Simen1

Greit for min del. Det er ingen krise om 2026 blir et pauseår uten OL. Hvis de velger å gjennomføre likevel så må det stilles seriøse krav til disse russernes nøytralitet. F.eks null koblinger til det militære, FSB eller statsapparatet. Fravær av russisk pass. Nøytral holdning og null propaganda. Får de dekke av å være nøytrale kan de ikke opptre som partiske. Hvis dette viser seg å være en falsk nøytral-flagg operasjon så må de utestenges øyeblikkelig og på livstid. Og fratas eventuelle medaljer som de har svindlet til seg på falske premisser.

Jeg er litt enig med dere begge, men vil bygge bro ved å nyansere: Norge eies i fellesskap av alle nordmenn. Men det er ikke et andelseie eller spesifikt andelseie der du kan peke på hvor din andel er. Det er et fellesskapseie der stat, fylkeskommuner og kommuner (SFKK) er våre representanter for eierskapet og de består av norske folk som skal jobbe for oss nordmenn. Jeg er overhodet ikke med på den russiske ideologien der landet eies av eliten/tsaren og innbyggerne bare ærbødigst får lov til å låne sin plass, omtrent som en uteligger som legger seg under noens trapp for natta. For dette lånet må de underkaste seg tsarens ønsker og tåle store lidelser. Russisk tankegang er at de ikke eier noe som helst selv den lille andelen som ikke leier, men kjøper en leilighet eller et hus med tomt. Null følelse av eierskap gir også null følelse av ansvar for å ta vare på stedet. Særlig hvis man har noe å klage på ovenfor staten. Da forsøples og forurenses det med god samvittighet som en slags folkelig akseptert uttrykk for frustrasjon ovenfor tsaren som egentlig eier landet. Jeg er veldig glad for at nordmenn føler eierskap til landet, også det som ikke er deres tomt. Folk plukker med seg andres søppel om de kommer over det i naturen, eller kjefter på folk som forsøpler. Lokal forurensning setter sinnene i kok, selv om det gjøres på steder man ikke eier. Derfor er jeg trygg på at nordmenn føler at de eier landet og at eierskapet er et fellesskapseie. Det gir også en helt annen stolthet og ansvarsfølelse enn den russiske folkeideologien. Men folk må være klar over at SFKK er oss. Det består ansatte som jobber for å representere oss alle og våre interesser, inkludert skatter og avgifter og fordelingssystemet ut til oss folk igjen i form av offentlige tjenester, strømstøtte og en romslig buffer mellom inntekter og utgifter: pensjonsfondet.

Ukrinform: Drones attack oil depot in Russia’s Oryol region - Dette har vært angrepet mange ganger før. Det ligger bare 170 km fra grensa til Ukraina og et viktig depot for Russlands militære angrep. Derfor blir det angrepet ofte. Ukrinform: Another Russian vessel reports attack in Black Sea – Turkish Ministry of Transport Russisk oljeskip, men neppe skyggeflåten ettersom det er solsikkeolje. Oljen var på vei til Georgia. Jeg forstår ikke hvorfor de ikke bruker tog på den avstanden.

Jeg tok totalen fra diagrammet over her (SSB-data) og lagde den røde linja. Denne viser totalprisen for strøm (nettleie, kraft og avgifter). Deretter kompenserte jeg for inflasjon (fra SSB-tabeller) og trakk fra strømstøtten. Resultatet er den grønne linja. Her er det lett å se at folk blir mer provosert når de leser den røde grafen der en ikke tar hensyn til inflasjon (lønnsøkninger etc) og ignorerer at staten betaler tilbake en del av totalen i form av strømstøtte. Den grønne grafen er mindre egnet til å provosere, men den er altså et mer representativt bilde av hva folk egentlig betaler nå sammenlignet med før. Legg merke til at 2025K3 er omtrent det samme som 2012K1. Strømprisen er altså på nesten samme nivå i K3 i år som 13,5 år tidligere. Økningen er bare 3%. Men ja, det har vært litt turbulens på ferden, i begge retninger.

Jeg surfet innom SSB og hentet ut noen tabeller. Dette er de totale strømprisenes oppbygning og utviklingen over tid. De tre nederste fargene hører til nettleien (1. nettleie 2. forbruksavgift og 3. mva) og de to øverste hører til kraftprisen (4. kraftpris og 5. mva) Poenget er bare å få et mål på hvor mye de ulike delene bidrar til totalprisen. Nettleie ser veldig jevnt ut, mens kraftprisen har hadde en kraftig topp i 2022-23. Diagrammet er ikke KPI-justert så det er ikke rett frem å sammenligne 2012 med 2025. Jeg fant ingen god måte å implementere kolonnen for strømstøtte så det er heller ikke gjort. Men jeg jobber med saken nå så det blir nok ennå et diagram snart.

Det ble spagetti her også. Med Dolmio classic, men jeg angret på at jeg valgte classic-en i butikken, så jeg krydret den opp med 3 fedd hvitløk, en teskje timian og en kvart teskje chili.

Hvordan man definerer kondensert* karbon er egentlig irrelevant for klimaet. Det som spiller noen rolle for drivhuseffekten er mengden klimagasser** i atmosfæren. Norge bør i så måte regne på alle former for klimagass utslipp og opptak, uten begrensninger, fra Norges arealer. Med ett unntak: klimagasser som flyttes horisontalt over landegrensene i atmosfæren (vind). Det er altså nettoen (utslipp minus opptak) som spiller noen rolle for vårt nettobidrag til klimagasser i atmosfæren. * Med kondensert karbon mener jeg alle former for flytende og faste karbonholdige substanser, som olje, plast, ved, torv, kull osv. Samt karbon i gass som ikke befinner seg i atmosfæren, men f.eks i en LNG-tank, propantank, rør osv. ** Klimagasser, en samlebetegnelse på CO2 og CO2-ekvivalenter av metan, N2O osv.

Det er vel problemet med at dette er internasjonale farvann og hvis man tar seg til rette der så åpner det visst pandoras boks i resten av verden. Hvorfor ikke bare lene seg tilbake, se på showet og støtte Ukraina generøst? Hva blir det neste? Lakhta center?

TU.no: Nato overveier mer aggressivt svar på russisk hybridkrig – kraftig reaksjon fra Russland Russland spiller overrasket og gulper opp noe propaganda om at det er NATO som trapper opp konflikten. Kanskje fra trinn 1 til trinn 2 på en stige der Russland står på trinn 200.. Men ja, whatever.

USA tjener kun som skrekkeksempel for tida. Eller de siste tiårene for å være mer nøyaktig. Arbeidsløshet er ikke en livsvarig tilstand. Det er en midlertidighet som man også får god hjelp til å komme seg ut av. Som sagt, arbeidsledighet er en midlertidig tilstand. Men det er heller ingen automatikk i at folk blir arbeidsledige når selskaper fokuserer på verdiskapning framfor arbeidsplasser. Mange nedbemanninger gjennomføres med ansettelsestopp og naturlig avgang (pensjoner og egenvalgt bytte av arbeidsplass).

Antall arbeidsplasser bør ikke være et mål. Verdiskapning i milliarder kroner bør være målet. Begrepet "lønnsomme arbeidsplasser" er en uheldig sammenstilling av de to målemetodene: arbeidsplasser og verdiskapning, fordi det insinuerer at disse har en slags lineær sammenheng. Ofte er det motsatt. Så: glem antall arbeidsplasser og mål heller Norges interesser i milliarder kroner verdiskapning i stedet for.

Norsk sjømatnæring sier de produserer nok til 38 millioner måltider laks hver eneste dag. I mengde tonn utgjør oppdrettslaksen 48% av den totale fiskeproduksjonen i Norge. Det sies at oppdrettslaksen fôres med opp mot 90% importert fôr. Det vil si at ved en teoretisk total handelsstopp med fôr så vil den totale norske sjømatproduksjonen kunne synke fra 79 millioner måltider per dag til 45 millioner måltider per dag. Fortsatt rikelig for en norsk befolkning på 5,6 millioner mennesker. Personlig er jeg over snittet glad i fisk, men selv for meg blir det litt i overkant med 8 måltider fisk per dag. På den lyse siden: vi kommer i hvert fall ikke til å sulte i hjel, selv med en total importstopp av fôr. Men en ting skal vi ha klart for oss oppi all propaganda vi er tytet ørene fulle med: Norsk landbruk redder oss i hvert fall ikke fra å sulte. De produserer bare ~40% av maten vi spiser i landet i fredstid. For all del, det er absolutt kjekt å ha en gulrot, en potet og en flis med bacon på tallerkenen på en av de 8 daglige fiskemåletidene. Men det er altså ikke disse landbruksproduktene som redder livene våre i en krig. Ikke kan vi bruke det som byttemiddel heller fordi vi har ikke overskudd til å kunne selge noe av det. Ferrolegeringer derimot - det kan vi fint bytte bort, skipslast etter skipslast. I bytte mot appelsiner, bananer, alle kornsorter, pampas-biff, osv osv. De er ferrolegeringene/byttemidlene som gir oss mangfolden i kostholdet og muligheten til å forsvare oss selv og skaffe oss allierte. Jeg er litt på usikker grunn her, men jeg tror torskekvotene handler om skreien i nord-øst (Barentshavet, smutthullet osv) og IKKE kysttorsken/fjordtorsken. Det er kun kysstorsk/fjordtorsk som påvirkes av oppdrett, siden oppdrett ligger i og ved fjorder, ikke langt ute på åpent hav / Barentshavet der den kvotebelagte skreien fiskes. Som sagt, litt på usikker grunn her. Det kan være noe med mengdefordeling også. Altså at det er ute på storhavet de store mengdene fiskes, mens det som påvirkes av oppdrett inne i fjordene er av mye mindre volum.

Disse to: Stålverket på Jørpeland er konkurs og avvikles faktisk i disse dager med auksjonering av inventar. Stålverket i Mo i Rana har kun gjenvinning / omsmelting av skrapjern. De lager ikke nytt stål. Og utvalget av legeringer er uhyre lite, da de kun produserer standard konstruksjonsstål. Ingen spesialstål, ingen med høy styrke eller høy korrosjonsmotstand eller noe sånt. Armeringsjern er vel hovedproduktet deres så vidt jeg vet, (eller kanskje det eneste?) Norge er faktisk forbløffende tom for stålproduksjon. Det er derfor denne saken handler om eksport av ingredienser til stål: ferrolegeringer. Veldig tabloid forklart: De ulike ferrolegeringene tilsvarer bakepulver, hjortetakksalt og gjær for bakst. Dette er kun ingredienser, men ikke hovedingrediensen (hvetemel) i bakst. Norge produserer ikke hovedingrediensen i stål, altså jern, og vi "baker" heller ikke sammen ingrediensene til ferdig "bakst" aka stålprodukter. Vi er en ren produsent av de mindre ingrediens-typene: ferrolegeringer. Disse kan ikke brukes direkte til produkter som de er. De må blandes med store mengder jern for å lage legeringer som ender opp i sluttprodukter som alt fra bildeler, til tanks, maskindeler etc. ALLE ferrolegeringprodusenter vil svare det samme hvis du spør hva legeringene deres brukes til. De eksporteres i bulk ut av landet, havner i "sorte gryter" rundt om kring i verden, der de blandes med jern og andre ingredienser for å bli til brukbare legeringer. ________ Men det ser ut som du ikke tok hovedpoenget mitt. Ferrolegeringer er et byttemiddel, som er mer gangbar mynt enn penger i en krig. Det er det som er nytteverdien til ferrolegeringene i en krig.

Har @Mr.Narvik forsovet seg eller er han syk? Jeg stepper inn i dag

En veldig ignorant holdning til hva ferrolegeringer er for Norge i en krig. Ferrolegeringer er på en måte vår livsforsikring. Det er svært etterspurt i kriger fordi det legger grunnlag for så utrolig mye krigsrelatert produksjon. Pansrede kjøretøy, fly, kanoner og håndvåpen trenger ferrolegeringer. Så etterspørselen i kriger stiger typisk brått. Ferrolegeringer er et byttemiddel. Vi kan bytte til oss det vi vil. Mat, våpen, allianser, andre ting. Etter behov. Dyrking av mat gir oss kun mat, ikke noe forhandlingskort til å få tak i det vi vil. Bondepartiet Sp har i alle tiår drevet fram en propaganda om at de er viktigere enn alt annet og de har delvis lykkes for mange tror faktisk på det. Du er ikke alene. Men det skal heldigvis ikke så veldig mye kritisk tanke og analyse for å skjønne at de bare har vært selvsentrerte og ikke forstått verden utenfor sin egen skigard. Logikken deres henger igjen fra før 1. verdenskrig der bønder kunne leve som før uansett hva kongen deres heter når land og makt røves. I en moderne verden er nok bonden bare en liten brikke oppi det store spillet. Maktovertakelse betyr ofte at man blir fordrevet fra gård og grunn og dermed mister den selvbergingen man trodde man hadde og ressursene ranes av den framadrykkende staten. Bønder sulter i hjel, når det er for lite ferrolegering-basert materiell til å beskytte de og alle andre fra invasjon.