<generisk_navn>

Er dette seriøst ment?

Tyskland er vel av naturlige årsaker svært tilbakeholdne. Ja, jeg er enig i at Kansler Scholz er altfor bakpå når han nekter å sende Taurus-missiler, men samtidig må vi akseptere at et land som i løpet av de 20. århundre klarte å starte to -2- verdenskriger er lite lystne på å bidra til å starte nr. 3. Rett nok fikk de i krig nr. 2 god hjelp av Italia, Japan og Sovjetunionen, men den kollektive skyldfølelsen som mange tyskere har følt og fortsatt føler på må ikke undervurderes. Når det er sagt; ja, støvler på bakken er kanskje en vei å gå, eller kanskje en no-fly zone over Ukraina håndhevet av EU eller NATO? Men først og fremst trenger Ukraina våpen og ammunisjon, og det må produseres og sendes fortløpende østover.

Har samme problemet her med min W9581 nå. Den sentrifugerer dårlig, og når man kjører separat sentrifugeringsprogram oppfører den seg nøyaktig som beskrevet i sitatet. Forsøkte å ta strømmen og så kjøre ny sentrifugering, og da funket det perfekt. Men i neste runde var den like dårlig. Maskinen er fra 2012, og den har fått kjørt seg hardt i alle årene, men dette virker som en software-feil og ikke en mekanisk feil. Har dog liten lyst til å få servicetekniker til den da jeg har dårlig erfaring den lokale Miele-teknikeren.

Dagens utgave av "Reporting from Ukraine" tar for seg gårsdagens raid inn i Russland av 3 forskjellige avdelinger med russiske soldater som kjemper sammen med Ukraina: Kjapt oppsummert om gårsdagen så var raidene rettet mot de samme stedene som tidligere for på den måten å søke å engasjere flest mulig russiske styrker. Dette var basert på tanken om at Russland hadde forsterket militær oppmerksomhet omkring de stedene som ble raidet forrige gang. Som forventet av UA så satte russerne inn luftstyrker, nærmere bestemt helikoptere mot de angripende styrkene, og da kunne UA sende over 80 droner inn over Russland under paraplyen av de russiske helikoptrene. Selv om det kanskje virker ulogisk så er det fornuft i det, nemlig det faktum at med mange egne helikoptere i luften vil det være vanskelig for russisk luftvern å skulle angripe eventuelle inntrengende luftstyrker som f.eks. droner. Dette er jo nok et eksempel på mangelfulle muligheter og ferdigheter i distinksjon av korrekte mål hos det russiske luftvernet, da de jo over tid har vist at de er gode til å skyte ned egne fly. Droneangrepene var rettet mot flere forskjellige steder, hovedsaklig steder som er viktige for russisk oljeraffinering. Målet var altså å hemme russisk produksjon av drivstoff. Så sent som i januar erkjente russerne at produksjonen var redusert med 4 % pga slike angrep, og med sedvanlig klokkertro på russiske utsagn kan det tyde på at produksjonen er adskillig mer begrenset enn de 4 % som de selv erkjente. Gårsdagens raid indikerer også at de russiske enhetene som kjemper sammen med ukrainerne er under kontroll av den ukrainske overkommandoen, og dermed at de ikke er frittstående enheter som gjør som de selv ønsker. Det ble for øvrig postet en video på 9GAG i går som kan benyttes som en illustrasjon til temaet "russiske soldater på flukt i Russland fra russiske soldater som angriper Russland". (edit: jeg tror videoen er fra Bakhmut, men den duger gjerne som illustrasjon allikevel)

Det skulle bety et forsvarsbudsjett på > 120 MRDNOK, noe som er bra i seg selv. Jeg er svært så spent på hva langtidsplanen legger opp til av styrkeoppbygging og investeringer.

Til emnet om hvordan russerne nå plutselig evner å slå ut flere ukrainske enheter som f.eks. NASAMS-ramper og lignende, og det spekuleres så vidt jeg forstår i hvorvidt det eksisterer en stealth type drone som Patriot-radaren ikke ser og som russerne bruker. Etter det jeg forstår har Patriot-radaren en sektor på 120 grader, altså kan man under de rette forutsetninger omgå radarens deteksjonssone og komme fra en retning som ikke dekkes av denne radaren. Nyere Patriot-radarer har 360 graders sektor og er ikke like utsatt for denne typen taktikk. Jeg vet ikke om det jeg skriver her er 100 % korrekt for UAs Patriot-systemer, men det virker logisk om det viser seg å stemme.

Jeg har ikke tro på at det er et avgjørende slag på gang enda. Til det er situasjonen for mye i likevekt mellom UA og orkene, men jeg har en helt subjektivt fundert tanke om at UAs offensive operasjoner vil ha større suksess den kommende sommersesongen enn de hadde i fjor. Jeg understreker da at dette ikke er basert på objektive observasjoner og fakta, men mer min subjektive oppfatning av nåsituasjonen og summen av våpenhjelp og en gryende økning i vestlig villighet til å bidra ref. Frankrikes sondering rundt å bidra med soldater på bakken. Jeg tror videre at krigstrettheten for første gang vil vise seg hos mer sentrale russiske ledere, og at det vil komme til et slags breaking point for den russiske økonomien om de velger å fortsatt gnage på i Ukraina. Jeg tror altså at Putin i år må velge om han skal fortsette krigen og påføre den russiske økonomien varig skade, eller om han skal avslutte og berge stumpene. Men dette er som sagt min subjektive oppfatning

Norge har avsatt 75 MRDNOK som gis over 5 år, i det ligger bla. 1,6 MRDNOK til felles innkjøp av artillerigranater sammen med bla. Tsjekkia. Tidligere har vi gitt 22 NM109 155mm artillerskyts, 11 M270 MLRS, feltvogner, flere tusen M72 LAW ++, og vi skal gi inntil 10 F-16 (avhengig av hvor mange man klarer å sette i stand). Så joda, Norge er med og bidrar.

Dette er noe Norge har praktisert siden nokså tidlig i den kalde krigen, og slett ikke noe man skal kritisere dagens regjering alene for. Man kan heller se det som et motbevis mot russiske påstander om at Norge øker den militære spenningen i nordområdene.

Mulig jeg husker feil, men det er NATO har (etter det JEG husker) vært i aksjon 3 ganger; 1999 KFOR i Kosovo, mandat fra FN-resolusjon 1244 2001 i Afghanistan, en Artikkel 5-basert aksjon etter 11. september-angrepene på USA 2011 i Libya, mandat fra FN-resolusjon 1973 Således har NATO kun vært et verktøy for FN den ene de to gangene de ikke aktiverte seg selv som følge av et angrep på et medlemsland.

...og akkurat dette har vel aktualisert seg de siste ukene etter hvert som flere og flere land i EU og NATO har inngått sikkerhetsavtaler med Ukraina. Altså bilaterale avtaler mellom f.eks. Norge og Ukraina der det ligger en gjensidig forpliktelse om bistand dersom den ene avtaleparten skulle angripes av en tredjepart.