Theo343

En ting jeg liker med kinesiske luksus EVer er at man alltid får nappaskinn som en opsjon.

feil tråd

Akkurat ferdig med The Leftover og synes den var bra.

Det blir ikke en gang en dråpe i havet. Mobiltelefon du bruker daglig eks.

Fremfor å gå for Modell Y nå kanskje vente på YU7 eller SU7. Leste at 2027 kanskje er året de kommer til resten av verden.

🤣

Jeg tenker at det aller meste er individuelt. Man finner det meste positive og negative blant begge kjønn. Selv om noen kjønn helt sikkert er overrepresentert i noen kategorier, på begge sider. Egentlig enig og uenig på samme tid. Jeg har selv opplevd mange ledere som er ekstreme manipulatorer og tar beslutninger baser på hva de selv føler om en ansatt, selv om det ikke er tilfelle. Men disse lederne er også meget flinke til å holde på posisjonen de innehar. De smisker med de rette, sparker nedover og styrer mange narrativer også på vegne av ansatte i lukkede rom. Man kan kanskje si at disse er følelseskalde, kalkulerende og manipulative individer som faller innunder noen kjente kategorier. Men jeg opplever også at de er ekstremt følelses styrt og de kan av og til sprekke og få noen helt irrasjonelle merkelige utblåsninger og reaksjoner. Ser dette ofte hos det jeg kaller "maktmennesker". Men tilbake til topic... kremt.

Man må i hovedsak være på samme nett (vlan) med enhetene eller tillate mdns og multicasting mellom nettene. Deretter skal man få et chromecast ikon på videoer som spilles av på ulike plattformer som støtter det.

Grensehandel er faktisk en motivator for mange til å handle elbil, spesielt om de lader hjemme. Men forstår selvsagt hva du mener Men til teamet. Noen andre som har tanker og meninger rundt kampanjen til Tesla nå?

Det er helt riktig.

Haha måtte le litt nå. For det var en tid i min ungdom hvor jeg var veldig utforskende og hadde noen i klassen på høyskole som var innenfor de religiøse kretser. Jeg var med de på flere "tilstelninger" på alt fra romerike til vestlandet og jeg må si.... jeg har sjeldent opplevd mer kinky og nesten litt "alt er greit" mennesker. Det sjokkerte meg litt egentlig for jeg trodde det var helt motsatt. Men jeg skal ikke gå i dybden på opplevelsene men japp, du har helt rett 😅

Ja og gjerne er de flasket opp med at det å vise svakhet og/eller følelser gjør deg ikke til en ekte mann. Dette er veldig ødeleggende for mange menn da de blir sittende å holde ting inne, ikke snakker, skaper misforståelser som kan selv ødelegge nære forhold. Men aller mest at de ikke klarer å be om hjelp eller støtte av venner og familie når de virkelig trenger det og går gjerne så langt ned i kjelleren at de blir en del av selvmordstatistikken. Hvis man viste følelser, frustrasjon, eller annet så var man ikke mann og fedre ble gjerne ukomfortable. Jeg har måttet avlære meg selv veldig mye av dette men sliter fortsatt i stor grad med flere aspekter av det. Man står også i fare for å virke følelseskald eller nærmest bli plassert på "spektrumet" fordi man har blitt lært opp til å ha et pokerfjes i ulike situasjoner. Hvor man til slutt nesten har det som modus operandi i hverdagen. Men innvendig har det det helt annerledes.

Jeg kjenner også menn som er mer følelsesdrevne, impulsive osv. Hvorvidt man domineres av venstre eller høyre hjernehalvdel trenger ikke være bundet av kjønn. Men dette er en diskusjon jeg ikke begir meg inn på 😛 I grunn de aller fleste menn som blir sint og sur på alt mulig rart vil jeg påstå i høyeste grad er følelsesdrevet selv om de selv liker å fremme seg selv som rasjonelle, analytiske og logisk drevne individer. Så dette blir for enkelt.

Ja det var ment som menn som alle på en eller annen måte lar dama styre det meste, på godt og vondt. Nå er ikke det å skrive min største styrke. Ellers enig med deg, jeg tror også mange ikke er "tro mot seg selv" i så henseende. Og jeg tror kanskje menn spesielt har vondt for å være åpne på at de liker at dama tar styringa i senga, for menn skal jo liksom være "bossman". Men selvsikre mann vil ikke ha noe problemer med å innrømme det. Så har du kvinnene som faller i samme fella "vi skal jo være den som blir styrt i senga og la den ekte mannen med stor M ta styringa?". Selv fant jeg ut av disse tingene forholdsvis tidlig etter å ha prøvd litt begge deler. Men så gjelder det å finne en partner som faktisk er kompatibel på det. Uten å måtte lete i obskure hjørner av samfunnet. Jeg tror veldig mange forhold kjølner seksuelt fordi partene ikke er ærlige med hverandre på såpass grunnleggende punkter. Så ender de i verste tilfelle opp med å være utro fordi der kan man slippe å være så "synlig".

Jeg vil omformulere det litt. Det er helt greit å ta en avsjekk med samboer, kone osv. Det kan være hun har planlagt en middag og handlet for et visst antall personer. Eller at man hadde en avtale han hadde glemt (det vet vi skjer). Men det jeg tenkte på var disse menn som må be om tillatelse, ikke bare ta en avsjekk for å ikke være drittsekk. Helt enig her også. I et langt forhold pleide jeg å dra på sykkelopplevelse/trening ferie 2 ganger i året. 7-10 dager hver gang og gjerne i perioden mars-april og september-oktober. Hun kunne jo ikke fordra sykling så det var jo helt naturlig at jeg dro på disse turene og de ble bare bestilt, man var klar over det og tok høyde for det. Å ha egentid i et forhold er alfa omega for de fleste (vil jeg tro). Derav var også en av mine krav at jeg alltid skulle ha en egen Mancave (rom, garasje el.) hvor jeg kunne ha det som jeg ville og gjøre som jeg ville. Og fikk jeg ikke det hadde jeg nok mistet meg sjæl og neppe orket det særlig lenge. Også det å kunne dra på sine egene greier alene eller med egne venner uten å alltid ha med partneren, det er bra for de fleste forhold.

Det er helt riktig og jeg fikk med en gang opp et navn i hodet på en på jobb som alltid brukte dama som unnskyldning. Og vi skjønte jo at det var fordi han egentlig ikke hadde lyst. Måtte flire litt, for det er jo helt greit at man ikke har lyst 😛

"De fleste" var nok unøyaktig. Men alle uføre jeg kjenner vil bo i nærheten av familie og venner fordi det er det sosiale kontaktnettet og sikkerhetsnettet som er viktig å holde på. Og ja både innen familie og venner mister man ofte folk når man er ufør. Men dette er gjerne avhengig av hvordan den uføre er som person og hvilke plager vedkommende har. Er man en person som fører til stadig mye klaging om sykdom og annen negativitet så vil mange fort kutte deg ut. Er man en person som stadig vekk sier nei til invitasjoner pga. helse som kan skifte dagsformen på få timer så blir man også lettere kuttet ut av mange. Mange av disse vil også prøve å kunne og sier først ja og så nei i siste liten da de har gruet seg i 2 dager. Folk blir fort lei av slik, det er helt riktig. Så har man den kategorien som jeg ikke helt forstår meg på. Man kutter ut venner som ikke klarer like mye fysisk som seg selv. Eks. har de en skade i rygg eller ben som gjør at de ikke kan bli med på alle aktivitetene de driver med, men de kan fint være med på en del andre ting. Dette er trist men folk må få gjøre sine egne valg. Men dermed føles det også ekstra kritisk å hvertfall holde seg i nærheten av eks. sine barn eller foreldre og kanskje en ekstra god venn for de gangene man virkelig trenger hjelp. Nettopp fordi det er så enkelt å miste alle rundt seg når man sliter. Har man mistet dette eller ikke har venner som kan kjøre i 5-10 timer for å hjelpe med noe, så vil man ha mindre hindringer i å flytte hvor som helst. Samt de uten barn i samme kategori. Så ja, man trenger ikke en gang være ufør for å oppleve dette. Det holder at man har noen kroniske sykdommer men kjemper seg gjennom arbeidslivet likevel.

Og her har man en artig miks. Mannen kan være alt annet enn direkte underdanig i resten av tilværelsen og har sine egne sterke meninger. Men i senge elsker han at dama tar styringa. Uten at han er en SUB av den grunn. Men han tenner på det og skulle ønske flere damer var slik.

Det er interessant det du tar opp. Har venner og bekjente menn som faller i disse "kategoriene" og noen er nok en blanding. - Han lar dama styre i hjemmet for han orker ikke å krangle om absolutt alt. Hjemme er kona/dama sjefen. Han har egentlig resignert litt og tenker "happy wife, happy life". Livet er for kort til å krangle om alt. - Han lar dama styre i hjemmet fordi hun faktisk kan skape et koselig hjem man ønsker å komme hjem til. - Han er tålmodig og soner ut litt når dama som kanskje er litt ekstra stabeis får sine raptuser. Denne evnen er sjelden. - Han lar dama styre alt, også felles økonomi og lønna hans går til henne hvor han får utdelt sine penger som kan brukes til hva som helst. Hun er også gjerne i overkant sjalu og ringer stadig vekk når han er ute med venner. - Så har du den klassiske tøffelen som ikke tør godta invitasjoner til venner fordi dama har bestemt at de skal sitte hjemme og se på TV og spise potetgull. - Han som alltid må sjekke hjemme før han kan si ja til noe som helst. Selv noe så enkelt som å ta en spillkveld sammen hvor alle er hjemme i sitt eget hjem. Han får av og til lov, men må alltid sjekke med dama først. Han får selvsagt kjeft av dama hvis spillkvelden gikk en halvtime over tiden. - Så har du ungkaren som alltid forventer at ting skal gå slik han vil og dermed forblir ungkar og selv mannlige venner blir litt slitne av fyren. - Kom på en til. Han som ikke godtar at dama skal dominere alt i forholdet og ender opp med å leve et liv fult av krangel til han endelig forstår at det ikke er verdt det (eller kanskje aldri). Har bekjentskaper i alle kategorier. Men så har man også andre enden hvor par bare lever helt sitt eget liv hver for seg hvor det kan være frustrerende for den ene parten. EDIT: Men skjønte at det handlet om den seksuelle og romantiske delen av forholdet.

Spurte om det samme tidligere @leticia

Hele verden har outsourcet all produksjon til Kina siden 80 tallet. Det er ikke Temu handlere som er årsaken til Kinas boom men heller griske selskaper.

Frister med 3 års null rente på Tesla Modell Y juniper nå hmm. Har gått noen runder med kalkulator. Egentlig 1 år for tidlig for min del men tja.

Jeg har opplevd dette et par ganger. Jeg har alltid tenkt st jeg ikke orker en runde 2 med barn. Det er flust av menn i 50 årene som har barn under 10 år, som gjerne er runde 2. Jeg sverget at det aldri skulle bli meg. Ikke fordi jeg ikke liker barn men jeg ville at mine barn skulle slippe å forholde seg til at pappa hadde en annen familie med nye barn. Samtidig møtte jeg kvinner jeg nok kunne fått en god tilværelse med. Eks. en kvinne på 41 som jeg hadde hatt et godt øye til for mange år før vi nå møttes igjen. Vi hadde veldig mange felles interesser og klaffet virkelig godt. Men det som stoppet meg var at hun senere i romantiseringen var klar på at hun ønsket barn. Hun hadde ikke tidligerr hatt forhold hvor hun ønsket barn men nå som ting klaffet, ønsket hun barn før det var for sent. En fantastisk kvinne på alle måter så jeg ønsker på ingen måte å få henne til å virke desperat. Vi passet virkelig godt sammen og jeg vet jeg hadde blitt lykkelig med henne. Men jeg har også lært at jeg må ta vanskelige valg og være tro mot meg selv så når jeg merket at dette med å få barn vle et hyppig tema minte jeg henne på hva jeg hadde sagt i starten "jeg ønsker ikke en runde 2 med barn". Med tungt hjerte måtte jeg også avslutte det. Vi hadde kun 6mnd bak oss og jeg sa at ønsker hun virkelig barn så er det også feil av meg å kaste bort tiden hennes selv om jeg virkelig ønsket å fortsette forholdet og nok ville fått et godt liv med henne. Jeg har også hatt meget gode forhold med kvinner som har vært en del yngre enn meg. Men igjen kommer dette med barn opp etterhvert og jeg har da igjen måttet ta vanskelige valg og være den som avslutter forholdet selv om jeg ikke ønsket det. Men igjen, vil de hs barn så vil ikke jeg være den som hindrer dem og risikere å bære den skyldfølelsen senere. PS. jeg var alltid klar på dette med barn før man innledet noe. Det jeg mener med dette er ikke at "jeg har hatt mange forhold og er en pikenes jens". Jeg er ikke noen "chad" som ruler rommet og har aldri hatt ønske om å være det. Jeg er en introvert mann som trives best som usynlig i mengden og blir litt oppgitt av enkelte menns markeringsbehov. Poenget mitt er at uansett hvordan man skulle ønske å finne en kvinne å dele livet med så er det meget viktig å ikke miste seg selv og å kjenne på at man er tro mot seg selv. Hender det at jeg i stunder tenker på om jeg tok det riktige valget? Selvsagt, men jeg vet også av erfaring at å ikke være tro mot seg selv ikke fører til noe godt i lengden. Jeg føler stor empati ned unge menn som sliter med å finne en partner i dagens merkelige tinder alder. Men selv om man kan føle seg ensom og nærmest føler at man er der at man tar til takke med mennesker som ikke er bra for en, så er det viktig å være tro mot seg selv. Skrevet på mobil og derav mye skriveslurv.

Jeg klødde meg litt i hodet av denne. Hvor opplever man det?

Er i den gata jeg tenker også @Snowleopard. Men titter litt på hva eks type biler som Xpeng G9 kan gi meg. I USA har man biler tilsvarende X9 som kan legge setene helt ned i flush med gulvet og snu forsetene. Det hadde vært ideelt for min del. Ståhøyde hadde vært ønskelig men ikke et absolutt must.