lada1

Jeg har hørt slike historier lange før man har hørt om Trump (på 80-tallet). Da var det hunder som forsvant da immigranter fra Vietnam ankom.

Jeg legger merke til hvor tendensiøs Dagbladet dekker og kommenterer den amerikanske valgkampen. Den er så tendensiøs at den bli uinteressant. Her er et eksempel: https://www.dagbladet.no/meninger/lurte-ham-trill-rundt/81925141

Hmm, Tore er ikke spesielt ung da 🙂 Ellers er jeg enig i at det må kunne tolereres at folk gjør feil og at de tar sjanser. Ellers kan vi få en veldig svak journalistikk samlet sett. Kritikk er OK - men at det skal følges opp av å sparke folk blir feil i dette høvet. Tore etterlater seg et hull.

Men det blir jo da likevel "læring i flokk". Og det blir også unødvendig mange stengte dører ved at det helst blir vanskelig å flytte mellom disse "linjene". En må bl.a. vekk fra at unge på samme alder skal "løpe sammen". Og spesielt innen realfag burde det være enkelt å få fulgt opp på det nivået man til enhver tid er på. To personer kan være på fysisk/biologisk alder 16 år men mentalt på 13 og 20 år.

Man kan jo ha barn i skolen da. Eller tante-/onkel-barn eller nabobarn...

Dette foredraget var jo spot on ! Burde vært obligatorisk lesing på alle lærerværelser 🙂

Det hjelper heller ikke at en i skoleverket har negative holdninger til å opparbeide tekniske ferdigheter - og erstattet det med mye "sysning"/"reflektering". Tenk deg en musiker som bare liksom skal reflektere over musikk 🙂

Ja man kan forstå utfordringene med å undervise i en klasse der elevene mentalt er spredd i området 14-20 år 🙂 Det er generelt problematisk å samle elever på samme alder. Da oppstår ofte også uheldig konkurranse og en giftig kultur/mobbing. Det er nå påvist at mange studenter mangler tekniske ferdigheter angående bl.a. matematikk når de begynner på for eksempel ingeniør-studier (se link i tråd-starten). Det er ingen grunn til å snakke ned øving i regneferdigheter (men dette blir gjort blant dagens skolefolk - de ser på det som "uinteressant imitering"). Dette er feil. Det er mye kreativitet i å kunne regne. En kan generelt ikke bare "snakke" eller lese seg frem til tekniske ferdigheter og god forståelse. Spør Magnus Carlsen 🙂 Anekdote: jeg er sikker på at jeg måtte "ape"/"imitere" mye før jeg begynte å forstå reglene innen aritmetikk og hvorfor de var nyttige. Jeg måtte praktisere ("ape") mye for å forstå at dette var jo nyttig - og så begynte jeg å forstå mer grunnleggende etter hvert (veldig langsomt). Aritmetikk er i stor grad et "gjørefag" på linje med håndverk. Øving gir (fysiske) mønstre og nettverk av forbindelser i hjernen og en kan sammenligne det med fysiske øvelser som en for eksempel gjør i et treningstudio eller arbeider i skogen. En forstår vel at en ikke kan lese eller "forstå" seg fram til sterke muskler og spenstig kropp? Det er godtatt at en må lese og skrive ganske mye før en blir god til dette. En forstår at det er ikke nok å kunne "stave seg igjennom en tekst" for å forstå litteratur. En må også praktisere veldig mye for å bli god i sjakk. Det er tilsvarende innen aritmetikk. Eksempel: spør en vanlig VGS-elev om han/hun kan vise at dersom n er et helt tall, så er n**3 - n delelig med 3 (forklaring må helst gjøres som en til to korte setninger). Da jeg fikk denne oppgaven første gang (som del av en samtale i en bil der jeg var sjåføren) så løste jeg den straks. Det gjorde jeg fordi jeg har over 10.000 timer med øving i slike ting. Jeg tror at de fleste må ha mye øving for selv å løse slike enkle oppgaver på samme måte som en leser en tekst eller spiller sjakk. Data-programmering er også et "gjørefag" - en kan ikke lese seg frem til å bli en god programmerer. Og det er mye kreativitet i det å programmere.

Det kan være et stort problem for enkelte. Man må ape før man kan skape.

Jeg la nå merke til to innslag som kritiserer mangelen på opplæring i tekniske ferdigheter i skolen. Dette har vært en av mine kjepphester i skolepolitikken. Elever skal liksom lære å "reflektere" og å være "kreative" uten å trene på tekniske ferdigheter. I praksis fungerer ikke dette, "Refleksjon" blir lett til imitering og å si/skrive hva som en tror forventes. "Kreativitet" innen forming blir gjerne synonymt med meningsløshet og tull. Og så lærer man heller ikke å mestre teknisk språk. En skal helst skrive upresist om "følelser". I urbane strøk får ikke unge ellers (utenfor skolen) trening i å utføre enkle snekker-oppgaver. De kan knapt bruke sag og hammer. Og for eksempel å sette inn et vindu i et gammel bygg eller skifte takrenne er en umulighet for dem. Og så mangler svært mange trening i å utføre beregninger. Matematikk er i stor grad blitt et "snakke-fag" der en ikke har forstått at en må lære å krype før en kan gå. Spesielt gutter blir tapere i dette "spillet": https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/o3kV1m/matematikk-elever-laerer-ikke-lenger-aa-regne-skikkelig https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/pPBMxV/former-vi-en-nasjon-av-kloener Anta en krise i samfunnet der folk må mestre nye ting og må være praktiske. Da er tekniske ferdigheter viktige. Kameleoner vil da bli taperne - i motsetning til ellers 🙂

Vi kan vel begynne å skylde på velgerne som vil ha "kongelige" som bader i luksus fjernt fra oss dødelige 🙂 For meg er de kongelige bare et irritasjons-moment.

Kanskje kan en få privatisert kongehuset 100 prosent basert på sponsing og inntekter via mediahus? Forretnings-ideen kan være oppmerksomhet basert på tøys og tull samt gjøre noe skandaløst og gjerne på kanten av loven og god moral? Noe som ligner på the Kardashians ? Sophie Elise kunne være rådgiver.

Dersom en skal samarbeide om å missbruke Jordskifteretten til å unngå/omgå søknadspliktig delingstillatelse for en eiendom, så gjelder det vel at som krever å utvide sine grenser, reiser saken. Det er vel vanligvis han/hun som har den største bevisbyrden? 🙂 Det blir vel normalt vanskelig å reise en sak og kreve å bli kvitt eiendom/areal (og si at at "dette eier naboen")? Dette spørsmålet kan virke merkelig, men det kan være mange millioner i spill angående delingstillatelse og å få en eiendom konsesjonsfri (mindre enn 100 daa). Dette kan for eksempel gjelde en landbrukseiendom som inkluderer en havn i et område med fiske-oppdratt hvor millionene gjerne kan sitte løst 🙂

Saken har selvfølgelig med innvandring å gjøre. Skal man (for eksempel norsk-pakistanere i Norge) få slektninger i Pakistan til Norge, så kan for eksempel familie-overhoder i Pakistan beordre unge i Norge til å gifte seg med noen i familien i Pakistan. Business is business. Dette vil man ha slutt på. 2 + 2 = 4 Noen som vil påstå at jeg tar veldig mye feil?

Mange gjennomskuer løgner til folk med makt men av lojalitet-grunner så blir ikke løgnene motsagt. Løgner til diktatorer og autoritære kan fungere som et "filter". Dersom jeg var diktator og ville rense vekk mulige illojale, så ville jeg komme med løgner for å få vekk de som sa seg uenige (dvs de illojale - de som jeg ikke kunne stole på). Man kan selvfølgelig også lyve av andre grunner enn for å marginalisere illojale. Skal man selge en gammel råtten bil så kan man lyve bare for å få solgt den 🙂 En kan også lyve for å få folk til å tro på noe (for eksempel få dem til å kjøpe noe eller stemme på et politisk parti) - men det er egentlig noe annet. Det har lite med "lojalitet" å gjøre.

Nå tror jeg at jeg har forstått det: autoritære ledere lyver ofte for å sikre lojalitet rundt seg. Dersom jeg er leder og sier at 2 + 2 = 5 så blir det lettere å plukke ut de som er uenig/illojal. Den som er uenig sender jeg på gangen 🙂

Kunne jeg få en slags referanse her? Og finnes kjente eksempler på slike situasjoner der Landbruksmyndighetene ikke "kjøper" en dom i Jordskifteretten - men på en måte kan sies å handle uten å ta hensyn til den? En dom i Jordskifteretten er vel å betrakte som "sivil" ? Og hva er "offentlig jordskifte" ?

Finnes det data på hva finansielt uavhengige gjør om dagene? De er sikkert en spesiell gruppe som på mange måter avviker fra den gemene hop. Mange kunstnere blant dem?

Da forstår jeg bedre. Det ville være merkelig at en bare kan organisere for eksempel et "forlik" i Jordskifteretten for å redusere arealet av en eiendom og gjøre den konsesjonsfri. Da trengte en vel ikke lyve høyt til en dommer heller🙂 Et "forlik" er vel rettslig jevngodt med en dom?

Dette virker godt oppklarende. Bare et spørsmål til: hvilken instans(er) er involvert i delingstillatelse? Du har vel skrevet det allerede, men jeg er ikke sikker på om jeg fikk det med meg riktig.

Dette kan bety at B sin eiendom likevel er konsesjonspliktig etter en slik dom som impliserer at arealet er mindre enn 100 daa? Slike saker kan i prinsippet bli et mange-mange-million-spørsmål dersom en landbruks-eiendom inkluderer en havn i et område med oppdrettsnæring. Og hva med Kartverket i slike sammenhenger? Hvordan ville eiendoms-kartet se ut (på for eksempel kart.finn.no)? Spørsmålet minner forresten litt om straffesaker der en person blir frikjent - men må likevel betale erstatning til pårørende/offer.

Jeg trodde at dommen var så "endelig"/spikret at A og B senere kunne si at de nok missforsto de fysiske/geografiske fakta uten at dette fikk noen praktiske/juridiske følger. Da slapp de å tviholde på en løgn. Historien deres blir bare at de hadde en midlertidig "missforståelse" - som en tjente godt på 🙂 De kunne etter et salg til over 6 mill liksom bare "peke lang nese" til landbruks-myndighetene og si til dem at nå tok vi innersvingen på dere 🙂 Æ-da-bæ-da...

Siden du er interessert i bakgrunn for mitt spørsmål, så er dette delvis teoretisk men ikke bare det. Jeg mener at jeg har oppdaget svakhet i lovverket angående visse typer sivile tvister. Jeg finner dette interessant. Jeg har vært igjennom en tvistesak som kunne tjene som illustrasjon på en slik svakhet (dog ordnet vi opp i ettertid, men det angår ikke denne diskusjonen her). For å forenkle så er historien slik: A og B er eiere av to nabo-gårder (de er nære slektninger og kamerater). B sin eiendom er på knappe 200 daa. A sin eiendom er større. B vil selge ut 100 daa (utmark) til A for å gjøre eiendommen sin konsesjonsfri (slik at den blir mindre enn 100 daa og arealet av dyrka mark er lite nok). B søker landbruks-myndighetene om å selge disse ca 100 daa og får nei til svar. Det hører med at en annen nabo, C, er klar til å overta B sin eiendom til landbruks-takst. B kan få solgt eiendommen til landbrukstakst til for eksempel C (for ca 3 mill). Uten konsesjonplikt så er verdien kanskje det dobbelte eller mer - gjerne mye mer siden det er en havn inkludert). Så hva gjør man? Gå glipp av mer enn 3 mill (kanskje 6 mill)? A og B er kreative og reiser "eiendoms-tvist" mot hverandre og legger frem (falske/feil) "bevis" for at eiendomsgrensene er feil registrert og vil rette. Jordskifteretten gir dem medhold og så blir eiendommen til B konsesjonsfri ! Dommen er rettskraftig og B kan selge for over 6 mill eller mer! Jeg misunner ikke B her, men jeg sliter med å forstå at det er mulig og overstyre ("ta innersvingen på") landbruks-myndighetene på denne måten. Et mer generelt spørsmål er om en dom kan bli vurdert som ugyldig ("nullet") på grunn av dets innhold.

Men det er vel et tidsbegrensning her? Det virker her litt som at en for lett kan slippe unna med svindel - med loven i hånd ? Hva om det er rimelig å tro at A (likevel) visste om at beviset var falskt *før* dommen ble rettskraftig (for eksempel innen en måned etter at dommen ble avsagt) - men holdt informasjonen tilbake? Dommen er fortsatt rettskraftig? Det virker som et prinsipp at en dom er rettskraftig uansett så lenge den ikke blir imøtegått av en annen (nyere) dom. Imidlertid, så kan det hende at en dom (i en sivil sak) kommer i konflikt med lover og reguleringer av høyere prioritet - for eksempel straffeloven? Tulle-eksempel: anta at en dom sier at der er OK å rive en verneverdig bygning i et område der det ikke er lov å rive noe (og det strider imot straffeloven å gjøre det). Er det da bare å rive i vei så lenge ingen imøtegår dommen (etter at ankefrister er utgått) ?

Bare lurer: anta at A og B har en sivil tvistesak seg imellom. A vinner på grunn av et bevis som A året etter oppdager er falskt. Har A da plikt til å si ifra om dette? Den aktuelle (opprinnelige) dommen blir bare stående rettskraftig?