Simen1

Hvor bor du om sommeren da, om du ikke bor i hus? I telt, hytte eller campingvogn? Da burde i så fall energibehovet være ennå lavere enn de 50% jeg anslo ut fra dine 100 kWh. Hvilken enebolig er det du snakker om, siden du ikke bor i hus om sommeren? Hvorfor tror du at du kan få tillatelse fra eieren til å installere solceller der? og lade bilen der?

@Trestein Vokteren snakker ikke om lange perioder. Det finnes heller ikke vinterstormer med snøfall nå på sommeren. Prøv å les hva han skriver i stedet for å bare skyte ut svar fra hofta. I ditt tilfelle med 100 kWh per døgn bruker du kanskje 30 kWh på dagtid (så leng sola er oppe) og da trenger du strengt tatt bare 70 kWh til resten av døgnet. Skjønt et forbruk på 100 kWh er svært høyt til å være sommertid (tilsvarer 36 500 kWh/år hvis det var sommer hele året). Hvis du ikke har lest innlegget til Vokteren som snakker om solceller (på sommeren) for å lagre strøm til å bruke på natta (samme døgn, også på sommeren) og bare deler årsforbruket ditt på 356 så kan jeg forstå misforståelsen din bedre. Da har du antagelig et forbruk på rundt 50 kWh/døgn på sommertid (vanlige sommerdøgn) og rundt 150 kWh/døgn på vintertid (vanlige gjennomsnittlige vinterdøgn, ikke ekstrem-døgn). Altså rundt 3 ganger mer på vinteren enn om sommeren. Da vil din husstands batteribehov være i størrelseorden 35 kWh for å kunne lagre solkraft fra en sommerdag (dagtid) til alt ditt forbruk den mørke delen av døgnet (påfølgende kveld og natt selvsagt). Så selv om du har et hus med relativt høyt forbruk gjennom året vil et forholdsvis lite pensjonert elbilbatteri være nok til din bruk, i det scenariet du svarte på.

Idiotiske kommunepolitikere som ikke skjønner hva de bestiller når de skal bygge noe. Enhver oppegående kommunal bestiller burde ha bestilt kjøleenhet i ventilasjonsanlegget der. Dvs. Trondheim kommune mangler oppegående bestillere. Det er ikke direkte krav til kjøling i lovverket, men henvises til "sunn fornuft" for å si det enkelt - noe som dessverre er fraværende. Ikke at det ikke finnes verre eksempler. Jeg var i Danmark for noen år siden under en hetebølge og da viste det seg at splitter nye Odense sykehus ikke hadde kjøling. Dyktig personal og en god dose flaks hindret dødsfall. Skandalen ble rullet ut i riksmediene der nede under hetebølgen. Den overveldende kommunale inkompetansen er absolutt en ting som irriterer grenseløst!

Det heter jo representativt demokrati. Ulempen er at den man stemmer på som skal få representere seg på vegne av velgeren - er en forundringspakke og totalpakke der det alltid følger med et lass med skjeletter i skapet selv om man velger "den beste" kandidaten. Man får alltid pest og kolera med på kjøpet. Dagens politikere er for høyt oppe i hierarkiet til at man får lagt sin tunge på vektskåla i saker man kan noe om og bryr seg mye om. Vi mangler demokratiske snarveier inn på lavere nivåer i hierarkiet.

Siden det er litt småfrekt å prøve seg sånn så er det akkurat like greit å svare litt småfrekt tilbake. De jeg plages mest av er når jeg skriver "MÅ hentes - ingen diskusjon om det - ikke be om fiks ferdig" også tikker det inn en "legg til fraktdetaljer for å sende". Da må de regne med å få noen gloser fra meg. Kjøp varmepumpe! Spis is og ha isbiter i drikken. Varmepumpe er jo bare så verdt pengene på varme dager. Man må jo bare holde seg inne for å komme gjennom sånne dager.

Det kunne vært en fordel om politikere som kan for lite om temaer de skal stemme over har både partiets oppfordring til å avstå fra å stemme og selvkontrollen til å avstå. Det er også litt av grunnen til at jeg mener vanlige folk som kan mye om et bestemt tema på et eller annet demokratisk vis får lov til å legge sin tunge på vektskåla i saker om det temaet. Tenk f.eks ditt yrke. Hva du kan. Hvorfor du og dine kolleger burde bli mer hørt enn en tilfeldig person på gata som ikke har peiling på politikken som angår ditt yrke. Samtidig må vi unngå korrupsjon og ekkokammere, så åpenhet med fullt navn og transparens er også viktig når man ska ytre seg i saker man kan ekstra mye om.

Med alt av nett-tjenester, overvåkningstjenester, tungregning, smart-dingser, betjeningspaneler, hvor mange linux-kjerner som kjører i på et utall chip-er i moderne bil og alt mulig rart vi omgir oss med tipper jeg over 100 milliarder. (mer enn 12 per menneske på planeten)

Hos meg er det 2 dunker, for ikke brennbart og brennbart. Jeg mener det er en god måte å gjøre det på. Den ikke brennbare er merket glass og metall. Grunnen til at de ikke bør blandes er at glasskår og blikkbokser har lett for å skjære opp alt annet. Komposterbart har egentlig ingen hensikt ettersom det må legges i plastposer, som gir merarbeid med å fjerne plast fra denne fraksjonen i gjenvinningsanlegget. Og selv om det gjøres så blir ikke komposten egnet som hverken matjord eller blomsterjord på grunn av forurensninger. Derfor blir matavfallet enten brent eller gjæret i tanker for å ekstrahere metan, før det blir brent. Forbrenningsanleggene er avhengige av å regulere temperaturen i forbrenningskammeret. For lav temperatur gir dårlig nedbrytning av organiske giftstoffer mens for høy temperatur gjør at røykgassene må kjøles ned før rensing, ellers så ødelegger det filtrene. Reguleringen skjer i praksis med fuktighet. Matavfall har høy fuktighet og er godt egnet for å regulere ned temperaturen. Plast, papir og rest er tørt og regulerer opp temperaturen. ______ Jepp, jeg snakker hele tiden om husholdningsavfall. Industrielt / næringsavfall er en helt annen sak og både kan og bør sorteres på en egen måte. Det samme gjelder spesialavfall som maling, batterier, sykler, glava, gips etc.

@The Avatar Husk at sortering av plastavfall er en relativt omfattende prosess som krever svært moderne anlegg, noe som betyr store sentrale anlegg og dermed mye kjøring fra småsteder over hele landet. Kjøring av avfall over lange avstander er betydelig negativt i klimaregnskapet. Når bare noen prosent av plasten som hentes inn er egnet for omsmelting og faktisk gjenbruk så er det en stor klimabelastning for liten gevinst. Plasten som blir gjenvunnet har svært dårlig kvalitet og kan ofte bare brukes til å lage grov emballasje som ikke har næringsmiddelkvalitet. For eksempel plast-paller eller såkalte gjenvinningsposer på butikken. Årsaken til at de ikke får næringsmiddelkvalitet og dermed frarådes å være i direkte kontakt med mat, f.eks frukt eller brødvarer, er at gjenvinningplasten inneholder mange forurensninger fra gjenvinningsprosessen. Miljøgevinsten av plastgjenvinning er liten, null eller kanskje til og med negativ, til tross for store kostbare sorteringsanlegg og omfattende behandling. Samtidig er kvaliteten på produktet svært lav. Systemet er rigget for framtida, i et håp om at det en gang skal gi større miljøgevinster og høyere kvalitet. For å framskynde framtida presses husholdningene til å levere renere og renere plast, med den konsekvens at flere føler seg tvunget til å ta i bruk varmt vann og såpe, som igjen ødelegger miljøregnskapet ytterligere. De politiske ambisjonene og hastigheten på innføringen av plast-gjenvninning har nok vært for store. Plastgjenvinning har i alle sine år vært kostbar symbolpolitikk og lite faktisk nyttig, i kjent norsk stil. Det er lite som tyder på at plastgjennvinning skal bli reelt miljøvennlig eller økonomisk verdt innsatsen i nær framtid. Derfor bør ordningen avskaffes inntil videre og de kostbare anleggene enten selges eller bygges om til noe mer nyttig. Plastsøppel bør kun skylles i kaldt vann for å unngå skadedyr, legges i rest-fraksjonen og deretter lagres for energigjenvinning på riktig tid av året. Gjenvinningsplast har et ufortjent godt rykte i forhold til jomfruelig ny plast. Og vice versa.

En bra ordning som ble innført i min kommune nylig: Renovasjonsgebyret ble delt i to: Et grunnbeløp og et beløp per tømming av dunken. Det betyr at folk slipper å betale (tømmegebyret) når de ikke setter ut dunken. Det sparer arbeid og effektiviserer kjøringen. Samtidig så slipper man å betale for unødvendig tømming f.eks i ferien. Men når det er nødvendig så får man tømt - hver uke. Om vinteren når matsøpla ligger dypfryst i dunken så kan man droppe å sette ut dunken hvis det er så lite i den at man kan stå over en tømming. Tømmingene registreres automatisk av søppelbilen via RFID på dunken. På min side hos renovatøren kan jeg logge inn med BankID for å sjekke at antall tømminger stemmer og hva regningen blir.

Siden Android er Linux-basert og Android er verdens mest utbredte OS med god margin så kan vi godt si det ja. Men du kan jo "definere bort" alle de Linux-baserte OSene og sitte igjen med et utvalg OS, som passer dine kriterier, sånn at Linux ikke er størst - men det blir vel litt for barnslig og kunstig eller?

Jeg måtte dobbeltsjekke hvor mange år gammel denne tråden er. Dagsfersk kan jo ikke stemme. Harmony OS er jo en drøss med år gammelt og det er basert på nettopp Linux-baserte Android OS. Er det ny revisjon - for n-te gang du mener? Akkurat som når Microsoft hevder at Windows n+1 er et helt nytt OS i forhold til Windows n.

Kravet om skinnende ren plast skyldes først og fremst maskinell sortering og materialgjenvinning, ikke insekter og rotter. For å unngå rotter og insekter trengs det bare en enkel skylling i kalt vann. Hjemmekompostering bør få strenge krav for å unngå rotteproblemer. I urbane strøk bør det forbys. Uenig, for da skaper du en fraksjon til som stinker, tiltrekker rotter og faenskap. Men det bør ikke vaskes skinnende rent, det bør kun skylles raskt under kaldt vann for å få unna de grøvste matrestene. Det holder for å unngå insekter, rotter osv. Dagens vaskekrav (som mange tolker i retning varmt vann og såpe) krever energi (varme), kjemikalier (såpe) og svarer seg neppe hverken miljømessig eller økonomisk, selv om det kanskje bare er 1 av 5 som faktisk bruker såpe og varmt vann.

Plast bør energigjenvinnes, ikke materialgjenvinnes. Ref innlegget over her.

Problemene er mer omfattende enn som så. En ting er matsøppel hvor posene revner og avfallet blir liggende og stinke. Noe annet er misforholdet mellom dunk og de reelle mengdene søppeltyper som «produseres» i hjemmet. Et tredje forhold er arealet som 4 store dunker opptar på gårdsplassen og hva som skjer hvis disse blåser over ende. Å holde styr på tømmekalender, de forskjellige sorteringsreglene og avfallsposene har snart blitt en halv stilling. Alt dette kommer i tillegg til irritasjonen over økende renovasjonsavgifter som går til å administrere galskapen. Min kommune er langt fra perfekt, men en av tingene de har endret på som jeg mener fungerer greit nå er antall dunker: 2 stk. En for glass og metall som tømmes en gang i måneden, mens den andre er for de fire fraksjonene matavfall, papir, plast og rest som alle skilles fra hverandre med fargekodede poser og tømmes ukentlig. Vi henter poseruller på butikken for tre av fraksjonene, mens for rest må vi kjøpe egne poser. Sistnevnte er et problem siden pris pr pose er et konkurranseelement som drives av materialbruk, altså hvor tynne posene er. Tynne poser revner lett så da blir det mye restavfall som revner et eller annet sted i kjeden. Hadde de bare levert ut poser til restavfall også, gjerne enkeltvis ved kassa, uten den tullete poseavgiften, så hadde det løst revne-problemet. Det er mye bedre at poser brukes først til å frakte varer - deretter til avfall, enn at vi må kjøpe en pose til hver bruk. Selv om nylonposer kan brukes mange ganger så er det bedre å bruke avfallsposene siden de uansett blir produsert. Nylonposene er altså en unødvendig tilleggsproduksjon. Alt som trengs er bare litt selvdisiplin så man ikke kjøper flere poser enn man trenger til avfallet. Tilbake til de problemene du lister opp: At matsøppel revner skal ikke være et problem når man bruker de sterke posene man får utlevert på rull. Misforholdet mellom dunkenes størrelse er et mye mindre problem når man hiver 4 fraksjoner i 1 dunk og alt dette tømmes ukentlig. 4 dunker høres for mye ut. Min kommune har 2 og det mener jeg fungerer bra. Glass og metall bør ikke kombineres med resten pga fare for revner, glasskår osv. Så 2 er egentlig minimum, med mindre man henviser glass og metall til egne glass og metalldunker. Erfaringene fra min kommune er at det fungerer dårlig fordi noen idioter hiver andre ting enn glass og metall der og fordi de ikke får lov til å sette opp overvåkning for å ta synderne. Derfor blir det 2 dunker hos hver som kollektiv avstraffelse. De 4 fraksjonene som hives i 1 dunk i min kommune mener jeg burde reduseres til 2: Matafvall og rest. Dvs. papir og plast bør blandes med rest og brennes. Ideen med å splitte ut papir og plast er for idealistisk, miljøgevinsten går opp i spinninga og kostnadene skyter i været. Det er bedre å bare brenne alt dette sammen med rest. Det enkle er ofte det beste. Overkompliserte supertekniske løsninger for å partere og sortere plastfragmenter er alt for dyrt, krever langveis frakt og distribusjon for å finne veien til riktig gjenvinningsanlegg for hver plasttype og er hverken miljøeffektivt og klarer ikke materialgjenvinne mange prosentene av det som blir levert. Derfor bør det avskaffes og brennes i lokale avfallsforbrenningsanlegg. Det samme gjelder papir, papp og rest. Eneste fraksjon som bør særbehandles er matavfall fordi det råtner og skaper metangass, eksplosjonsfare, stank og avler insekter, rotter og faenskap. Matavfallet bør altså skilles ut for å få ekspressbehandling ved mottak. Rett i ovnen med det uten ventetid. Den ikke råtnende restfraksjonen bør til forskjell oppbevares lengre og brukes i takt med oppvarmingsbehovet som fjernvarmeanlegget leverer til.

Søppelsorteringen i Norge er for omstendelig og dyr. Husholdningsfraksjonene bør forenkles: Ikke brennbart (glass, metall, steinvarer etc): Sorteres i anlegg og gjenvinnes. Råtnende brennbart (matavfall): Brennes lokalt kort tid etter innsamling. Fjernvarmen som produseres lagres i form av bergvarme om sommeren og brukes om vinteren. Ikke-råtnende brennbart (rest): Lagres til fyringssesongen og brennes ved behov, og blir til fjernvarme. Det er ikke forbrenningsanleggene i seg selv som er problemet, men prismodellen og tilknytningsplikten. Som nevnt lengre opp her er det faktisk bedre å fyre søpla i et godt anlegg med rensing, bare for å kaste bort varmen, enn å kjøre det lange veier til andre land. Men heldigvis slipper vi å kaste bort varmen. Den kommer godt med de aller aller fleste plasser. Til store punktforbruk av varme som f.eks industri, kommunale anlegg som badebassenger, skoler, rådhus m.m. Men dette må gjøres med økonomisk vett og forstand, ikke pådyttes helt meningsløse steder bare fordi man kan skyve kostnader over på noen ved å vedta noen tilstrekkelig overgripende paragrafer. Det bidrar bare til industriflukt og innbyggerflukt. Prismodellen må selvsagt også justeres sånn at det blir tilstrekkelig konkurransedyktig mot andre løsninger. Hvis ikke så havner man fort tilbake der det er bedre å bare fyre energien for kråka og heller bruke andre energikilder til industri og bygninger. Det er bedre å få småpenger for energien enn at kundene velger andre løsninger i et fritt marked. For ikke å nevne den autokratiske faren der brutal tvang om svært ugunstig energi fører til industriflukt og folkeflukt, som slår sterkt tilbake på kommunen på andre måter. Når det gjelder energieksport så er det mye renere og mer energieffektivt å bruke varmen lokalt (om så for småpenger) for å frigi elektrisitet som kan eksporteres via kabler. Kabler er langt å foretrekke framfor kolonner med dieseldrevne vogntog. Både fjernvarme (vann) og søppel er svært lite energieffektivt å eksportere direkte, sammenlignet med elektroner i en kabel. Litt illustrativt kan vi godt se for oss de kullkraftverkene som står i "andre enden" av noen av kablene. Hver kWh vannkraft som frigis i "vår" ende av kabelen, fordi vi fyrer med fjernvarme - utkonkurrerer potensielt 0,97 kWh kullkraft i "andre" enden av kabelen. Veldig forenklet, men fin illustrasjon som passer for politikere som skal prøve å tenke både avfall, energi og klima på en gang.

Både med tanke på CO2 og energi så er det galskap å kjøre søppelet så langt. Selv fyring for kråka (med avgassrensing) er bedre for miljøet enn å kjøre det til Sverige med tusenvis av vogntog. Ikke bare for CO2-utslipp men også for veislitasje og økonomi. Men det er selvsagt ennå bedre å utnytte energien lokalt. Avfall og søppel er nå synonymer i min synonymordbok..

Lokalpolitikere behandler tusenvis av store og små saker i løpet av en periode og mange har ikke peiling på mange av sakene de stemmer over. Jeg savner rett og slett en form for demokratisk interaksjon på saksnivå lavere i hierarkiet. Da mener jeg noe mer direkte enn journalisme og kommentarfelter. Eller for å rette litt på siste setning: en slags kommunal avstemning-interaksjon på saksnivå, der stemmer ikke kan videreformidles en mass på vegne av parti eller organisasjon. Litt direktedemokrati på saksnivå fra folk som kan vise til at de kan og vet noe om temaet under fullt navn, for transparens. En veldig lettvariant av direkte-teknokrati på saksnivå.

Hver vindmølle ganske lite energi i forhold til naturinngrepet. Det er allerede bygget mer enn nok ut i Norge og byggingen bør begrenses framover. Avfall må uansett håndteres på et vis og deponi er jo heller ikke akkurat miljøvennlig. Beste kompromiss mener jeg er kortreist energigjenvinning til nyttige formål.

Se på kartet i innlegget du siterte. Fra Nesbruket, som det ble snakket om? Svarer du helt på måfå på innlegg du ikke har lest?

Ok, men går det rørsystemet fra Nesbruket som diskusjonen handler om? For størrelsesammenligning: Norge eksporterer ca 2-3 ganger mer energi rent elektrisk med mye lavere tap og ca 1000 ganger mer energi i form av naturgass (som så vidt meg bekjent ikke finnes i rør i nærheten av Nesbruket).

Hvorfor det? Stativet er der kun for å innfri utrolig idiotiske krav - ikke fordi noen faktisk kommer til å bruke det. Ergo - ingen fare for at noen begynner å klatre i det.. Stativet blir et skammens monument over dødfødt symbolpolitikk. Det trengs!

Hva skal man egentlig med 80 og helt opp til 110-soner på motorveier når man uansett skal presses over på sykkel? Da blir det jo bare farlig for alle de 80% som sykler der. Sett ned fartsgrensen til 20 km/t, samme som maks på elsykler, så ordner deg seg også.. Beklager på forhånd for å gi noen ivrige MDG-ere idéer som de leser bokstavelig.

Helsesøster heter ikke det lengre pga kjønns-språklig problematikk. Nå heter de noe så kjønnsnøytralt som helsesykepleier. Disse er sykepleiere (ikke lege, men en lettere/kortere utdannelse) med ekspertise på barn og familie. Fastlege er som navnet indikerer lege, nærmere bestemt allmennlege, som skal kunne litt av alt. Fastlegen tar over stafettpinnen etter helsesykepleier når ungdom blir voksne. Men man må selv kontakte fastlegen og be om konsultasjon. Det er egentlig fastlegen som skal svare på dine LGBT-spørsmål. En ulempe med fastlege er nettppp det at det blir veldig personavhengig. Har du møtt på kvist hos din fastlege må du nesten forsøke å finne en annen tilsvarende lege som kan svare på dine LGBT-spørsmål. Kanskje en fast person som er mer engasjert og utdannet på det området. Jeg vil foreslå å undersøke om det er en bestemt lege i ditt område som er flink på sånt, ta kontakt og spørre om det er mulig å få vedkommende fast til kun den type spørsmål. Eller sexolog. Bare vær obs på at sexolog ikke er en lege. For få år siden var det ikke en gang en beskyttet tittel sånn at hvem som helst kunne kalle seg det. Jeg tror det skulle komme en eller annen godkjenningsordning for å rette opp i det, men undersøk saken og finn ut. Ikke bruk google. Google lagrer og behandler søkehistorikken din. Bruk en anonym søkemotor som f.eks duckduckgo. Og bruk VPN så ikke Wifi-punkt eieren eller nettleverandøren din spionerer på deg. Siden du ikke har vært mer spesifikk om spørsmålets art så vet jeg ikke om sexolog eller lege er det beste for deg i ditt tilfelle.

Dere glemmer begge noen store faktorer: - Hvis dette skal produseres med overskuddstrøm, altså når strømprisen er lav, så vil ikke anlegget produsere kontinuerlig, men en viss fraksjon av tida. Med ujevnt fraksjonstid så vil det bli et behov for lengre lagring for å utjevne disse variasjonene. Dette lagringsbehovet må også beregnes inn, for JIT fungerer ikke med variabel produksjon uten et slikt mellomlager. - Frakt av konteinere krever energi. Denne energien kan godt regnes som fraksjon av energiinnholdet i konteinerne. Eller sagt på en annen måte: Energi til frakt går ut over den totale energi-virkningsgraden. Det er særlig siste etappe fra havn til forbruker som krever energi. Selv om de store avstandene har effektiv transport med skip så kan siste etappe være den mest energikrevende delen av transporten. - Det japanske dieseldrevne Suiso Frontier er sannsynligvis opptatt med andre oppdrag på andre siden av kloden og kan neppe settes inn i skytteltrafikk i Europa uten at noe annet må ta over dets operasjoner i Asia. Da kan det være like greit å bygge et nytt skip øremerket og spesialdesignet til skytteltrafikken i Europa. Kanskje til og med et H2-drevet. Det å bygge et skip krever også energi og tid. Dette må også sees i sammenheng med total virkningsgrad på transporten, for eksempel sammenlignet med egen H2-rørtrase eller elektrisk overføring og mer kortreist produksjon ved bruksstedet. Her bør man snu alle steiner for å finne det mest energieffektive og kostnadseffektive måten å kutte klimautslipp.