lada1

Fra vest/havet eller gjennom Sverige?

Det kan bli tidligere enn vi tror. Mellomvalg kan gi riksrett: https://www.vg.no/nyheter/i/8pm20E/trump-om-ikke-vi-vinner-mellomvalget-blir-jeg-stilt-for-riksrett

Anta at Trum-USA tar Grønland (jeg lurer dog på hvordan de kan gjøre det rent praktisk). Anta videre at neste president-periode blir med en helt annen president (om tre år). Vil det da være enkelt å reversere anekteringen? Tilbake til business as usual?

For det første mener jeg at vi i Europa ikke er interessert i å ha en stilling som tilsvarer Sør-Amerika og Cuba i tidligere tider. Tenk deg hypotetisk at USA var naboland til den vestlige delen av Russland. Da måtte vel Russland bare leve med "trusslene"? Videre er Russland et spesielt udemokratisk og imperalistisk "mafiastyrt" drittland som bl.a. bevisst bomber sivil-befolkning. Og med en befolkning uten demokratisk erfaring og sinnelag. Vi er ikke interessert i å være "under" noe slikt. Så Russland må se denne siden av saken 🙂

Kanskje et scenario er et svært langvarig russisk angrep på Ukraina - men med lav intensitet?

Flere tilbydere er sikkert en god ide, men I utganspunktet virker dette lite innovativt på meg. Det kan finnes flere interessante alternativet - som gjerne er *mer* "liberalisiske" på bunnen men som har en klar strategi og design angående robust og rimelig infrastruktur. Skal en ha helt ukontrollert idealistisk "liberalisme", så kan en jo sette ut deler av norges infrastruktur til kineserne.

I denne sammenligningen hører det med at NATO-land utenfor USA er dårlig samkjørt. Det er ganske lite med felles prosjekter innen forsvars-industrien som altså er mye "nasjonal" og splittet opp. I Norge har en til og med blandet inn ren distrikts-politikk i forsvars-sammenheng 🙂

Hvor realistisk er dette veldig grove regnestykket: 2 mill personer betaler hver 10.000 kroner til Telenor i året. Dette gir 2x10⁶ x 10⁴ = 20 milliarder i inntekt til Telenor (per år). Det er ca 3000 ansatte i Telenor (?). Dette gir i så fall over 6 mill per ansatt. Her er jeg på tynn is 🙂 Jeg aner ikke hvor presise disse estimatene er. Dersom de er "rimelig bra", så aner jeg at her skulle det være et potensiale for å sette ut oppdrag til mindre bedrifter innen Norge og som jobber med innovasjon samtidig som antall ansatte i Telenor kunne reduseres til for eksempel det halve?

Men er amerikanske selskaper intressert i å investere i Venezuela? I hvert fall risikabelt? Forresten: Førte "drill baby, drill!" til mer investering i olje-produksjon? Jeg er ikke sikker på om blårussen lytter til Trump.

Du tror Xi bryr seg om juridiske formaliteter?

En annen konspirasjon er at Trump vil holde Kina borte fra sitt nabolag. Det viktige spørsmålet er om dette perspektivet er intressant for folk flest i Venezuela. Ble jeg torturert av en mafiaboss så ville jeg ikke bekymre meg om hvem som fikk han vekk. En annen sak er om jeg ville tenke på hevn overfor de som hjalp mafiabossen etter at han ble ryddet vekk. Dersom det ikke kommer en slags "sannhets-kommisjon" og et rimelig rettsoppgjør i Venezuela, så ville jeg tenke hevn og ta loven i egne hender etter mange års plaging. Da har vi en slags borgerkrig der en av partene bl.a. vil unngå å bli stilt til ansvar for fortiden.

Det er jeg ikke sikker på siden et mulig sjakktrekk er at amerikanerne kan organisere valg i Venezuala med internasjonal overvåking. Da blir Putin og Xi satt i forlegenhet.

Vi får se om opposisjonen og folk flest i Venezuala deler dette synet. Kanskje i 2027 får vi vite svaret?

En kompliserende faktor her er perspektivet til folk flest i Venezuela. Det er ikke sikkert at folk flest i Venezuala bryr seg om globale perspektiver og er (foreløbig) glade for å bli kvitt en fryktelig dikatator. Tenk deg at en mafia-boss herjet med den norske befolkningen og kalte seg "president". Ville vi bekymre oss om hvem som fikk han vekk og om det ble gjort på "riktig" måte? Svar: Ikke i første omgang.

Jeg får assosiasjoner om at tyskerne innførte forbud mot radio under krigen. Jeg for min del har god bruk for engelsk og internet i vitenskapelig sammenheng. Tipper at for eksempel kineserne også ser nytten av å kunne engelsk - men altså ikke russerne?

Jeg lurer likevel på hvor billig internet/mobil-abbonnement kunne bli (for deg og meg) dersom utgangspunktet for Telenor var å tilbye billigst mulige tjenester - og ikke skulle være en bedrift som skulle bedrive "forretning". Forøvrig: tror du at du og jeg ville tjene mye på om helsevesenet i Norge ble drevet som en stor børsnotert forretning - gjennomsyret av en "forretnings-kultur"? Postulerer du at markeds-økonomien alltid er best? 🙂 Jeg har ingen "ideologi" angående statlig/privat drift - det er generalt for lite privatisering som små oppstart-bedrifter kunne ha som springbrett. For eksempel burde Norge ha en "underskog" av små forsknings-bedrifter som konkurrerte med universitetene og andre "store".

Så Telenor driver ikke med utvikligsarbeid? Jeg finner at de har en forskningsdirektør. Skipper skuteløs? 🙂

Jeg prøvde å sjekke hvor mange aktive patenter som Telenor har tatt ut. Jeg fant ikke mange. Er de ikke forventet å være et "teknologi-selskap" ?

Dette er et godt argument mot kommersielle/aksjenoterte "statlige" selskaper. Påvirkningen går gjerne mot politikerne/staten - og ikke omvendt. Og så er disse selskapene på en måte beskyttet mot konkurs. Televerket ble bedre etter kommersialisering - men det kan også bli bedre av nasjonalisering? Forbedring kan vel gå begge veier? Sikkord er "opprydding" - ved kommersialisering *eller* nasjonalisering.

Hvor tar disse pengene veien videre etter at du og jeg har betalt?

Jeg mente tilgang til internet også via telefon (mobil-abbonement). En familie ender gjerne opp med å betale nesten 3000 kroner/mnd (til sammen for tilgang til slik infrastruktur). Eksempel der en baserer seg på 5G: Telefon for 4-5 personer + internet hjemme og på hytta med kamera-overvåking. E-post til alle blir opp til 69x5 = 345 kroner/mnd (forsto jeg rett?). *Kanskje* er det mer å spare her enn mange "sosiale tiltak" ? Jeg tror Telenor priser så høyt de kan - ikke hvor billig de kan. Bruk av offentlig infratruktur forventer jeg blir priset "så lavt som mulig". I et "perfekt marked" prises det så høyt som mulig - og kjøper velger billigste alternativ. Dette virker jo veldig smart. Problemet er at denne ideal-tilstanden ofte er langt fra virkeligheten. Nasjonalisering vil også sikkert kreve offentlige regulering og blir ikke automatisk bra. Dårlig drevet offentlige organisasjoner blir gjerne krevd å privatiseres for å fremtvinge endringer, men privatisering trenger jo ikke vare evig. Noe helt annet: jeg lurer på om mye av universitetene/skoleverket burde privatiseres. Administrasjonen i denne sektoren koster veldig både direkte og indirekte via bl.a. kostbare signalbygg 🙂

Betyr dette at PC og MAC i butikken snart vil bli dyrere?

Jeg synes som sagt at det er flott med synsing. Imidlertid, så synes jeg at det hadde vært intressant med forsøk på beregninger av hvor billig jeg kunne få tilgang til internet. Vi har ikke allsidig erfaring på dette, men sammenligning med naboland er et poeng. Jeg tror/tipper at konkurranse mellom underleverandører kan drive kostnader nede - men jeg er ikke sikker på om store (børsnoterte) kommersielle selskaper bør dominere innen infrastruktur. Det bli lett slik som innen matbransjen der "svenskehandel" er et begrep. Det er ingen automatikk i at "privatisering" gir lave priser.

Flott med synsing, men jeg savner seriøse vurderinger/beregninger på hva som gir *meg* billigst tilgang på Internet🙂 Forresten: er det så mye teknologisk nybråttsarbeid i Telenor slik at dette gir en begrunnelse for mye penger og frihet til dem? Jeg er ikke sikker på om det er relevant å sammenigne med gamle Televerket. Den teknologiske situasjonen er altfor ulik. I gamle dager kostet det gjerne 40-50 2025-kroner minuttet å ringe til eksotiske land - nå er det "gratis" (inkludert gratis video-møter). Skatteetaten er vel et eksempel på en effektiv organisasjon som ikke er på børs? Det går ann? Og helsevesenet i USA er eksempel på ueffektiv/kostbar privat organisering? Og i skikkelig game dager var det eksempler på private veger der en måtte betale enkelte tilgrensende for å passere. Lurt?

OK, tror på det, men jeg sliter fortsatt med å forstå at Telenor skulle satse mye på aktivitet i andre deler av verden. Dette har da lite med norsk infrastruktur å gjøre? Kunne det tenkes at deres vedtekter heller skulle tilsi reduksjon/nøkternhet? Var det slik at sikker og stor inntjening i Norge gir en fet kontant-beholdning som fristet til eventyr på andre siden av Jorda?