sverreb

Det er da ingen grunn til å nekte bilprodusenter å inkorporere regenbremsing med bremsepedalen. Forøvrig er det ikke slik at bare fordi du foretrekker enpedalskjøring at alle andre skal innordne seg til dine preferanser. Det er mange av oss som ikke vil ha enpedalskjøring, av gode grunner som alt er diskutert her. Ditt forslag vil da nekte de som foretrekker å kjøre med to pedaler å kunne regenerere. Dette er både smålig og tullete.

Hvorfor i alle dager skulle man gjøre det. Dette er jo totalt bakventland. Hvorfor skal ikke bremsepedalen kunne aktivere alle bilens bremsesystemer?

https://www.torquenews.com/11826/tesla-robotaxi-involved-1st-official-accident-tesla-employee-had-take-over-drive-robotaxi

Pumpekraftverk er fint det, men du innser det er ganske begrenset hvor mye man kan bygge ut av det. Det er ikke så mange fjell i verden, og uten stor høydeforskjell har det ikke så mye for seg. I tilegg må du ha et ferskvannsbasseng i både nedre og øvre del av anlegget. I norge er nedre reservoar vanligvis sjøen, og vi kan av praktiske grunner ikke pumpe sjøvann opp i dammene i høyden. Skog som lagrebar kraftproduksjon har jo sin moderate sjarm, har du noen vurdering av totaløkonomien av arealbruk og investeringer sammenlignet med solceller pluss lagring av hydrogen for en rimelig andel av produksjoen? Funksjonelt sett er det i praksis det samme. bare at man går via trevirke som energibærer.

Dette ligner veldig på den gode gamle 'mitt bidrag er så lite at jeg kan bare fortsette som før'. Beklager den holder ikke. Jeg er uenig i at vi ikke har hastverk, men jeg har heller ikke kvantisert til noen tidslinje. Tatt i betratning at 'hastverk' er et reletivt begrep så aner jeg ikke hva du mener med 'hastverk' kvantitativt sett. Men om du i det minste nå innser at vi faktisk må endre noe så er jo det en alldri så liten fremgang. Da kommer vi tilbake til spørsmålet du så langt konsekvent har unnlatt å svare på: Hva er alternativet ditt?

Klima bryr seg fint lite om gassen er russisk, amerikansk eller norsk. Politisk risiko er en ting, men vi trenger faktisk også å få kontroll på klima, så både kull og gass må fases ut ikke bare reduseres. Ikke bare trenger vi at vi kommer til netto null utslipp. Vi behøver høyst sannsynlig oppnå negative utslipp, noe som blir enda mer krevende. Du høres akkurat ut som kjernekraftmotstanderne på åtti og nittitallet. Livredde for alt de ikke forstod, trodde de var miljøvernere men de var egentlig bare luditter som var med på å sette energiutviklingen mange tiår tilbake og sementerte fossilt brensels rolle i energimiksen i en generasjon. Du følger et tydelig mønster. Hver gang du mangler argumenter tyr du til usakligheter som denne tendensiøse ordbruken og ubegrunnede påstander.

Hvilken påstand. Jeg kan ikke se jeg har kvantisert lagerbehov før? Nei det er ikke tilstrekkelig. Du må også vurdere situasjoner med langvarig økt forbruksbehov. (ekstrem kulde/varme f.eks) som gjør at selv normal litt lavere (ikke vindstille) vil trekke av reserver. Man må også ta høyde for utfall f.eks hva skjer ved sabotasje eller feil på viktige overføringskabler som tilknytter generatorer til nettet. Jo mer overskudd du har jo mindre totalt lager trenger du men bare ned til et punkt siden vi her har med generell samfunnssikkerhet å gjøre. Jo hydrogenlagring i stor skala er gjennomprøvd. Raffenerier bruker mye hydrogen til cracking (å lage lette hydrokarboner av tunge), og raffenerier som er anlagt til å prosessere tunge oljetyper har (adgang til) hydrogenlager siden de gjerne må kjøpe inn gass spesifikt for å lage hydrogen av det. En liste med eksempler på anlegg er her: https://academic.oup.com/ce/article/7/1/190/7126621?login=false Table 2: List of some underground hydrogen storage projects around the world [13] Location (country) Storage type H2 (%) Working condition Depth (m) Volume (m³) Status Teesside (UK) Bedded salt 95 4.5 MPa 365 210 000 Operating Clemens (USA) Salt dome 95 7–13.7 MPa 1000 580 000 Operating Moss Bluff (USA) Salt dome 5.5–15.2 MPa 1200 566 000 Operating Spindletop (USA) Salt dome 95 6.8–20.2 MPa 1340 906 000 Operating Kiel (Germany) Salt cavern 60 8–10 MPa 32 000 Closed Ketzin (Germany) Aquifer 62 Not reported 200–250 Not reported Operating with natural gas Beynes (France) Aquifer 50 Not reported 430 33 000 000 Operating with natural gas Lobodice (Czech Republic) Aquifer 50 9 MPa/34°C 430 Not reported Operating Diadema (Argentina) Depleted gas reservoir 10 1 MPa/50°C 600 Not reported Not reported Underground Sun Storage (Austria) Depleted gas reservoir 10 7.8 MPa/40°C 1000 Not reported Operating Jeg har ikke snakket om saltgruver, og langt i fra danske. Sjekk påstandene dine. Å lagre hydrogen i saltformasjoner er velkjent. Dette brukes både til olje, naturgass og hydrogen. Teknikken er å borre en brønn ned i saltformasjoner, så pumper man ned ferskvann og lar det løse opp salt og henter opp igjen saltvannet. Dette er en enkel og billig måte å lage en svært gasstett underjordisk hule. Slike huler er også i bruk for å lagre naturgass. Nord tyskland har mange egnede geologiske steder for slike lagre. Dette er ikke den eneste måten man kan lagre hydrogen. Å pumpe det ned i tømte olje/gassreservoarer eller akvifere er ogå mulig, og disse er det mange av mer eller mindre klare til bruk. https://www.geostockgroup.com/en/four-ways-to-store-large-quantities-of-hydrogen/

Tysklands gasslagerkapasitet er på ca 250 TWh eller ca 3-4 måneders forbruk (men da har også kull, hovedsaklig lagret i berget så dette er ikke deres totale strategiske energireserve). 200TWh i danmark alene er nok i overkant, men vi er på ca riktig størrelsesorden for hva de må lagre på månedbasis for å ha en tilstrekkelig strategisk reserve. De har 10TWh i dag som nok er for lite, noe som gjør de avhengige av naboer. Jeg tenker ca 30TWh burde være et oppnåelig må for danmark. Mange gasslagre kan greit konverteres til å lagre hydrogen. (gasslagre i salt fungerer fint til hydrogen og har vært i bruk i tiårsvis) Og så lenge man ikke tar en @Simen1 *** og anser det som greit å fortsette å dumpe CO2 ut i atmosfaren så må vi ha et alternativ til gass og kull. Uten energilagring vil andelen vind og solkraft begrenses av hvor mye gasskraft eller magasinert vannkraft man har tilgjengelig, siden disse er de etablerte regulerende kraftkildene vi har i dag. Man kan bare ha så mye uregulerbar kraft som man kan kompensere for med aktivt regulerende kraft. Når man har elliminert det som ikke er mulig (fossilt brensel), da sitter man igjen med det som er mulig, da ser jeg enten en massiv satsing på breederreaktorer* (som imidlertid har både tekniske og politiske problemer ved seg**) eller så er det hydrogen i kombinasjon med fornybarenergi. På tide å komme med løsninger og ikke bare være problemorientert. Har du andre løsninger så kom gjerne med de. *) Som riktignok kan krympes en del om man har, ja ganske riktig, hydrogenlagring. Kjernekraft kan være en svært effektiv måte å produsere store mengder hydrogen som man i teorien kan rigge reaktorene til å gjøre om turbinene ikke trenger dampen. **) Ett av de vesentlige politiske problemen med breederreraktorer er at de triviellt kan rigges om til å være produsenter av våpenmatriale (I.e. plutonium, for det er det man faktisk gjør i en slik reaktor, selv om man har til hensikt å bruke det til energi), men dette 'problemet' kan man fort komme dithen at man omfavner snart. ***) Kilde. Min uthev.

Body comfort module? Den var ny. Med mindre volvo bruker andre begreper skulle nok det vært Body Control Module. Denne fuktforklaringen finner jeg lite troverdig. Fuktskader på elektronikk som faktisk medfører feilfunksjon vil alltid også vise korrosjon der det har vært fuktig*. Det er det ingen tegn til her. At disse hvite flekkene skal være saltavleiringer av vann som har tørket inn og at det skal ha gitt noen feilfunksjon uten at vi også hadde sett vesentlig korrosjon på pinnene ved siden av tror jeg ingenting på. For at vi skal mistenke vannskade må vi se tinnoksyd (hvitt) og gjerne kopperoksyd (grønt) på selve pinnene, men i bildet ser vi at pinnene er rene, og vi ser bare noe hvitt mellom pinnene på en plastoverflate. Jeg merker meg også at det hvite later til å være rundt det som ser ut til å være merket av en utløsningspinne fra en injeksjonsstøpeform. Noen plasttyper blir hvite når de utsettes for mekanisk stress, og i en litt treg støpeform kan disse pinnene gi ganske betydelig stress på komponenten, men man kan fint tenke seg mange andre grunner til at avleiringer kan ha samlet seg der fra produksjonsprosessen. (Rester av flussmiddel, vaskemiddel etc.) *) Dette fordi korrosjon er en elektrokjemisk prosess som aksellereres drastisk når fukten faktisk skaper en krypstrøm.

Tja, det kommer an på. Jeg kan være tilbøyelig til å være enig i at som finansieringskilde er den problematisk. Bompenger som trafikkmitigerende tiltak gir imidlertid mye mening.

Når du finner opp dine egne kriterier kan du komme til hvilken som helst konklusjon. Hvis du hadde lest hva jeg har skrevet så er det åpenbart at vi ikke snakker om å hente hydrogen av naturgass all den tid vi diskuterer å bruke hydrogen som medie for å lagre overskuddsselektrisitet. Dette er m.a.o. stråmannsargumentasjon, du konstruerer en posisjon som aldri har blitt presentert for så å argumentere mot denne konstriksjonen du har funnet på selv. Du er nå 3 for 3 på usaklige innlegg.

Så lenge man ikke trenger å betale for de eksterne effektene med å bruke naturgass istedet så nei. Det er billigere å forurense siden vi fortsatt ikke er kommet dithen at de som forurenser skal betale for skadene, så alle bruker naturgass som energireserve* nå, og lar heller være å bygge ut ren energi utover det man nesten alltid kan selge inn i nettet som umiddelbart forbruk. Dette bremser utvikling av ren energi og gir os fortsatt avhengighet av fossil energi. Vi kommer ikke unna at dette går ikke i lengden. Vi kan ikke fortsette å slippe ut CO2 i de mengdene vi nå gjør, som betyr at vi må komme bort i fra naturgass også. Og da blir spørsmålet til deg og Siemen: Hva da? Siden dere er så manisk optatte av at man absolutt ikke skal bruke hydrogen som lagringsmedium, hva foreslår dere? Jeg ser bare problemfokusering og ingen forslag til løsninger fra noen av dere. Skal vi komme videre må vi faktisk ha løsninger å jobbe videre med. *) ikke kjernekraft, kjernekraften lar man gå for full maskin uansett, den er i praksis ren baselast og er kun skalert for det

Mer tendesiøs tynn suppe fra deg. Kom tilbake når du har noe saklig å komme med.

Det har vel ligget temmelig fast på den andelen en god stund nå. Nei det er ingen tegn til at bensin og diesel ikke blir tilgjengelig, men du må vel regne med at de fleste forhandlere bare tar de inn på bestilling, og noen vil kanskje ikke selge sine bensin og dieselversjoner her for å slippe å måtte oppdatere servicekompetansen sin for noen biler som ville blitt solgt i svært små antall

Det skal også veldig mye til at en elektronisk feil skal være opphav til dette. Dette er ASIL-D systemer. De kjører med massiv redundans i både software og hardware. (Lockstep CPUer, feilkorrigerende koding av minne og signaler, gjøre tester i software flere ganger etc.)

Riktig. Uten lagring vil andelen uregulerbar kraft være sterkt begrenset siden man når stabilitetsgrenser. Siden man har bygd ut masse sol og vind uten tilstrekkelig systemtenking er det blitt slik at europa nå er ekstremt avhengig av naturgass siden gasskraftverk er svært regulerbare og dekker inn produksjonsvariasjonen. Det man trenger å få en overgang fra naturgass til noe annet, og dette noe annet ser jeg få andre muligheter for enn hydrogen så fremt man aksepterer at man trenger en energireserve. Batterier kan jevne ut time til time variasjonen, men sesongvariasjoenene trenger vesentlig mer kapasitet. Lagring gir et gulv for kraftprisene og gjør det lønnsomt å bygge mer uregulerbar kraft samtidig som reservekraften fra lagringen gir stabilitet, dermed oppnår man en synergi som gjør det mulig å kvitte seg med fossil kraft. Men for at lagring skal lønne seg må det skapes et (bedre?) marked for nettverkstabilitet, og ikke bare basere seg på inntjening via energiarbitrasje. Når vi da ellimenerer det vi ikke lengre kan bruke av lagrebar energi på sikt, da står vi igjen med hydrogen eller kjernekraft. Skal svaret være kun kjernekraft, da trenger vi sannsynligvis helt ny teknologi som FBR* (Fast Breeder Reactor), litt mer tilgjengelig enn fusjon, men fortsatt langt unna. *) Ikke for at det ikke finnes nok uran i verden, men fordi europa har lite tilgang. FBR gir mye høyere energiutnyttelse av det uranet man så skaffer.

Ikke når du har et energilagringsmarked, da har du en kjøper som praktisk talt alltid kjøper når det er overkapasitet og selger når det er underkapasitet. Utfordringen er å lage markedsmekanismene og incentivene riktig. Tendensiøs ordbruk bare avslører at du mangler saklig og faglig bakrunn. Episoden i spania motbeviser ditt eget poeng i at det er umulig å bygge ut nok vind og solkraftproduksjon. Det var nettopp at de hadde overproduksjon av uregulerbar kraft og for lite spinnende reserver som later til å ha vært problemet. Med lagring vil man også ha turbiner man også kan drive som spinnende reserve. Spanias problem er at de har kun incentiver til å bygge sol og vind men mangler incentivene til å bygge og drive lagring og effektreserver. Resten er bare repetisjoner, det ser jeg ikke noe poeng i å adressere på nytt.

På forum ser du bare de som har problemer eventuellt bare evangelister, avhengig av hvem som får overtaket på det aktuelle forumet. Du må gjøre en statistisk analyse av faktiske feil og problemer i hele populasjonen av biler for å få et reellt inntrykk av pålitelighet.

Jo større overkapasitet du har jo mindre har virkningsgraden å si. Den integrerte overkapasiteten ganger virkningsgraden må bli større enn den integrerte underkapasiteten. Du må altså biasere kurven oppover slik at produksjonen ligger over lasten tilstrekkelig mye. Og selv om kjernekraft ikke vil være hele løsningen i europa, ihverfall ikke på en generasjon enda (Trenger mer uranraffinering og utvinning i europa eller FBR kraftverk), så kan de biasere kurven opp og gi stabilitet ved og under baselasten. Jeg kjøper ikke din fortelling om hvor uoppnåelig det er å bygge ut sol og vind. Disse energikildene er alt så store at vi alt ser stabilitetsutfordringene p.g.a favorisering i netter og mangel på lagring. D.v.s at vi at vi ser stadig mer at produksjonen overstiger forbruket. Hva behovet blir i 2050 kan man sikkert si noe fornuftig om, men følger vi din oppskrift på verdensbasis trenger vi ikke regne så mye på behovet i 2150 for da blir i alle fall behovet langt mindre siden jordens befolkning vil krympe markant da store deler blir ubeboelig. Dette er simpelten noe vi må få til.

Det er en marginal forskjell. Lagrbarhet og transporterbarhet er ikke veldig forskjellig. Jeg vil kalle det en energibærer selv om man bare transporterer det gjennom tid. Når man så kommer dithen at man faktisk produserer og lagrer betydelige mengder hydrogen, noe som vil måtte skje når man kommer langt nok til at sol og vindkraft oftest produserer noe særlig mer enn minimumsbelastningen* i nettet, for da får man en raskt økende, ellers uutnyttbart energioverskudd, da er det nærliggende å bruke dette produserte hydrogenet til mobile applikasjoner også. Neppe personbiler eller andre systemer der batterier er bra nok, men det finnes mange andre applikasjoner. Kanskje vil man også ta enda en energikostnad ved å konvertere hydrogenet til noe annet som er mer håndterlig og trykktanker eller kryogent hydrogen ikke er ønskelig. *) Og hvis man ikke legger til rette for at lagring lar seg implementere på en lønnsom måte vil videre utvikling av sol og vindkraft stoppe opp ettersom den blir ulønnsom. I.e. kraftprisenegår under null hver gang det er betydelig vind eller sol.

Vi prøver å elliminere kull, olje og gass, ikke finne grunner til å fortsette å bruke det. Kjernekraft er en annen diskusjon som jeg alt har addressert, men vi kan si temmelig sikkert at det er ikke en backup for sol og vind. Ja selvølgelig må man ha energi for å produsere hydrogenet. Det vil være sol og vindkraft, og man må gjerne doble utslippene fra deres produksjon. (Jada jeg vet den er ikke null siden vi må lage noen reservedeler, men det er nært nok null til at vi ikke trenger bry oss) Problemet ditt er at du ilegger energi en egenverdi fremfor infrastrukturen som leverer denne energien. Energien i seg selv er ubetydelig. Det er enorme mengder energi som flyter forbi oss til enhvver tid, det er systemene for å levere den på en nyttig måte som er viktig. At hydrogenproduksjon har tap er uten betydning med mindre du kan finne en annen skalerbar lagringsmåte som er bedre. Nettopp. Derfor må vi kunne lagre vind og solkraften. Da gjenstår det at du kommer med noe som er bedre enn hydrogen og ikke bare innebærer å gi opp.

Hva er alternativet hvis du skal elliminere kull og gasskraft? Enten blir det en dramatisk mye større bygging av kjernekraft enn noen har sett for seg eller så må du ha en skalerbar energilagringsløsning. Og da snakker vi ikke timer som du får fra batteribanker. Vi må kunne dekke inn uker eller måneder (avhengig av risikovilje) av vesentlig underproduksjon fra vind og sol. Den eneste energibæreren man kan både syntetisere og lagre i de volumene jeg kan se er trykksatt hydrogen lagret i underjordiske huler, ikke ulikt slik man lagrer naturgass i dag. Magasinert vannkraft fungerer bare i skala i noen veldig få land som norge, så det er ingen løsning. Men så lenge man er fornøyd med å lagre og brenne fossil naturgass i stedet så er det naturligvis enda billigere, men det kommer med en alldri så liten CO2 nedside (samt noen geopolitiske). Med en gang vilje til å droppe naturgassen er til stede så ser jeg få praktiske alternativer. Det måtte i så fall være kjernekraft men den har få synergier med vind og solkraft som man alt er i ferd med å bygge ut. I praksis så sier de som hevder at vi ikke kan tåle et merkbart energitap ved å lagre energi at vi skal fortsette med fossile brensler, for å kunne tåle det er den eneste måten vi kan være avhengige av vind og sol som en dominant energikilde.

Det siste er ikke avhengig av idrive 9. Jeg har og har hatt den funksjonaliteten i ix siden 2023, så det er nok noe annet det henger på on OS versjonen. Enig vedrørende skjermfikling. Jeg har vurdert om jeg skulle ta sikte på en ny ix3 som neste bil, men om det viser seg at man må fikle på skjermen så ser jeg ikke bort i fra at det blir en refreshet ix istedet. (Eller bare bli værende i den jeg har, men det frister litt å ha rekkevidde nok til å ikke trenge å tenke på hurtigladere lengre, selv om det bare er korte 10-15 minutters stopp jeg har i dag)

Tja, det kommer nok ann på hva de faktisk leverer. Min erfaring begrenser seg til noen taxiturer med en del at de litt større 'premium' kinabilene, og min erfaring er at både seter og oppheng var stusselige greier. Om det er representativt så når man kanskje den delen av markedet som mener skjermer og animasjoner er peak premium. Men jeg mistenker at de som faktisk er villige til å legge litt ekstra i bilen er mer opptatt av komfort enn av skjermer. For meg ser det ut til at kinabilene stort sett konkurerer i mest volum for pengene segmentet heller enn premium. Men det er jo mange merker og sikkert mye forskjellig.

Historisk så var det nesten bare manuelt girete biler i norge frem til ca 15 år siden - (P.g.a. bilavgiftene). Så alle kjørte opp på manuelle biler og de eneste som kjørte opp på an automat var de som ikke klarte å betjene en manuell bil. Dermed ble det også slik at de fikk det som annmerkning i førerkortet at de ikke hadde førerrettighet på manuell bil. I nyere tid er det blitt uvanlig med manuelle biler (elektriske teller her som automat), og dermed er det gjerne mange som bare nå har førerrett på automatgiret bil uten at de havnet dit fordi de ikke klarte å betjene et manuellt gir, de bare har aldri prøvd. Hva kassevogna du viser her angår så ser den ut for meg til å kreve C1, men om den faktisk ikke er godkjent for totalvekt over 3500 kg (4250 om den er elektrisk, men det er den nok ikke om den har manuellt gir) så er den innenfor på klasse B.