Theo343

Dette er et oppkonstruert standpunkt hvor man gjetter hva hvordan folkehelsen vil være om 10-30 år. Jeg hører veldig mange mene dette med at "folk lever stadig lengre". Men de viser meg aldri alle tallene, samt man vet ikke hva som skjer med helsen til de som ble født på 70-90 tallet.

^^

Bingo.

Det største problemet med pensjon er at det er et luftslott. Hvis man gikk inn i arbeidslivet i 1990 og aksepterte samfunnskontrakten om at hvis jeg betaler andres pensjon i 50 år så vil man være sikret en trygg økonomi i egen pensjonsalder. Så etter 30-40 år i arbeidslivet så utvides pensjonsalderen. Pensjonen senkes. Det skapes flere vilkår og fallgruver. Alt isenesatt for at du skal kunne loppes for mest mulig penger før du går i graven. Dette er både et svik og et ran som gjør at borgere brenner ned bydeler i andre land. Men i Norge tenker vi bare "så lenge det ikke rammer meg". Mange unge i dag tenker "men jeg har jo ræva pensjonsutsikter! Mye verre enn dere gamliser". Nei, du er heldig som har fått beskjed som ung at du ikke kan stole på politikerne og at du må spare selv fra dag 1. De som har vært i arbeidslivet i 30-40 år, gikk glipp av muligheten. Såkalt "levealderjustering" er en vannspeiling ment å skjule at færre får barn og flere er uføre. Det er for meg uforståelig at godt voksne nordmenn ikke er rasende.

WEF 2016 «You’ll own nothing. And you’ll be happy» Ida Auken. Eller min variant "De manges død, de rikes brød."

At Brende og andre går av er et rettferdig oppgjør med korrupte eliter som viser at rettsstaten og prinsippet om ansvarliggjøring av makthavere faktisk fungerer. Kontroversen rundt Brendes kontakter med Jeffrey Epstein viser tydelig hvor giftig koblingen mellom eliter, hemmelige nettverk og manglende åpenhet oppleves for folk flest. Nettopp slike saker underbygger at toppjobber i organisasjoner som WEF handler mer om å være “innenfor” eliten enn om åpen, meritokratisk rekruttering – selv om det formelle rammeverket ser ryddig ut på papiret.

For samfunnet handler dette om hva vi faktisk vil oppnå: Markedet for prostitusjon forsvinner ikke, uansett lovgivning, så spørsmålet er om vi vil gjøre det tryggere for flest mulig som allerede er i det, eller om vi er villige til å la mange jobbe under farlige og uregulerte forhold for å holde selve markedet mest mulig skjult. At det fortsatt vil eksistere et ulovlig, kriminelt segment selv om man regulerer, er ikke et argument mot regulering – på samme måte som at vi ikke dropper arbeidsmiljølov, skatt og HMS i andre bransjer bare fordi noen driver svart. Regulering med skatt, kontrakter, rettigheter og tilgang til helsevesen og politi vil kunne flytte en stor del av markedet over i tryggere rammer, selv om man fortsatt må bekjempe menneskehandel og grov utnyttelse ved siden av. Hvis man sier man bryr seg om sikkerheten til dem som selger sex, men likevel avviser alle tiltak som faktisk kan gjøre hverdagen deres tryggere fordi «det vil fortsatt finnes kriminalitet», da handler motstanden mer om moral/ideologi enn om reell skadebegrensning – og det er der jeg mener det oppstår en logisk spenning i argumentene som skrives her.

Jeg tror ikke det er bra for folks helse å jobbe med noen de ikke liker. Spesielt med fremmede som man ellers ikke ville hatt kontakt med. /i

Det er det som er så fint med en slik tråd. Man har alle ulike behov og ønsker rundt camping.

Enig. Jeg mente bare at de bør sendes til oprinnelseslandet om man skal sendes tilbake noe sted, når det er trygt å gjøre det.

At de aller fleste med mye makt og/eller penger, er mester manipulatorer er da ingenting nytt. Det er som regel årsaken til at de kommer dit de er. De er også gjerne meget karismatiske, intelligente og sjarmerende. Men dette vet jo de fleste i slike kretser.

Hvorfor skal de sendes til andre nasjoner?

Man kan være en kløpper på samarbeid og bidra på tvers av avdelinger selv om man ikke henger i sosiale soner og er med på alle fester og annet vås som organiseres. Man bruker nok tid av dagen på jobb fra før av. Dette viser bare at man ansetter feil folk i ledelse som ikke forstår seg godt nok på mennesker.

Jeg vil si at mange HR avdelinger er i samme skuff.

Haha. Nettopp derfor man bør velge noe mer egnet til formålet.

Vil si at det er et mye bedre forslag enn idiotien til Stoltenberg. Da begår man i det minste ikke aldersdiskriminering.

Så lenge man lønnes for ytelsene av dine og mine skattepenger så er det selvsagt offentlig sektor.

Jeg håper PV5 og PV7 kommer i camping utgaver snart. Har ventet lenge nå.

Det er godt noen tør å se på løsningern på problemene fremfor å være redd for å bli stemplet som rasister. Og til de som ikke forstår, så er ikke lovlydige borgere som bidrar til samfunnet noe problem.

Det kan muligens være en ide å gå tilbake til enkelte gamle straffemetoder for samfunnsnedbrytende kriminell aktivitet. Eks. å gjenopprette en straffeleir på en øy i svært ugjestmilde områder. Gjerne en øy langt ute i i nordishavet hvor det ikke foregår noe som helst annet, samt langt unnna annen aktivitet. Ingen dødsstraff i så måte, men samfunnet beskyttes.

Sosieteten vil alltid vanke i kretser rundt makt og penger. Det ligger i deres natur. At de unnskylder og beklager dette i etterkant er bare latterlig og falskt, men ikke overaskende.

Hobbyplate på IKEA. Veldig praktisk.

Jeg har aldri vært opptatt av å bringe skam over Tesla eiere. Men jeg synes ofte det er litt rart å snakke med noen Tesla eiere som mener at alt annet er noe dyr drit og at de som ikke kjøper Tesla er dumme. Det virker som mange har et ekstremt behov for å forsvare valget sitt. Og yes, dette er opplevd face2face ganske nylig fra bekjente. Jeg har familie/slekt (ikke disse bekjente som nevnt ovenfor) som har valgt Tesla og har blitt utsatt for herværk, noe som er forkastelig og bør straffes i alle tilfeller. Men jeg må le liitt når det på P4 denne uken sies at "Nå kommer Tesla med blinklys", for det er særdeles mange av drittsekkene i trafikken som har valgt Tesla, beklageligvis.

Problemet her er at du fort bruker det kritikkverdige og negative som et generaliserende premiss. Man vil finne meget negative og kritikkverdige forhold som går på liv og helse løs, i mange "lovlige" forhold. Da må man gå etter dette fremfor å forby hele aktiviteten. Jeg tviler på at noen i denne tråden synes de kritikkverdige forholdene er greit. Både når det gjelder kvinner og menn som selger dette. Så lenge det er et selvvalgt yrke så sier kvinner i dokumentarer at de selv velger og kan si nei ved oppmøte. Noe de sier at de av og til gjør. Jeg oppfatter det som at det kun er i organisert kriminalitet at de ikke selv kan velge. Ellers fullstendig enig i dette. Ser også at du har et godt og balansert syn på det hele gjennom teksten din. Personlig ble jeg -ikke- interessert i temaet pga. behovet for sex, det får jeg på andre måter. Jeg ble interessert fordi man i min oppvekst opplevde at mange mennesker hadde et dømmende og negativt syn på prostituerte. For meg virket det urettferdig dømmende og krenkende. De er mennesker som alle andre og fortjener respekt som alle andre og kanskje mer enn enkelte andre yrkesgrupper. Jeg var samtidig opptatt av at de ikke skulle utnyttes av kriminelle bakmenn og gi de samme rettigheter som alle andre (som fordrer at man betaler skatt). Selvsagt møter man da troll som mener man er en "horebukk" som har disse meningene. Jeg synes heller ikke noe om at man skal være dømmende ovenfor de menn og kvinner som benytter dette og samtidig viser tjenesteyterne all fortjent respekt. Men helt klart! I forhold til prioritering og ressursbruk i justissektoren så er et er enklere å ta en fyr med underbuksa på knærne og snoppen ute på en massasjebenk, enn de som bedriver innbrudd, ran og blind vold i samfunnet (med fult bilde og videobevis). Dette blir man stolt av.

Som en som har vært i flere arbeidsforhold med hevngjerrige sjefer som regelrett går etter deg for å gjøre livet ditt vanskelig etter at du har sagt opp stillingen din, kan jeg komme med følgende råd. ( Jeg er langt i fra alene om dette ) Man oppgir selvsagt ikke slike arbeidsgivere som referanser. Man kan ha de med på CV for å ikke ha huller men referansene finner man hos folk man stoler på og har et godt forhold til. Noen sjefer er også av en slik kaliber at de lager oppkonstruerte drittpakker de ønsker å sende videre til neste arbeidsgiver. Jeg har selv opplevd dette fra en fullblåst kontorpsykopat av en sjef/direktør. Da lærte jeg å aldri oppgi hvem neste arbeidsgiver er (heller ikke til kolleger som kan forsnakke seg senere). Linkedin kan være et verktøy for de som ønsker å skade deg. Så ikke oppgi hvor du har fått ny jobb og dropp linkedin. Ikke del lokasjoner og økter med tidligere kolleger i apper som Strava og andre kart/treningsapper. En tidligere sjef forsøkte å spore meg til ny arbeidsplass på denne måte selv om jeg hadde 2km blindsone og selvsagt ikke delta noe med han (han spurte andre). Selv om det stadig har blitt flere forfremmede kontorpsykopater i Norge som ingen i organisasjoner tør å gjøre noe med, så vil du alltid ha noen sjefer som har oppført seg som normale mennesker og man kan bruke. Deretter kan også andre ledere på steder man har jobbet også brukes (de som har sett hvordan du faktisk har fungert og levert). Samt at jeg anbefaler å alltid inkludere kollega referanser samt fag refereanser (leverandører som har observert din faglige dyktighet). Utover dette er det sjokkerende å se hvor mange ledere og sjefer i dette landet som regelrett er skadelige for folks helse og livsgrunnlag. Samt noen viktige råd til slutt (som ikke alle forstår) - HR ikke vil hjelpe deg i slike situasjoner. Deres hovedoppgave er alltid å beskytte bedriften først. Dvs. en leder blir sjelden tatt for å ødelegge en ansatt så lenge ikke bedriften selv skades av det. Du kan så og si alltid erstattes. - Å varsle er livsfarlig og vil uansett resultat gå utover deg. Selv anonymt. Vær meget kritisk til de som mener du bør varsle. De tenker sjelden på ditt beste men er kanskje preget av forholdene selv. - Å bruke tillitsvalgt og verneombud er ikke lenger noe du kan stole på. Det var det kanskje for 20-30 år siden. - Fagforeninger i dag fungerer hovedsaklig som et sted å få gode rabatter på forsikringer, lån og noen koselige reiser av og til. Samt økonomisk om du blir tatt ut i streik. Utover det vil de sjelden eller aldri faktisk hjelpe deg utover trøstende ord. - Arbeidstilsynet virker å ha hatt en identitetskrise siste 30 år. - Vær alltid forberedt på at du må legge en arbeidsgiver og selv de du oppfatter som venner blant kolleger, bak deg. Ergo kan det være lurt å ikke bli for knyttet til mennesker på en arbeidsplass. - Ikke del personlige opplysninger med andre på jobb. Vær meget selektiv med hva du sier eller deler. Alt kan senere brukes mot deg. De som oppfattes som vennlige kan være der for å "fiske". - En arbeidsplass er en transaksjon. Ergo beskytt deg selv og privatlivet. Det kan virke kontraintuitivt, men å skille privatliv og jobb er ofte meget viktig. Spesielt i disse tider. Også i sosialt media. - Ikke ta med deg jobbutstyr (laptop, mobiltelefon) som er innrullert på jobb på fritidsreiser med mindre du mottar dekning for beredskap og vakt. Dårlige sjefer vil presse grensene dine og i verste fall spore lokasjon og aktivitet for ulike formål. - Vær forberedt på at du vil kunne få ubehagelige konfrontasjoner med disse menneskene på konferanser, seminarer osv. Sørg for å være mentalt forberedt på dette og ha noen å snakke med. - Når du søker en ny jobb og har kommet til siste intervju som meget aktuell kandidat, bør du alltid be om å få ta en runde og hilse på og snakke med andre enn de intervjuer har håndplukket. Snakk også med de personene som ser ut til å være av den "stille typen" som ikke henger ved kaffeautomaten eller i sosiale soner. Dette vil hjelpe deg på flere måter, selv om de ikke tør si rett ut hvordan det er å jobbe der. Det finnes noen unntak til disse realitetene, men det vil skape en diskusjon jeg ikke ser noen hensikt med. Men jeg ønsker deg lykke til og håper det ordnet seg for deg(?) Uansett er det viktigste å ikke miste motet og aldri gi opp på tross av sterkt kritikkverdige forhold hos mange arbeidsgivere i Norge. EDIT: Gjennom 30 år har jeg opplevd 3 slike arbeidsplasser i 100% stilling og det virker som det stadig blir mer av det. Den ene jobbet jeg altfor lenge hos fordi jeg blant annet var ung og naiv, men også fordi man kan bli stuck. Selv om man er anonym på forum som dette bør du heller aldri stole på at du ikke kan identifiseres, når du har delt erfaringer eller spurt om råd. Ergo bør man alltid salte ting som kan brukes. Psykopater i arbeidslivet har ingen grenser.