lada1

Min sosiale IQ er ikke noe å skryte av 🙂

Men hun har vel ikke prøvd å lure seg unna? Så vidt jeg forstår så var denne avskriften/kopieringen kommunisert som en "transportetappe" mellom veileder og henne (+ hennes medstudent). Det er ikke nok med en *fordel* for å kalle det jusk - en må prøve å lure seg unna også 🙂. Det gjorde hun ikke siden copy/paste var kjent hos sensor/veileder.

"Juks" betyr for eksempel at en *mente* å skaffe seg urettmessig fordel ved å bryte regler og lure seg unna. Derfor var det neppe juks her. "Juks" blir helt feil ordbruk her.

Et annet spørsmål: er du god i å tenke visuelt? Rotere på figurer i hodet etc?

Bare av (kanskje missforstått) nysgjerrighet: kjører du bil? Dette med spiseforstyrrelse kan kanskje komme av utfordringer som følge av "autisme"? Økonomi (litt brutalt kanskje): Risikerer du å havne i en trygd-/diagnose-felle der du mister økonomisk trygghet dersom du prøver deg i en jobb? Får du økonomisk støtte av familie? Bor gratis med kost og losji hos foreldre? Dvs din familie tar "NAV-regningen" - og uten å få skattetrekk? Det hender ikke sjelden (sånn generelt - ikke ta dette personlig) at foreldre/familie avlaster NAV med penger som de har betalt skatt av? For mange omsorg-personer kan dette være et poeng som de kunne ta opp med Skatteetaten. Jeg tipper at dette er lite kjent. Det er totalt i Norge mange foreldre som har store barn som ikke kommer seg ut i arbeidslivet og som heller ikke får trygd. Ellers lurer jeg på om mange autister kan ha fordel av å trene på å forstå andre sin situasjon. Det er kanskje ikke så mye å hente her, men øvelse kan være et poeng når en ikke lett tar ting rent intuitivt og spontant? Dette kan også virke brutalt, men slikt kan hjelpe? Noen kan tro at slike øvelser er det samme som å forsøke å endre personlighet, men en trenger ikke tenke slik. Jeg mener at en kan godta seg selv og høste fordeler av det selv om en øver seg opp i å meste ting som ikke faller naturlig.

Konklusjon (dette blir litt hakk i plata): 1. Prøvde Kjerkol (og partner) å jukse? : Nei (helt urimelig å påstå). 2. Bør hun godta at masteroppgaven underkjennes i ettertid? : Nei (for all del ikke - det har ikke kommet frem nye vesentlige momenter som ikke var kjent av veileder/sensor - ingen er blitt "lurt". Det er "tullejuss"/lovstridig å underkjenne oppgaven.) 3. Har hun utført dårlig håndverk? : Ja

Selvsagt bør Kjerkol anke: https://www.dn.no/kommentar/jus/regjeringen/utdannelse/kjerkol-bor-anke/2-1-1630217 Denne nemda ser ut til å være på skikkelig bærtur.

Men *hvem* har Ingvild Kjerkol prøvd å lure (til å tro at hun har gjort noe som hun ikke har gjort)? Og *klarte* hun det en periode helt til hun nylig ble "avslørt" ? Skal man jukse eller lure noen så må det i hvert fall være et *håp* om å lykkes. I Ingvild sitt tilfelle ble det visst kommentert/snakket om mye sitering i deler av oppgaven hennes (det ble vel internt kalt "transport-etapper" i oppgaven). Skal jeg prøve å lure deg i en sak så snakker jeg vel ikke med deg på forhånd om hvordan jeg skal lure deg? 🙂 Dette henger ikke på greip. En ting er å rote i en master-oppgave - eller i et snekker-prosjekt - men det kan ha lite med statsråd-jobb å gjøre 🙂

Det er ikke "feil"/juks å sitere. Og dersom hun har prøvd å lure noen til å tro at hun har skrevet noe selv og som er sitering/kopiering - eventuelt *hvem* har hun prøvd å lure? Så langt som jeg forstår så var sensor/veileder fult klar over at hun igjenbrukte tekst fra andre - de diskuterte det til og med. Så dette forstår jeg lite av. Hvor/når har hun løyet og ikke bare vært upresis?

En master-oppgave utføres ofte under veiledning. Har veileder noe ansvar i slike "tekstlikhet-saker"? Og hva er egentlig intensjonen med slike master-oppgaver? Å vise at en kan gjennomføre en slags undersøkelse/utredning og rapportere/vurdere resultatene? Spørsmålet her gjelder vel om Kjerkhol jukset med vilje eller ikke. Spørsmålet er ikke om hun hun rotet med referanser og eventuelt leverte en god eller dårlig masteroppgave. Det er ikke kriminelt å rote med referanser dersom en ikke hadde dårlige intensjoner med det - det er bare dårlig håndverk. En kan sammenligne med en snekker som en gang i livet har rotet til i et oppdrag. Han kan vel likevel være statsråd?

Gjelder dette først og fremst språklige ferdigheter?

Jeg er 100 prosent amatør i slike spørsmål, men så langt som jeg forstår er det en bostyrer som du kan be om veiledning og informasjon fra (angående saken). Bostyrer har et ansvar for å sikre at arveoppgjøret gjennomføres på en rettferdig måte? Det skal visst være et poeng å handle raskt i slik sammenhenger. Kanskje bostyrer kan foreslå et forlik og forklare saken til alle partene? Det er jo et poeng dersom du ikke har råd til en rettsprosess. Håper jeg ikke villeder her.

Og da må en nødvendigvis kunne utestenge deltagere også? Det er argumenter for og mot. Kunne et slikt NATO bli en papirtiger?

Hvordan arter din uførhet seg? Betyr det bare at du ikke får jobb og ikke passer inn i dagens skoleverk? Fysisk funksjonshemmet? Kjører du bil?

Så langt som jeg forstår så har man drevet lite med utvikling av bruk av billige droner i forsvaret. "Billigdrone-prosjekter" har vært ganske så marginale. Slikt krever prototyping og ligner mye på "billig guttelek" med mye prøving og feiling. Dette har blitt oppfattet som forstyrrende på toppstyrt organisering der kostbare systemer passer bedre inn - kanskje til og med der advokater er involvert ifm store kontrakter 🙂 Har jeg forstått riktig?

Men har ikke politiet sjekket private bilder fra området og som er mulig å tidfeste? Behøver man å være i tvil om når det regnet?

Har du erfart unødvendige begrensninger innen skole/jobb? Og hvordan er det romantiske markedet? Og hvordan kunne du tenkt deg et bedre system for skole og sertifisering av kompetanse? Jeg vet jo ikke noe om ditt liv, men du blir vel ikke på en måte overstyrt/"parkert" av NAV? Kunne du tenkt deg egen virksomhet og å være din egen sjef? Jeg har selv lurt på om jeg har et "snev" av noe som ligner autisme. Det har gitt meg fordeler i livet. Man blir jo lett dum av å være del av en flokk og går lett glipp av ting🙂

Hvorfor statlig? Til info, her er litt om REMA 1000 og egg-produksjon: https://www.rema.no/ansvar/dyrevelferd/dyrevelferd-i-eggeproduksjon/ Og litt om kylling: https://www.norsk-kylling.no/om/om-oss/ Bare et par eksempler, altså. REMA 1000 behøver ikke eie store deler av Norge for å ta over store deler av landbruks-produksjonen. De kan leie arealer. Og i fremtiden trenger man kanskje ikke store arealer for å produsere mat: https://solhatt.no/2018/10/02/hvordan-dyrke-gront-innendors-aret-rundt/ https://www.forskning.no/innovasjon-landbruk-miljoteknologi/vertikalt-landbruk-viser-potensial-skal-framtidens-gronnsaker-dyrkes-i-hoyhus/1775295

Jeg sliter med å forestille meg at en enkelt ung impulsiv mann kan voldta og drepe to personer som er sammen uten bruk av skarpe våpen, doping og/eller å binde fast i hvert fall den ene. Han kunne jo risikere at den ene løp vekk, skrek og varslet? Drapet var vel ikke planlagt?

Min spådom er at aktører slik som REMA 1000 begynner å produsere melk, drifte meierier, produsere også storfekjøtt (ikke bare kylling), ha egne slakterier etc... Kanskje kan de også fiske på havet? Et argument blir at en kan ikke kreve at folk skal kunne leve av å dyrke sin egen plen 🙂

Har en fått rekonstruert hvordan en person helt alene innen kort tid kan voldta to jenter (som var sammen) og etterpå drepe begge?

Jeg antar dog med visse begrensninger. Slave-kontrakt, for eksempel 🙂 Jeg vil altså tippe at det i praksis også i norsk rett ofte vil kreves en viss gjensidighet i avtaler. Ellers ville en "avtale" lett bli urimelig. En kan si at en "ikke mente" å avtale en urimelighet (slik som ensidig oppofrelse over lang tid). Slik jeg har forstått så legger norsk rett mer vekt på *intensjoner* enn formaliteter sammenlignet med for eksempel amerikansk og engelsk rett. Riktig? Så i *praksis* er vel ikke engelsk/amerikansk og norsk rett så forskjellige angående avtaler?

Det betyr at dersom jeg lover å gi deg en skikkelig julegave så har du juridisk rett på det? 🙂 OK, en rask googling gir litt om ensidig bindende disposisjoner: § 36. En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktrettslig sedvane. ... Dette var fra: "Lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer [avtaleloven]" Legg forøvrig merke til setningen om "avtaens *innhold*". Virkeligheten har også noe å si 🙂

Her tar jeg en lettvint innersving og spør ChatGPT: Jeg spør: "Avtaleloven i Norge: vil en avtale mellom to parter forutsette at begge parter yter noe?" ChatGPT; "Ja, i henhold til Avtaleloven i Norge må en avtale mellom to parter vanligvis innebære at begge parter yter noe, også kjent som "kontraktens motytelse". Dette prinsippet er grunnleggende for gyldigheten av avtaler. For at en avtale skal være bindende, må begge parter gi noe av verdi (enten i form av penger, varer, tjenester, osv.). Dette prinsippet bidrar til å sikre gjensidig forpliktelse og balanse i avtaleforholdet." 🙂

Flott, men kan noen forklare hvordan "avtaleloven" kommer inne her? Hvilken "motytelse" skulle jenta få ved å signere?