<generisk_navn>
Medlemmer-
Innlegg
2 284 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
1
Innholdstype
Profiler
Forum
Hendelser
Blogger
Om forumet
Alt skrevet av <generisk_navn>
-
Det er nettopp det. Russerne blir seg fint lite om emosjonelle verdier så det å bombe religiøse mål er bare bortkastet sett med deres øyne. Det kan jo være så banalt som at de forsøker å provosere UA til å skifte fra dagens målutvalg og over til målutvalg uten militær eller økonomisk verdi. Derfor; fortsett å å bombe oljeinfrastruktur, luftvern og andre militære og industrielle mål fremfor å forsøke å ramme russerne emosjonelt. Det blir som å skvette vann på gåsa.
-
Har Frankrike noen sinne klart å gjennomføre et samarbeidsprosjekt på våpenutvikling med andre land? Jeg klarer ikke å komme på noen slike prosjekter. Panavia Tornado var tysk/britisk/italiensk, Eurofighter likedan, dvs Frankrike var med, men de trakk seg ut for å fokusere på sitt eget prosjekt Rafale. Jeg håper at Tempest-prosjektet der UK og Japan samarbeider kan bli bra. Og så leser jeg at Tyskland og Spania skal samarbeide om nytt europeisk 6. gen kampfly (link skal virke i 24 timer fra fredag 12. juni kl 15:50). Da sitter vi muligens igjen med 3 europeiske kampflyprosjekter; Tempest (UK: RAF, BAE Systems, og Japan:Mitsubishi), Det tysk-spanske "TeamGen6" og til slutt det som nødvendigvis må bli et fransk prosjekt. Frankrike planlegger en ny klasse av super-hangarskip, dvs størrelses-, teknologi- og kapasitetsmessig sammenlignbar med f.eks. Gerald R. Ford med antatt sjøsetting i 2038. Da trenger de også nye kampfly til dette skipet. I tillegg har vi Sverige som en joker. Det er fullt mulig at de vil satse for fullt på en egenutviklet arvtaker til JAS-39 Gripen med sitt Flygsystem 2020 (FS2020) som AFAIK er på konseptstadiet hos SAAB. Noen av disse vil trolig fly, mens andre muligens vil krasjlande slik som det fransk-tyske samarbeidet. Jeg har vel for min egen del minst tro på det tysk-spanske samarbeidet. Av alle disse prosjektene så tror jeg at Tempest er det prosjektet som mest sannsynlig vil kunne ta frem et reelt 6. generasjons kampfly, men dette er basert på ren, subjektiv synsing om flyindustrien og tilgjengelig teknologi i de involverte landene.
-
Basert på disse daglige tapsrapportene så ser det ut til at tapene har økt 10-15 % de siste 5-6 ukene. Tap av liv skal gjerne ikke bejubles, men samtidig så ER dette gode nyheter. Det er en betydelig økning, og kanskje litt rart all den tid russiske styrker synes å være mer på defensiv enn på offensiv fot. Kan noen forklare?
-
Kongsberg har fabrikker i både USA og Australia der de AFAIK skal bygge NSM/JSM-missiler til de respektive lands militære. Jeg vil derfor anta at missilene til USAF blir produsert ved Kongsbergs anlegg i Virginia. Og som en FYI så er Raytheon (amerikansk selskap) en sentral partner i NSM/JSM utvikling og produksjon.
-
Jeg tenker at NATO er det vi hele tiden også hevder her inne, nemlig en forsvarsorganisasjon. Å skulle utvide mandatet vil kun bidra til at folk som f.eks. Putin vil kunne si "Se her! Hva var det jeg sa?". En global aktør som kan rydde opp slik du ønsker tror jeg vi heller skal la være situasjonsbestemte koalisjoner som i størst mulig grad jobber etter mandat fra FN. Det er ikke ideelt, men det holder noe av konfliktnivået nede fremfor å bekrefte konspirasjonene omkring NATO blant klodens antagonister. Og når alt dette er sagt; en del verdier som vi har og står for her i det såkalte "Vesten" er gode, universale verdier som vi med fordel kan misjonere om rundt omkring i verden, men vi skal vokte oss vel for å tro at alt passer inn overalt. I alle fall med de tidshorisonter den globale maktpolitikken bruker. Afghanistan er et meget godt eksempel på dette som både Sovjetunionen og NATO har brent seg på. Å skulle komme inn i et nærmest fullstendig klanstyrt land og forsøke å innføre vestlig-orienterte, liberale verdier (ja, det var i en viss betydning det Sovjetunionen også forsøkte på) så og si over natten er dømt til å mislykkes. Så store omveltninger må nødvendigvis ta lang tid, og det har ikke politikerne tid til å vente på. PS! Det betyr ikke at jeg mener USA/NATOs invasjon av Afghanistan i 2001 var feil, men det betyr at vi til neste gang må ha strammere kontroll med hva oppdraget får lov til å utvikle seg til å bli.
-
Merk at Alexander Stubb i den videoen jeg postet tidligere snakker om en stadig økende sannsynlighet for at EU/NATO må konfrontere Russland, og det blir som han sier "...ikke rundt et bord, men snarere via telefon..." Altså tøyer Russland strikken så langt at de til slutt vil måtte bli stilt til veggs av en samlet, vestlig allianse av nasjoner som ikke lenger tolererer terror og krig.
-
Det er forskjell på Adolf og Valdemar. Der førstnevne var rablende gal og fullstendig ideologisk styrt er sistnevnte en korrupt, selvberikende mafiaboss som intet ønske nærer om en tidlig død. Jeg våger å påstå at man ikke har noen hang til å samle rikdom om man ikke også har et brennende ønske om å leve.
-
Jeg forstår at dette er noe som ønskes, og som også vurderes seriøst. Dog tviler jeg på at Frankrike har til hensikt å selge slikt til Polen eller andre som ikke allerede er atommakter. Men det de sikkert kan vurdere er å utplassere slike våpen i Polen slik USA har gjort i Tyskland, Nederland, Belgia og Italia (...og Tyrkia?). Polen var frempå for en tid tilbake og ville også bli et slikt land med amerikanske atomvåpen, men de ble avvist av Biden (tror jeg det var). Jeg vet med sikkerhet at Tyskland har en egen flystyrke øremerket til å levere amerikanske atomvåpen dersom det skulle komme til en væpnet konflikt med Russland og tidligere Sovjetunionen. Det er nettopp derfor Tyskland har gått til anskaffelse av F-35 til erstatning for sine aldrende Tornado-fly. Det er det eneste troverdige scenario jeg ser for meg. Men det har skjedd mye rart i det siste så kanskje Frankrike vurderer å bryte ikke-spredningsavtalen? Personlig så tviler jeg på det.
-
Jeg gjetter på at det forrige angrepet der de sendte av gårde droner fra kontainere og lastebiler var et slikt angrep, og at det ble gjort mulig ved å utnytte den gjennomgående korrupsjonen som finnes i Russland. Altså at man kjøpte seg fritt leide gjennom de kontrollpostene man eventuelt møtte på veien. Og om jeg har rett så viser det at Russland på ingen måte er trygt noe sted. Ukraina kan kjøpe seg vei gjennom Russland med dronelaster og annet og på den måten slå til der de selv ønsker.
-
Jeg tror ikke man anså Sovjetunionen som en pålitelig alliert under 2. verdenskrig, men mer som et nødvendig onde i kampen mot et for tiden større onde. Allerede før den tyske kapitulasjonen begynte splittelsen mellom Sovjetunionen og de vestlige nasjonene å vises. Sovjetunionen anså det som manglende vilje til å hjelpe til mot Nazi-Tyskland da USA/UK ikke ville åpne en 2. front mot Tyskland i Frankrike allerede i 1942, men realiteten var at man ikke var i nærheten av å være militært i stand til noe slikt. Sovjetunionen klaget på forsinkelser og mangler i leveransene fra USA på et tidspunkt da USA sendte enorme mengder materiell dit. Bakgrunnen var trolig en iboende mistro hos russerne overfor vestlige nasjoners velvillighet og intensjoner. Når så Sovjetunionen i tillegg sørget for å sette inn "egne" styrer i de frigjorte områdene av Øst-Europa befestet dette de vestlige nasjonenes oppfatning av at Stalin ikke ønsket selvstendige land langsmed sine grenser, men snarere en buffersone mot vest. Så derfor ble Stalin og Sovjetunionen trolig ikke sett på som alliert så mye som et nødvendig onde som man godtok mens man holdt seg for nesen.
-
Jeg frykter at oligarkiet ikke tillater en demokratisk utvikling i Russland, og vi derfor vil fortsette å ha en nabo der menneskerettigheter, åpenhet og tillit fortsatt vil bli mistenkeliggjort. Alternativet er da et fortsatt udemokratisk styrt Russland, men med en mindre ekspansjonistisk tankegang. Med demokrati og åpenhet kommer også korrupsjonsjegere og offentlig forfølgelse av folk som ulovlig har beriket seg på statens bekostning. Derfor tror jeg at oligarkene vil forsøke å styre det slik at vi fortsatt vil ha et slags diktatur i Russland, men da med oligarkenes kontroll og velsignelse. Dessverre...
-
For de som er interesserte så kan jeg anbefale boken "Zinky Boys". Det er en samling intervjuer gjort med tidligere soldater, og med etterlatte etter soldater som døde i eller etter den sovjetiske krigføringen i Afghanistan som følge av skader, selvmord og lignende. Den kulturen som skildres av soldatene som var der er for oss helt ufattelig. Det beskrives hvordan soldatene tålte krigen relativt greit, men at de bukket under som følge av mishandling, trakassering og utnytting av andre soldater. Når man leser hvordan de intervjuede soldatene beskriver tilværelsen i russiske avdelinger i Afghanistan kan man kjenne igjen de samme symptomene på de russiske soldatene som kriger i Ukraina. Boken forherliger eller rosemaler på ingen måte det russiske samfunnet. Den beskriver et samfunn der statsapparatet har mistet (eller har aldri hatt noen) all respekt for sine borgere. Skremmende, men nyttig lesning for alle som føler for å forsøke å forstå det russiske samfunnet.
-
Dersom det skulle komme en russisk kollaps så tror jeg den vil komme som en følge av regimekollaps/palassrevolusjon, og ikke som følge av sammenbrudd ved fronten. Gitt en regimekollaps så vil (tror jeg) fronten kollapse, subsidiært så vil generalene be om våpenhvile for å sikre en ordnet tilbaketrekking ut av Ukraina. Og i det ligger et faremoment i at mennesker med ambisjoner tilbake i Russland da kan finne på å sende av gårde missiler og droner mot Ukraina for å trigge et ukrainsk angrep mot retirerende russiske styrker. Nå er dette selvsagt spekulativt, og helt og holdet mine egne tanker, men jeg tror ikke vi har nevneverdig kontroll på alle de forskjellige utfallene av en russisk regimekollaps. Og vi har heller ikke nevneverdig kontroll på når den inntreffer. Som nevnt i et tidligere innlegg tyder ting nå på at bevegelsen mot kollaps ikke lar seg stoppe, og at det er temmelig uforutsigbart når kollapsen inntreffer.
-
Det som er et interessant moment i den utviklingen vi ser er at Russland nå relativt sett har en vennligere innstilt motpart i Washington enn tidligere, men allikevel fortsetter det å gli ut og rase. Det kan indikere at den negative utviklingen har fått gå så lenge at den nå ikke lar seg stoppe. Dog er jeg usikker på om den omveltningen som ser ut til å komme blir så dramatisk som det fryktes/håpes på. Det blir litt som den gangen tilbake i 2017 da det var stor oppmerksomhet rundt fjellet Mannen i Romsdal. Da ble det laget en egen nettside "Har mannen falt?" som stort sett viste en stor "NEI", men da deler av fjellet til slutt raste endte det opp med et "TJA" i stedet. Og jeg er for min egen del usikker på hva slags omveltning jeg ville velge dersom de mest sannsynlige utfallene ble presentert for meg. Vil jeg ha full kollaps for den russiske staten, eller vil jeg ha en palassrevolusjon? Altså har jeg liten eller ingen tro på en fredelig omveltning med påfølgende overgang til et liberalt demokrati i Russland. Det blir trolig ny ledelse, og så blir det enten med eller uten tilbaketrekking fra Ukraina. Mest sannsynlig det siste da en ny ledelse vil måtte vise til en vesentlig kursendring til det bedre for folk flest for å kunne konsolidere sin maktposisjon etter en palassrevolusjon. Jeg skal være forsiktig med å spå noen ledetid frem mot omveltningen, men jeg er enig i at når det først bærer av sted så vil det gå fortere og fortere. Om det betyr uker, måneder eller år er uvisst, men av de tre alternativene holder jeg "år" for å være det minst sannsynlige.
