Simen1

Så hyggelig at du setter pris på min heads up om timene med billig strøm. /s Det er ingen som tvinger deg til å lese eller følge tipset. Håper noen andre setter pris på gode intensjoner og gode tips. Tilbakemeldinger tas med takk enten det er med tomler eller ord. Hvis min deltakelse i tråden er så forhatt at man ser rødt når jeg bidrar med godt mente tips så tror jeg dere bør vurdere å klippe en kabel - tastaturkabelen.

Ellers så klarer man å ha to tanker i hodet på en gang, eller så har man allerede hoppet opp et trinn og har ingenting å tape resten av måneden. Men hey, det er helt frivillig å tenke, vurdere og forakte tips om billige timer. Lykke til med videre bitterhet og økonomisk selvskading!

Det støtter jeg fullt ut! Vi trenger en "prisguide" eller "matvaretabell" for elbiler og andre produkter der vi kan få oversikt over alt fra opprinnelseland for råvarer, arbeidskraft, eierskap osv. Noe som er så enkelt, brukervennlig, oversiktlig og troverdig at det blir mye brukt i praksis. Til en viss grad har vi allerede det i matvarebransjen merke . USA har tilsvarende framheving av made in USA merker noen steder. Prisopplysningsloven detaljregulerer for eksempel at kg-pris eller stykk-pris skal oppgis så vi kan sammenligne varer enklere enn om det ikke ble gjort det. Å føye til opprinnelseland og utvide loven med et kapittel som gjelder biler er ikke store forandringen, men det kan påvirke våre kjøpemønstre i en retning som er mer i tråd med vestlige demokratiske verdier. Uten simple provoserende grep som f.eks Trump sine tollsatser, som kan slå tilbake på vår internasjonale handelspolitikk. Hvitevarer må for eksempel ha en standardisert energimerking på et stort merke når de annonseres. Da er det jammen ikke lange veien til at vi kan få mer detaljerte opplysninger som opprinnelseland og sånt på biler også. F.eks opprinnelselandets flagg (som Nyt Norge-logoen) og et bilde av statslederens ansikt. Selvsagt på en ikke-diskriminerende måte, likt for alle opprinnelseland.

Nordpool. Under fanen Power System finner du punktene Production og Consumption. https://data.nordpoolgroup.com/power-system/production?deliveryDate=2025-08-03&deliveryArea=NO1&location=&aggregation=MonthlyAggregate https://data.nordpoolgroup.com/power-system/consumption?deliveryDate=2025-08-03&deliveryAreas=NO1,NO2,NO3,NO4,NO5&aggregation=MonthlyAggregate&locations= Her finner du antall MWh produsert og forbrukt per prisområde per måned. Kopier, lim inn i regneark, regn om til TWh og regn ut en kolonne for netto balanse per prisområde. Volia! Post gjerne noen dine fine diagrammer og analyser her!

Hvis de ikke får fritak fra plikten til å gjøre en sånn analyse så virker det som de er pliktige til å gjøre det i løpet av planleggingsfasen og den er så vidt jeg vet ikke over, så de har nok ennå tid på seg til å gjøre det i tide, hvis de er pliktige. Jeg er ikke helt sikker på om de har plikt, både etter §5 og 6 og fordi forskriften trådte i kraft 1. april i år uten tilbakevirkende kraft. Og jeg finner ikke ut hvilken dato i planleggingsprosessen som skal legges til grunn. Den må nødvendigvis være etter ikraftsettelsesdatoen for å utløse analyseplikten. Beklager at jeg ikke har funnet et definitivt svar på om de har en slik analyseplikt.

Liten solskinnshistorie: Ukrainsk soldat reddet via dronelevert elsykkel.

Mange "happy hours" på strøm i Sør-Norge både i dag og i mårra. Har du noen strømrelaterte gjøremål, så kan det være lurt å få det gjort unna på gode tidspunkt. Lade bilen, kjøre oppvaskmaskinen, vaskemaskinen, varme opp badestampen osv. I dag: I mårra:

Aksel Braaen Sterri slår inn åpne dører i DN. Jeg mistenker at han gjør det for å spinne opp et politisk poeng, som sikkert de dummeste biter på. Alle andre har for lengst forstått at datasenteret ikke vil bringe høyt kompetente arbeidsplasser fysisk til Narvik. Det var aldri planen og det kan jeg ikke se at noen har forsøkt å selge det inn heller. Det er en stråmann og åte fra Sterri, som dumme mennesker vil sluke med krok og snøre. Sterri bruker disse som nyttige idioter for å motarbeide datasenteret. Sterri har en agenda og dere blir brukt.

Den alliansen har vært tydelig lenge. Å kjøpe bil fra Kina er litt som å kjøpe tysk bil under 2. verdenskrig. Det støtter feil side økonomisk og svikter vår egne allierte. I tillegg har vi de ringvirkningene at deleleverandører på vår side går konkurs eller mister muskler til R&D, til fordel for bedrifter hos fienden. Det vil si at vestens demokratier mister verdensmakt musesteg for musesteg, bil for bil. Og alle vet at økonomi styrer kriger så på lang sikt må vi se på hvert bilkjøp som å tråkke på gasspedalen for å raskere bli underlagt et diktatur. Eller så kan vi stå på bremsene med bevissthet og forbrukermakt. Vi er langt forbi det punktet at det er mulig. Men det betyr ikke at forbrukermakt ikke virker. Det er stor forskjell på å velge Kinesisk der 100% av arbeidskraft, deleproduksjon osv foregår i Kina, enn å kjøpe Europeisk der i hvert fall en stor andel av arbeidskraft og deler støtter Europeisk industri. Europa bør ikke miste resten av deleproduksjonen. Vi bør støtte opp om de restene vi har og stå på egne ben også om 10 og 20 år. Jeg tror USA har gått lengre i outsourcing til Kina enn det Europa har og det er horribelt å se konsekvensene av. Jeg vet det er litt ufint å poste 49 minutter lange videoer og bare si "se", men se nå det første og siste minuttet i hvert fall (så blir du hekta på å se resten).

@RRhoads Det virker som @Regenburg siterte feil innlegg. Han får vel rette opp i det selv etter hvert, så man forstår hva han mener.

Minket etterslepet - ikke tatt igjen. Vesentlig nyanseforskjell!

Javisst. Men vannverdien påvirkes mye tregere og vi kan kjøpe tilbake kraft senere for en pris som anslås lavere enn nåværende pris. I det prisanslaget ligger det også inne at magasinene fyller seg selv i varierende tempo og at dette gjelder en større mengde kraft enn det vi potensielt må importere.

Enig med @AL123. Fransk over kinesisk! Nå har jeg vokst opp med at uttrykket fransk bil er et skjellsord, men jeg vet at de franske merkene har hentet inn mye av etterslepet til f.eks Tyske biler i samme klasse siden jeg var pjokk. I tillegg så har jeg konsekvent mindre tiltro til kinesiske merkers kvalitet, særlig etter garanti, deletilgang, reparasjoner, at materialvalgene følger Europas strenge regler for helseskadelige stoffer, materialvalg og løsninger i forbindelse med korrosjon, hvordan data fra overvåknings-elektronikken brukes i Kina, lagres og potensielt kan misbrukes og mye annet. For ikke å nevne elefanten i rommet: Geopolitikken. Her støtter jeg våre allierte franskmenn 100 av 100 ganger, framfor diktaturet.

1. Jeg tror ikke det er nødvendig. Det er ikke der skoen trykker mest. Det er på utstyrsfronten de virkelig trenger mer hjelp. Særlig alt som flyr. 2. Det drar Europa inn i krigen på en måte som kan snu den folkelige støtten i Europa. I USA er det ennå verre.

Vannet i magasinene i Sør-Norge ser ut til å ha en forventet langsiktig gjennomsnittsverdi på rundt 70 øre. Akkurat nå kl 23-00 er prisene i Danmark, Nederland og Tyskland langt over det, så da er det smart å eksportere. Her ser vi at prissmitte hever prisnivået i NO2 til ca 19 øre over vannverdien. I går kl 14-15 var prisene i Danmark, Nederland og Tyskland lavere enn vannverdien og da er det smart å importere. Her ser vi at prissmitte trekker ned prisen i NO2 til ca 16 øre under vannverdien. Vannverdien antyder at vi kan forvente å kjøpe kraft fra Europa for et gjennomsnitt på rundt den verdien senere i år. Altså billigere enn det vi nå selger kraft for.

Historien til @kremt kan vel egentlig oppsummeres med dyre biler er dyre. Jeg tenker årlig verditap i prosent er en viktig målestokk når man skal sammenligne fossilt mot el. I utgangspunktet vil jeg anslå 12% i gjennomsnitt for alle biler. Så må man bare holde tunga rett i munnen og vurdere hvilke biler som faller raskere eller tregere i verdi, og hvorfor de avviker fra gjennomsnittet. Det kan jo være mange grunner til avvik. F.eks har 10 år gamle Leaf så dårlig rekkevidde at de ikke har noe særlig potensial uansett og ingen gidder å frakte noe sånt over lange avstander så man begrenser kjøpemarkedet til sånn ca samme fylke. Men en elbil med lang rekkevidde er lettere å nå ut til større kundegrunnlag med. Videre en fossilbil er dyrt i drivstoff å hente fra andre siden av landet. Så har vi kundegruppe. De som vil ha enkel liten bybil har massevis av elbiler å velge mellom. Men vil man kjøpe en rimelig og brukt cabriolet så er det lite elektrisk å oppdrive. Dvs. fossilt er eneste reelle valg. Vil man ha campingvogn-trekker for en billig penge så er også fossilt veien å gå. Skal man dagpendle f.eks 30-60 minutter hver vei og bare ha "vanlig" format på bilen så er elektrisk veien å gå. Da sparer man mye i drivstoff, bompenger og sånt. Dvs. slike biler holder seg godt og har lavere verditap enn snittet. De mindre gunstige alternativene som faller litt mellom alle stoler faller raskere i pris. TLDR: Man må bruke hodet litt og analysere hvilke biler som faller mindre enn andre. Unngå prisstuperne.

Trump har gått lei av atomtruslene og gir klar beskjed om å slutte med det. Både USA og Europa er på banen, samarbeider og gir massevis av militær støtte inn i Ukraina. Hva er det du savner? Patriot? Taurus?

Jeg siterer dette igjen fordi jeg har laget noen langsiktige grafer som viser hvor fort utviklingen har gått. Første graf viser brutto forbruk og netto eksport på toppen. De to stablede søylene utgjør til sammen vår totale produksjon. De blå toppene siste 13 år (unntatt 2019 som gikk ca i 0), så har vi hatt et økende overskudd til tross for at bruttoforbruket også har økt. Overskuddet er relativt jevnt høyt med 10-20 TWh per år, med en økende trend. Vi må helt tilbake til 2010 for å finne et nevneverdig underskudd på -7,5 TWh. Da er det veldig bra at vi har kunnet sikre lys i lampene og drift i sykehusene våre hele året takket være kabler og kraft fra utlandet. Det var dyrt til tider men det var sabla bra at Norge surret og gikk nokså normalt selv om vi hadde ca 3 ukers forbruk underskudd det året. Den andre grafen jeg vil vise deg handler kun om produksjon, rettere hvilke kraftkilder som har stått for den økte kraftproduksjonen. Økningene stammer fra både vindkraft, vannkraft og varmekraft (gass, kull, diesel). Vindkrafta (gul) er altså en stor del av kraftøkningen de siste årene, mens varmekraft fikk et hopp i en anstrengt periode (gasskraft). At solkraft ser ut til å glimre med sitt fravær skyldes at det ikke monner. Toppårene 2023 og 2024 hadde bare hhv 165 og 251 GWh solkraft. Hvis man myser ekstra godt så ser man at faktisk gir en grønn pixel helt nederst på søylene for begge de to årene.

Jeg synes siste avsnitt i linken til @trn100 beskrev det veldig bra: Vi trenger å gjenvinne stolteheten over å skape noe. Skape arbeidsplasser og velstand. Skape produkter og tjenester. Det går en uhyggelig politisk raddis-vind over landet nå der verdiskapning, arbeid og livsglede rakkes ned på. Menneskeheten er liksom til bry for klima, jordkoden og vi skal helst enten være trygdet eller offentlig ansatt og helst ikke eie noe. Eierskap og lønnsomt arbeid i det private er liksom uglesett. Med Rødt, MDG og FOR i spissen for den menneskefiendtlige ideologien.

Jo, det er det. Datasentre drifter tjenester som vanlige folk som jeg og deg bruker, inkludert domener, facebook, søkemotorer, ChatGPT, NRK nett-TV, Altinn og veldig veldig mye annet. Les gjerne det famøse innlegget som vi diskuterer en gang til:

Husk at det er bygget ut bortimot 20 TWh vindkraft siden 2011. Ting har skjedd fort. Det gjør også at gjennomsnittet du nevner har en gammel og utdatert "hale".

Vi bør fjerne store flaskehalser, men å fjerne alle flaskehalser hadde kostet veldig veldig mye og så mye nettleie vil vi rett og sett ikke betale. Så jeg ber bare om å være pragmatisk og finne et godt kompromiss mellom total utjevning av kraftpriser og voldsomt høy nettleie.

Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon når vi får inn en hel drøss med kilder som rokker ved vedtatte sannheter og det man har trodd før. Jeg fant plutselig en svært interessant side med statistikk over amerikansk forbruk per capita av fett, sukker og andre næringsstoffer. Her er en samling interessante diagrammer: Videre så må man huske at kosthold og forventet levealder har en viss sammenheng. Ikke direkte for det er jo gjort store medisinske fremskritt som hever levealderen, samtidig som kosthold påvirker enten samme eller motsatt vei. Forventet levealder i USA, som funksjon av "health spending". Årstallene står i diagrammet og det finnes også et annet diagram med bare levealder vs år. Husk også at kosthold og dødsalder ikke henger helt sammen. Det er jo de gamle som dør, mens alle aldersgrupper spiser mat.

Det er en god idé, men selv om vi bare legger første byggetrinn (100MW) til grunn, og antar at bare 30% av energien kan fanges opp og brukes som fjernvarme, så er det fortsatt snakk om enorme mengder energi. Et middels stort badeland bruker i størrelseoden 1 MW i snittforbruk (og har gjerne 5 ganger høyere trafoeffekt for å kunne ta topper, skalere for utvidelser osv.). Da har vi fortsatt 29 MW å bruke på noe annet. En bolig med et årsforbruk på 17500 kWh bruker i snitt 2 kW (og noe av det kan ikke erstattes av fjernvarme). Så da holder det til i hvert fall 58 000 husstander og da kan man jo begynne å regne på hva et distribusjonsnett med 58 000 uttakspunkter koster å grave ned. Det er derfor jeg sier vi må klekke ut noen gode planer for bruken. Gjerne store industrielle punktforbruk. Kanskje til og med planlegge en større næringsklynge med en rekke varmekrevende bedrifter nøye utvalg for å kunne utnytte fjernvarmen. Et stort badeland (2-4 MW), en papirfabrikk (10-20 MW), skoler (1-2 MW), sykehus (2-4 MW) og sikkert mer. I hvert fall når senteret oppgraderes i andre byggetrinn (250 MW). Hele Trondheim by med rubbel og bit bruker vel i størrelseorden 1000 MW på en skikkelig kald vinterdag om jeg husker rett.

Dette datasenteret som alle andre utstyres med noen av de mest energieffektive maskinene som finnes. Jeg finner insinuasjonen om sløsing ganske absurd. I fjor hadde vi 18 400 000 000 kWh mer kraft enn til eget bruk. Digitale tjenester som AI er også eksportprodukter. Ikke håndfaste biter av stål og plast, men like fullt et eksportprodukt i økonomisk forstand. Dette er 100% styrt av etterspørsel fra sånne som meg og deg. Du kan jo stille opp som et godt forbilde og logge deg ut både herfra og fra andre digitale tjenester og apper du bruker.