sverreb

Det var sant (teknisk sett) inntil nylig (uten at det gjør det til et gangbart argument). Nå vil jeg få en helt uhåndterlig skatteregning om jeg skulle flytte ut. Det sier en del om et land hvilken vei piggtråden ved grensen vender.

Igjen spesifikt hva er disse smutthullene du viser til? Det blir noe spesiellt å diskutere abstrakte konstruksjoner som kanskje engang ikke finnes i realiteten.

'Petrokjemi' kan jo være nesten alt av organiske forbindelser. Er vel et eller annet organisk løsemiddel, og neppe av de mest agressive siden de får selge det over disk. Kikker du i sikkerhetsdatabladet så kan du finne hva som er der. Du kan jo også sammenligne merkingen av kannen det kom i. Se etter denne merkingen (Gjerne senket ned i plasten på undersiden) : Bruker du en kanne i samme plasttype er du temmelig trygg.

Vanskelig å si sikkert uten å vite hva de er lagd av. Typiske matrialer er PE, PET eller PP. Det finnes oversikter over kompatabilitet som f.eks her: https://www.plasticsintl.com/chemical-resistance-chart/ Så finner du sikkerhetsdatabladet for det du skal ha i for å se etter problemstoffer. F.eks inneholder det du lister opp svovelsyre. Så om du finner ut hva matrialet er (se merking på tanken) og hva du skal lagre der kan du verifisere. Jeg vil neppe tro det skal være et problem. F.eks svovelsyre er ikke et problem for PE, PP eller PET i lave konsentrasjoner. Husk å merke tankene riktig. Pakningen må du vurdere for seg. Mange gummilignende matrialer kan ha mindre toleranse. Personlig hadde jeg vel foretrukket å beholde kjemikalier på orginalembalasje som alt er ferdig merket og testet.

Hvilke smutthull snakker vi om her spesifikt?

Merk at du får ingenting tilbake selv om du skulle ende med å selge med tap. (Slik at det aldri var noen urealisert gevinst)

En detalj mange unnlater å ta til seg ved arv i norge er at kontinuitet ble innført samtidig som at arveavgiften forsvant (Dette henger sammen). Det betyr at verdier som arves får ikke lengre noen ny inngangsverdi på arvetidspunktet men har den samme inngangsvedien som arvelater hadde. Dermed er det ikke lengre noen skatteettergivelse å se i at man etablerer en ny inngangsverdi på arvetidspunktet. I praksis betyr dette at de som arver store formuer (som da gjerne har vesentlige innslag av investeringer med vesentlig lavere inngangsverdi enn realverdi) også arver en latent skatt som kommer til betaling når formuen realiseres og blir tilgjengelig for å disponeres. De som ikke har planer om å realisere skatteobjektene må heller ikke skatte men kan videre sende den videre forøkte latente skatten til neste generasjon. Dette gjør det mulig å ta over en familiebolig eller hytte, det gjør det også mulig å videreføre drift i et familieselskap. (Arveavgift er svært ødeleggende for generasjonsskifter i slike og medfører at mange virksomheter går under helt unødig) Dermed forsvinner skattehullet den noe parodiske lån-bruk-dø utnytter. (I.e. belån en voksende formue bruk av lånet, dø og overlat til neste generasjon med ny inngangsverdi og ingen latent skatt som kan realisere av formuen skattefritt og innfri lånet). Med kontinuitet og null arv blir states interesse i din død borte (på godt og vondt) og skatteinngangen blir nøytral til hvorvidt dødsfall og arv skjer. Dette er etter mitt syn en mye riktigere måte å håndtere arv på en grovkornede instrumenter som arveavgift.

De har heller ikke disponert midlene for personlig bruk. Før eller siden må man anta at investeringer i arbeidende kapital skal resultere i et overskudd som skal kunne komme eier til gode, det er tross alt hele poenget. På det tidspunktet vil det utbetalte utbyttet bli skattlagt. Om skattleggingen er i fortid eller fremtid er ikke veldig viktig her, formueskatten medfører uansett en dobbeltbeskatning.

Du later til å beskrive eiendomsskatt. Den finnes i norge men er bestemt på kommunenivå. Utenlandske eiere som driver virksomhet i norge må også betale bedriftsbeskatning og deres ansatte må betale innteksskatt til norge helt uavhengig av hvor eieren sitter (men for store multinasjonale virksomheter er det imidlertid oftest lett å flytte den bokførte inntekten til det landet som passer bedriften best) Dette er ikke samme skattebegrep som formueskatt, og en norsk formuerende skatteyter kan da unnlate å betale denne norske eiendomsskatten ved å ha sin formue plassert i utenlandske eiendeler. Dette kan sikkert diskuteres men vil neppe tilfredstille de som ivrer for en fortsatt formueskatt. Dette har absolutt ingenting med eu å gjøre, finn deg en annen kjepphest.

Du later til å ha gjort en tilstrekkelig teknisk vurdering av begge bilene. Jegg vil anbefale deg å nå gjøre en vurdering av forhandlerne/verkstedene, det er de du skal forholde deg til. Sjekk med andre som bruker akkurat de forhandlerne. Om du går på bilspesifikke grupper så kan du sikkert få vite noe om spesifikke problemer, men du får ikke vite noe om relativ pålitelighet. Jeg antar du alt har sjekket forsikring og serviceprising.

Jeg gidder ikke dille noe mer med den dine rants på om at jeg skal bevise at dine påstander ikke stemmer Men for faktainformasjon er det intressant at du drar frem den undersøkelsen du kan jo legge merke til at BMW ikke er på de listene selv om de selger mer sportssedaner der enn i norge. Det du later til å ikke greie å forstå er at det å vise at det er en statistisk korrelsasjon mellom to faktorer (A og B) er ikke det samme som å vise at faktor A forårsaker faktor B. I.e. at du finner 20 år gamle undersøkelser som viser at det den gangen var en korrelasjon mellom et bilmerke og ulykker betyr på ingen måte at du har vist at biler fra det bilmerket den gangen var farligere. Du viser en historisk (og nå utdatert) korrelasjon og fremstiller det som at det er en kausal sammenheng (I.e. unngå disse bilene om du vil unngå ulykker) Dette er simpelten feil bruk av statistikk, og ja det er du som er den som står for misbruket fordi du fremstiller disse referenasene som at de betyr noe annet enn hva de faktisk gjorde.

Du blander sammen mekanisk kommuterte motorer med eksternt eksiterte motorer. Ingen av de er merkbart billigere å lage en f.eks en induksjonsmotor, heller omvendt. De kan være rimeligere enn en PMSM men det er også et poeng å unngå bruk av permanentmagneter av miljøhensyn og å unngå avhengighet av kina. Grunnen til å bruke en mekanisk kommutert motor er å kunne kjøre den av DC, men ingen elbiler gjør dette og ingen elbiler bruker mekanisk kommuterte motorer. Det største problemet med forvirringen din er å sette likhetstegn med slitasjen en mekanisk kommutert motor vil se (p.g.a. gnistdannelse) med den minimale slitasjen slippringen i en eksternt eksitert motor ser. Sistnevte er teknisk sett en slitedel men den vil holde lenge siden den ikke bryter noen strøm og blir dermed ikke gnisterodert slik børstene i en mekanisk kommutert motor blir, den bare sørger for en konduktiv vei til rotoren. Alle biler, også elektriske inneholder mange slitedeler. En til er ikke noen krise. Fordelen med en eksternt eksitert motor over PMSM er en flatere virkningsgradskurve siden man kan kompensere for bakover emf ved å skru ned rotorspenningen. Både eksternt eksiterte motorer og PMSM har bedre total virkningsgrad enn induksjonsmotorer.

Når? Dette er realsituasjonen nå og det har vært slik et par år. En 2-3% salg ICE biler betyr fint lite.

Om man vil bruke en LLM til å undersøke et emne så er jo det lov. Men når man klipper direkte inn fra en så tyder det på at teksten ikke er kontrollert. LLMer fantaserer rett som det er og alt de gjengir må faktasjekkes. Hvis man bare bruker de verbatim så synker kvaliteten på informasjonen raskt. I neste omgang kan noen finne på å bruke et innlegg lagd av en LLM til å være referansen de bruker til stole på hva en annen LLM sier etc.

Jeg har ikke kommet med noen påstander jeg trenger å begrunne. Det er du som trenger å begrunne dine generaliserende påstander. At du ikke finner noe tyder bare på at påstandene dine simpelten er feil. Jeg har heller ingenting jeg trenger å bevise. Det holder fint for meg å si at jeg har ikke tillit til påstandene dine siden du ikke har tilstrekkelig begrunnelse for de. Du bør tenke over at BMW etter 2013 i norge nok har vesentlig økt sitt salg med basis i modeller som i3, x1 og active tourer serien og ikke like mye 3 serie og andre sportssedaner. Dette gir grunn til å tro at også kundegrunnlaget har endet seg vesentlig. Utover det bærer argumentasjone din fortsatt preg av mangel på forståelse for sammenhengen mellom korrelasjon og kausalitet.

Fordi vi forventer at den som kommer med en påstand begrunner den. Bilene en produsent selger endres hele tiden og dermed endres også grunnlaget for kundegruppen for bilene. Det er opp til deg å sørge for at du har et oppdatert grunnlag for dine påstander, spesielt når de innheolder så brede generaliseringer som du kommer med her.

Du får sikkert kjøpe de om du insisterer. De tas vel inn på bestilling.

Dette trenger du å underbygge. Ingen av undersøkelsene du har oppgitt gir grunnlag for denne svært så kategoriske påstanden. Det næreste du kommer er en undersøkelse fra 2007, og den blir for gammel for å kunne gjøre gjeldende nå. Arvesynden har vi tross alt avskaffet. Undersøkelsen fra 2014 er også strengt talt for gammel, men den gir heller i seg selv heller ikke den gangen noen godt grunnlag for påstanden din. Du kunne like lett kunne kommet med en korrelasjon som sier at røde biler er involvert i flere ulykker en grå. (sannsynligvis riktig uten at det gir noe grunn til råde folk fra å kjøpe røde biler) Jeg vil hevde du misbruker statistikk og har ikke forstått forskjellen mellom korrelasjon og kausalitet.

Det at spreke og sportslige biler har større korrelasjon med ulykker er neppe en overraskelse for noen og BMW selger nok mer av det enn toyota. Her må man huske at den kausale sammenhengen er fortsatt hvordan man kjører og ikke bilen i seg selv, så med mindre man har en tori om hvordan bilen påvirker oppførsel fremfor hvordan oppførsel påvirker bilvalg betyr ikke de undersøkelsene at det er i seg selv problematisk å velge BMW. Men man bør gjerne spørre seg selv om man har noen potensielle trafikkale uvaner som kanskje påvirker hva slags bil en ønsker seg. De siste undersøkelsene du listet opp sier mer om andres holdninger enn om bilene i seg selv.

Jeg ville ikke hengt meg for mye opp i momsøkningen. Siden etterspørselen er stor nå p.g.a den kan importerene holde prisene oppe. Tilsvarende vil de gjerne måtte gi rabatter over nyttår. Momsendringen regner jeg derfor som sannsynligvis priset inn allerede Selvfølgelig om du finner det du vil ha nå så er det jo bare å kjøpe, men jeg ville ikke følt at jeg må kjøpe nå p.g.a. momsendringen. De fleste elbiler vil være totalt uproblematiske med tanke på rekkevidde for din bruk. Hvis du vil se på BMW først og fremst er det godt med modeller å velge mellom både nye og brukte siden BMW har solgt elbiler i lang tid nå. Du trenger neppe betale for lang rekkevidde slik du beskriver din bruk (men det skader jo ikke), så: ix1, ix2, ix3, i4, ix xdrive 40 er gjerne aktuelle. En brukt i3 er jo også en budsjettmulighet.

Du må ha usolgte biler å selge for at en slik kortvarig markedsimpuls kan brukes til å øke salg. Siden tesla har mistet mye markedsandeler i resten av europa er det ikke urimelig at de kunne ha mye usolgt matriell og ledig kapasitet tilgjengelig for å møte markedet i en slik situasjon.

Er ikke dette bare en applikasjon hvor du skriver videofiler til flashminnet og skriver over de eldste når den er full? I så fall er da det wear levelling så godt som noe på applikasjonsnivå. Jeg kan ikke se at wear levelling på blokknivå vil gi noe mer levetid her. Skrivesyklene blir uansett jevnt spredt på blokkene.

De aller fleste overholder meg bekjent ISO 3832. Det finnes sikkert andre også, men jeg tror ikke det finnes noen andre som i praksis er relevant i europa. ISO 3832 spesifiserer at man måler opp til hattehylle/toppen av baksetene og at man måler med 200x100x50mm referanseblokker, med alt utstyr bilen kom med på plass.

Man må også vurdere hvordan bilen incentiverer til å geleide brukeren til å gjøre gode valg for å bevare batteriet. Ikke-tekniske faktorer som hvor mange av bilene er eid, eid med en intensjon om å eie lenge eller leaset vil også måtte forventes å påvirke en populasjon av bilers batteriholdbarhet siden det påvirker brukerens vilje til å prøve å bevare batteriet. Jeg er ikke så sikker på at denne statistikken er så nyttig på et individuellt nivå.

Vær veldig forsiktig med å signere på noen NDA. Hvis du ikke vet eksakt hva den innbærer kan det fort bli en veldig dyr affære. Et par nøkkelpunkter å sjekke: Er erstatningsansvaret begrenset? I så fall er det noe du kan leve med? Ubegrenset erstatningsansvar er et damoklessverd jeg ikke ville begitt meg inn på. Er NDA tidsbegrenset? En ubegrenset NDA i tid er nesten umulig å overholde. Sørg for å konferere med en advokat om hvilken risiko du tar. Privatpersoner bør som hovedregel holde seg langt unna NDAer.