<generisk_navn>

Merk at Rubio var en av to hovedarkitekter bak lovvedtaket fra høsten 2023 som forbyr presidenten å ensidig melde USA ut av NATO. Mer informasjon om dette her. TLDR:

Dette er vel langt på vei allerede på plass, ref Joint Expeditionary Force. UK, Nederland, Norden og Baltikum er altså allerede samlet. Dermed skulle Nord-Europa og dermed Nord-Atlanteren langt på vei være effektivt stengt for russiske styrker ved en eventuell konflikt. Norden alene har et samlet flyvåpen som AFAIK overgår det russiske, og det er trolig nøkkelen til å slå ut russernes offensive kapasiteter før de kommer til anvendelse.

Tviler på at det er et realistisk scenario. Logistikken (i Russland betyr dette toglinjer som per sovjetisk og nå russisk doktrine) som må til for å transportere så store mengder soldater og materiell kan relativt enkelt tas ut slik at transporten vil bli kraftig hemmet.

Storbritannia og Frankrike har egne atomvåpen, men de er vel som andre her nevner såkalte strategiske våpen, altså stridshoder med stor kraft egnet til å bruke mot byer og maktsentra mer enn i en taktisk frontlinje setting. Om andre vet mer om hvorvidt de også har taktiske våpen som f.eks. miner eller mindre stridshoder så korriger meg gjerne. Tyskland og Italia har amerikanske atomvåpen som en del av sin egen doktrine, altså at tyske og italienske flystyrker etter avtale med USA kan avlevere atomvåpen fra det amerikanske arsenalet i en krigssituasjon. Det er AFAIK snakk om B61 bomber, og ikke missil-leverte stridshoder. Det betyr at det "kun" er Frankrike og Storbritannia som kan avfyre atomvåpen på selvstendig grunnlag. Tyskland og Italia er avhengige av et amerikansk initiativ, da det vel er selveste Donalden som har kodene. Som en kuriositet så har det blitt hevdet at norske fly på 50- og 60-tallet var tiltenkt en tilsvarende rolle som tyske og italienske fly har i dag, altså at de skulle fly fra sine baser i Nord-Norge og inn over Russland (FKA Sovjetunionen) og ta ut viktige, militære mål med amerikanske atombomber: Kilde: Luftforsvaret og atomalderen 1950-1970, Kjetil Skogrand Det hører med til historien at det slett ikke var ukontroversielt eller spesielt bred enighet om at Norge skulle ha en aktiv rolle i en atomvåpenbasert doktrine. Min tolkning er at Norge og våre regjeringer var ivrige etter å vise tilbakeholdenhet i fredstid, men at det fort ville snu om det kom til åpen krig. De fleste voksne på den tiden husket jo fortsatt, eller hadde til og med hatt en aktiv rolle i motstanden mot invasjonen i 1940 og den påfølgende okkupasjonen i 1940-45. Men tilbake til topic: Europa vil trolig kunne klare seg godt mot dagens Russland. Vi har en større økonomi (Russlands økonomi er vel litt mindre enn Italias økonomi), vi har et mye større befolkningsgrunnlag, og vi har en strategisk fordel gjennom at Russland kun har isfri tilgang til åpent hav via passasjen mellom Norge og Svalbard. Der blir det trangt når norske ubåter ligger kystnært, og så ligger britiske og franske ubåter lenger ut. I tillegg vil området patruljeres av norske, svenske, finske, britiske og kanskje også franske fly. Husk at både Storbritannia og Frankrike har hangarskip og dermed evne til å projisere makt langt unna hjemlandet.

Kan du poste et utdrag? Har abonnement på flere aviser og tidsskrifter, men ikke Nordlys.

Normalt er det vel bare FNs Sikkerhetsråd som kan vedta slikt om man skal ha et snev av legitimitet. Om EU og/eller NATO vedtar noe slikt så vil det nokså lett dukke opp protester mot både vedtaket og utplasseringen, enten direkte fra Russland selv, eller fra for anledningen innleide "vikarer" i form av små grønne menn, separatistgrupper, minoriteter osv. Om dere ikke har gjettet det så er det etter min mening ingen grunn til å tro at Russland på noe tidspunkt vil respektere vilkårene i en slik "landdelingsavtale" godt nok til å at Ukraina får den freden og roen de trenger for å bygge seg opp igjen. I stedet vil vi se episoder av ymse slag som har som mål å undergrave legitimiteten til de fredsbevarende styrkene slik at fredsavtalen og våpenhvilen brytes. Eneste fredsavtalen som vil kunne respekteres er om russiske styrke kastes helt ut av Ukraina, og at NATO deretter garanterer for integriteten til Ukrainas grenser.

Burde nesten feires med kake

En DMZ i en fredsavtale med Russland vil IMHO ikke være mer verd enn brukt toalettpapir. I den DMZen blir det så mye sabotasje og faenskap i russisk regi at det ikke vil ha noe for seg å forsøke en gang. Området vil være altfor stort til å kunne kontrollere godt nok med et fornuftig antall soldater. Det eneste man oppnår er å trekke soldater og ressurser vekk fra der hvor NATO trenger dem.

Jeg fant dette på Wikipedia, så ta det med den dosen salt du mener passer:

Jo, jeg har nok fulgt godt med Dronene er for en stor del modifiserte over-the-counter type produkter så jeg vil ikke gå med på at de er høyteknologiske sammenlignet med hva som faktisk finnes av høyteknologiske våpen. At man kan ta ut enkeltobjekter er viktig nok i seg selv, men de er ikke egnet til den type bombardement som Russland trenger for å gruslegge store byområder ifm. pågående slag. Per i dag brukes teppebombing med artilleri, og så er det eksempler på at russerne bruker utstyr beregnet på minerydding, dvs sprengstoffslange for å rett og slett destruere hele kvartaler i byer. Et mirakelvåpen som f.eks. et ballistisk missil av den typen som nå har vært brukt én eller to ganger koster mye mer uten å ha større effekt, og er dermed svært dårlig kost/nytte ift. de 100+ år gamle metodene som brukes. Det har vært en del angrep med mer eller mindre moderne kryssermissiler som så har blitt møtt med mer eller mindre moderne luftvern, og de slagene kan jo gjerne kalles høyteknologiske, men hoveddelen av krigen er skyttergraver, miner, artilleri og enkle droner med BK-granater eller håndgranater. Det er mulig vi snakker forbi hverandre her, men jeg mener altså at dette ikke er en teknologisk spesielt avansert form for krigføring.

Dette er jo hele problemet med slike mirakelvåpen som f.eks. hypersoniske missiler og annet. De egner seg til å ta ut enkeltobjekter som skip, fly, bygninger o.l., men de egner seg dårlig som våpen for å drive bombardement av større områder. Med mindre de da utrustes med kjernefysiske stridshoder, eller evt. andre stridshoder som inngår i MØV-kategorien. Dermed er effekten av dem i en konvensjonell, lav-teknologi type krig (som krigen i Ukraina må kunne sies å være) svært begrenset.

Det er velkjent at Russland har forsøkt (og langt på vei greid) å påvirke utfall av demokratiske valg i andre land. Sist ute var vel i Georgia og Moldova. Noen land er mer motstandsdyktige mot slik påvirkning enn andre land. Og så kan man bare se til Ungarn og Slovakia for å se hvordan det kan gå om de ikke stoppes. Orban og Fico er gode eksempler på frynsete holdninger til demokratiske spilleregler og fire frie, demokratiske samfunn. Det holdt på å gå galt også i Polen, men der har de klart å snu utviklingen. Tyskland er i faresonen med AfDs økende oppslutning.

Sånn, fikset det for deg Jeg tenker at det er feil å forveksle en frontlinje skapt av en ulovlig angrepskrig med en landegrense, og jeg regner med at også du mener det samme. Til poenget så mener jeg personlig at det er usannsynlig med ukrainske innrømmelser av den størrelsesordenen du her skisserer. Om det kommer innrømmelser i det hele tatt så må det være i form av mindre deler av Donetsk og Luhansk, og KANSKJE at Krym blir en selvtstyrt, demilitarisert region under ukrainsk styre.

Litt mer om rederiet og rederen selv i denne artikkelen. Artikkelen er rett nok gammel, men han har gjerne rett i at det ikke er forbudt....enda.... Jeg mener at fremferden allikevel er moralsk forkastelig.

En ting jeg håper (og tror litt) på nå som vi har en ren AP-regjering i kjømda er at Norge girer opp bistanden til Ukraina. Om jeg har forstått media rett så har finansminister Vedum og SP vært en bremsekloss for Ukraina-hjelpen, men nå bør ikke det være noe problem lenger. Ap vil trolig få et klart flertall i Stortinget for å gire kraftig opp.

Det kan nok stemme, og det er etter min mening fortsatt rett. Her har flaggstaten Norge sovet i timen, eventuelt så har rederlaget drevet ulovlig. Eller begge deler. Det siste er gjerne mer sannsynlig...

IIRC så har skipet rent russisk mannskap. Det burde gjerne flaggstaten Norge ha lagt restriksjoner på all den tid det er innført sanksjoner mot Russland. Norge er en maritim stormakt, og vi bør bruke denne makten til å påvirke positivt.

VG melder om et mulig paradigmeskifte i norsk avspenningspolitikk på Nordkalotten. VGs egen oppsummering: I praksis betyr dette at GSV ikke lenger skal være en fartshump på den russiske veien vestover i Finnmark, men snarere en reell sperre. Dette er trolig mulig fordi vi nå har to sterke NATO-allierte sør for Finnmark i Finland og Sverige. For egen regning spekulerer jeg i at dette også er et ledd i å ytterligere forsterke linjen som skal hindre russiske ubåters tilgang til Nord-Atlanteren fra sine baser på Kola-halvøya som nå er Russlands eneste vestlige marinebaser som ikke er innestengt. Østersjøen og Svartehavet med sine egne russiske flåtestyrker er jo for alle praktiske formål ikke lenger disponible som havgående kapasiteter da de er godt innestengt bak flere lag med NATO-land. "Putin remains master strategist".

Jeg er helt enig i at det bør få en konsekvens, men jeg er ikke like skråsikker på hva reaksjonen bør være. Om man skal trekke inn litt humor i det så kunne man jo ha dyttet masse bokser med surstrømming som er utstyrte med tidsinnstilt punktering inn i ventilasjonsanleggene på ymse bygninger og knutepunkter i Russland. Det burde være en passe infam nok reaksjon i seg selv. Men om man skal se mer seriøst på det så vil nok ytterligere økonomiske og politiske sanksjoner være mer effektivt. Det er så enkelt som at Putin og hans siloviki forstår penger, og når pengene uteblir merker de det bokstavelig talt på pungen.

Om det virkelig er slik at ankrene på disse skipene detter i sjøen støtt og stadig så er det i seg selv grunnlag for sanksjoner og blokkering av seilaser. Slike skip er jo farlige, og de bør f.eks. ikke få lov til å passere Storebelt eller Bosporos. I tillegg bør de ilegges forbud mot å ferdes i nærheten av eller over undersjøiske installasjoner i norsk og europeisk kontrollerte farvann. Om EU sammen med EFTA og NATO bestemmer seg for det kan FN si hva de vil, slike skip får holde seg unna våre farvann. Hele greia er en enorm "lufta-er-for-alle" provokasjon fra russerne. Jeg blånekter å tro på at alle disse dårlig sikrede ankrene er en tilfeldighet.

Problemet med dødsstraff er at når straffen er fullbyrdet så er den endelig. Dvs. at uansett hvor marginalt antall saker det måtte være der man dømmer feil person så er det ingen vei tilbake. En fengselsstraff (og ja, jeg mener at vi har for kort maksstraff i Norge) kan omgjøres helt frem til den dømte dør eller løslates. En feilaktig idømt fengselsstraff kan i motsetning til dødsstraff til en viss grad kompenseres. Jeg ser også at 22. juli trekkes frem her. AFAIK så har det ikke kommet frem sterke krav fra de fornærmede/etterlatte/pårørende om dødsstraff for massemorderen. Det burde da telle for noe i denne debatten? I den grad noen har et ønske om hevn for de ufattelig grusomme handlingene som ble begått den dagen så er det etter min mening en verre straff for vedkommende å måtte sitte helt glemt livet ut i en celle enn det er å skulle bli henrettet og dermed slippe videre soning. Til norske strafferammer så mener jeg at vi utmerket godt kan ha reell livstid som øverste strafferamme. Jeg mener også at det finnes argumenter for å skulle fradømmes retten til benådning, og fradømmes retten til prøveløslatelse. Enten i hele straffens løpetid, eller frem til domfelte har nådd en viss alder eller sonet en minstetid. Dagens ordning med såkalt forvaring er jo en form for reell livstid allerede, og da er et etter min mening bedre å erkjenne det fremfor å innbille seg at man er så veldig humane bare fordi man kaller livstid for noe annet enn det i realiteten er.

Uten å skulle fremstå som en som liker Trump og det han står for (for det gjør jeg VIRKELIG ikke) så er jeg betinget optimist med tanke på hvordan han forhåpentligvis kommer til å håndtere en Putin som blånekter å gi innrømmelser i forhandlinger om en fredsavtale for Ukraina. Han ønsker å stå som en sterk forhandler som redder dagen, og da vet han at han ikke vil slippe unna med å kaste Ukraina under bussen. I tillegg tror jeg han vil se det som en stor seier om han kan få Putin med på innrømmelser. I så måte kan man si at et for Ukraina (og Europa) godt resultat på et vis er avhengig av Putins fortsatte steilhet. Og så vil jeg føye til et viktig sluttpunkt; en fredsavtale i Ukraina er det kun Ukraina som kan si er bra eller dårlig. Vi andre nasjoner og folk kan si hva vi vil, men det er Ukrainas fremtid som et fritt og selvstendig land vi snakker om. Dette handler ikke om noe som helst annet.

Et moment med straff er at om straffen som ventes får lovbryteren til å tenke at h*n ikke har noe å tape så er risikoen for ytterligere og kanskje også grovere forbrytelser fra samme lovbryter økende. De kan jo ikke henrette folk mer enn én gang, og om man er på flukt fra politiet etter å ha gjort noe som gir dødsstraff så har man ingen ting å tape uansett hva man gjør. Dødsstraff gir ikke mindre kriminalitet. Snarere tvert i mot. De landene som fortsatt praktiserer dødsstraff bør være eksempler gode nok på det. Og hva dødsstraff i seg selv angår så er det for meg noe sykt og usigelig kvalmende med den institusjonelle prosessen rundt fullbyrdelse av straffen.

Dette!

Det skyldes muligens i noen tilfeller feighet, noen få tilfeller forræderi, men først og fremst skyldes det en nærmest ufattelig naivitet som vi i Norge ikke har sett maken til siden slutten av 30-tallet.