<generisk_navn>

Ja, UK har enmannskretser, men de har nå et parlament som oppløses om samarbeidet mellom regjering og parlament går i vranglås ved at statsministeren skriver ut nyvalg. Og i UK er det vel 3 partier som alle er store nok til å påvirke; Labour, Liberals og Tory

Problemet i USA er at de har et de facto to-partisystem som legger opp til at man enten er "med" eller "mot". Og når man har et parlament som etter min personlige mening er så emosjonelt og ikke minst politisk umodent som det amerikanske, dvs Kongressen gjennom Representantenes Hus og Senatet så er det lite eller ikke noe rom for brede kompromisser om saker. Er man republikaner så stemmer man med R og mot D, er man demokrat så stemmer man mot R og med D. Og når man ikke blir enige om ting så går man i vranglås, noe som i tilfellet "statsbudsjett" innebærer nedstengning. Her i Europa risikerer regjeringen å miste jobben om den går frem på samme måte ved at parlamentet fremmer forslag om mistillit til en enkelt statsråd eller til hele regjeringen. I Norge er det rett nok ikke lov å skrive ut nyvalg, men i resten av Europa er det noe som skjer i varierende grad. Uansett så er systemene lagt opp slik at representantene har et insentiv til å beholde sine posisjoner. I Kongressen er det ingen slike tendenser. Man har et parlament som går i vranglås over saker som man enten er for eller mot. Hadde det vært et fungerende flerpartisystem i USA hadde de muligens fått gjort mer ved at de måtte ha søkt samarbeid på tvers av partigrensene fremfor å sitte på hver sin stol med korslagte armer og se på hverandre med furtetryne. Det landet er så til de grader overmodent for politiske reformer at det er vanskelig å forstå hvordan det i det hele tatt kan fungere. Noe det da også i mindre og mindre grad gjør.

Skulle bare mangle!!!

Ingen bombe...

Har sett det bildet, og jeg antar at fedrene til de to sjarmtrollene på bildet roterer i sine graver når de ser det. Det er nemlig slett ikke usannsynlig at nevnte fedre var aktivt tjenestegjørende i en av de amerikanske militære grenene under den kalde krigen.

Dette blir spekulasjoner fra min side, men mannskapsmangel er ikke et tema dersom Russland gjennomfører en full mobilisering. Trolig har de også fortsatt stående avdelinger som IKKE er sendt til Ukraina, og som fortsatt har sitt oppsatte materiell. I tillegg tror jeg de har en helt ok evne til å kle opp og utruste en hær med personlig utstyr dersom de virkelig må. Det gjelder da klær og håndvåpen. Men når det kommer til tyngre materiell som er tiltenkt reservister og mobiliseringsstyrker så tror jeg det snart er tomt. Altså lite eller intet artilleri og lite eller intet panser. Da blir min spekulative konklusjon at de vil kunne mønstre et betydelig antall soldater med håndvåpen, og et mindre antall panserstyrker og artilleri. Men ikke for lite til å slå ned det som formodentlig er dårlig utstyrte og organiserte opprørsstyrker. Jokeren får da bli om Kina blander seg inn på separatistenes side. Men her er vi langt inne i det som fra min side er løst funderte spekulasjoner.

Det vi ser av Russland nå er en krig som går på et slags sparebluss. De har rett nok mest sannsynlig utarmet sine mobiliseringslagre av tunge våpen til hærstyrkene, men om de velger å gjennomføre en full mobilisering blir det en annen dans. Ikke at de vil være i stand til å føre en lengre krig mot Europa eller NATO, men som en styrke for å slå ned et innenlandsk opprør tror jeg det vil være tilstrekkelig til å kunne påføre motparten enorme tap og lidelser. Husk da også at det russiske flyvåpenet langt på vei er intakt, dvs de har trolig en formidabel evne til å bombe eventuelle opprørsstyrker da disse neppe vil ha hverken flyvåpen eller nevneverdig luftvern. Derfor frykter jeg en grusom borgerkrig i Russland om opprøret blir en realitet. For referanse kan man se på hva russiske styrker gjorde i Tsjetsjenia. Når det er sagt så er jeg ikke umiddelbart negativ til at enkelte republikker, kraier og oblaster løsriver seg fra føderasjonen, men risikoen for at vi får flere bandittregimer i øst er absolutt til stede når vi her snakker om områder med få eller ingen demokratiske tradisjoner, og med et menneskesyn som er formet av 1000 år med undertrykkelse.

Ja, dette i tillegg til at et Russland der regimet, dvs Putin & Co samt den militære ledelsen frykter en oppdeling av det nåværende russiske riket er som et såret dyr, dvs vi vet lite om hva slags reaksjoner en slik frykt vil gi. Det kan være det gamle trikset med å skape en felles, ytre fiende. Der er man jo allerede godt i gang med demoniseringen av EU og NATO. Således vil det trolig være en lavthengende frukt for regimet ift å forsøke å holdet riket samlet i en kamp mot disse. Alternativet er borgerkrig. En ting som er helt sikkert er at Russland ikke vil gi fra seg Vladivostok og Stillehavskysten uten kamp.

Dette KAN bli interessant. Og litt farlig på sikt...

Det burde være både plass, personell og midler nok til å flytte alle UAs treningsanlegg ut av Ukraina og inn i Polen, Tyskland, Norge, Sverige osv…. De trenger ikke å trene på noe som helst inne i Ukraina.

Det forutsetter et fortsatt helt Russland, og ikke et som er fragmentert av indre strid etter et regimefall i Moskva. Men ja jøss, dagens Russland viser så langt ikke tegn til å skulle gjøre noe knefall for Kina.

Ukraina har angivelig fått på plass egenutviklede, ballistiske missiler nå (link utløper tirsdag 14. oktober kl 08). Eller...de er på vei på samme måte som Flamingo. Med en kombinasjon av Flamingo kryssermissiler, Sapsan ballistiske missiler og droner vil nok russiske raffinerier gå en vond vinter i møte. Nå mangler bare at de utvikler stridshoder med grafittråder til sine missiler slik at de kan slå ut det russiske strømnettet. Disse stridshodene er i kategorien "non-lethal", dvs at de ikke medfører tradisjonelle eksplosjons- og splintskader, de bare kortslutter strømnettet. På ingen måte ufarlig, men langt mindre risikabelt for omgivelsene enn 1 000 kg høyeksplosiver.

Jeg antar at du her mener Russland og ikke Ukraina

Den russiske arméen er nok mer slagkraftig enn det vi ser i Ukraina, men all den tid krigføringen der er prisgitt det de klarer å rekruttere uten å flagge full mobilisering så blir det hele en merkelig forestilling. Russland er fullt i stand til å mønstre en stor armé hva soldater angår. Det som er mer usikkert er hvilke mengder og typer av materiell de klarer å stille opp med. Om materiellsituasjonen er så kjørt som det jeg har inntrykk av vil de altså kun klare å mønstre store mengder soldater som de kan bruke i satureringsangrep. De har etter alt å dømme lite igjen av materiell som kunne ha gjort dem mobile, altså lite av stridsvogner og pansrede personellkjøretøy. Jeg antar da at de har lite eller ingen ting på mobiliseringslager av dette, men at de stående avdelingene har normalt oppsett. Om det stemmer så betyr det i praksis at de har en formidabel defensiv kapasitet, men en svært begrenset offensiv kapasitet akkurat som du påpeker. Når det gjelder det russiske flyvåpenet så er vel det så vidt jeg forstår langt på vei intakt. Dog har de mistet noen kritiske ressurser i strategiske bombefly og Mainstay (AWACS), men de har brukbart med jagere. Luftvern begynner det gjerne å skrante på, men de er trolig fullt i stand til å forsvare hjemlandet om det skulle komme noe angrep. Utholdenheten er jeg mer i tvil om. Den russiske marinen er også nokså slagkraftig men den har kun to større baser med fri tilgang til åpent hav, og bare én av disse er i Europa, altså hhv Murmansk/Kola og Vladivostok. Østersjøflåten og det som er igjen av Svartehavsflåten er innelåst i NATO-kontrollerte farvann, og vil dermed ikke kunne ha noe annet enn en kortvarig, regional betydning. Nordflåten er fortsatt slagkraftig hva antall skip og ubåter angår. Den er muligens noe redusert i sin strategiske bombekapasitet, noe som betyr at den muligens utgjør en mindre trussel enn tidligere mot eventuelle Atlanterhavsfarende konvoier og skip. Men den er på ingen måte tannløs. I tillegg har den strategiske ubåter med atomvåpen som jeg antar er bedre vedlikeholdt enn en del av overflatefartøyene gir inntrykk av. Dog er mannskapssituasjonen for Nordflåtens landstyrker (marineinfanteri) trolig svært dårlig, og den vil også være det i lang tid da de mangler erfarent mannskap. Mange av disse har jo blitt sendt til Ukraina og har blitt drept eller såret der slik at de er ute av bildet for lang tid fremover. Den praktiske konsekvensen av dette blir da at russisk doktrine med såkalt bastionforsvar, altså at de hærtar Finnmark for å kunne kontrollere kysten og flybasene der, ikke lenger er et aktuelt scenario. Gitt Sveriges og Finlands NATO-inntreden vil en slik operasjon kreve store styrkeressurser for å beskytte flankene i en slik invasjon, og disse ressursene har de per i dag ikke. Om jeg skal gjette så vil gjenoppbygging til gammelt nivå ta minst 5 år, og da er det to forutsetninger: At de trekker seg helt ut av Ukraina og slutter å brenne mannskap og materiell der At de kun skal etablere samme nivå som før februar 2022 Dette gamle nivået vil trolig ikke være tilstrekkelig til å kunne ta Finnmark nå som Finland og Sverige må telles med, da selv om russerne trolig har regnet med noe strid med begge disse to landene i en eventuell Finnmarksinvasjon. At jeg sier 5 år som et minimum er fordi man ikke bare skal trene menige soldater. Man skal også utdanne offiserer og ikke minst underoffiserer. Selv om man i russisk tradisjon har en mye mer hierarkisk og sentralisert kommandostruktur så vil man være avhengig av erfarne underoffiserer for å kunne få best mulig resultat på bakken, og slike underoffiserer trenger år med erfaring i tillegg til sin teoretiske utdanning. Så oppsummert så tror jeg at russerne har gode defensive reserver enn så lenge, i alle fall gode nok til at et eventuelt angrep INN i Russland ikke er å anbefale. Selv ikke for NATO eller Kina. Men jeg tror også at Russland ikke har i nærheten av det som kreves dersom de skulle rote det til så vanvittig at de plutselig befinner seg i en militær konflikt med NATO (eller Kina). Jeg nevner Kina spesifikt fordi det har vært nevnt Kinas interesse for Sibir, og ikke minst Mandsjuria som tidligere faktisk VAR kinesisk land. Kina vil neppe forsøke noe militært angrep på Russland, men de HAR en strategisk interesse av de enorme naturressursene i Sibir, og de HAR en strategisk interesse av den arktiske kyststripen. Kina har også behov for ferskvann til sine nordlige provinser, og det er få eller ingen utsikter til at de klarer å løse dette med interne tiltak. Da er det nærliggende å spekulere i at Kina vil forsøke å få tilgang til disse ressursene gjennom sine sedvanlige metoder, dvs. at man setter eieren av ressursen (les: kysten, havnen, skogen etc) i en økonomisk knipe gjennom å gi tilsynelatende billige lån og kreditter for deretter å gå inn og overta styringen når lånene misligholdes. Et Russland som ligger med brukket rygg etter et langt på vei feilslått militæreventyr i vest, og som kanskje sliter med at interne republikker og provinser ønsker større selvstendighet vil således være et takknemlig bytte for Xi & Co. De kan friste både den russiske regjeringen, og den lokale provinsen med storstilt støtte til å bygge ut infrastruktur og skape arbeidsplasser og bidra til den generelle samfunnsutviklingen. Da er det slett ikke utenkelig at det hele ender med full kinesisk kontroll over det østlige Sibir uten bruk av militær makt. Jokeren her er hvordan Russland vil forholde seg til at Vladivostok er truet. Den russiske generalstaben vil neppe akseptere det, men pengegriske siloviki som Putin & Co trolig ikke bryr seg så lenge betalingen er god nok.

Det er brudd på Folkeretten om man bevisst og spesifikt går etter sivile mål, eller om man ikke gjør tilstrekkelige vurderinger for å unngå sivile tap. Likeledes er det brudd på Folkeretten å sette opp våpensystemer i nærheten av sivile mål for å bruke disse som skjold mot angrep. Utilsiktet treff på sivile mål er ikke brudd på Folkeretten. Det er sannsynlig at begge sider har hatt tilfeller av sistnevnte, men det er også sannsynlig at Russland med sine mange og store angrep som har truffet sykehus, skoler, barnehager, kjøpesentre, togstasjoner og boligblokker har gjort dette bevisst, for så dårlige er de ikke til å plukke ut mål, og de er heller ikke så dårlige til å treffe det de ønsker å treffe.

Man må sørge for at den gale mannen tas ut av likningen, da helst etter den gale mannens eget valg, eller at han tas ut av sine egne. Ting løser seg som regel da. Det var sånn Mussolini ble stanset. Han ble avsatt av sine egne og fengslet, og Italia overgav seg da til de allierte. Etter hvert ble han befridd av tyske SS i en berømt aksjon under ledelse av Otto Skorzeny, så ble han tatt til fange under forsøk på å krysse grensen til Sveits. Da ble han henrettet og senere hengt opp ned til spott og spe på en bensinstasjon i Milano. Hitler valgte selv å gjøre slutt på elendigheten gjennom å ta skyte seg selv i førerbunkeren 30. april 1945. Det åpnet for at den tyske overkommando kunne innlede samtaler med henblikk på overgivelse, og dermed få en slutt på kampene i Europa. Altså er det beste resultatet om russerne selv avsetter Putin fordi de ønsker å få en slutt på krigen.

Sterk reportasje fra Sverige i Forsvarets Forum. Nyttig lesning for alle, tør jeg påstå.

Han er jo død, da. Dessverre. Det kan jo ha en viss betydning...eller misforstår jeg noe?

<sarkasme>Så nå har de begynt å gå etter sine egne også...?</sarkasme> Man lurer jo på hvor de får målinfo fra, og hvordan de tolker den. Selvsagt har det en viss betydning for Ukrainas krigsinnsats at de mister såpass mye potensiell mat før vinteren, men jeg vil gjerne tro at det gir mer effekt å gå etter militære mål?

En god ting med at Putin & Co gjør dette er at de gjenværende bedriftene som eventuelt måtte ha verdier og virksomhet i Russland får seg en på trynet, og det gjør meg INGEN verdens ting

Det gir mening. Det er svært mye av de sivile, tekniske fremskrittene som har sin bakgrunn i militær forskning og utvikling. GPS er et godt eksempel på dette, internett likeså. Og droner, faktisk...

Dette sitatet tilskrives ofte Sokrates, men det jeg har ikke funnet noen akademiske kilder til det: Dog er det gjerne beskrivende for at man lett ser ned på den oppvoksende generasjonen fordi man har en tendens til å tolke alt de gjør ut fra sine egne erfaringer og ikke ut fra ungdommens erfaringer.

Som tidlig Gen X med barn i Gen Z har i alle fall jeg et såkalt solidarisk ansvar med andre foreldre til Gen Z. Dog erkjenner jeg ikke å ha formidlet slappe, patriotiske synspunkter eller ubrukelighet til mine barn, noe de også viser i det daglige. Dessverre ble begge diskvalifisert fra førstegangstjeneste av helsemessige årsaker. På 80-tallet hadde de blitt tatt inn. Vi må tilbake til den tidens standard slik jeg ser det. Da vil de fleste unge nordmenn få et bevisst forhold til Forsvaret og verneplikten. Den dagen vi har for få mennesker som innser verdien av et Forsvar og av verneplikten står vi kun igjen med outsourcing som alternativ. Outsourcing vil i denne konteksten bety det samme som okkupasjon, uansett hvor "frivillig" den måtte sies å være.

Ikke så moraldrepende som det ville vært om landets myndigheter ikke fulgte egne lover. Når det er sagt så er jeg en smule overrasket over at unge mennesker i dag ikke har samme følelse for forsvar av eget land som det jeg er oppdratt til å ha. Det er gjerne bedre stilt her i landet enn andre steder, men jeg har jo sett intervjuer med folk som unndrar seg tjeneste i Ukraina fordi de er redde. Det er noe en gretten gammel gubbe som meg ikke forstår. Altså; ja, jeg ville også ha vært redd, men jeg hadde ikke lurt meg unna av den grunn. Muligens fordi jeg har avtjent førstegangstjeneste tilbake på 80-tallet, og jeg vet dermed litt mer om slikt enn de som ikke har gjort det.

Ukraina nekter vel fortsatt AFAIK å innkalle soldater under 25 år. Det er trolig et av de største forklaringsproblemene Zelenskyj har i sin dialog med EU/NATO og andre støttespillere. De som kommer nå er trolig i alderen 18-22 år, dvs den gruppen som relativt nylig har fått fritak fra det ellers generelle utreiseforbudet for menn mellom 18 og 60.