Simen1

Billig strøm midt på dagen Lørdag 1.8. Løp og bruk! Midt på dagen er prisen i GER, NL og FR nøyaktig null, men prisnivået i Norge og Sverige domineres ikke av den prisen. Det er derimot prisen i NO4 som ligger på det nivået (7 eurocent) hele dagen som smitter store deler av Skandinavia disse timene. Tenk hvis Nord-Norge ikke hadde eksistert eller bidratt! Siden takkekort av papir er gammeldags, vil jeg foreslå å bruke mer moderne #NN

Juli er overstått og vi har noen måneds-resultater: 4. beste måned på personelltap Beste måned noen sinne på antall kjøretøy og tankbiler I snitt 63 sekunder mellom hvert personelltap og 3,2 minutter mellom hvert kjøretøytap. Det er helt absurd å prøve å visualisere dette.

Ja, Jake Broe nevnte det her om dagen. At statsobligasjoner er i fritt fall og indikerer at ting absolutt ikke er bra bak fasaden.

Daily gasoline demand in Russia is around 115,000 to 120,000 tons during peak summer consumption, the sources said. https://www.reuters.com/business/energy/russias-gasoline-output-covers-65-demand-after-ukrainian-strikes-sources-say-2026-07-10/ 30k tonn er selvsagt 30k for mye, men det er heldigvis ikke et betydelig volum. Jeg er mer bekymret for hva Russland kan ha bidratt med til Marokkos kongedømme i forbindelse med invasjonen av Ceuta / Spania. Bensinen kan være en del av en større enighet og samarbeid. Det lover ikke bra.

Jeg vet ikke om noe konkret prosjekt med ubemannet jagerfly. Men det er noen billige bemannede treningsfly som kanskje kan fungere som base inntil de får utviklet et skreddersydd ubemannet jagerfly. Svenske Saab A-7A. Russerne har et tilsvarende, YAK-130. Enig i at Europa bør utvikle et ubemannet og billigere alternativ som kan masseproduseres. Personlig mener jeg det bør føyes på ønskelista: Start fra vanlig vei og svært korte rullebaner som gjør det mulig å bygge mindre hangarskip. ________________________________________ Med det samme vi drømmer om framtidige flyvåpen: Jeg mener Europa trenger et egenutviklet og ubemannet stealth bombelfy også. Ikke tenk B-2. Det vi trenger er helt i andre enden av skalaen på vekt, ytelser, hastighet og ikke minst pris. ________________________________________ Jeg fant dette: Shield AI X-bat. Det ser jo voldsomt bra ut, men sikkert dyrt. Stikkord: Ubemannet, VOTL, Stealth.

Kjøpeavtalen etterlater mange åpne spørsmål som kan skape problemer i framtida. For å ta noe: - Man vet aldri på forhånd om en 64-åring ender sine dager som 64, eller lever til 100+. Dermed vil den reelle kostnaden av boretten være ren gambling, der du bærer hele usikkerheten. Å sette en fast pris (1,1 mill) på noe så usikkert er det jeg kaller gambling. Jeg tenker det er bedre å kjøpe huset uten borett og deretter leie ut til faren din. Din bank vil se dette som en ekstra inntekt og gjøre noen gjetninger om varighet. Den ekstra inntekten vil altså øke din betalingsevne og du kan få høyere boliglån. - Når faren din går bort, har du tenkt til å leie ut hans del til andre? - Du vet ikke på forhånd om hvor mye arbeid det blir å ta vare på din far. Helsa går jo som regel nedover og pleiebehovet oppover. Du kan bli "moralsk forpliktet" til å være hans hjelpepleier i mange mange år. - Hvis han får hjemmehjelp i framtida så vil de vite hva som er hans og hva som er deres. F.eks vasker ikke hjemmehjelpen hele huset bare fordi faren din bor i en del av det. Hjemmehjelpen kan ikke utnyttes til å gjøre en jobb for deg og kona. Derfor må dere ha klare skillelinjer mellom din far sitt og deres del. - Du kan oppleve samlivsbrudd. Hva da? Vil du kunne skaffe kapital til å kjøpe ut kona? Eller kan det føre til tvangssalg? Hva med boretten til faren din da? - Hvem mener du skal betale din fars restgjeld? Jeg mener det ikke er noe dere brødre bør tenke på. Det er faren din sin sak. La oss huset selges på det åpne markedet for 4,1 mill. Da vil nok faren din betale ned den millionen og sitte igjen med en netto verdi på 3,1 mill. Det er dette som er faren din sin nettoformue, som bør deles likt og samtidig. - En delt husstand med 3 personer kan fort skape konflikter om hvem som skal betale for vedlikehold og andre ting. Det er lurt å avklare det på forhånd.

Slike lasersystem er store tunge bakkebaserte systemer med lav aksjonsradius og høy sårbarhet for motangrep. Mulig det har noe for seg ved forsvar av uansett sårbare bakkeinstallasjoner, men jeg tror ikke det har noe for seg ved fronten. Jeg ser mer for meg at de utvikler et ubemannet dronejegerfly med 1 stk jetmotor uten etterbrenner, god radar, IR og visuelt kamera, god manøvrerbarhet, utstyrt med maskingevær og 4-8 små luftvernmissiler (AIM-9 eller mindre). Hvis maskingeværet monteres i tyngdepunktet og vinkles 45 grader ned så kan det skyte ned droner på trygg avstand uten å havne i skyen av rester. Med alle disse kostnadskuttene kan de trolig lage 10-20 eller flere for samme pris som 1 stk F-16 og dermed patruljere grenser og frontlinjer tett.

Når Russia Today står parat og filmer, rapporterer og hiver retorisk bensin på bålet, så ser jeg ikke bort i fra at det marrokanske kongeregimet har full ryggdekning fra Kreml og at RT har visst på forhånd at dette skulle skje. Gravejournalister bør kjenne sin besøkelsestid og undersøke eventuelle bånd. Denne invasjonen skader og splitter Europa - som musikk i ørene for Kreml. Dessuten er det geografisk veldig langt unna Ukraina og det trekker oppmerksomheten bort derfra.

Jeg ser på KFC og mye annet amerikansk billigmat som en matkultur-invasjon. Med dumpingpriser fortrenger det norsk og Europeisk matkultur. Norge og Europa bør lage konkurrerende hurtigmat som både bevarer vår egen matkultur og ikke tapper landene for penger som sendes til Trump-istan / skatteparadiser. Apropps skatt så er det problematisk at norske selskap skattes høyere enn utenlandske selskap i Norge. Da har vi konstruert en kunstig konkurransefordel for noen andre enn oss selv.

Jeg kaster meg inn i diskusjonen uten å ha lest de første 35 sidene.. Jeg synes det er en etisk gråsone å spise kjøtt. Dvs. det er for drøyt å forby det eller skamme seg, men vi bør av mange grunner begrense kjøttinntaket: Klima, etikk, fedme og ernæring. Vi bør også slutte å slå alt kjøtt over en kam ved å bruke sekkebetegnelsen kjøtt. Vi bør skille mer mellom de ulike kjøtt-typene og justere balansen mellom de av de samme grunnene. F.eks kan storfekjøtt begrenses mer pga klima og etikk. Svinekjøtt pga etikk. Kylling, kalkun og vilt øke og erstatte noe av det andre kjøttforbruket. Jeg ønsker ingen forbud, bare påvirkninger via pris. F.eks at vi slutter å subsidiere noe av den mest problematiske kjøttproduksjonen for å påvirke prisnivåene og dermed handlemønstrene.

Jeg ba deg bare svare på idéen min. Hverken mer eller mindre. At du da svarer på noe helt annet er ikke mitt problem, men da må du forvente at jeg spør igjen, reformulerer og spør igjen til du svarer på det jeg spør om. Med offentlig eid kraftproduksjon i øydrift og monopol ovenfor datasentre så fordufter mange av de problemene du ser ut til å gjenta uten å ha lest spørsmålet.

Å bruke F-16 som dronejeger høres ut som en oppgave det ikke var designet for. Jeg tror Ukraina og vesten bør tenke gjennom behovene for dronejegere og utvikle et fly eller jet-drone spesifikt designet for det oppdraget, for dronetrusselen har kommet for å bli.

God sammenligning og poeng angående oljenæringen. Det kan også trekkes paralleler til Hydro aluminium da de etablerte egne kraftverk til sine smelteverk, den gangen det var mer enn nok av vassdrag å forsyne seg av. Jeg vet ikke om de betaler noe grunnrenteskatt eller noe sånt for kraftverkene, men vet at disse som kunne vært øydrift har blitt koblet på det offentlige kraftnettet (statnett?) for å øke fleksibiliteten i forhold til overskuddskraft (som kan sendes ut på det offentlige nettet) og øke redundansen for smelteverket dersom de får nedetid på sitt kraftverk. Når det gjelder kombinasjonen kraftverk i øydrift + datasenter så ser jeg på det som to bedrifter, A+B, som er helt avhengige av hverandre. Én mulighet er at A+B eies av datasenteret og økonomien smeltes sammen til étt foretak som skattes felles. En annen mulighet er adskilt eierskap, der f.eks A kan skattlegges som kraftselskap mens B skattlegges som datasenter, som separate enheter. Jeg tenker sistnevnte modell vil gi en fot innenfor og angrepspunkt for skattlegging. Med andre ord: Hvis datasenteret ikke får konsesjon til kraftproduksjon, så må noen andre som kan skattlegges som kraftselskap levere krafta. Hvis et privat selskap gjør det, så vil overskuddet derfra skattlegges på normal måte, men utbytte havner i lomma på private eiere. Enten det er Zukerberg, Altmann eller andre. Hvis derimot Statkraft får konsesjonen så vil de også skatte på normal måte og deretter betale uttbytte til staten. Det gir AS Norge bedre styringsmulighet og flere inntektskilder enn å bare overlate hele øydrifta til datasenteret. Datasenteret blir utsatt for et monopol gjennom konsesjoner og prisen i øydrift-nettet kan dikteres helt etter vår egen fløyte. Vi får altså et mektig instrument for skattlegging etter vårt eget forgodtbefinnende, uten at denne prisen smitter ut på det offentlige kraftnettet. Når det gjelder valg av kraftkilde så kan statkraft velge mellom de samme alternativene som et privateid selskap kan. Vann, vind sol, gass etc. med eller uten batterier/magasiner.

NO1,2,5 lå litt under median og NO3,4 lå litt over per 13. november. Kun 1,1 TWh avvik fra medianen. Det er godt innenfor normal variasjon. Siden dette var et halvt år før sesongens minimumsfylling var det god tid til å flytte energi både mellom landsdeler og mellom land. Så nei, det var ikke noe galt med fyllingsgraden per 13. november. Alt lå til rette for eksport. Husk at normalsituasjonen er at Norge eksporterer mellom 1 og 2 TWh hver måned, så per 13. november kunne man f.eks hentet seg inn 1,1 TWh i løpet av 2-5 uker bare med å gå til 0 eksport. At dette dro seg mer til i 2026 betyr ikke at det var noe galt per 13. november.

Jeg synes du burde lese idéen vi snakker om på nytt. Stikkord: Øydrift. Eget dedikert kraftverk til datasenteret. Mye av det du svarer meg på har jo ingenting med spørsmålet å gjøre. Hvorfor mener du det løser noe som helst å la private selskaper bygge slike dedikerte kraftverk til datasenter, i stedet for statkraft? Samme kraftverk, samme effekt, samme øydrift - bare en annen byggherre og evt eier.