjenester)) har du ikke krav på fast ansettelse i innleiebedriften. Men kravene om fast ansettelse (hovedregelen, og reglene om langsiktig lovlig midlertidig ansettelse) gjelder mellom deg og utleiebedriften, som er din arbeidsgiver. Hvis det reelt sett er tjenestesalg ("entreprise", altså hvor du utfører et oppdrag) og ikke innleie, har du ikke krav på fast ansettelse hos innkjøperbedriften. Men du vil ha det hos din den tjenesteytende bedriften, som er din arbeidsgiver. Hvis man kaller det innleie men det er ulovlig, eller man kaller det tjenestesalg men det reelt sett er innleie og innleien ville være ulovlig, så vil du normalt vurderes å være midlertidig ansatt hos den som styrer arbeidet, og reglene om rett til fast ansettelse vil gjelde mellom deg og den som styrer arbeidet. Dette er relativt komplekse regler, som har vært endret flere ganger de siste årene, og det kan være vanskelig å avgjøre i den enkelte sak hva som er riktig. Men slik er altså reglene. Hvis du googler de sentrale begrepene så vil du finne mer info om hva som er hva (men merk at kilder som er mer enn et år gamle fort vil være utdaterte, i alle fall hva gjelder noen forhold)

Elektriker har plikt til å levere samsvarserklæring. Av og til gjør ikke folk som de skal. Spørsmålet her er hva som skjer når elektriker ikke gjør som hen skal. Mener du svaret da er at huseier er uten ansvar?

Sånn funker det ikke. Vi lever i et regelstyrt samfunn og du forventes å kunne reglene. Du lærte på skolen de verktøyene du trenger foe å manøvrere i samfunnet, de enkelte reglene har endret seg.

Jeg synes ikke dette sitatet fra skatteetatens nettsider der det er linket til i innlegget du svarer er spesielt forvirrende: Nei, skjermingsfradrag er ment å unngå dobbeltbeskatning på renteinntekter som opptjenes i et selskap. Selskapet betaler samme skattesats som du gjør på renteinntekter. Derfor unntar man avkastning tilsvarende en risikofri rente fra aksjonærbeskatning. Det er ikke en fordel du får som belønning for å ta risiko.

I praksis kommer du ikke til å få til det du ber om. Fellesutgifter blir dere felles ansvarlig for uansett hva du gjør, så der må du i praksis bare betale for henne og stille deg i kø med de andre kreditorene dersom hun misligholder (men å betale bolig får du stort sett beholde penger til under utleggstrekk og under gjeldsordning, så i praksis skal hun ikke trenge å misligholde, i alle fall ikke om hun skjerper seg). De aller fleste banker kommer også til å kreve det samme, du får i praksis ikke lån for finansiering av felles bolig dere begge eier uten at dere begge er medlåntaker eller som absolutt minimum realkausjonist for hverandres lån (men kravet hos de fleste banker er i praksis at du er medlåntaker). Så om du skal ha vanntette skott mellom økonomiene deres så må du kjøpe og hun leie hos deg, eller dere må leie sammen.

Du har fortsatt ikke skjønt dette. Hvis du har 100 000 på en ASK 1.1.24, ikke gjør noen uttak i løpet av året, og setter inn 50 000 i løpet av året på samme konto, så er skjermingsgrunnlaget ditt for 2024 100 000. Hvis du derimot har 100 000 på samme konto 1.1.24, og setter inn kr. 50 000 som ett enkelt innskudd (når som helst i året) på en ny ASK, så er skjermingsgrunnlaget ditt for 2024 150 000. Du får ikke "to ganger skjermingsgrunnlag", det er kun ett innskudd som teller, men innskuddet ditt teller bare i innskuddsåret om det er første innskuddet på en gitt konto. Om det er innskudd på en eksisterende konto med innskudd på, så gir det innskuddet deg skjermingsgrunnlag først året etter innskuddet. Så, for å sikre "both of both worlds" med spareavtale, altså at du både får avkastning på midlene i løpet av året, og fullt skjerming, så setter du pengene inn jevnt gjennom året, men tar dem ut på slutten av året og setter dem inn på en ny konto. Slik Gjest sier.

Ok. Siden det du skriver, helt fra fleste setning, er stikk i strid med loven og skatteetatens nettsider, vet jeg ikke hvor fruktbar denne diskusjonen er. Diskusjon om skatt krever et minimumsnivå av basiskunnskap. Men siden noen kanskje leser dette, så de får med seg hva som gjelder: Skjermingsgrunnlaget på ASK er knyttet til innskutt beløp. Dette følger klart av skatteloven § 10-21 (5). Det er enkelt forklart på skatteetatens nettsider: Nærmere bestemt er skjermingsgrunnlaget "kontohavers laveste innskudd på kontoen i løpet av inntektsåret". Så om du gjør innskudd i løpet av året får du først skjerming for dette fra neste skatteår. Dette i motsetning til ved kjøp utenfor ask, hvor du får skjerming fra kjøpsåret. Løsningen er som gjest skriver: sørg for at årets innskudd tas ut ved slutten av året, og sett det inn på en ny konto. Skjerming er nemlig knyttet til den enkelte konto, og "det laveste i skudd på kontoen i løpet av inntektsåret" er jo for nyopprettede kontoer nettopp det første innskutte beløpet. Kontoen anses først opprettet når du gjør innskuddet, det aksepteres av skatteetaten at man ikke innrapporterer null for nye kontoer. Dette kan leses implisitt ut av skatteetatens informasjonsside (samme link som over): Dette forutsetter at man starter kontoen med det som først skytes inn, ikke med null. For ikke å få for mange kontoer kan man slå dem sammen i kontoens "andre leveår", så har man til enhver tid ikke mer en to kontoer. Om du driver med dette i praksis er du enten ekstremt upopulær hos din ask-leverandør eller en stor kunde. Dette her koster leverandørene veldig mye penger. Men fyr løs, det er det jo leverandørene selv som må ta risikoen for. Og du er jo ute av markedet en liten stund så det koster jo litt i potensielt tapt avkastning. Kostnader ved handel i fond er imidlertid stort sett neglisjerbare.

Nei. I praksis får du informasjon fra megler om hva som er siste/høyeste bud om du spør megler.

Sånn jeg kjenner regelverket har du helt rett, tar du ut årets innskudd og setter de samlet inn på ny ASK ved årets slutt får du skjermingsfradrag som du ikke hadde fått med løpende innskudd. Bra hack👍🏼

Jeg skjønner ikke helt hvordan du sparer skatt på å flytte penger mellom to aksjesparekontoer. Kan du utdype?

Det naturligvis straffbart å lyve for domstolene, og forliksrådet er en domstol. Jeg er enig med deg, det der er en helt hårreisende fremgangsmåte. Det holder å si at du ikke har bestilt pakken, og det er det du bør si.

Jeg vil si nei. Høyesterett har i Rt. 2007 s. 602 lagt til grunn at skjøtet må reflektere gyldig disposisjon av hjemmelshaver på tinglysingstidspunktet. Det gjelder riktignok selskap under avvikling, og ikke dødsfall, men det er såpass like situasjoner at jeg vil tro resultatet blir det samme. Når hjemmelshaver er død så kan han naturligvis ikke disponere, og etter loven er det arvingen(e) (ved privat skifte) eller bostyrer (ved offentlig skifte) som kan disponere over midlene.

Jeg har alltid fått valget mellom provisjon og timesbetalt, med timeoverslag. Jeg tror kanskje det er pålagt å gi slikt tilbud.

Du kan til og med ha samme fond på forskjellige aksjesparekonto i samme bank, for bankene som tillater deg å ha flere ASK.

Du kan behandle det i retten, det er full adgang til å anke over (strengt tatt - ta ut søksmål etter) forliksrådets avgjørelser. Dette er forøvrig like mye et problem om du starter i tingretten. Også underrettspraksis spriker i alle retninger, og praksis derfra har svært begrenset rettskildemessig vekt. Skal du ha en skikkelig avklaring må du til Høyesterett. Og du skal ikke se bort fra at saken havner der etterhvert, forbrukerrådet har vært ute og raslet med sablene og snakket om gruppesøksmål.