Simen1

Den alliansen har vært tydelig lenge. Å kjøpe bil fra Kina er litt som å kjøpe tysk bil under 2. verdenskrig. Det støtter feil side økonomisk og svikter vår egne allierte. I tillegg har vi de ringvirkningene at deleleverandører på vår side går konkurs eller mister muskler til R&D, til fordel for bedrifter hos fienden. Det vil si at vestens demokratier mister verdensmakt musesteg for musesteg, bil for bil. Og alle vet at økonomi styrer kriger så på lang sikt må vi se på hvert bilkjøp som å tråkke på gasspedalen for å raskere bli underlagt et diktatur. Eller så kan vi stå på bremsene med bevissthet og forbrukermakt. Vi er langt forbi det punktet at det er mulig. Men det betyr ikke at forbrukermakt ikke virker. Det er stor forskjell på å velge Kinesisk der 100% av arbeidskraft, deleproduksjon osv foregår i Kina, enn å kjøpe Europeisk der i hvert fall en stor andel av arbeidskraft og deler støtter Europeisk industri. Europa bør ikke miste resten av deleproduksjonen. Vi bør støtte opp om de restene vi har og stå på egne ben også om 10 og 20 år. Jeg tror USA har gått lengre i outsourcing til Kina enn det Europa har og det er horribelt å se konsekvensene av. Jeg vet det er litt ufint å poste 49 minutter lange videoer og bare si "se", men se nå det første og siste minuttet i hvert fall (så blir du hekta på å se resten).

@RRhoads Det virker som @Regenburg siterte feil innlegg. Han får vel rette opp i det selv etter hvert, så man forstår hva han mener.

Minket etterslepet - ikke tatt igjen. Vesentlig nyanseforskjell!

Javisst. Men vannverdien påvirkes mye tregere og vi kan kjøpe tilbake kraft senere for en pris som anslås lavere enn nåværende pris. I det prisanslaget ligger det også inne at magasinene fyller seg selv i varierende tempo og at dette gjelder en større mengde kraft enn det vi potensielt må importere.

Enig med @AL123. Fransk over kinesisk! Nå har jeg vokst opp med at uttrykket fransk bil er et skjellsord, men jeg vet at de franske merkene har hentet inn mye av etterslepet til f.eks Tyske biler i samme klasse siden jeg var pjokk. I tillegg så har jeg konsekvent mindre tiltro til kinesiske merkers kvalitet, særlig etter garanti, deletilgang, reparasjoner, at materialvalgene følger Europas strenge regler for helseskadelige stoffer, materialvalg og løsninger i forbindelse med korrosjon, hvordan data fra overvåknings-elektronikken brukes i Kina, lagres og potensielt kan misbrukes og mye annet. For ikke å nevne elefanten i rommet: Geopolitikken. Her støtter jeg våre allierte franskmenn 100 av 100 ganger, framfor diktaturet.

1. Jeg tror ikke det er nødvendig. Det er ikke der skoen trykker mest. Det er på utstyrsfronten de virkelig trenger mer hjelp. Særlig alt som flyr. 2. Det drar Europa inn i krigen på en måte som kan snu den folkelige støtten i Europa. I USA er det ennå verre.

Vannet i magasinene i Sør-Norge ser ut til å ha en forventet langsiktig gjennomsnittsverdi på rundt 70 øre. Akkurat nå kl 23-00 er prisene i Danmark, Nederland og Tyskland langt over det, så da er det smart å eksportere. Her ser vi at prissmitte hever prisnivået i NO2 til ca 19 øre over vannverdien. I går kl 14-15 var prisene i Danmark, Nederland og Tyskland lavere enn vannverdien og da er det smart å importere. Her ser vi at prissmitte trekker ned prisen i NO2 til ca 16 øre under vannverdien. Vannverdien antyder at vi kan forvente å kjøpe kraft fra Europa for et gjennomsnitt på rundt den verdien senere i år. Altså billigere enn det vi nå selger kraft for.

Historien til @kremt kan vel egentlig oppsummeres med dyre biler er dyre. Jeg tenker årlig verditap i prosent er en viktig målestokk når man skal sammenligne fossilt mot el. I utgangspunktet vil jeg anslå 12% i gjennomsnitt for alle biler. Så må man bare holde tunga rett i munnen og vurdere hvilke biler som faller raskere eller tregere i verdi, og hvorfor de avviker fra gjennomsnittet. Det kan jo være mange grunner til avvik. F.eks har 10 år gamle Leaf så dårlig rekkevidde at de ikke har noe særlig potensial uansett og ingen gidder å frakte noe sånt over lange avstander så man begrenser kjøpemarkedet til sånn ca samme fylke. Men en elbil med lang rekkevidde er lettere å nå ut til større kundegrunnlag med. Videre en fossilbil er dyrt i drivstoff å hente fra andre siden av landet. Så har vi kundegruppe. De som vil ha enkel liten bybil har massevis av elbiler å velge mellom. Men vil man kjøpe en rimelig og brukt cabriolet så er det lite elektrisk å oppdrive. Dvs. fossilt er eneste reelle valg. Vil man ha campingvogn-trekker for en billig penge så er også fossilt veien å gå. Skal man dagpendle f.eks 30-60 minutter hver vei og bare ha "vanlig" format på bilen så er elektrisk veien å gå. Da sparer man mye i drivstoff, bompenger og sånt. Dvs. slike biler holder seg godt og har lavere verditap enn snittet. De mindre gunstige alternativene som faller litt mellom alle stoler faller raskere i pris. TLDR: Man må bruke hodet litt og analysere hvilke biler som faller mindre enn andre. Unngå prisstuperne.

Trump har gått lei av atomtruslene og gir klar beskjed om å slutte med det. Både USA og Europa er på banen, samarbeider og gir massevis av militær støtte inn i Ukraina. Hva er det du savner? Patriot? Taurus?

Jeg siterer dette igjen fordi jeg har laget noen langsiktige grafer som viser hvor fort utviklingen har gått. Første graf viser brutto forbruk og netto eksport på toppen. De to stablede søylene utgjør til sammen vår totale produksjon. De blå toppene siste 13 år (unntatt 2019 som gikk ca i 0), så har vi hatt et økende overskudd til tross for at bruttoforbruket også har økt. Overskuddet er relativt jevnt høyt med 10-20 TWh per år, med en økende trend. Vi må helt tilbake til 2010 for å finne et nevneverdig underskudd på -7,5 TWh. Da er det veldig bra at vi har kunnet sikre lys i lampene og drift i sykehusene våre hele året takket være kabler og kraft fra utlandet. Det var dyrt til tider men det var sabla bra at Norge surret og gikk nokså normalt selv om vi hadde ca 3 ukers forbruk underskudd det året. Den andre grafen jeg vil vise deg handler kun om produksjon, rettere hvilke kraftkilder som har stått for den økte kraftproduksjonen. Økningene stammer fra både vindkraft, vannkraft og varmekraft (gass, kull, diesel). Vindkrafta (gul) er altså en stor del av kraftøkningen de siste årene, mens varmekraft fikk et hopp i en anstrengt periode (gasskraft). At solkraft ser ut til å glimre med sitt fravær skyldes at det ikke monner. Toppårene 2023 og 2024 hadde bare hhv 165 og 251 GWh solkraft. Hvis man myser ekstra godt så ser man at faktisk gir en grønn pixel helt nederst på søylene for begge de to årene.

Jeg synes siste avsnitt i linken til @trn100 beskrev det veldig bra: Vi trenger å gjenvinne stolteheten over å skape noe. Skape arbeidsplasser og velstand. Skape produkter og tjenester. Det går en uhyggelig politisk raddis-vind over landet nå der verdiskapning, arbeid og livsglede rakkes ned på. Menneskeheten er liksom til bry for klima, jordkoden og vi skal helst enten være trygdet eller offentlig ansatt og helst ikke eie noe. Eierskap og lønnsomt arbeid i det private er liksom uglesett. Med Rødt, MDG og FOR i spissen for den menneskefiendtlige ideologien.

Jo, det er det. Datasentre drifter tjenester som vanlige folk som jeg og deg bruker, inkludert domener, facebook, søkemotorer, ChatGPT, NRK nett-TV, Altinn og veldig veldig mye annet. Les gjerne det famøse innlegget som vi diskuterer en gang til:

Husk at det er bygget ut bortimot 20 TWh vindkraft siden 2011. Ting har skjedd fort. Det gjør også at gjennomsnittet du nevner har en gammel og utdatert "hale".

Vi bør fjerne store flaskehalser, men å fjerne alle flaskehalser hadde kostet veldig veldig mye og så mye nettleie vil vi rett og sett ikke betale. Så jeg ber bare om å være pragmatisk og finne et godt kompromiss mellom total utjevning av kraftpriser og voldsomt høy nettleie.

Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon når vi får inn en hel drøss med kilder som rokker ved vedtatte sannheter og det man har trodd før. Jeg fant plutselig en svært interessant side med statistikk over amerikansk forbruk per capita av fett, sukker og andre næringsstoffer. Her er en samling interessante diagrammer: Videre så må man huske at kosthold og forventet levealder har en viss sammenheng. Ikke direkte for det er jo gjort store medisinske fremskritt som hever levealderen, samtidig som kosthold påvirker enten samme eller motsatt vei. Forventet levealder i USA, som funksjon av "health spending". Årstallene står i diagrammet og det finnes også et annet diagram med bare levealder vs år. Husk også at kosthold og dødsalder ikke henger helt sammen. Det er jo de gamle som dør, mens alle aldersgrupper spiser mat.

Det er en god idé, men selv om vi bare legger første byggetrinn (100MW) til grunn, og antar at bare 30% av energien kan fanges opp og brukes som fjernvarme, så er det fortsatt snakk om enorme mengder energi. Et middels stort badeland bruker i størrelseoden 1 MW i snittforbruk (og har gjerne 5 ganger høyere trafoeffekt for å kunne ta topper, skalere for utvidelser osv.). Da har vi fortsatt 29 MW å bruke på noe annet. En bolig med et årsforbruk på 17500 kWh bruker i snitt 2 kW (og noe av det kan ikke erstattes av fjernvarme). Så da holder det til i hvert fall 58 000 husstander og da kan man jo begynne å regne på hva et distribusjonsnett med 58 000 uttakspunkter koster å grave ned. Det er derfor jeg sier vi må klekke ut noen gode planer for bruken. Gjerne store industrielle punktforbruk. Kanskje til og med planlegge en større næringsklynge med en rekke varmekrevende bedrifter nøye utvalg for å kunne utnytte fjernvarmen. Et stort badeland (2-4 MW), en papirfabrikk (10-20 MW), skoler (1-2 MW), sykehus (2-4 MW) og sikkert mer. I hvert fall når senteret oppgraderes i andre byggetrinn (250 MW). Hele Trondheim by med rubbel og bit bruker vel i størrelseorden 1000 MW på en skikkelig kald vinterdag om jeg husker rett.

Dette datasenteret som alle andre utstyres med noen av de mest energieffektive maskinene som finnes. Jeg finner insinuasjonen om sløsing ganske absurd. I fjor hadde vi 18 400 000 000 kWh mer kraft enn til eget bruk. Digitale tjenester som AI er også eksportprodukter. Ikke håndfaste biter av stål og plast, men like fullt et eksportprodukt i økonomisk forstand. Dette er 100% styrt av etterspørsel fra sånne som meg og deg. Du kan jo stille opp som et godt forbilde og logge deg ut både herfra og fra andre digitale tjenester og apper du bruker.

? Militære gaver til Ukraina er jo regnet for å være en av de aller mest kostnadseffektive måtene å trygge seg selv. Det må selvsagt være en balanse så vi ikke stiller med "åpent mål" på hjemmebane, men bidragene vi gir til Ukraina er svært kostnadseffektive i å redusere den russiske trusselen mot f.eks Norge. F.eks melder observatører på russisk side av den norsk-russiske grensa at det knapt finnes en vaktmster igjen på de russiske militæranleggene vært vår grense. Rubbel og bit er sendt til Ukraina og kommer ikke tilbake. Allerede våren 2023 ble det meldt at over 90% av aktiviteten i Russiske militærleire på Kola hadde forsvunnet.

Spedbarn er svært lite utsatt for hjerte og kar-problemer som følge av mettet fett. Jeg kan ikke så mye at jeg kan forklare de medisinske og evolusjonære årsakene, men forstår jo at risikoen er noe helt annet for spedbarn enn for oss som er godt over det stadiet.

Flott å høre at du fikk brukt de timene bra Litt irriterende: Tordenvær. Da kobler jeg bare ut PCen, TVen og andre viktige elektriske greier for en stund og finner på noe annet.

Jeg synes det er ganske enkelt. Giverlandet bør bokføre det under sin % av BNP. Hvis det er snakk om et erstatningskjøp så bokfører de verdien på det som ble gitt til Ukraina, som verdien de gir dit. Men når de f.eks kjøper seg opp til et bedre system selv, så er det differansen mellom verdien på det gamle som ble gitt bort og det nye, som bør regnes som investering i eget forsvar og dermed % av BNP. Siden summen av disse to faktorene begge regnes som % av BNP kan en spare seg litt regnearbeid ved å bare bokføre prisen på det nye systemet og sette verdien på det som ble gitt bort til 0. Men jeg regner med det skal bokføres detaljert hver for seg.

Jeg vil se det regnestykket. Jeg er ganske skeptisk til lønnsomheten ettersom infrastruktur er den aller største kostnaden ved fjernvarme og graving i bygater er noe av det dyreste man kan finne på. Kanskje montere rørene på fasadene mellom de to nederste etasjene er billigere? Jeg tror ikke det blir særlig pent eller godtatt. Og når fjernvarme skal brukes til boliger så blir distribusjonsnettet voldsomt omfattende. Hovedproblemet for lønnsomhet, infrastrukturkostnaden, blir mye bedre med et punktforbruk som f.eks en papirfabrikk, en stor badefornøyelsespark eller hvis man allerede har distribusjonsnettet og bare trenger å bytte ut varmesentralen. Å grave opp hele Oslo sentrum for å etterinnstallere fjernvarme i gamle bygårder kan jeg aldri tenke meg blir i nærheten av lønnsomt. Det høres ut som en idé MDG kunne funnet på i fylla på et partimøte. Eller havvind-Støre.

Det er riktig at umettede oljer får forandringer ved lavere temperaturer enn mettet fett. I tillegg fordamper de umettede oljene lettere. Men at disse forandringene skal være usunne vet jeg ikke. Vet du? Har du noe mer info om det? Det som er galt med smør er høy andel mettet fett. Mettet fett avleires i blodårene og skaper propper som enten kan gi farlige innsnevringer, eller løsne og bli med blodstrømmen og gi akutt propp. Å si at det er usunt er en underdrivelse. Det er dødelig og skjer i så stort omfang at det er en av de mest dødelige vi har i moderne kosthold. Blodpropper av ymse slag er så alvorlig at det senker den gjennomsnittlige levealderen til nordmenn med flere år. DET er galt med smøret. Lettere oljer som raps og solsikke har en sunnere fettsammensetning som reduserer risikoen for dødelige hjerte kar-sykdommer. Kort forklart så har de en mye lavere evne til å avleire seg i blodårer og flerumettet fett kan til og med redusere avleiringer som allerede er dannet. Folkelig forklart kan man si at en omlegging fra smør til raps i kostholdet bidrar til en bedre helse og et lengre liv.

.. sikkert, men nå snakker jeg om de som har et usunt engasjement for fotball. Folk som utøver vold, roper horebarn etter unger på barnearrangementer og sånt. Fotballen renner over av slike eksempler. Det er ikke bare to isolerte tilfeller på Norway Cup. Det er stadig totalt uakseptabel adferd både blant barn og voksne i lokal fotball over hele landet. Voksen fotball over hele verden. Supportere som må holdes fysisk adskilt med høye gjerder og et tresifret antall politi både på og er jo mer normen enn isolerte tilfeller. Forstår du fortsatt ikke at "overengasjement" er et enormt problem i hele den idretten? Åpne øynene og se over til andre idretter. Det finnes en drøss med idretter der slike problemer enten ikke finnes eller i hvert fall ikke er så systematisk og omfattende. Så ja, jeg står 100% inne for at fotballen har et systematisk problem med overengasjement, til den grad at det bør iverksettes omfattende mottiltak.

Ja Har skoler en jurie? Når du hører ordet jurie - hva tenker du at en juries arbeidsoppgaver er? Jeg har aldri hørt om skoler som har jurier eller at jurier driver med undersøkelser. En jurie er et panel av dommermedhjelpere. Deres jobb er å bidra til å vurdre hva som er riktig dom i strafferettsaker med en strafferamme på minst 6 år - basert på undersøkelser som blant annet politiet har gjort. Å sette en jurie til å gjøre politiarbeid (undersøkelser) blir helt feil. Å bruke jurier til "småsaker" som skolegårdsslagsmål blir også helt feil. Veldig veldig feil. Jeg synes derfor jeg er i full rett til å kritisere både navnet på denne "komiteen" da de utgir seg for å være noe de ikke er for å opphøye seg til noe langt mer seriøst enn en gjeng organisatorer for en barneturnering. Noen bør sette de på plass når det kommer til misbruk av seriøse rettsorganers navn.