Simen1

Nei, det er ikke sunt med for lave kraftpriser heller. Det går sterkt ut over kommuneøkonomiene. Altså med motsatt fortegn enn de kraftkommunene som opplever gode tider på grunn av høye kraftpriser. Her oppe har vi kriserammede kommuner fordi kraftprisene er for lave. Prisen bør ikke være lavest mulig, men i gjennomsnitt over tid ligge i et sjikt som både produsenter og forbrukere kan leve med. Så får vi heller leve med kortvarige større svingninger fordi det er viktig å regulere forbruket når det oppstår spesielle situasjoner i kraftnettet. NSL prisen forstår jeg ikke så mye av. Men ellers så mener jeg det er naturlig at to land deler på både eierskap og flaskehalsinnekter på kraftlinjer som krysser grensa og ligger i begge land. Mener du det er riktig at land A skal betale halve prisen for kraftlinja og ikke få samme andel av flaskehalsinntektene? Ville du funnet deg i det i andre sammenhenger? Hvis du inngår et spleiselag for å investere i noe som skal gi avkastning også vil den andre investoren ikke bare ha sin del av avkastningen, men også ta din del? I alle andre sammenhenger forstår jo folk at avkastningen fordeles etter eierandel, så hvorfor er det vanskelig logikk akkurat her?

Jeg kan bare snakke for meg selv her, men jeg har slitt med å gi bort gratis ved i år. Folk sier rett ut at de ikke er interessert i å bruke tid på å hente ferdig kappet ved fordi det er så billig med strøm. Jeg har ikke giddet å fyre med ved selv i hele vinter - fordi strømmen har vært så billig. Jeg dusjer 15 minutter med god samvittighet i stedet for 5 bare fordi det er behagelig. Når andre i husstanden dusjer 35 minutter i strekk så sier jeg ikke et ord på det. De får gjøre som de vil uten kommentarer. Fordi strømmen er så billig. Men for et par år siden når strømmen kostet mye mer til tider kunne jeg nevne dyr strøm, fint om det ikke tar kjempelang tid. Varmepumpa mi er 16 år gammel og er ikke særlig effektiv sammenlignet med nyere modeller. Jeg kunne godt kjøpt ny, men hva er vitsen når strømmen er så billig. Sist jeg var på boligmesse slet de med å selge varmepumper fordi strømmen var så billig at folk ikke så økonomien i det. Samtidig var det et innslag på dagsrevyen om omsetningsrekord av varmepumper sørpå på grunn av høye priser og at montørene kunne tjene så mye de bare ville og orket. Så jo - folk kan faktisk kutte forbruket, eller sløse mer, og pris påvirker faktisk forbruket både på kort sikt og lang sikt.

Store deler av fordommene forstår jeg ikke: 1. Kritikken mot AI generelt har jo ingenting med dette datasenteret spesifikt å gjøre. Det er jo ikke sånn at brukeren vet hvor datasenteret de bruker befinner seg og vurderer andre muligheter hvis de oppdager at det er et bestemt sted. Men klimamessig er det bedre at det står i et vannkraftland enn i et kullkraftland. Så klimamessig er det faktisk en gunstig plassering. 2. Ansatte per MWh. I alle år har Hydro Aluminium forsøkt å redusere dette forholdstallet. Færre ansatte og flere MWh. Er det en dårlig ting? Retorikken er nøyaktig den samme. Hadde det vært en god ting å øke antall ansatte og senke produksjonen (indirekte målt i MWh) for Hydro, så må det vel være akkurat samme logikk for Aker i Narvik. 3. Befolkningen må betale dyrere strøm. Kommuneøkonomiene lider av lave kraftpriser i hele landsdelen, noe befolkningen må dekke inn på andre måter (les: skatter og avgifter). Øker strømprisen, så minker trykket på kommuneøkonomiene og vi kan få bedre tjenester og/eller lavere skatter og avgifter (i praksis lavere behov for indeksregulering). 4. Prisområdet er stort, ca 1000 km langt og har et stort kraftoverskudd. Bare i år ligger det an til å bli 7 ganger høyere kraftoverskudd enn forbruket til den nye fabrikken i første fase. Så det er jo ikke sånn at denne "store" fabrikken vil velte noe lass. Det er ikke en gang sikkert det blir noen merkbar forskjell på prisene. 5. Elefantene i rommet er elektrifiseringen av Melkøya og Kiruna som skal bruke svært mye mer kraft enn denne fabrikken og har potensiale til å velte helt om på prisene. ________________ Men jeg reagerer på at det jeg oppfatter som et problem overhodet ikke har vært framme i debatten en gang. Det er at den verdiskapningen som skal skje i denne fabrikken mest sannsynlig vil snyte Norge fullstendig for skatt. At all verdiskapning skal regnes som skapt i et skatteparadis og unndras all normal selskapsbeskatning i Norge. Dette vil jo være et formidabelt ran av norske naturressurser og areal. Det er helt vanvittig om vi skal tillate slikt skattesnyteri på Norsk jord.

@Martelè Du ber om et sort-hvitt svar på noe som alltid er en eller annen grånyanse. Svak fysisk attraktivitet kan fint veies opp av sterk attraktivitet på andre måter. Det er ikke et ukjent fenomen at jeg får et helt annet inntrykk av en person etter å ha pratet med den en stund, enn jeg fikk av førsteinntrykket/utseendet. Noen prater seg opp i attraktivitet, andre ned.

Åpne lesesaler på NTNU eller biblioteket? Ellers så går det jo an å stikke en tur på Pirbadet, Sverresborg museum eller noe sånt, men det koster vel en tohundrelapp eller noe. Ellers så er det gratis å finne seg en benk på Kristiansten festning eller legge seg på gresset og bare døse og drømme. Eller ladestien og Ringve botaniske hage om du liker å gå litt. Eller sightseeing med Gråkallbanen til Lian.

Jeg erklærer meg skyldig. Det kom fra meg - Les sitatet under! ^^ Les sitatet over her. ^^ Det sto i det opprinnelige innlegget du kritiserte. Så ikke skyld på meg om du trigget så mye på linken at du ikke fikk med deg resten av innlegget. Her har jeg til og med presisert hva saken egentlig handler om så det ikke skulle være noen tvil. Likevel velger du å trigge på noe irrelevant bare for å hause opp stemningen.

Igjen - dette er ting som henger sammen. Dette er et kraftsystem som omfatter hele Europa og til og med har visse indirekte forbindelser til utlandet gjennom både behov for andre energiråvarer som gass og kull, og energiprodukter som stål og aluminium. Alt henger sammen med alt. Til og med over verdenshavene. Så når du snakker om en "ren eksportkabel" til UK, så lever ikke den i sitt eget univers. Den henger sammen med alt annet. For eksempel at vårt netto kraftoverskudd kan selges den veien vi får mest betalt for det produktet. Ikke sant? Jeg omtalte ren eksport som et eget produkt. Er du enig i at vi bør selge det til høystbydende? For eksempel UK når de byr høyere for dette enn Danmark? Henger du med? Høystbydende for produktet overskuddskraft får kjøpe det. Det kan innebære at f.eks Danmark får mindre av dette produktet og velger andre løsninger. F.eks kjøpe kraft fra Sverige eller fyre mer i de termiske kraftverkene sine. Men så, hvis UK kjøper mer av dette produktet så vil jo det frigi kapasitet på kablene mellom NO2 og Danmark, ikke sant? Da kan vi utnytte den frigjorte kapasiteten til å kjøpe og selge mer av det andre produktet: powerbankmarkedet. Vi kan i samarbeid med Danmark som også har eierandeler i kablene kjøpe og selge mer kraft som går frem og tilbake med netto null. Ikke sant? Det er nettopp det vi gjør når vi kjøper mer billig vindkraft når Danmark produserer så mye at prisene stuper. Og dette veies også tilsvarende opp av at vi selger mer kraft når vinden ikke blåser, til blodpris. Vi øker altså vårt powerbankmarked (milliardomsetning) på å skyfle kraft frem og tilbake med netto null. Hele dette siste avsnittet har blitt mulig på grunn av UK kabelen. Vi selger altså ikke mer netto kraft fordi vi fikk en kabel til UK, vi selger mer "powerbank" til Danmark fordi vi fikk en ny kabel til UK. Du ser, ting henger sammen.

Du får bare ha meningen din. Jeg er i utgangspunktet for kapitalisme og internasjonal handel. Kraftprisene bør være variable og optimalt i området 50-100 øre/kWh (2025-kroner), men jeg mener det er greit om de av og til må utenfor det prisområdet for å påvirke forbruket i spesielle situasjoner. Videre bør prisene optimalt være relativt like innad i Norge over tid. Så situasjonen som er nå med veldig stor prisforskjell mellom sør og nord er uheldig, men forhåpentligvis midlertidig. At kraftprisene pendler litt frem og tilbake regionalt er tross alt bedre enn å mangedoble nettleien og teppelegge landet med kraftledninger. Det jeg mener bør gjøres på sikt er å bygge mer kraftkrevende industri i nord (som gir høyere priser) og et kjernekraftverk i NO1 eller kanskje NO2 som gir lavere priser i sør og frigjør kapasitet i kraftnettet. - uten at AS Norge må redusere inntektene fra internasjonalt handel med kraft. Når folk gir uttrykk for å hate at norsk industri, som til og med er statseid eller kommunale, tjener penger, har jeg derimot ingen forståelse for. Ei heller de som hater eksportinntekter av nærmest fremmedfrykt eller hat mot folk i andre land. Jeg har en langt mer dipolmatisk linje ovenfor våre allierte naboland. Jeg vil forsøke å forklare for deg hvordan dette fungerer og henger sammen: Hvis Norge / kraftprodusentene setter opp prisen på vann i NO2, så vil vi eksportere færre timer i døgnet og importere tilsvarende flere timer i døgnet. Kraftkablene blir stort sett 100% brukt, så det er bare balansen mellom antall timer import og antall timer eksport som endres. Det vil også si at flere timer med import gir flere timer med prissmitte ved import. Og færre timer eksport gir færre timer prissmitte ved eksport. Så det er ikke sånn at det blir mer prissmitte hvis vi eksporterer mer. Men man endrer hvilken retning prissmitten går de timene som "snues". Henger du med på ressonnementet? Forklar.. helst uten selvmotsigelser.

Det stemmer. Vi selger overskuddet og overskuddet er differansen mellom produksjon og forbruk. Så ja, når de to faktorene varierer så varierer også overskuddet. Mindre overskudd -> mindre å selge. Større overskudd -> mer å selge. Nei, man får i praksis ikke 100% prissmitte og dermed 100% like priser som i Europa. Det er mange grunner til det. Nei - dette handler om pris og balansen mellom "eksportmarkedet" og "powerbankmarkedet". Med en annen pris så blir også kraftflyten en annen.

Dette er bare tull. Vi eksporterer kun det overskuddet vi ikke bruker selv. 50-50 eksport import betyr null nettoeksport. Altså ingen langsiktig påvirkning på fyllingsgraden. Hvordan mener du vi skal klare å fjerne nettoeksporten? For den energien må man jo gjøre av et eller annet sted.. "Baseload" eller grunn-forbruket eksporteres ikke. Det er noe vi selv forbruker.

Få dager etter forrige hendelse skjer det igjen. Nytt angrep fra løs hund - sau drept. Dessverre bak betalingsmur. Eieren svarer: "veldig uheldig situasjon", "hunden kom seg ut av hansbåndet", "jeg løp etter" Så, hen løp etter og da må det vel være greit eller? /s .. så insinueres det at det var hundens skyld at den kom seg ut av halsbåndet, og at siden eieren løp etter, da må jo eier ha gjort det hen kan eller? /s .. så svares det med ålesleipt PR-personspråk "veldig uheldig situasjon", i stedet for en tårevåt, uforbeholden stor og ekte unnskyldning. Ærlig talt så tror jeg ikke denne eieren har tatt inn over seg sitt eget ansvar og skyld i drapet. Dette lukter reprise. Slik ignoranse og arroganse er en av grunnene til at jeg vil innføre obligatorisk kursing og hundesertifikat, slik at dette kan fratas eieren når slike ting skjer. Folk som ikke egner seg å ha hund bør ikke tillates den muligheten. Alle hundeeiere som tar ansvaret sitt seriøst vil få et langt bedre rykte når de råtne eggene lukes ut.

Folk flest bryr seg ikke på daglig basis når det er nogen lunde normale priser. Folk bryr seg når det skrives om høye priser i media. Skalaen på grafene er litt vanskelig å avlese men de er ganske godt i tråd med det jeg skriver. Ved små prisforskjeller og moderate priser er det lite oppmerksomhet og justering av forbruk. Men når prisene blir høye så endrer forbruket seg også mye. Får å ta den øverste grafen du viser som eksempel. Hele 12,1 GW av forbruket er villig til å betale drøyt 2 kroner/kWh, men senker man prisen til -50 øre/kWh så er forbrukerne interessert i å bruke opp til 14,6 GW. Det gir en prisdifferanse på 2,5 kr/kWh for 21% mer kraft. Alt under 12,1 GW virker å være koste hva det koste hvil-forbruk. Men vær obs på at mye av dette er vanlige ikke kraftkrevende bedrifter, offentlige skoler og sykehus og denslags. De justerer ingenting basert på forbruk. Om en restaurant må bruke 0 eller 5 kroner i strøm på å steke en pizza som de selger for 400 kr er totalt underordnet. De stenger ikke butikken på grunn av prinsipprytteri over vekslepenger.

Jeg ignorerer ikke prissmitten. Det er jo noe jeg har diskutert hele veien her blant annet med deg og hva prissmitte betyr for prisen i Norge både når holder igjen vann i magasinene og når vi senere skal bruke det vannet. Prissmitte er jo en soleklar del av prisdannelsen i kraftsystemet. Det har jeg ikke ignorert. For å komme til den situasjonen trenger man ikke endre kablene (fysisk), men bruken av kablene. Måten man gjør dette på er å påvirke markedet. Det gjør man ved å skrive opp verdien på vannet i magasinene. Altså høyere pris nå, for å minke både eksport og eget forbruk, sånn at vi har mer vann igjen til senere. Når dette senere kommer, så vil det ekstra vannet bety lavere priser enn alternativet. Det er ikke behov for noen kabeltang for å klippe kabler når det er så enkelt som å taste inn en annen pris på vannet. Jeg er ikke enig i det. Her i nord går de lave prisene hardt ut over kommuneøkonomien i en hel landsdel. Det får vi innbyggere svi for på andre måter. Så det er ikke bare rosenrødt og billig her oppe - vi får bare den regningen indirekte via kommuale skatter og avgifter. Så når folk i Sør-Norge synes strømmen er dyr så har de helt rett, men de glemmer å se helheten og at kommunene deres ikke blir presset til å øke skatter og avgifter like mye som her i nord. Ett skritt fram er like langt som ett skritt tilbake. Ja, jeg forstår ikke hvorfor vindkraft ikke skattlegges på samme måte som pumping av olje. Begge deler er utnyttelse av Norges innbyggeres eiendom, naturressursene våre. Derfor bør det komme oss til gode, ikke bare investorer, ofte utenlandske. Hvilken relevans mener du de 77% har da? Er du klar over at vi har prissmitte også ved import?

Når jeg skal velge mellom oljer i butikken så er det innhold og pris som er relevant. Hele innlegget om den lange veien og alle trinnene oljen er innom på vei til butikkhylla er irrelevant for meg. I disse dager spilles det ofte på skremsler og forutinntatte følelser rundt ord som prosessert, behandlet, kjemisk osv. i den hensikt å snakke ned et eller annet produkt. Jeg vil heve meg over disse psykologiske triksene som selgere og tryllekunstnere forsøker å forføre og villede oss med. Jeg vil bare forholde meg til det faktiske innholdet i flaska i butikken. Ingredienslista og næringsinnhold er de klart viktigste. Matvaretabellen kan ofte bidra med mer info. Hvis noe er sunnere enn noe annet så bør det jo framkomme der, ikke sant?

.. og "snacks" er alltid mindre sunt enn hjemmebakt med industrielt produsert mel? (hvem dyrker vel korn hjemme i kjøkkenhagen og maler det selv for å kunne lage mel fra bunnen av?) Konkret hvilket "snacks" er det du snakker om?

Den tabellen er faktisk ørlite feil. Det riktige skal være: 1 kvart: 0-25% 2 kvarte: 26-50% 3 kvarte: 51-75% 4 kvarte: 76-100% Kilde En annen ting er at de alltid avrunder prosentene (normale avrundingsregler). En tredje ting er at kakediagrammet er svært grovt inndelt og alltid rundes oppover til hele kvartbiter. (unormale avrundingsregler) For eksempel så vises alltid 50,5% grovhet som 75% grovt i diagrammet. Siden grovt mel er dyrere i innkjøp enn fint mel og alle som bruker skalaen er kommersielle bedrifter (pengedrevet) så utnyttes disse avrundingsreglene aktivt for å gi inntrykk av høyere grovhet enn brødet faktisk har. Det er derfor de aller fleste brød ligger på enten 0, 25,5, 50,5 eller 75,5 prosent, avrundet i første omgang til henholdsvis 0, 26, 51 og 76 %, deretter til 25, 50, 75 og 100%. Så som tommelfingerregel får du 24,5% mindre grovhet enn diagrammet antyder. Trekk i fra en kvart så får du sannheten.

Har du rygg til å løfte brødet ut av hylla på butikken så har du nok også rygg til å løfte brøddeigen fra bakemaskinen og over i forma og den inn i ovnen. Hvorfor eltefrie? Det har jo vært like vanlig med maskinell elting siden 80-tallet som det har vært med maskinell vasking av serviset. Det er jo ingen som står og vasker opp for hånd lengre, eller elter for hånd. Elting gir bedre brød så det er ingen grunn til å gå for eltefritt. Nja. Brødene får rar form, et irriterende hull og merkelig konsistensforskjell mellom topp og bunn siden det stekes vertikalt. Mange maskiner gir også ujevn steking siden varmeelementet ligger under og ikke varmer tilstrekkelig ovenfra. Jeg vil heller anbefale bakemaskin med eltekrok + brødform + ovn å steke det i.

Da må man jo bare gå ut i fra at de legger dette til grunn for anerkjennelsen og at det blir overflødig dobbeltarbeid å gjenta dette utgangspunktet.

Tror nok dere er i overkant forutinntatt og skyter fra hofta her. Jeg skrev en kjapp solskinnshistorie om indikasjoner på at det fungerer å kjøre Tesla i et land helt uten Tesla ladestasjoner og med ustabil strømforsyning. Jeg kunne anonymisert bilmerket og postet det i elbiltråden i stedet for, men vet ikke om det finnes andre typer hurtigladestasjoner der og tenkte det var ett fett hvor jeg skrev det. Så trigger dere to på solskinnshistorien nærmest av refleks og forsøker å vinkle det som noe konspiratorisk mot Tesla, bare fordi jeg er meg og dere har "svartelistet" brukernavnet mitt i alt som har med Tesla å gjøre. Bare fordi jeg har delt mine negative opplevelser med bilmerket og har hatt flere kritiske innlegg om merket før. Det fremstår som uakseptabelt å kritisere Tesla i Tesla-tråden også når kritikk er velfortjent. Jeg driter egentlig i merkenavn, både Tesla og andre merker, men jeg er ofte framme med kritikk der kritikk fortjenes. Og ros der ros fortjenes. Denne tråden fremstår bare mer og mer som et ekkokammer og menighet jo mer man henger her. Etter kritikk, stemples man som kritiker og menigheten skyter fra hofta selv når man poster ros. Veeeldig merkelig adferd. Merkelig!

Latterliggjort av hvem? Charlie Kirk? Ted Cruz? Det fikk jeg ikke med meg, men tipper det var en eller annen høyreekstrem israelsk politiker. Det er uansett ikke poenget. Poenget er at disse høyreekstreme politikerne eller hvem det nå var, må fratas det retoriske kortet. Anerkjenner man et land så må man jo definere hva man anerkjenner, ikke la det henge i løse lufta om det inkluderer Vestbredden eller ei, om det er dagens sterkt innskrenkede grenser de mener eller f.eks 1968-grensene. Særlig i denne saken der areal er en ekstremt konfliktfylt del av krigen. Jeg synes ikke det er urimelig eller ulogisk å kreve en slik definsjon av areal. Det er helt vanlig fra andre kriger og konflikter i verden. Anerkjennelse handler jo "alltid" om hva man anerkjenner som f.eks Ukrainsk, Nord-Vietnamesisk, Polsk, Serbisk, Kinesisk osv. Frankrikes anerkjennelse fremstår som impulsiv, dårlig håndtverk og hastverksarbeid. De ga høyreekstreme israelere et gratis retorisk kort. Dette burde vært rettet opp raskt med en definisjon av områdene de anerkjenner. Jeg spør bare om det er gjort.

Jeg savner en oppdatering om mannens tilstand egentlig bare for å tilfredsstille egen nysgjerrighet. Jeg mener volden ikke bør dømmes* etter hvor mye flaks og god behandling han fikk i ettertid, men for selve voldshandlingen og skadepotensialet den hadde. Dette var alvorlig, livstruende vold. At det ikke var intensjon at det skulle bli livstruende er underordnet at det faktisk var livstruende. Det er alt for lett for overgriper å spille ned de fysiske hendelsene med at det ikke var intensjonen. For offeret må det være de fysiske fakta, frykten og konsekvensene som legges til grunn, ikke defensive påstander om intensjon. * Dømmes i sivil rettsak selvsagt! Fotballforbundet og Norway Cup har selvsagt ingen dømmende kraft i en voldssak. De er ikke håndhevere av norsk lov, har neppe regler som prøver å konkurrere mot norsk lov på dette området og har neppe kompetente dommere til å dømme i voldssaker. Fotballforbundet og Norway Cup bør kun dømme spilleregler på banen, deltaker-regler og sånt. Og den dommen bør soleklart være utestengelse fra arrangementet i hht nulltoleransen for vold. Å nærmest gi det spanske laget en klapp på skulderen og ønske om lykke til videre i turneringen der de nå får medvind på grunn av boikotter hører ikke hjemme noen plass. Laget må utestenges med øyeblikkelig virkning. Hvis disse forbundene viser at de driter i nulltoleransen så graver de sin egen grav. Hvem vil delta på et arrangement der vold blir sett mellom fingrene på? Norway Cup kan miste så mye symapti at lag over hele landet velger en annen arrangør og annet sted for en helt annen turnering neste år.

Du har helt rett i nyanseringen. Det er kun hvis vi ser bort fra priselastisitet (økt forbruk som følge av lavere pris) at man bare flytter overskuddet i tid og blir nødt til å kvitte seg med det for eksempel gjennom eksport på en annen tid eller tømme det i sjøen. Med tanke på ressursutnyttelse så håper jeg jo at minst mulig av vannet går til spille. At det eksporteres i stedet for å tømmes i sjøen. Jeg har en vag formening (ingen fakta eller sikre tall) på hvor stor priselastisiteten er. Bare for å konstruere et eksempel med enkle tall kan vi se for oss at vi kan spare 5 TWh nå hvis vi dobler prisen en måned. Og at den høyere prisen vil gjøre at folk bruker 2 TWh mindre kraft. Totalt 7 TWh spart. Men så kommer høsten og lover om flomvern krever at magasinene ikke overfylles. Det er litt ulike tall på hvor høy fyllingsgrad hvert magasin kan ha, men la oss si 90% er maks før man tvinges til å produsere uansett pris. De 7 TWh vi sparer i magasinene fra sommeren til høsten vil gi oss lavere priser til høsten. De lavere prisene kan gi for eksempel 2 TWh høyere forbruk på grunn av lavere pris og de 5 TWh må uansett selges på grunn av 90%-begrensningen. Som du ser, vi skyver bare på problemet fra sommer til høst. Og risikerer i verste fall at noe av de 5 TWh går tapt på grunn av overløp i enkelte dammer. Det grunnleggende problemet løser seg ikke om vi skyver på krafta lengre. f.eks et år eller to. Det øker bare risikoen for at noe kraft må gå til overløp, tapt. Som sagt, jeg har ingen fasit på om det er smart å prioritere å øke fyllingsgraden nå mer enn det kraftselskapene gjør allerede. Det kan være smart - eller det kan påføre Norge som land, innbyggerne og industrien et tap. Det har jeg ingen fasit på. Jeg sier bare at det ikke er så enkelt som å følge populistiske utsagn om at fyllingsgraden på magisk vis burde vært høyere nå samtidig som prisene burde vært lavere de siste månedene. To gjensidig utelukkende utsagn. Det blir litt som klassikeren at når det er stortingsvalg så vil folk stemme på partier som gir mye mer penger til offentlige tjenester av alle slag, samtidig som de vil stemme på partier som reduserer skatter og avgifter av alle slag. Det henger ikke på greip. Når vi diskuterer kraftpolitikken så må vi forstå at ting henger sammen. Dette har du fått svar på før, men jeg kan godt svare på en annen måte, igjen. Er du enig i at det er netto eksport som påvirker fyllingsgraden, dersom vi gjør den forenklingen å se bort fra priselastisitet?

Frankrike ble latterliggjort for å ikke definere landområdet til det Palestina de anerkjente. Er dette rettet opp i nå?

TLDR: Gårdsdagens 8,8 jordskjelv ved Kamtsjatka på Russlands stillehavskyst rammet en stor russisk marinebase. Militært er Russlands atomtrussel mot USA kraftig svekket. En interessant psykologisk effekt er at både USA (særlig MAGA) og Russland har sterkt religiøse miljøer som tolker jordskjelvet på sin egen måte. De tolker det som guds hånd og vilje - mot Russland og krigen i Ukraina. Denne "guds hånd" kan altså svekke Russlands krigsstøtte både i Russland og USA. Sies det i videoen. Paul Warburg har levert gode militærstrategiske analyser i lang tid så dette er en kilde som har opparbeidet seg troverdighet over tid.

Tesla model Y-eier dratt ut av Y-en og arrestert - anklaget for korrupsjon og spionasje for Russland. Det oppsiktsvekkende er ikke at han eide en Tesla men at eieren bor og kjører den i Kyiv, Ukraina. Et stort land helt uten en eneste Tesla ladestasjon og med en del nedetid på strøm som følge av krigen. Så det går altså an det også. Interessant.