lada1

Har du opplevd noen som er skikkelige sint og frustrert over noe som de mener er galt og kanskje rammer dem? Bare "snakker de med noen"? Hørt om "road rage" ? En sinna hund biter og oppfører seg ikke nødvendigvis rasjonelt 🙂

Blir konklusjonen at Tingretten ofte gjør en dårlig jobb? Eller at for eksempel parter i en tvistesak forstår sin sak bedre etter første gjennomgang i Tingretten? Så videt som jeg forstår så oppfører Tingretten seg ofte som en slags "fotballdommer" som bare "veier" argumenter partene kommer med og ikke sier fra om en part bør gjøre hjemmeleksa si bedre før en avsier en dom. Siden det er så kostbart å anke så er det et poeng å avsi dommer i hytt å pine i første omgang (i Tingretten)?

Anta at politiert finner narkotika i et hus der det har vært mange besøkende eller i en bil/båt og som mange har leid/brukt - men ikke da politiet ransaket. Blir da eier av hus, bil eller båt ansvarlig for å "oppbevare" disse stoffene? Til sammenligning: Jeg antar at dersom politiet finner narkotika i skogen din, så blir man sikkert ikke spesielt misstenkt/siktet :-)

Ja hva gjør man når man er sint og frustrert?

30 år kan være en interessant tips. Imidlertid, tror du Norge er et av de landene som er sist eller først ute?

Er det noen som kjenner til statistikk på hvor ofte saker i tingretten ankes til høyere domstoler? Og hvor ofte korrigeres dommene der? Er det forsket på et slikt tema?

Dette kan fort ligne på penge-utpressing. Litt lenger nede i gata kan en tenke seg "her se du at vi har kidnappa søstra di - vi kutter øret hennes helt av dersom du ikke betaler oss X kroner. Her ser du allerede litt blod via mobilen...". Etc...

Og å oppdage droner blir også en utfordring. For eksempel "sovende" droner som har visse likheter med miner.

Du har kanskje brann- og bilforsikring og du 🙂

Og som nevt ovenfor: virkelige tyver innen vitenskap og akademia bedriver ikke "copy/paste" i stor grad. Slikt er for amatører, latsabber og de som *må* ha en mastergrad i all hast uansett hva den går ut på 🙂

Verden er ikke alltid så enkel. La oss si at det var fem tilsvarende uorginale setninger (sammenhengende). Ville det være et stort (juridisk?) poeng om en brukte "copy/paste" eller ikke? Bedre å omskrive litt? Tampen brenner 🙂

Anta at i en artikkel står det noe slikt i teknisk (uoriginal del): "Rottene ble foret med X i 24 dager". Og 5000 forfattere har skrevt det samme. Ville du referere til noen av dem? 🙂

Jeg er bekymret for slikt som TikTok også fordi (annonyme) pedofile bruker det for å komme i kontakt med barn. Ensomme barn kan lett havne i en "venne-situasjon" med pedofile som så utnytter dem. En kan si at det er et foreldreansvar å hindre dette, men det er ikke et "individuelt" foreldreansvar. Individuelle foreldre er lett maktesløse i slike sammenhenegr. Da er det nærliggende å se på samfunnet/kollektivet sitt ansvar - og gjerne inkludert politiet sitt ansvar. Foreldre er jo en del av samfunnet og "privatisering" av ansvar vil ikke fungere. Jeg har hørt om annonyme (tydelig voksne) som kontakter barn sent på kvelden - for hva? Dette må en gjøre noe med i fellesskap. En annen sak er at en må kunne delta i politisk debatt som annonym. Noe annet vil gjøre diskusjon fattigere. Vi trenger fora som noen prøver å holde orden på. I prinsippet kunne dette forumet også bli brukt til kriminalitet og spredning av falske nyheter, men dette tror jeg blir i stor grad hindret. Disse russiske trolla her et jo lett å identifisere og blir gjerne kommentert.

Er det ingen som ser eksempler på tendenser til giftig kultur blant unge (fortrinnsvis < 20 år) ? Litt bevissthet rundt dette kunne eventuelt hjelpe?

En bør vel være litt forsiktig med ironi i slike fora? Jeg skrive ut fra erfraing 🙂

Og så er det noen ganger slik at visse ting helst skal skrives på bestemte måter. Noen kaller det "stammespråk" innen visse fag. Ja, forskningsjuks bør man ikke drive med 🙂

Dette er bare delvis sant innen vitenskap. I for eksempel eksperimentelle studier så er det ofte et poeng at en bruker metoder som gjør arbeidet enklest mulig sammenlignbart med tidligere studier. En kan kalle dette standardisering. Da skriver man helst mye likt (angående metode) uanset og kopiering av tekst er ikke noe problem. Det er det vitenskapelige innholdet som teller - ikke "tekstlikheter" i ikke-originale/tekniske deler av en artikkel. Ofte er det bare tulliger som prøver å være mer originale enn de egentlig er 🙂

Bingo! Det er dette som er mitt poeng også. Om det finnes spor av "tekstlikheter" i ikke-originale ("obigatoriske") deler av en masteroppgave burde ikke være avgjørende - men det kan kanskje trekke ned på "stil" i en masteroppgave. Innen vitenskapelig literatur (for eksempel reportering av resultater fra laborie-tester) finnes det masse tekst-likheter innen for eksempel "Materials og methods". Det er bare tull på påpeke dette og det er alment akseptert. "Omskriving" kreves ikke og en kan si at slik kamuflering er "juks". Referanser kreves ikke. Det er de originale delene/resultatene som teller. Jeg mener at det er en uting å bedrive kamuflering av kopiering. Slikt er mer stjeling enn ren "copy/paste". Eller for å si det med REMA 1000: Det er sluttsummen på kassalappen som telller 🙂

Ja, AI truer dagens meriokrati. Og skal en fremme kompetanse i befolkningen så må en basere seg på at kompetanse er ferskvare. Har man kontinuerlig høve til å tilegne seg og å dokumenetre sin konpetanse, så burde dette fremme grunnleggende forståelse. Man faller let av lasset dersom man ofte må dokumenetre sin kompetanse uten grunnleggende forståelse. Pugg og imitering blir da for stressende.

Men avskrekking?

Hvordan er nå loven på dette punkt. Et dobbeltdrap kan gi 21 år. Dersom en person dreper to personer på to forskjellige dager så kan det i prinsippet bli 42 år? Det kan vel dømmes til 21 år to ganger ved visse høve?

Det er sikkert mye slik. Imidlertid, jeg holder fast ved at på sikt så må grunnleggende sosial sikkerhet i større grad frakobles arbeidslivet. Det blir for mye bingo å satse på at de fleste arbeidsføre skal basere sin grunnleggende sosiale/materielle trygghet på usikre "arbeidsforhold". Dette blir også en hemsko for et dynamisk arbeidsliv. På slikt vil dette også hindre fremvekst av immaterielle verdier. "Arbeidslinjen" fremmer rå materielisme. Anekdote: jeg deltar i et lite firma som ikke kan ta på seg å ansette folk som blir mye avhengig av en slik ansettelse. Å sparke folk stadig vekk er ikke morsomt og det kan fungere ødeleggende. Imidlertid, hadde folk et trygt liv uansett så ville det være mye enklere å få med andre på laget. Morsomt poeng: Nå er vi nærmest begrenset til bare å samarbeide med folk som har fet konto og ellers har gode kapitalinntekter🙂 Problemet er at disse gjerne er opptatt på annet hold og mangler ofte de rette talenter og interesser. Konklusjon: frakobling mellom arbeidsliv og sosial/materiell trygghet gir nødvendig *handlingsrom*, men det trenger ikke å *løse alle problemer* 🙂

Dette er vel ikke riktig dersom en sammeligner produksjon av fysiske produkter. Eksempel: antall arbeidstimer bak et kilo gauda-ost, en liter melk eller en kroneis er vel nå kanskje under 10 prosent av hva det var på 60-tallet. Tilsvarende gjelder å bygge et ganske standard hus? Det blir ofte svært forskjellige vuderinger dersom en tar et fysisk utganspunkt i stedet for et økonomisk 🙂 Tenke seg til: nå skal en stor del av befolkningen feriere andre steder i verden, bruke kanskje 100.000 kroner på en syk hund (inkludert veterinær-tjenester og "hundekurs"), skifte garderobe til stadighet, bruke 100-tusener på fritidsaktiviteter og "legoland-tur" for barna, rødrussen skal ha kanskje 100.000 kroner etc. Dette er jo bare tull. Kanskje bør det settes ned en fot her på en eller annen måte? Jeg legger også merke til tendenser til at for eksempel akademiske stillinger ikke behøver å være så trygge lenger: https://www.forskerforum.no/alle-ansatte-ved-institutt-pa-ntnu-har-fatt-tilbud-om-sluttpakke/ Kanskje kan slikt bidra til at en får frikoblet grunnleggende sosial sikkerhet og arbeidsliv? Jeg tror ikke at det blir skikk på fremtiden før en får til noe slikt.

Tunge beregninger og prosessering av data kan gjøres ute i verdensrommet (kanskje på Månen) med lettere tilgang til solenergi enn på jordas overflate. Dette kan bli de første "fabrikkene" der ute.

Poenget mitt er i hvert fall å skape bevissthet rundt utfordringene med å samle unge over lengre tid. Har du sett filmen "Fluenes herre" ? https://no.wikipedia.org/wiki/Fluenes_herre