Theo343

Jeg har ikke inntrykk av at dette er tilfelle her. Så får vi håpe trådstarter får svar på noen av spørsmålene.

Selv sluttet jeg å drikke i sosiale lag for ca. 15 år siden. Det har også medført at jeg så og si alltid sier nei til sosiale tilstelninger på jobb fordi mantraet da ofte er "ta en øl med sjefen din og kollegaene dine for å bli bedre kjent". Jeg er ikke spesifikt i mot alkohol men jeg har andre årsaker til at jeg ikke ønsker å drikke alkohol mer enn nødvendig. Jeg nyter kanskje en øl eller 2 en sjelden gang i godt selskap på privat fronten eller med en god venn på en pub.

Jeg er langt på vei enig med det du sier, @Simen1 og ga deg derfor en lyspære. I dag er det mange ulike agendaer som preger både media og sosiale medier, noe som ofte bidrar til å skape unødvendig frykt og gir inntrykk av at situasjonen er verre enn det egentlig er. Samtidig vil jeg legge til et annet poeng: Det er ikke bare overdramatisering som kan skape frykt. Når viktige deler av virkeligheten underspilles eller skjules, kan det også føre til uro og mistillit. For eksempel har vi sett i små byer og lokalsamfunn, blant annet i Irland og Storbritannia, at økningen i visse samfunnsproblemer ofte kobles til grupper som ulovlige immigranter. Når myndigheter eller media feier slike utfordringer under teppet, føler folk at de ikke blir tatt på alvor. Dette kan igjen føre til demonstrasjoner og i verste fall til vigilante-tendenser, slik vi har sett enkelte steder. Ikke minst bidrar det til å skape større splittelse. Kort sagt: Åpenhet om utfordringene er viktig for å unngå at frykten får vokse seg større enn nødvendig, enten den kommer av overdrivelser eller av at ting holdes skjult. Ellers er jeg helt enig i at samfunnet fungerte bedre før. Jeg savner 90-tallet.

Ingen sier at det nødvendigvis tas riktige avgjørelser for å motvirke at et problem har blitt for stort. Det utelukker likevel ikke at problemet har blitt for stort og at man må slutte å ignorere det. Å se det fulle og hele bildet er det per definisjon da noe som ingen klarer. Jeg tror de fleste menn tåler et avslag eller å bli kalt "gammel gris" fordi man skulle gjøre en feilslått tilnærming til noen som ikke liker menn som er eldre. Men de fleste klarer jo å få ett inntrykk av det i forkant for å slippe å bomme såpass grasalt. Selvsagt med unntak av hvor godt brisne menn eller kvinner som er vesentlig eldre enn deg, helt ut av det blå legger hånden på låret ditt litt for mange ganger i løpet av en kveld.

Hvor sier noen at man ikke vil få bedre produksjon av å følge solen? Da tror jeg du med vilje misforstår og legger ord i munnen på andre

Det er gjerne et resultat av at noe har gått for langt og blitt et problem over tid. Men det blir andre diskusjoner

Hehe ja... hvis et individ kan oppfattes som "truende" for deres etablerte ideologi om hvordan ting er eller skal være så vil de gjerne utstøtes fra -den- flokken som du sier. Og ja, jeg skulle til å legge til at det er flokkens styrke og samarbeid som er viktig, ikke individet. Men slik sett ser man i dag kanskje kjernefamilien som flokken? I mange vestlige samfunn vel å merke, hvor flokken gjerne er større i andre kulturer. Igjen en annen god observasjon du har som jeg også tenkte på å ta opp. Noen av disse kvinnene svarte at de jo selvsagt ønsker å ha kontroll over det som er "farlig". Altså litt slik som "The beauty and the beast". Jeg driver selv med hest og jeg forstår dynamikken i det, men der man feiler er når man ikke vurderer om det er noe man faktisk kan ha kontroll over. Ustabile menn er ikke noe man har kontroll over. Eks. er løver vesentlig mer risiko å forsøke å ha kontroll over. Ergo er det viktig å ikke gjøre valg basert på hvor farlig vedkommende kan være, men tenke igjennom hvilken risiko det også innebærer. Og det er her Film og TV dessverre lager også til tider lager falske idealer som unge sinn foran skjermen gjerne formes av.

Å ha kontroll på hvem man velger som livspartner ser jeg som helt naturlig, både for menn og kvinner. Og slik samfunnet har blitt er det i stor grad en fordel om kvinnen legger til rette for det. Men selv når jeg var pjokk på 70/80-tallet så observerte jeg jo ofte at det nesten alltid var kvinnen som åpnet for at mannen skulle sette inn støtet. De hadde sine metoder for at mannen skulle få et øye for dem. Slik sett har jeg alltid sett det som at det er kvinnen som legger føringen selv om det var mye mer subtilt. Vel ikke mer subtilt enn at jeg alltid så det. Men merkelig nok er slikt ofte enklere å observere på vegne av andre enn om noen gir deg selv den samme oppmerksomheten. I dag må det gjerne litt kraftigere skyts til pga. samfunnsutviklingen og kvinner må være mer direkte. Og ja det er en fordel for menn da kvinner gjerne ser bedre hva som skal til for at et forhold skal fungere. Fremfor at man havner i et forhold hvor man er så motstridende at det blir mer konflikt enn teamwork. Her må man også være oppmerksom på at menn kan se at dette foregår og forsøker å vise det de tror at kvinnen vil ha. Et kort svar vel å merke. Tillegg: Det mange menn i dag setter pris på er kvinner som er klare i kommunikasjonen. Ergo tøffe kvinner som tør si hva de mener er bra for menn. Det som ikke er bra for menn er å måtte leve som en tankeleser og hvor alt må tolkes i flere lag for å komme frem til hva som skal til for å ha et godt forhold med kvinnen. Det gjør gjerne at de færreste menn holder ut i lengden.

Det jeg legger i svaret her er ikke min mening men det jeg har fått fra kvinner og hva de har svart. Da i sammenheng med at mange kvinner blir utsatt for vold fra menn og at man har sett en økning i drap på kvinner utført av menn. Hvor jeg da nok veldig korttenkt spurte "Men vi ser jo at kvinner i stadig større grad velger farlige menn - da har man jo dessverre satt seg litt i den situasjonen akkurat som når menn velger kvinner som ikke er bra for dem?". Samt at jeg ikke aksepterte at man la alle menn for hat som dårlige menn fordi man har noen av disse elendige mannfolkene som utøvde vold mot kvinner. Jeg ba de bare om å moderere seg noe og ikke legge alle menn for hat basert på noe få gjør. Da ble jeg lagt for hat som en kvinnehater fordi jeg stilte spørsmål ved dette. Men for å unngå digresjoner. Det kvinner har svart meg på i hvorfor de velger "farlige menn", er fordi det (i deres mening) skal være instinkter som stammer tilbake til steinalderen hvor det var viktig at man hadde det sterkeste og farligste "hankjønnet" til å beskytte seg og sin familie mot farer. Selv om jeg forstår det (alle ønsker å føle seg beskyttet av noen) så utfordret jeg dette med at samfunnet i stor grad har utviklet seg siden steinalderen og det har også mennesker generelt sett. Ikke alle kan være en krigerhelt selv om TV gjerne fremstiller det som idealmannen. Jeg kom også til skade for å i en setning si "kvinnen min" hvor jeg da objektiviserte kvinner hvor jeg svarte med "men det er jo mange kvinner som sier - mannen min?". Men nå mistet jeg tråden i det jeg skulle svare og får heller svare på det du spør om. (interessant tema på en rolig fridag). PS. Jeg ser at det kommer mange alternative undertemaer frem i svarene mine men hensikten er ikke at tråden skal skli ut i diskusjoner rundt disse.

Det er trist når forum drives av personlige agendaer hvor regelsetterne ikke følger eget regelverk. Ellers en ganske så god observasjon av samfunnsutviklingen vil jeg si. Jeg har litt det samme bildet at man i oppveksten i stor grad formes av hva man ser på TV. Det skapes forventninger til hvordan voksenlivet skal være, hvilken levestandard man skal ha, hvordan kvinner og menn skal være. Jeg har også i noen tilfeller (litt sært) opplevd at menn og kvinner tar etter ting på TV som helt klart er ment for å underholde og ikke skape konflikt og drama utenfor TV. Så jeg støtter din observasjon fult ut her. I tillegg dette med hva flere tiår med feminisme har ført til. Selv vokste jeg opp med en mor på 70-tallet som var i arbeid. Hun var også en god husmor og tok godt vare på oss barna. Selv om vi ikke var formuende så var det et godt og trygt hjem i tidlige barneår. Jeg hadde en iboende rettferdighetsfølelse at menn og kvinner har rett på de samme mulighetene i livet og støttet at kvinner skulle få like rettigheter i alt. Selvsagt, man skal jo ikke kunstig begrenses basert på hvilket fysisk kjønn man er født med? Men i den senere tid så har disse idealene virket å forvrenge seg noe. Det har gått mer fra at man skal ha like rettigheter til at man skal ha rettigheter uten å nødvendigvis ha det samme grunnlaget. Derav ble kvoteringsalderen født. (ikke bare kjønn). En annen observasjon jeg gjorde var at de som en gang i historien har kjempet for rettigheter vil etterhvert få en generasjon som har alle disse rettighetene og for å ikke miste det de tidligere generasjonene kjempet for så "skaper" de nye områder å kjempe for - som til slutt resulterer i at de dominerer fremfor å være likeverdige. Altså man skaper de samme urettmessige fordelene for seg selv ovenfor de andre. Først de senere år fant jeg en bok som ga mening til alt man hadde observert i samfunnsutviklingen i vår meget liberale del av verden. Men det er en digresjon og dekker ikke din andre observasjon som jeg tar i et annet svar, for å holde lengden nede.

Overskrifter? Kan du vise meg disse overskriftene? Det hjelper lite å hente fra et dokument at man kan få 3500,- i bostøtte hvis man ikke får det når man kvalifiserer til det. Det er irrelevant om det er min mor eller andre, det er uansett fakta basert på faktiske tall. Ergo viser det at statistikk ofte brukes for å lage et bilde som ikke nødvendigvis stemmer med virkeligheten. Men nok om det.

Hvorvidt man er tynt befolket i enkelte landsdeler er ikke like relevant. Det som må gjelde er i hvilke landsdeler det egner seg best med kraftproduksjon. Det er heller ikke idealistisk at formålet med kraft skal være å forsyne hele landet med kraft og ikke kun områdene hvor kraften produseres. Det bør være kongstanken. At kraft ikke kan produseres like godt i alle områder bør være gjeldende for modellen man bygger ikke slik at kraft er dyrere i enkelte områder basert på eksport og produksjon. Jeg ser heller ikke hvorfor det skal være urealistisk å lage bedre kraftforbindelser mellom de ulike regionene. Vi bygger forholdsvis dyre utenlandskabler så vi vil helt fint klare å gjøre dette i sjøen mellom landsdeler. Ellers har vi betalt nettleie i alle regioner mange titalls år. Har man ikke klart å bruke disse pengene riktig?

Jeg vil si at dette svaret ditt er basert på følelser. Og dermed er nok svaret ditt ugyldig. Det viser også hvor blind man er når man tror at man på bakgrunn av hva maksimal bostøtte er i et eller annet regelverk, så har man målt livskvaliteten til uføre og hva de faktisk får utbetalt. Jeg brukte min mor kun som eksempel som ugyldiggjør denne påstanden. Det er ikke en følelse men et tallfaktum.

Ja, statistikk brukes ofte for å glatte over det faktiske bildet. Det er helt riktig, og problemet. Det er ingen forhold i hennes liv som tilsier at hun ikke skulle fått tildelt maksimal bostøtte. Ergo er det ikke bare en outlier, men helt klart noe som ikke fungerer som det skal i systemet. Statistikk i slike sammenhenger blir like tullete som i medarbeiderundersøkelser. Man flater ut resultatene via statistikk slik at de som faktisk våger å si fra om alvorlige forhold på arbeidsplassen forsvinner fra undersøkelsen. Dette er i mange sammenhenger helt feil tankegang - man skal alltid bruke "outliers" for å undersøke dyper hva realiteten faktisk er. Statistikk brukes gjerne i mange sammenhenger for å manipulere, ikke for å vise faktiske forhold. Skal du måle hvor mange laks du produserer per år må du gjerne bruke statistikk. Men skal du måle hvordan livskvaliteten til en gruppe mennesker er så blir det helt feil.

Hva legger du i "underdanige menn" utover at de ønsker at kvinnen skal ta initativ?

Enig. Jo mer som kan gå i stykker jo verre kan ROI og TCO bli.

Javel. Men hvordan er det et svar på at min mor mottok kun 800,- i bostøtte i ca. 10 år og først siste inneværende år har mottat 1800,- selv om leien i samme tidsrom har doblet seg? Mener du at disse fakta da er slik at jeg må lese din statistikk fremfor de faktiske tall min mor får? Hva skal man regne på? Tallene er klare.

Hvis man mener at en anekdote kun er en oppfatning av en egen opplevelse fremfor en faktisk observasjon av en egen opplevelse så er jeg enig. Men i mange tilfeller er anekdoter like gyldige objektive observasjoner selv om det utføres av personen selv (og man har en analytisk tilnærming til det). Forskere har i mange tilfeller helt horrible bevisføringer. De mener ofte at fordi man kan observere enkelte ting i sammenheng med det man forsker på så er dette årsaken til det. I mange tilfeller har man også avdekket at de har "jukset" seg frem til resultatet ved å innføre andre elementer som gir det ønskede resultatet for å fastlå sammenhengen. Offentligjort forskning er ingen fasit dessverre. Selv om den er peer reviewed så er det ikke alltid kritikk når frem og heller slås ned.

Hvordan mener du at dette er "jeg spurte deg hva som er feil". Kan du forklare hva du egentlig mener her? Du svarte da på dette. Så hva mente du egentlig? Forklar gjerne.

Kan du da forklare hva du faktisk mente med svaret ditt?

Jeg mente det ikke som kritikk altså. En del menn ønsker å føle seg attraktive elller interessante og vekke nysjerrighet hos kvinnen (ikke bare fysisk). Derfor setter de pris på kvinner som tar initiativ både med første kontakt og i det seksuelle på hjemmefronten. Menn setter ofte pris på kvinner som tar initiativ. Det skjer også i mange sammenhenger, man får flørtende blikk fra kvinnen som kan være vanskelig å misforstå. Eller man merker at det foregår en forsiktig probing mot hverandre via ord. Noen av disse mennene er også sjenerte eller har hatt vanskelige opplevelser med kvinner som gjør at de holder mer igjen. Noen av de ønsker bare at kvinnen skal ta det første skrittet. I dag er det også dessverre et annet aspekt som gjør at en del menn holder igjen. Enkelte er oppriktig redd for at man skal havne i en situasjon hvor man beskyldes for uriktig oppførsel og på det verste kan miste jobb og livsopphold. Dette er noe som startet med #metoo.

Så hva mener du var feil?

Det hjelper ikke med statistikk hvis det ikke stemmer med den faktiske virkeligheten.

Man er ikke nødvendigvis underdanig selv om man ønsker at kvinnen skal ta initiativ. Det blir litt for enkel logikk. Ellers flott innlegg EDIT: La til nødvendigvis da jeg ofte glemmer ord som viser hva jeg egentlig mener.

Ja min mor fikk i 10 år bostøtte på 800,- kroner måneden som ufør. Nå siste året har hun fått 1800,- og husleien har nærmest doblet seg de siste 5-10 årene.