lada1

Bare for å følge opp: det kan vise seg å bli svært vanskelig å vurdere master-oppgaver som ikke inkluderer nye eksperimenter eller publiser-bare vitenskapelige bidrag. Dersom oppgavene i for stor grad er en "skrive-øvelse" så har jeg misstanke om at rimelig oppegående mennesker ganske lett kan produsere en tilsynelatende flott master-oppgave på kort tid ved å bruke forskjellig slags skrive-verktøy. Dette gjelder spesielt dersom en har litt bakgrunn innen statistikk og andre formelle metoder. Når en hører om at en master-oppgave baserer seg på å intervjue bare en håndfull mennesker (kanskje kjentfolk) og så koke "kunnskap" ut av det, så blir jeg misstenksom. Jeg ville tro at slikt aldri kan publiseres internasjonalt. Og begynner man å sloss om "plagiering" av slike lettvekt-tekster så blir jeg ekstra misstenksom. Jeg tror at en bør legge lista høyere.

Det enkle svaret er *ja* dersom du skal leve av arbeids-lønn og ikke har kompletterende kapital-inntekter. Du vil da etterhvert føle deg selv som en slags "slave" av et system og ser etter en vei ut. Kanskje begynner du å tenke ekstremistisk. I gamle dager hadde ikke eiendoms-løse stemmerett - kanskje det blir løsningen fremover? 🙂

Her klipper/limer jeg fra: https://ehlion.com/magazine/technical-english/ "The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning." Poenget mitt er at det faktisk finnes situasjoner der "tekstlikhet" ikke kan brukes som bevis for plagiat. Og det finnes også situasjoner der ren avskrift av andre (uten referanse) ikke behøver å bli sett på som "juks". Tekst er ikke hellig for mange realister som holder seg strengt til teknisk språk og sitt fag. Her er det helst bare innholdet som teller - ikke form. Å "ta" noen her på "kommunikasjons-form" kan lett bli absurd. Når nå flere begynner å bruke skrive-verktøy slik som Writefull ( https://www.writefull.com/ ) som bl.a. selges hardt via Overleaf ( https://www.overleaf.com/ ) så kan en kanskje si at "tekst-plagiering" er satt i system 🙂 Jeg tipper gjerne en pils på at de som har laget dagens regler for "juks" ved norske universiteter, er teknisk hjelpeløse angående verktøy slik som "overleaf" og tekst-støtte for dette. "Rykter" erstatter "hands-on experience". Og når en samtidig likevel ser på seg selv som "ekspert" og liksom ikke trenger å lytte til andre, så kan det bli rare resultater 🙂

Her omtales skrive-verktøy som er aktuelt i denne diskusjonen: https://www.forskerforum.no/kunstig-intelligens-verktoy-for-forskere/ Det virker som at enkelte ser på master-oppgaver som en øvelse i språksprell eller poesi 🙂

Dette kan ikke alltid gjelde på setning-nivå. Innen teknisk språk er det ofte bare en enn eller noen få måte er si det samme på. Og er det ikke noe tilsynelatende nytt *innhold* i det man skriver så er det ofte ikke relevant å oppgi kilde. Det kan forøvrig finnes et utall av aktuelle kilder.

En repeterer ikke artikkelen(e), men en gjør gjerne et sammendrag av dem (og noen ganger kanskje utdyper detaljer og/eller legger til noe). Ikke noe "juks" i dette - bare normal kommunikasjon. Klipp og lim av selvfølgeligheter/sannsynligheter kan være helt OK. Og en frase kan også bli gjentatt ganske så automatisk/ubevisst. Frasen ".. en kan ikke snu seg før det kommer noe nytt" kan sies å være en slags "motefrase" flere steder i landet. En kan noen ganger også se på kopiering av slike fraser som en slags "skrivehjelp" og langt fra "juks". Jeg får forøvrig stadig vekk tilbud om (betalt) skrivehjelp angående vitenskapelig publisering. Å bruke slik skrive-hjelp er ikke "juks" selv om det kan bidra til å viske ut spor etter "klipp og lim". For eksempel Stewart Clark ( https://www.ntnu.no/universitetsavisa/0200/stewart.html ) har i lang tid hjulpet PhD studenter med sin skriving. Han deltar ikke i organisert "juks" 🙂 Derimot har han hjulpet mange studenter til å bli bedre til å kommunisere og har slik sett vært en viktig mann for mange. For å utdype med eksempel: Skriver du "Mjøsa er den støørste innsjøen i Norge" (gjerne med en skrivefeil) og jeg klipper/limer dette inn i mitt dokument, så fortjener du selvfølgelig ikke å bli referert og du kan ikke beskylde meg for "plagiat". Jeg kunne dog takke deg for "skrivehjelp" 🙂 Gir en seg dog urettmessig ut for å ha funnet på noe med "oppfinnerhøyde" så blir dette en annen sak. Setningen "Mjøsa er største by i Norge" har null "oppfinnerhøyde" og kan fritt kopieres. Slik er verden der ute - men kanskje ikke inni bobla til enkelte filologer som har laget "regler for juks"? Digresjon: jeg har aldri stemt på AP, men jeg vurderer å melde meg inn i Giske sitt lokallag dersom de godtar at jeg også er medlem av et annet parti enn AP 🙂

Artikler (med referee-ordning) kan inkluderes i både master-oppgave og PhD-avhandling i Norge. I tillegg inneholder avhandlingen gjerne et slags sammendrag av disse artiklen(e). For eksempel artikler innen eksperimentell biologi (laboratorie-orientert) inneholder gjerne en "Materials and methods" seksjon der det ofte er mye gjenbruk av tekst uten referanse. Så langt som jeg forstår så ville dette blant filologene bli betegnet som juks - og straffet ved for eksempel utestegning fra studier. Helt tullete, selvsagt. Så tullete at en gjør ikke dette 🙂 Dersom jeg forstår dette innslaget: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ingvild-kjerkol-to-bagateller-og-ett-alvorlig-tyveri/o/5-95-1591994 så er det også feil å klandre Kjerkol for plagiering bare fordi det i avhandlingen står en fraseaktig selvfølgelighet som en også finner i andre tekster.

Her sliter du vel med norsken din 🙂 Jeg skrev "...kan finne..." - underforstått dersom de følger sine egne regler (tydelig laget av filologer?).

Enkelte har en vitenskapelig artikkel som en viktig del av sin mastergrad. En PhD har gjerne 3-4 slike artikler. Det virker merkelig at de norske universitetene kan finne masse "juks" i disse artiklene som tilfredsstiller normal praksis innen vitenskapelig publisering.

Jeg prøver å få frem at spørsmålet om plagiering (og straff for det) ikke behøver å være så enkelt. Dagens regelverk ved universitetene er sannsynligvis dominert av språk-orienterte filologer eller de kommer fra andre "bløte" fagområder. Innen "harde" fag (for eksempel fysikk og matematikk) er man mye utfor denne "filolog-boblen". Innen fysikk/matematikk er det ofte bare en (eller noen få) måter å skrive setninger på. Da vil selvsagt setninger gå igjen i mange avhandlinger. Jeg ville tro at "filolog-metoden" for å sjekke plagiat innen matematikk ville føre til at veldig mange supre matematiske avhandlinger ble klassifisert som befengt med "juks". Filologene fremstår dermed som en "jorda-er-flat" gjeng 🙂 Eksempel: dersom jeg kopierer "E = m c^2" fra din avhandling (eventuelt med noe tekst rundt) så fortjener du selvsagt ikke å bli referert. Denne "plagieringen" kan sees på som enkel skrive-hjelp - noe på linje med språkvask eller stave-kontroll.

Dersom det var dikt eller høyprosa/poetisk tekst det er snakk om så er jeg enig i at man ikke kan kopiere uten videre. Imidlertid, teknisk språk er noe annet. Det er *hva* en (eksplisitt) skriver/kommuniserer som er viktig. Så er det gjerne likegyldig *hvordan* en skriver så lenge det er forståelig og enklest mulig. Helst korte setninger i aktiv form etc. Hint: https://ehlion.com/magazine/technical-english/ Om noen har brukt formuleringene tidligere er ikke så interessant. Språklig originalitet kan gjerne være negativt. Kopi fra linken ovenfor: "The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning." Dette betyr ofte at du *må* "plagiere" 🙂 Du har ikke valg.

For å fortsette: dersom en skole-oppgave gikk ut på å lage eget "språksprell" så var det vel rimelig at det kan kalles juks å kopiere fra andre uten å referere. Ellers er det vel *innholdet* som teller - altså *hva* en prøver å kommunisere (ikke hvordan). Imidlertid, dersom det er veldig enkelt å finne kopiering fra andre (via Internet) eller en kan lett omskrive, så kan en kanskje uansett ikke kalle det "juks" å kopiere fra andre. Generelt er tyveri og juks bare tyveri og juks så lenge det er håp om å slippe unna. Etikette og folkeskikk er en annen sak. Bare prøver å finne rasjonalitet i dette temaet.

Vi må forvente slik uro så lenge mange nok føler sosial usikkerhet og manglende kontroll over eget liv. At noe kan rakne i livet deres, liksom. Trump har forstått dette.

Nesten bingo! Men bare nesten. For å repetere meg selv, så vil begrepet "hevd" kunne løse disse motsigelsene: https://jusinfo.no/tingsrett-statisk/hevdsinstituttet/hva-er-hevd/ Skulle en avvikle denne hevden så kreves vel erstatning. Og husk at det er mange gode samiske advokater som kan tjene godt på uklarheter i denne sammenheng. Anekdote: jeg haiket en gang med en same som begynte å fortelle om hvor kult det var å fly helikopter innen reindriften. Ikke en spesielt stakkarslig type akkurat. Men så mener jeg at det er politiske opportunistiske grunner til å støtte "same-rettigheter" i utmark siden det norske samfunnet er så dårlig på å vise respekt for tradisjon og natur.

Mitt poeng var å sette på spissen for å illustrere et poeng. Tekstlig likhet betyr ikke automatisk at en har *stjålet resultater*. Og en kan unngå tekstlig likhet ved enkel omskriving. Derfor kan det være *urimelig* bare å dømme for hardt ut fra tekstlig likhet som er trivielt å unngå. Dette gjelder i hvert fall innen realfag der språkbruk og formuleringer som sådanne ikke er viktig. Et originalt bidrag innen for eksempel matematikk vurderes aldri ut fra "språkbruk" i presentasjon. "Tekstlig plagiat" er her ikke et tema. Dette kan sammenlignes med å synge "Ja vi elsker" uten å referere til hvor sangen kommer fra. Jeg startet denne tråden med utgangspunkt i begrepet *stjeling av resultater*. Og det er *ikke sikkert* (før det er bevist) at Sandra Borch har stjålet noen resultater. Jeg viste også til egne erfaring med forsøk på stjeling av resultater. Det kan ta flere år med arbeid (+ en posjon flaks) å komme frem til vitenskapelige resultater eller patenter som i prinsippet kan skrives ned på for eksempel 1-2 A4 sider. Stjeling av slike resultater kan være en katastrofe for den som blir frastjålet. Når Sandra Borch "stjal" tekst så hadde dette sannsynligvis ingen negative følger for den som ble frastjålet. En kan kanskje sammenligne dette "tyveriet" med å stjele snø fra naboens hage. Ja noen kan irritere seg over det 🙂 Jeg prøver å drøfte hva som er *rimelig* - ikke hvordan man bør tolke gjeldene "regler om juks".

Tenk deg at du publiserer en avhandling som forklarer din løsning på verdens energi-problemer uten forurensning og andre ulemper. Et nobelpris-resultat! Og så har du litt skrive-sperre og kopierer noe A4-fjasete tekst fra noen (fra eksempel energi-ministeren) i for eksempel "Introduction" for å forklare at dette er nyttig - uten å referere. Så kommer det en student med lyst hode og finner at du har plagiert og høster bare spott og spe. Mister jobben etc. Rimelig?

I tråd-tittelen står det "..stjal hun fra andre sine arbeider.?" 🙂 Svaret er sannsynligvis nei.

Saken er ikke så enkel siden alle med enkle midler/metoder kan kamuflere kopiering/plagiat (ved omskriving). Overfladisk sjekk av tekst-likhet er ikke godt nok for å sjekke stjeling eller ei. Mitt start-innlegg angikk *stjeling* av *resultater* fra andre. Det er vel ikke opplagt at hun har stjålet *resultater* - bare kopiert tekst uten å omskrive. Det er slettes ikke sikkert at det er noen ofre i denne saken (bortsett fra henne selv). Jeg tipper at de studentene som hun har kopiert fra, ser på denne saken bare som noe de kan skryte av 🙂 Jeg for min del synes det bare er morsomt dersom noen kopierer tekst fra meg. Det har som regel lite med tyveri av intellektuell eiendom å gjøre.

Strengt tatt behøver ikke (alltid) utelatelse av referanse ha noe med kompetanse å gjøre. Det kan ha mer med "orden" og skikkelighet å gjøre. Rent språklig plagiering kan også være copy-paste av trivialiteter.

Det virker som at "bløte" fag skiller seg fra "harde" (real-)fag i denne sammenheng. Aktører innen samfunnsfag og psykologi har vel en tendens til å mene at de tenker så "dypt" og "viktig" slik at deres tekster er så vesentlige. Innen realfag er ikke tekstene så viktige. Der er det resultatene som teller. En kan stjele som bare det innen realfag uten å bruke "copy-paste". "Tekst-analyse" blir for primitivt/overfladisk angående vurdering av stjeling innen realfag. Og så er det svært skjeden at det finnes ofre innen plagiering innen "bløte" fag.

Dersom mange nok finner at begrepet "urfolk" ikke passer for reindrift-samer i Norge - så vil begrepet sikkert forsvinne. Enkelt og greit. Begrepene "eiendomsrett"/"hevd" forsvinner vel ikke så lett. Er det flere jurister og professorer blant samene enn de som driver reindrift? 🙂

Det kan hende at den offisielle definisjonen kan utfordres? Jeg mener altså at "hevd"/"eierskap til rettigheter" burde erstatte bruk av "urfolk" når det gjelder mange samers rett til uforstyrret bruk av utmark. Dette ville være mer bærekraftig og politisk forståelig. Dette gjelder spesielt når det offisielle Norge er dysfunksjonelt når det gjelder bruk av og respekt for natur. En kan ikke alltid ta innersvinger ved å definere seg fram til ønsket konklusjon 🙂

Disse vestlandsbøndene er verneverdige !

Denne utviklingen med flytting av produksjon (hjem) til Vesten kan være mye uavhengig av politikere og noe av slik produksjon trenger ikke mye energi. "Lite energi" kan forøvrig være en kortvarig greie.

Viser til at Sandra Borch ble tatt i plagiering. Jeg er ikke sikker på om en kan si at Sandra Borch stjal resultater fra andre sine arbeider. En enkel/triviell omskriving av tekst kunne hindre at hun ble tatt for å plagiere. En slik omskriving kunne kanskje kreve 2-3 timers arbeid. Snart vil det også finnes programvare som gjør slik omskriving for deg. En kan altså både teste (via Internet) om det finnes "plagiering" og så automatisk "rette" på dette. Som ung person opplevde jeg at noen medarbeidere prøvde å stjele virkelig originale vitenskapelige resultater fra meg - men de brukte ikke kopiering av tekst fra meg. Dette var en alvorlig sak der jeg ble forvirret og fant at det ikke fantes hjelp for å få tatt opp denne saken. Jeg varslet som bare det, men sjefene ville dysse ned saken og prøvde å true meg til å holde saken for meg selv. Jeg opplevde det hele som en slags voldtekt. Imidlertid, min gud Flaks hjalp meg også her og jeg vant egentlig til slutt på min måte 🙂 Jeg mener at ren plagiering/kopiering av tekst uten referanse er en tulleting som en bør holde seg unna, men det er 100 ganger verre å bli utsatt for tyveri av vitenskapelige (og kanskje kunstneriske?) *resultater*. Slikt tyveri kan ødelegge mye for den som blir frastjålet. I denne sammenheng har man ikke noe apparat som kan hjelpe når en blir utsatt for dette. Jeg tipper at de studentene som Sandra Borch kopierte fra, ikke ble skadelidende. Så da burde regelen være "no harm - no punishment". Dvs jeg vil egentlig forsvare Sandra Borch - hun dummet seg ut men ingen har blitt skadet (bortsett fra henne selv). I mitt tilfelle - hvor medarbeidere virkelig stjal resultater - kunne jeg potensielt blitt sterkt skadet - men det er i praksis ingen hjelp å få i slike sammenhenger. Jeg tror at jeg heller ville blitt fysisk voldtatt enn å blitt frastjålet vitenskapelige resultater.