lada1

Ja hva gjør man når man er sint og frustrert?

30 år kan være en interessant tips. Imidlertid, tror du Norge er et av de landene som er sist eller først ute?

Er det noen som kjenner til statistikk på hvor ofte saker i tingretten ankes til høyere domstoler? Og hvor ofte korrigeres dommene der? Er det forsket på et slikt tema?

Dette kan fort ligne på penge-utpressing. Litt lenger nede i gata kan en tenke seg "her se du at vi har kidnappa søstra di - vi kutter øret hennes helt av dersom du ikke betaler oss X kroner. Her ser du allerede litt blod via mobilen...". Etc...

Og å oppdage droner blir også en utfordring. For eksempel "sovende" droner som har visse likheter med miner.

Du har kanskje brann- og bilforsikring og du 🙂

Og som nevt ovenfor: virkelige tyver innen vitenskap og akademia bedriver ikke "copy/paste" i stor grad. Slikt er for amatører, latsabber og de som *må* ha en mastergrad i all hast uansett hva den går ut på 🙂

Verden er ikke alltid så enkel. La oss si at det var fem tilsvarende uorginale setninger (sammenhengende). Ville det være et stort (juridisk?) poeng om en brukte "copy/paste" eller ikke? Bedre å omskrive litt? Tampen brenner 🙂

Anta at i en artikkel står det noe slikt i teknisk (uoriginal del): "Rottene ble foret med X i 24 dager". Og 5000 forfattere har skrevt det samme. Ville du referere til noen av dem? 🙂

Jeg er bekymret for slikt som TikTok også fordi (annonyme) pedofile bruker det for å komme i kontakt med barn. Ensomme barn kan lett havne i en "venne-situasjon" med pedofile som så utnytter dem. En kan si at det er et foreldreansvar å hindre dette, men det er ikke et "individuelt" foreldreansvar. Individuelle foreldre er lett maktesløse i slike sammenhenegr. Da er det nærliggende å se på samfunnet/kollektivet sitt ansvar - og gjerne inkludert politiet sitt ansvar. Foreldre er jo en del av samfunnet og "privatisering" av ansvar vil ikke fungere. Jeg har hørt om annonyme (tydelig voksne) som kontakter barn sent på kvelden - for hva? Dette må en gjøre noe med i fellesskap. En annen sak er at en må kunne delta i politisk debatt som annonym. Noe annet vil gjøre diskusjon fattigere. Vi trenger fora som noen prøver å holde orden på. I prinsippet kunne dette forumet også bli brukt til kriminalitet og spredning av falske nyheter, men dette tror jeg blir i stor grad hindret. Disse russiske trolla her et jo lett å identifisere og blir gjerne kommentert.

Er det ingen som ser eksempler på tendenser til giftig kultur blant unge (fortrinnsvis < 20 år) ? Litt bevissthet rundt dette kunne eventuelt hjelpe?

En bør vel være litt forsiktig med ironi i slike fora? Jeg skrive ut fra erfraing 🙂

Og så er det noen ganger slik at visse ting helst skal skrives på bestemte måter. Noen kaller det "stammespråk" innen visse fag. Ja, forskningsjuks bør man ikke drive med 🙂

Dette er bare delvis sant innen vitenskap. I for eksempel eksperimentelle studier så er det ofte et poeng at en bruker metoder som gjør arbeidet enklest mulig sammenlignbart med tidligere studier. En kan kalle dette standardisering. Da skriver man helst mye likt (angående metode) uanset og kopiering av tekst er ikke noe problem. Det er det vitenskapelige innholdet som teller - ikke "tekstlikheter" i ikke-originale/tekniske deler av en artikkel. Ofte er det bare tulliger som prøver å være mer originale enn de egentlig er 🙂

Bingo! Det er dette som er mitt poeng også. Om det finnes spor av "tekstlikheter" i ikke-originale ("obigatoriske") deler av en masteroppgave burde ikke være avgjørende - men det kan kanskje trekke ned på "stil" i en masteroppgave. Innen vitenskapelig literatur (for eksempel reportering av resultater fra laborie-tester) finnes det masse tekst-likheter innen for eksempel "Materials og methods". Det er bare tull på påpeke dette og det er alment akseptert. "Omskriving" kreves ikke og en kan si at slik kamuflering er "juks". Referanser kreves ikke. Det er de originale delene/resultatene som teller. Jeg mener at det er en uting å bedrive kamuflering av kopiering. Slikt er mer stjeling enn ren "copy/paste". Eller for å si det med REMA 1000: Det er sluttsummen på kassalappen som telller 🙂

Ja, AI truer dagens meriokrati. Og skal en fremme kompetanse i befolkningen så må en basere seg på at kompetanse er ferskvare. Har man kontinuerlig høve til å tilegne seg og å dokumenetre sin konpetanse, så burde dette fremme grunnleggende forståelse. Man faller let av lasset dersom man ofte må dokumenetre sin kompetanse uten grunnleggende forståelse. Pugg og imitering blir da for stressende.

Men avskrekking?

Hvordan er nå loven på dette punkt. Et dobbeltdrap kan gi 21 år. Dersom en person dreper to personer på to forskjellige dager så kan det i prinsippet bli 42 år? Det kan vel dømmes til 21 år to ganger ved visse høve?

Det er sikkert mye slik. Imidlertid, jeg holder fast ved at på sikt så må grunnleggende sosial sikkerhet i større grad frakobles arbeidslivet. Det blir for mye bingo å satse på at de fleste arbeidsføre skal basere sin grunnleggende sosiale/materielle trygghet på usikre "arbeidsforhold". Dette blir også en hemsko for et dynamisk arbeidsliv. På slikt vil dette også hindre fremvekst av immaterielle verdier. "Arbeidslinjen" fremmer rå materielisme. Anekdote: jeg deltar i et lite firma som ikke kan ta på seg å ansette folk som blir mye avhengig av en slik ansettelse. Å sparke folk stadig vekk er ikke morsomt og det kan fungere ødeleggende. Imidlertid, hadde folk et trygt liv uansett så ville det være mye enklere å få med andre på laget. Morsomt poeng: Nå er vi nærmest begrenset til bare å samarbeide med folk som har fet konto og ellers har gode kapitalinntekter🙂 Problemet er at disse gjerne er opptatt på annet hold og mangler ofte de rette talenter og interesser. Konklusjon: frakobling mellom arbeidsliv og sosial/materiell trygghet gir nødvendig *handlingsrom*, men det trenger ikke å *løse alle problemer* 🙂

Dette er vel ikke riktig dersom en sammeligner produksjon av fysiske produkter. Eksempel: antall arbeidstimer bak et kilo gauda-ost, en liter melk eller en kroneis er vel nå kanskje under 10 prosent av hva det var på 60-tallet. Tilsvarende gjelder å bygge et ganske standard hus? Det blir ofte svært forskjellige vuderinger dersom en tar et fysisk utganspunkt i stedet for et økonomisk 🙂 Tenke seg til: nå skal en stor del av befolkningen feriere andre steder i verden, bruke kanskje 100.000 kroner på en syk hund (inkludert veterinær-tjenester og "hundekurs"), skifte garderobe til stadighet, bruke 100-tusener på fritidsaktiviteter og "legoland-tur" for barna, rødrussen skal ha kanskje 100.000 kroner etc. Dette er jo bare tull. Kanskje bør det settes ned en fot her på en eller annen måte? Jeg legger også merke til tendenser til at for eksempel akademiske stillinger ikke behøver å være så trygge lenger: https://www.forskerforum.no/alle-ansatte-ved-institutt-pa-ntnu-har-fatt-tilbud-om-sluttpakke/ Kanskje kan slikt bidra til at en får frikoblet grunnleggende sosial sikkerhet og arbeidsliv? Jeg tror ikke at det blir skikk på fremtiden før en får til noe slikt.

Tunge beregninger og prosessering av data kan gjøres ute i verdensrommet (kanskje på Månen) med lettere tilgang til solenergi enn på jordas overflate. Dette kan bli de første "fabrikkene" der ute.

Poenget mitt er i hvert fall å skape bevissthet rundt utfordringene med å samle unge over lengre tid. Har du sett filmen "Fluenes herre" ? https://no.wikipedia.org/wiki/Fluenes_herre

Jeg mener at det er unaturlig å samle barn og unge i grupper på samme alder slik som en ofte gjør i skoleverket. Et skrekkens eksempel er kanskje VGS der unge på mye samme alder samles i grupper/klasser som så igjen organiserer seg i separate russegrupper. Siste nytt angående dette er at russegrupper går med egne logoer/symboler allerede i andre klasse på VGS. Dette mener jeg er sosialt unaturlig og mange faller utenfor dette systemet. Unge begrenser seg ofte sosialt til sin gruppe selv om mange av dem ville ha bedre nytte av kontakt med flere folk av forskjellig alder og på tvers av disse gruppene. Og noen er "kulere" enn andre og spiller en spesiell rolle i denne "hønsegården" som burde være et morsomt tema å forske på der en kunne bruke for eksempel graf-teori-begreper for å kartlegge relasjoner mellom elever og slik skape bedre oversikt og finne sammenhenger. Min intensjon er at her kan være mye sykt som kan forklare psykologiske problemer og selvmord blant unge. Jeg ser for meg et samfunn der unge i større grad gjør ting sammen med både voksne og barn. Anekdote: jeg for min del hadde en fantastisk barne- og ungdomstid der det var mye blanding på tvers av aldersgrupper. Jeg la knapt merke til at enkelte på VGS plutselig gikk i russeklær og at dette var en greie. Jeg hadde ikke tid til å opptre som russ og det var også bare sosialt unaturlig. Gjeng- og venne-grupper var et ukjent fenomen. Mitt sosiale liv kretset mest om landsbyen med både gamle og unge. Ensomhet og psykologiske problemer var bare fjern teori som en bare kunne lese om. OK, ikke alle hadde det bra. De som hadde dysleksi, for eksempel, ble gjerne sett på og behandlet som dumme. Imidlertid, hadde man tendenser til "autisme"/asperger så behøvde dette ikke være noen krise på samme måte som det ofte er i dagens skoleverk og arbeidsliv.

Akkurat. Her er forøvrig litt interessant drøfting av temaet (google "consciousness fridge door" så finner du mer): https://philosophyandpsychology.wordpress.com/2012/10/26/the-refrigerator-light-problem/

Hvilket teori sikter du til her? Eller kanskje du med uttrykket "i teorien" mener "kan tenkes" eller noe slikt? Jeg for min del tillater meg å påstå at vi ikke vet om mennesket (og andre aktuell levende vesener) bare er "litt biologi, fysikk og kjemi". Dersom vår verden er noe som kan kalles simulert så kan en kanskje si at vi "bare en samling bits". Det kan lett bli som å si at Jon Fosse sine bøker bare er en samling bokstaver og tegn 🙂 Det kan jo tenkes at vi ikke enda forstår visse sider av vår verden. Jeg kan ikke på noen måte forstå at det kommer opplevelser ut av prosessering av informasjon + interaksjon med omverdenen ("åpne systemer") eller noen slags kjemiske/fysiske prosesser. Jeg melder pass. Jeg bare føler meg som en idiot i den sammenheng 🙂 Og dersom en kan si at en har skapt et "bevisst vesen" basert på prosessering av informasjon, så kommer spørsmålet om dette er relevant for oss på noen slags måte. Vi har jo ofte behandlet dyr som om de var maskiner og ikke følsomme vesener. Og også motsatt: vi tillegger gjerne ting og tang menneskelige følelser uten at dette egentlig er rimelig. Hunder, for eksempel, blir vel ofte tillagt menneskelige trekk fordi de har tilegnet seg evnen å imitere mennesker og har et kroppsspråk som vi liksom kjenner igjen. Og nå tilegner vi gjerne ChatGPT menneskelige trekk 🙂 Forresten: jeg lurer på om bilen min er litt menneskelig av seg fordi den ikke alltid fungerer som den bør. Mye rart under panseret der. Og så er den netta. Noen ganger ser jeg på den som en "antenne" som vibrerer med Den Store Ånd 🙂 Slik ser jeg på bilen min: https://viaplay.no/store/biler-2006