Simen1

Prisen på kaffe er internasjonal. Det er samme pris om man stikker over grensa for å kjøpe der, eller til en annen verdensdel. Årsaken til at det er sånn er fordi norsk selvforsyningsgrad på kaffe er 0% og vi har ingen Trumpisk tollmur på kaffe for å blokkere sunn konkurranse med egen kaffenæring. Tollsatsen er 0.

Skattemodellen for utenlandske kraftselskapeiere er elendig. Det burde være både grunnrenteskatt, hjemfallsrett og normal skatt på overskudd. Samt et sikringsfond som sikrer opprydding når levetiden på kraftverkene går ut. Hvis dette er på plass så har jeg ikke noe i mot utenlandsk eierskap. Vi må gjerne sammenligne kraftbransjen med oljebransjen som har godt over 80% skatt for å ta ut norske naturressurser.

Ukrinform: - Ukraina har angrepet et russisk shahed dronelager i Donetsk. 👏 Primære og sekunære eksplosjoner tyder på et godt treff. - Ukraina har angrepet raffinieriet i Volgograd, et av russlands største. Eksplosjon etterfulgt av brann. - med mer..

Jeg er sterkt kritisk til at utenlandske eiere skal eie og ta utbytte fra norske naturressurser. Det er vel ca 10%, i hovedsak vindkraftverk, som er utenlandsk eid. Får vi bukt med den biten så ser jeg ingen problem med mer europeiske priser ettersom vi bare betaler pengene til oss selv i en sirkulærøkonomi. Jeg vil tippe AS Norge drar inn vesentlig mer gjennom merverdiavgiften, men det er en merkelig ubalanse i hvordan strømprisene kritiseres mens mva ikke er utsatt for samme kritikk. Begge deler er våre penger, som går inn til det offentlige, som igjen tjener oss i form av offentlige tjenester, som igjen legger til rette for gode liv og et sunt arbeidsmarked. Å på død og liv skulle ha et særnorsk prisnivå på en internasjonal vare, virker rart. Det minner meg umiddelbart om Venezuelas oljepolitikk der de bruker sine egne naturressurser (oljen) til å gi folk helt særegne priser på bensin. Ca 10 øre literen. Jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvorfor noen mener Venezuela er et godt ideal for Norge, bare overført til strømpriser i stedet for bensinpriser.

Takk Hva som er lavt kommer nok an på øyet som ser. Min vurdering skjer ut fra grafene for fyllingsgrad. Når årets fyllingsgrad ligger nærmere medianen for de siste 20 år, enn for minimum eller maksimum så vil jeg si det er normalt. Når det ligger nærmere minimum enn gjennomsnittet så vil jeg si det er lavt og når det ligger nærmere maks så vil jeg si det er høyt. Men når det under minimum eller over maksimum så vil jeg legge til forstavelsen ekstremt. Kikker man på de grafene jeg postet så ser man hvilket område som har vært ekstremt i nesten hele år - slik jeg definerer det. Det er selvsagt NO4 Nord-Norge. Når da fokuset på NO2 er voldsomt mye større så vil jeg påstå det er disharmoni mellom hva som faktisk er ekstremt og hvor fokuset er. Derfor føler jeg det er veldig på sin plass å vise slike grafer for å vise med dokumentasjon og tall at fokuset er feil sted. Det samme gjelder når folk ser seg blind på priser og energi og ikke er villige til å snakke om flomsikring og flomfare selv når jeg påpeker det. NO4 har vært i en ekstrem situasjon i nesten hele år og flom er en reell kostnad og risiko som man ikke bør ignorere. Jeg ser det som ignorant og selvsentrert når folk ikke enser problemene i NO4 og velger å krisemaksimere NO2. Så ja, jeg ser ikke problemet NO2 "like kjapt" som en del andre her. Jeg bruker de samme ovennevnte kriteriene for alle prisområder når jeg snakker om ekstremt vs ikke-ekstremt høyt/lavt vs normalt. Jeg forstår ikke krisemaksimeringen over den umuiddelbare påfyllingen. Været varierer gjerne i sykluser fra noen dager til opp mot et par uker. Det er fullstendig normalt og ingenting å krisemaksimere. Magasinene er bygget for å ta vare på energien i svært lang tid. Blåsjø har vel kapasitet til 18 måneders drift eller noe sånt og enorme generatorer. Mindre magasin har tilhørende mindre generatorer og dermed kapasitet til mer eller mindre like lang driftstid. Så at regnet lar vente på seg noen uker og magasinet tappes noen prosenter er absolutt ingen krise i min bok. Det er normaltilstanden. Tja, her liker jeg å minne på at kutt i kapasitet har ca samme prisvirkning som flere kraftverk på vår side. Watt for watt. En annen ting jeg liker å minne om er at dette ikke bare er eksportkabler, men import og eksport-kabler. Kanskje en bedre samlebetegnelse er handelskabler. For det er ikke til å ignorere at vi faktisk importerer kraft over disse kablene, som regel til svært gode priser som senker vannverdien i våre magasiner til glede for alle som ikke har norgespris. Som bringer meg raskt over til neste punkt: Det villedende navnet norgespris. Det er i praksis Sør-Norgespris. Å kalle det Norgespris gir en stygg undertone av at NO3 og NO4 er utfryst så Norsk at vi fortjener å være inkludert i fellesbetegnelsen Norge.

49% svarer "kaffeprisen er svært viktig for deg". Gjennomsnittlig årslønn i Norge er 704 700 kr Synes du det virker som svarene og tallene henger på greip? Hvor mye kaffe (kg) og hvilken pris (kr/kg) tror du folk disse 49% betaler for kaffen i gjennomsnitt?

Nettavisen norsk debatt: Aktiv dødshjelp - Jeg vil velge min egen død Blir jeg dødelig syk, vil jeg selv ha muligheten til å avslutte det mens min bevissthet er intakt. Spørreundersøkelsen viser:

Nettavisen: «Perfekt storm» kan sende kaffeprisene til nye høyder Jeg stusser på meningsmålingen der hele 49% svarer at "kaffepriser er svært viktig for deg". Elsker folk å krisemaksimere eller hva? For min del utgjør kaffe en ubetydelig del av min årslønn. Hvis krisen blir maksimal og prisen dobles så er det jo ikke sånn at jeg lider noen nød. Men 49% mener altså at kaffeprisen er svært viktig for dem. På hverdager drikker jeg bare jobbkaffe så mitt egenbetalte forbruk er begrenset til helger. Uten å ha ført noen statistikk akkurat vil jeg gjette på at en halvkilospose varer en måneds tid. Hvor mye kaffer drikker egentlig folk? Det høres jo ut som det går med flere kilo i uka for de 49%.

Putin burde begynne å forstå at han får igjen med samme mynt når han angriper Ukrainsk energiinfrastruktur. Denne gangen har de angrepet og ødelagt en varmekjele som ga fjernvarme til 3000 hussander/innbyggere i Kharkiv. Han ber jo hardt om at det skal bli kaldt et sted i Russland også.. Ukraina skal ikke ha et øyeblikk dårlig samvittighet når de angriper russernes husvarme i retur.

?? Det er som jeg skriver todelt. Lav fyllingsgrad betyr lite energi (negativt) samtidig som det gir lav flomfare (positivt). Du er vel klar over at magasinene har en dobbel rolle? De skal både holde på energi, og redusere faren for flomskader. Høy fyllingsgrad er stort sett positivt med unntak av helt i toppsjiktet siden det gir lav margin for å buffre opp ekstrem nedbør og beskytte vassdraget nedenfor. Akkurat som at det er stort sett positivt å kjøre raskere fra A til B, men bare innen rimelighetens grenser. Går det for fort så skaper man unødig fare. Fartsgrensa er ofte en god rettesnor for hva som er grei hastighet. På samme måte som median fyllingsgrad er en god rettesnor for hva som er grei fyllingsgrad. Jeg ser det er et lite kobbel med folk som liker å latterliggjøre det jeg skriver ved å legge helt ville ord i min munn. Stråmenn. Når det skjer systematisk så glir det over fra skøy og morsomt til mobbing. Ta dere sammen! Diskuter saklig!

Amerikanerne har egne navn på både grunnstoffer, byer rundt i verden og måleenheter som avviker fra internasjonal standard. La nå disse få rote til sitt eget språk i fred, uten å forsøke å importere deres rot til Norge, Europa og stort sett resten av hele verden. Amerikanerne utgjør tross alt bare under 5% av verdens befolkning.

1. CEE er en tryggere kontakt enn schuko. Å oppgradere er en ren forbedring av sikkerheten. Det er både tillatt og oppfordret til i både normen og forskriften. Det er egentlig et svært viktig poeng: Elektriske installasjoner som det gjøres arbeid på skal bli minst like trygg som før, helst ennå tryggere. 2. Ja, bruksendring kan potensielt (må ikke nødvendigvis) gjøre ting mindre sikkert. Her er det opp til elektriker å begrunne sitt valg under punkt 1 og 2 slik at helhetsvurderingen ikke blir mindre trygg enn det var fra før. Kravet er som sagt like trygt eller ennå tryggere.

Her blir det pasta carbonara. Ikke noe fancy eller spesielt, bare Toro sin saus, bacon, tagliatelle og parmesan/grana.

Se der ja! NO1: Vipper over median fyllingsgrad. Fin balanse mellom energi på lager og flomfare. NO2: Omtrent status quo. Litt mindre enn normalt med energi på lager, men til gjengjeld lav flomfare. Ulempen er litt høye priser, fordelen flomfare. NO3: Mye energi på lager, litt redusert flomfare. Fin tilstand. NO4: Svært mye energi på lager, høy flomfare. Et kobbel av negative konsekvenser. NO5: Mye energi på lager, litt redusert flomfare. Fin tilstand.

Kina støtter først og fremst seg selv. I likhet med både USA og vesten har de økonomiske incentiver til å forlenge krigen ved å bidra til å holde den gående. At Kina støtter Russland betyr at Russland kan holde ut en stund til og slite seg ennå mer ut. Vesten og USA har det samme incentivet og Trump bidrar med å holde oppe håpet til Putin. Putin river ned Russland bit for bit hver eneste dag så for Trump gjelder det å bare fyre opp under bidra til å forlenge. Hadde for eksempel vesten gått inn 10 ganger mer massivt helt i starten av krigen så hadde krigen vært over på null komma niks fordi Russland hadde sett at det ikke var noe håp. Da ville Russland hatt 10 000+ flere tanks og mye annet mer enn de har nå. Sagt på en annen måte: Hva er USA og Kina sin motivasjon til å ha: USA og NATO på topp, sterkest militært Kina og Russland på delt andreplass i militær styrke Når man kan ha: USA og NATO på topp, sterkest Kina alene på andreplass Ukraina på tredjeplass Russland på fjerdeplass eller ennå lavere