<generisk_navn>

Dette er gode, og ikke minst viktige poenger! Det som gjerne er det aller største problemet med plakatene som partiet FOR har fått hengt opp er ikke at de er der, men at partiet ikke vil si noe om hvem som har finansiert akkurat denne kampanjen. Og om man legger ny historie til grunn både i Europa og USA er det nærliggende å tro at et nystiftet parti som fremmer synspunkter som er parallelle med Russlands synspunkter, og som i et valgår plutselig får midler til å skulle kjøre en massiv reklamekampanje i hovedstaden for nevnte synspunkter da har fått finansiell hjelp til dette fra nettopp Russland. Det hjelper ikke veldig at partiet i strid med norsk valglovgivning nekter å opplyse om hvor de har fått disse pengene fra. Og der er vi ved kjernen i problemet; at det ser ut til at Russland går inn og finansierer et politisk parti i strid med norsk lov (norske partier har ikke lov til å motta støtte fra utenlandske givere). Og, i et samfunn der ytringsfriheten er absolutt så er det også en akseptabel ytring å fjerne slike plakater. Jeg gjentar min påstand om at plakatene er like kontroversielle nå i vår tid som NS-plakater ville være i september 1939 da Tyskland invaderte Polen. De to tilfellene er direkte sammenlignbare.

Hmmm...nei! Det er feil munnhell å bruke. Svaret er jo et tilsvar som holder seg til tema. Med ytringsfrihet følger ytringsansvar. Det er logikken som gjør at f.eks. rasistiske ytringer ikke er beskyttet av ytringsfriheten i ethvert tilfelle. I dette konkrete tilfellet er det folket, dvs. individer som tar initiativ og gjennom en ytring (dvs. å ta ned plakater) gir uttrykk for at man ikke ønsker stemmer og ytringer som støtter opp om totalitære regimer tuftet på rasisme, undertrykkelse og kleptokrati. Det er ikke annerledes enn om noen tok ned plakater for NS under den tiden 2. verdenskrig pågikk, f.eks. samtidig som at Tyskland invaderte Polen. Det er faktisk direkte sammenlignbart. Om du foretok en opinionsundersøkelse så vil du nok finne at nordmenn flest ønsker å leve i et fritt og demokratisk Norge der totalitære krefter holdes ute, og der man inntar et klart og utvetydig standpunkt mot diktatur, undertrykkelse og militær aggresjon mot naboer. Således kan ytringen (fjerning av plakater) sees på som et uttrykk for folkeviljen i et demokrati, selv om handlingen skjer utenfor offisielle kanaler. Jeg skammer meg uansett ikke.

Godt poeng! MEN; vi kan gi fra oss en del våpen, både de som evt. er i bestilling og de vi har på lager. Dog må vi ha et minimum av våpen tilgjengelige her hjemme for å sikre en tilstrekkelig og umiddelbar avskrekking dersom naboen skulle finne på å gjøre noe i vårt ansvarsområde, altså på Nordkalotten. Missiler til F-35 er viktige elementer for å kunne hevde suverenitet i luften både som passivt og aktivt virkemiddel. F-35 utrustet med AIM-120D* er godt i stand til å undertrykke fiendtlige luftstyrker for f.eks. å kunne dekke for andre F-35 som utfører bombe- og missilangrep med hhv. Stormbreaker glidebomber og JSM kryssermissiler mot mål inne i Russland. Uten disse missilene vil norske F-35 være like potente som et 17.-maitog. Derfor mener jeg at vi ved siden av å gi så det svir må kjøpe inn moderne utrustning til våre våpensystemer. *=UK og Italia skal AFAIK gjøre utsjekk av Meteor på sine F-35. Det er et langt bedre missil enn AIM-120D, og jeg håper at RNoAF henger seg på da det blir aktuelt, angivelig mot slutten av dette tiåret. Og da kan Ukraina få alle våre gamle AIM-120D (og C om vi har noen) av oss. Våpenhjelpen til Ukraina vil trolig vedvare i 5-10 år frem i tid selv om det skulle bli en fredsavtale.

Det har vært sovjetrussisk og er nå tydeligvis russisk doktrine gjennom flere tiår. Viktor Suvorov nevnte IIRC i sin bok at daværende Sovjetunionen var svært så klar over at NATO sine våpen var tilsvarende 10 av Warzawapakten sine våpen. Derfor satset Sovjetunionen bevisst på å ha 11.

Er det ikke geopolitikk om man er uenig med deg? Jeg trodde geopolitikk var læren om hvordan maktpolitikk er avhengig av geografiske forhold (kilde: SNL). AFAIK har ikke definisjonen noe krav til hva man mener om gitte emner innen geopolitikken, kun at man mener noe om geografisk betinget maktpolitikk.

Var ikke det oversvømte området okkupert av russiske styrker, da? Jeg erindrer at oversvømmelsene var på østsiden av Dnipro, og der er det Russland som har kontroll.

Der kom den første finten: Da er de som forventet allerede i gang med å grumse til vannet og rote til forutsetningene for møtet slik at det til slutt blir umulig å skulle ha noen klar forventning om resultat av slike samtaler. Merk for øvrig teksten i avsnitt to: Jeg oppfatter dette som typisk russisk retorikk, dvs ullent og uten noe reellt innhold. Det er kun tom retorikk for å kjøpe seg tid.

Nei, men det var våpenhvile det var snakk om i innlegget du siterte, og ikke samtaler.

Russlands atomvåpen er neppe særlig spredt plassert. Jeg antar (les: håper) at størsteparten av disse befinner seg i umiddelbar nærhet til Europa, og da Murmansk, Kaliningrad og Belarus, og så har de muligens noe i Vladivostok helt øst ved Stillehavskysten. Dermed burde kontroll med disse våpnene være overkommelig ved en eventuell russisk regimekollaps, da med NATO/USA og Kina i et taktisk samarbeid. Ingen av disse store maktene har noen interesse av at slike våpen skal have på avveie hos opportunistiske separatistgrupper med liten eller ingen geopolitisk motivasjon eller forståelse. Det er vel først og fremst i sør at Russland er sårbart for oppsplitting, og da primært i Kaukasus. De mer uutviklede områdene øst i Russland kjenner jeg lite til.

Det får ingen umiddelbare konsekvenser for Putin, men når du han er etterlyst internasjonalt av både den internasjonale straffedomstolen og en felles-europeisk straffedomstol så legger det visse begrensninger på handlingsrommet han har. Signalet som sendes er at mannen er en paria, og etter hvert som Europa reiser seg økonomisk og maktpolitisk i vakuumet etter USA vil flere måtte forholde seg til EU/Europa som en faktor man må være på god fot med både politisk og økonomisk. Da er det ikke umiddelbart gitt at det blir lett for Putin å f.eks. skulle søke tilflukt hvor som helst i verden. Men, det er altså ingen direkte effekt av dette som dere helt korrekt påpeker.

Bortsett fra det som jeg mistenker er en utilsiktet smakløshet i kommentaren så vil muligens et EU-medlemskap ved en tenkt ungarsk okkupasjon av deler av Ukraina kunne plassere Ungarn trygt og godt UTENFOR EUs gode selskap. Derfor tenker jeg at den beste veien til EU-medlemskap for en hvilken som helst del av Ukraina er gjennom ordinært, men kanskje allikevel noe raskere enn vanlig løp for opptak av nye medlemsland. Altså; jeg tillegger ikke din kommentar onde eller feile hensikter, bare at den muligens kom litt dårligere ut enn tiltenk

Tja...boble og boble. Har du kilder til de påstandene du har fremmet tidligere? Kilde til påstanden ang Malaysia? Kilde til påstanden om at "Militsen hadde visstnok erobret ett system"?

Jeg er for et forbud mot landminer, men det hjelper lite å være eneste pasifist i et møljeslagsmål. Dessuten ser jeg det som tvingende nødvendig i et selvforsvarsøyemed å skulle kunne minelegge for å kunne bremse invasjonsstyrker. Det forutsetter jo da at man evner å kartlegge HVOR man legger disse minene, og at de både er tidsbegrensede og at de lar seg rydde opp/destruere på fornuftig vis etterpå. Jeg har ikke så sterke synspunkter på klaseammunisjon ut over at de bør kunne brukes på samme måte som WP, altså mot stridende, og IIRC ikke i tettbebyggelse. Så ja, Norge bør utstede en "førstebrukserklæring" for denne typen våpen. Det bør ikke være mer kontroversielt enn vårt standpunkt mht atomvåpen som går ut på at vi ikke tillater slikt i fredstid.

Jeg har ikke en oppfatning av at vi trenger et "nytt Europa". Det gamle er godt nok, om enn med et lite oppussingsbehov på enkelte områder som f.eks. revitalisering av egen forsvarsevne, lovgivning for å demme opp for fiendtlige staters feilinformasjonskampanjer og valgpåvirkning osv. Og i den ånden så tenker jeg, for å parafrasere et amerikansk uttrykk at Europa skal fortsette å "gjøre Europa", så får Ukraina gjøre Ukraina. Altså at hvert enkelt land får finne sin egen vei basert på sine egne erfaringer og forutsetninger. Da i et bilde av frihet, demokrati og åpenhet.

Det er jo klassisk Putin. Ikke besvare Zelenskys invitasjon til 30 dagers våpenhvile, for så å ensidig erklære en 3 dagers våpenhvile rundt den sykelige selvforherligelsen de har gjort 9. mai til, og så true med alvorlige represalier for brudd på denne.

Jeg tror han sonderer responsen for å kunne vurdere å stille som kandidat i 2028.

Min varme anbefaling er å følge flere kilder, også det du kaller MSM. Det er viktig med størst mulig bredde for å kunne danne seg en egenutviklet mening.

Der er vi helt enige. Jeg henviste til at det var hva "noen" kanskje ville si. Jeg for min del mener altså at det er et fornuftig og etisk forsvarlig bidrag til fred i Europa gjennom å finansiere en sårt tiltrengt militær opprustning som avskrekking mot et tyrannisk, imperialistisk og potensialt ustabilt regime i Russland. Si vis pacem, para bellum

Det som bekymrer meg er at jeg kjenner flere høyt utdannede personer som har alle forutsetninger for å skulle forstå behovet for en uavhengig presse, men som ikke forstår hvorfor de skal være nødt til å betale for innhold på internett. For meg blir dette en dumskap som er helt ufattelig. At man endrer medium fra papir til nett endrer ikke det faktum at de som lager innholdet også må få betalt. Selv abonnerer jeg på 4 forskjellige nyhetskilder pluss at jeg får én betalt av arbeidsgiver, og jeg betaler gladelig disse pengene for å sikre bredde i min informasjonstilgang. At folk ikke innser viktigheten av slikt vil nok aldri slutte å forundre meg, spesielt når vi nå ser hvordan det utgjør en reell, eksistensiell risiko for demokratiene i flere land. Pressen må være fri, og den må finansieres av innbyrdes, uavhengige kilder så som lesere (publikum), offentlig myndighet (pressestøtte) og annonser for å sikre at ikke én av disse får for stor makt over det redaksjonelle innholdet.

Har spareavtale på den, ja Krigsprofitør, vil noen kanskje si, og det er de i sin fulle rett til å si. Mitt utgangspunkt er at dette er et fond som også da bidrar til å finansiere en nødvendig opprustning i Europa gjennom å investere i europeisk våpenindustri.

TV2.no og NRK.no er jo begge gratis allerede.

Denne videoen var intens selv om det var lite action:

Spot on!

Kilde: Sakset fra VG.no TLDR: Det er min oppfatning også, altså at DT ser ut til å være i en dreining mot å (forhåpentligvis) stille tøffere krav til Putin og Russland enn han har gjort tidligere. Dog er det litt tid igjen før jeg tenker det er på tide å sprette champagnen. Norden, Baltikum og de 3 største militærmaktene i EU der altså. Jeg anser dette som en positiv utvikling, selv om diplomatiets og den demokratisk fundamenterte politikkens kvern maler saktere enn vi gjerne skulle ønske. Jeg er spent på hva DT kommer med "om ca to uker", og krysser fingrene i håp om at det kan være varsel om forsterket hjelp til Ukraina mot en russisk president som har holdt DT for narr. Og videre: JEF er en viktig faktor for sikkerheten i Nord-Europa, og der er også UK med. Det gir JEF kapasiteter som ellers bare USA og Frankrike har innenfor rammen av NATO, dvs. hangarskip for semi-fleksibel projeksjon av luftmakt og havgående ubåter med atomvåpen. Oppsummert: det er von i hangande snøre

Å krige mot Russland på bortebane har alltid vært en dårlig idé, og det er ingen grunn til å tro at Ukraina skulle fått noe bedre resultat enn andre har fått tidligere. Om UA hadde gått mot Moskva hadde Putin fått et legitimt påskudd til å skrive ut almen mobilisering, og da hadde det trolig også vært med folkets helhjertede støtte. Russerne er svært så patriotiske, og når det kommer til fiendtlige styrker inne i "rodina" (moderlandet) så de ville trolig ha gått til mobiliseringskontorene med liv og lyst i et helt annet omfang enn det de gjør i dag. Og det å skulle krige mot et Russland i full mobiliserIng, og attpåtil inne i Russland ville ha vært en helt annen øvelse enn å drive selvforsvar på eget territorium med det som best kan sies å være små stikk inn i Russland. Da hadde trolig russerne gjort som for 80 år siden og valset over de ukrainske styrkene helt til de kunne treffe igjen gamle kolleger i Transnistria. De lærde får diskutere hvor lurt det var å gå inn i Kursk, jeg har ikke tilstrekkelig kompetanse eller kunnskap om ukrainske kapasiteter til å vurdere den saken i særlig dybde.