lada1

*Hvis* jeg mener at månen er en gul ost, så kan du fly ved å vifte med hendene.... 🙂 Logikken holder den. For den spesielt interesserte, her kan en leser mer om tautologier og sikre seg mot at en ikke sier noe usant: https://no.wikipedia.org/wiki/Tautologi_(logikk)

Bingo. Dette regelverket må sees på som "studie-regler" (et "spill" som del av undervisningen) som er diskutable og kan slå svært uheldig ut. Dette "spillet" behøver ikke å ha noe med generell "moral" å gjøre. Den faglige vurderingen bør trumfe meningsløs juridisk flisespikkeri - og slik er det vel egentlig. Dog er straffen for plagiat av trivialiteter alt for for hard for vanlige studenter. Å bli tatt i "plagiat" av trivialiteter bør sees på som noe helt annet enn å jukse med eller prøve på å stjele resultater. Jussen skiller knapt mellom disse to svært forskjellige verdenene og er slik sett ikke relevant ut over student-situasjonen.

Å ikke følge oppgitte regler i et spill behøver ikke å bety at en jukser i moralsk betydning. Tar du for eksempel ballen med hendene i et fotballspill så bryter du reglene og må helst ta følgene, men det er ikke etisk "juks" (å bruke hendene) selv om dommeren må bruke tid på å sjekke video for å fine ut av regelbruddet. Ja Borch gikk av, men Kjerkol har ikke (enda) gått av. Det kan hende at den faglige vurderingen tilsier at hun får stryk på masteren sin fordi hun ikke har fulgt de formelle spillereglene. Imidlertid, den faglige vurderingen kan tilsi at hun ikke har forsøkt å bløffe seg til en master men har gjort et selvstendig arbeid. Det kan hende hun til og med får anledning til å rette opp de formelle feilene og levere inn på nytt. Slik er vel reglene? Skal en ikke følge dem nå da? Vi bør vel vente på den faglige vurderingen før vi roper "moralsk juks" ? Ja VG har en historie om å prøve å delta i å "avsette" politikere. Husker du ikke saken der de deltok i noe som ligner et "politisk attentat" mot Giske i forbindelse med dette møtet i Trondheim for en tid siden? Litt for mye "amerikanske metoder"? Jeg lurer på hva VG ville finne på dersom jeg var startsråd og de fikk høre om mine tidligere fylle-dumheter og dame-historier 🙂

Det kan hende at Kjerkol får stryk-karakter på sin masteroppgave. Og hva så? Kjerkols rot med skriving av master-oppgave kan kanskje sammenlignes med om hun rotet med parkering. Hun må selvsagt betale parkeringsboten som alle andre - men hun har ikke gjort noe kriminelt og må avsettes som statsråd av den grunn. Mange av "skole-reglene" har ikke noe med kriminalitet å gjøre. Det er bare "regelbrudd" som forøvrig kan ligne litt på regelbrudd i fotball. Du kan bli utvist fra fotballbanen og være en håpløs fotballspiller - men du mister ikke jobben av den grunn. Og det er ikke VG sin oppgave å avsette statsråder 🙂

Ville bare tipse om dette debattinnlegget: https://www.nettavisen.no/ingvild-kjerkol/mastergrad/nord-universitet/ingvild-kjerkol-kan-miste-mastergraden-men-det-betyr-ikke-at-hun-strippes-for-all-tillit/o/5-95-1598005 Budskapet er at Kjerkol har brutt gjeldene student-regler, men dette betyr ikke at hun har stjålet i moralsk og vitenskapelig betydning. Dette har ikke noe med "tillit" å gjøre (som statsråd).

Forslaget ditt ville vel medføre at flere millioner i Norge måtte lage/registrere likelydene testamenter som de ellers ville slippe å lage. Men vil man lage seg unødvendig arbeid, så kan dette være en ide.

Er det ikke rimelig å tro at barn av spesielt intelligente (høy IQ) har (ofte) lavere IQ-skore enn foreldrene? Sånn rent biologisk tenkt? Jeg tenker her at høy IQ avhenger av for eksempel faktor A, B, C og D. Det er da usannsynlig at barna arver alle A, B, C of D.

Jeg hadde "Gyldendals Store norske leksikon" å kose med når været var dårlig.

Hun har sine talenter da. Digger henne.

Informativt bidrag/konklusjon: jeg er dum 🙂

Siste: på NRK "Debatten" i går var det en som sa at han har lest igjennom master-oppgaven til Kjerkol og mente at den var god. Og slik jeg forsto han, så mente han at disse tekstlikhetene var uvesentlige for innholdet og at disse delene var trivielle. Dette må bety at hun ikke har gitt seg ut for å har kopiert *vesentlige ting* fra andre uten referanse. Hun var vel dog delaktig i slurv der "Sherlock Holmes" kan konkludere med at hun har brukt "klipp og lim" på computeren. Og det setter henne liksom i et dårlig lys 🙂 Det er to vesentlig forskjellige vinklingen i denne diskusjonen. En av dem er tolkning av dagens regelverk (som jeg mener inviterer til absurde situasjoner spesielt innen visse realfag der en følger reglene innen teknisk språk/engelsk). En annen vinkling er hva som er vanlig vitenskapelig praksis og ellers hva som er sunn fornuft. Intensjonen bak dagens regler sies å være at en ikke skal kunne gi seg ut for å ha gjort ting som en ikke har gjort. Hva da med "selv-plagiering" ? Og "ting som en ikke har gjort" kan være trivialiteter. Kan vitenskapelig plagiering bare forsvinne ved enkel oversettelse til annet språk? Den norske versjonen er "plagiat" mens den spanske eller tyske versjonen ikke er "plagiat" ? Er det ikke noe som skurrer her? Jeg synes at det er for dårlig å gjemme seg bak dagens regler når en påstår at Kjerkol har "jukset". Det samme gjelder for studenter som kunne ha gjort svært gode arbeider men som urimelig blir "tatt" for plagiat av trivialiteter. Dette kan forøvrig slå urettferdig ut siden spesielt data-flinke selvsagt bruker verktøy for å "vaske vekk" slik overfladisk plagiat. De blir på en måte gitt en konkurransefordel som ikke er relatert til faget.

Og så dukker det opp "konspirasjons-teori" for meg i forbindelse med denne saken eller de norske reglene om "plagiat" av trivialiteter: Enkelte fagfolk prøve å få frem at faget deres er så viktig at å stjele/kopiere slike tekster er "kriminelt" 🙂 Profesjonskamp, liksom.

Relevansen er at en er kommet dit at en krangler om form og ikke innhold. Jeg lurer derfor på om det egentlig er noe innhold å snakke om. Kopiering av trivialiteter kan være en uting og irriterende - men jeg mener at det ikke er kriminelt. Bare dårlig smak. Den teksten som jeg har sett kopiert av Kjerkol ser jeg ingen originalitet i. Begrunnelsen for teknisk språk (spesielt engelsk) er at tekst skal være enklest mulig lesbart verden over og helst til "alle tider". En rent praktisk rasjonell begrunnelse. En skal ikke sette så mye "personlig spor" i en slik tekst når det gjelder form.

Bare for å følge opp: det kan vise seg å bli svært vanskelig å vurdere master-oppgaver som ikke inkluderer nye eksperimenter eller publiser-bare vitenskapelige bidrag. Dersom oppgavene i for stor grad er en "skrive-øvelse" så har jeg misstanke om at rimelig oppegående mennesker ganske lett kan produsere en tilsynelatende flott master-oppgave på kort tid ved å bruke forskjellig slags skrive-verktøy. Dette gjelder spesielt dersom en har litt bakgrunn innen statistikk og andre formelle metoder. Når en hører om at en master-oppgave baserer seg på å intervjue bare en håndfull mennesker (kanskje kjentfolk) og så koke "kunnskap" ut av det, så blir jeg misstenksom. Jeg ville tro at slikt aldri kan publiseres internasjonalt. Og begynner man å sloss om "plagiering" av slike lettvekt-tekster så blir jeg ekstra misstenksom. Jeg tror at en bør legge lista høyere.

Det enkle svaret er *ja* dersom du skal leve av arbeids-lønn og ikke har kompletterende kapital-inntekter. Du vil da etterhvert føle deg selv som en slags "slave" av et system og ser etter en vei ut. Kanskje begynner du å tenke ekstremistisk. I gamle dager hadde ikke eiendoms-løse stemmerett - kanskje det blir løsningen fremover? 🙂

Her klipper/limer jeg fra: https://ehlion.com/magazine/technical-english/ "The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning." Poenget mitt er at det faktisk finnes situasjoner der "tekstlikhet" ikke kan brukes som bevis for plagiat. Og det finnes også situasjoner der ren avskrift av andre (uten referanse) ikke behøver å bli sett på som "juks". Tekst er ikke hellig for mange realister som holder seg strengt til teknisk språk og sitt fag. Her er det helst bare innholdet som teller - ikke form. Å "ta" noen her på "kommunikasjons-form" kan lett bli absurd. Når nå flere begynner å bruke skrive-verktøy slik som Writefull ( https://www.writefull.com/ ) som bl.a. selges hardt via Overleaf ( https://www.overleaf.com/ ) så kan en kanskje si at "tekst-plagiering" er satt i system 🙂 Jeg tipper gjerne en pils på at de som har laget dagens regler for "juks" ved norske universiteter, er teknisk hjelpeløse angående verktøy slik som "overleaf" og tekst-støtte for dette. "Rykter" erstatter "hands-on experience". Og når en samtidig likevel ser på seg selv som "ekspert" og liksom ikke trenger å lytte til andre, så kan det bli rare resultater 🙂

Her omtales skrive-verktøy som er aktuelt i denne diskusjonen: https://www.forskerforum.no/kunstig-intelligens-verktoy-for-forskere/ Det virker som at enkelte ser på master-oppgaver som en øvelse i språksprell eller poesi 🙂

Dette kan ikke alltid gjelde på setning-nivå. Innen teknisk språk er det ofte bare en enn eller noen få måte er si det samme på. Og er det ikke noe tilsynelatende nytt *innhold* i det man skriver så er det ofte ikke relevant å oppgi kilde. Det kan forøvrig finnes et utall av aktuelle kilder.

En repeterer ikke artikkelen(e), men en gjør gjerne et sammendrag av dem (og noen ganger kanskje utdyper detaljer og/eller legger til noe). Ikke noe "juks" i dette - bare normal kommunikasjon. Klipp og lim av selvfølgeligheter/sannsynligheter kan være helt OK. Og en frase kan også bli gjentatt ganske så automatisk/ubevisst. Frasen ".. en kan ikke snu seg før det kommer noe nytt" kan sies å være en slags "motefrase" flere steder i landet. En kan noen ganger også se på kopiering av slike fraser som en slags "skrivehjelp" og langt fra "juks". Jeg får forøvrig stadig vekk tilbud om (betalt) skrivehjelp angående vitenskapelig publisering. Å bruke slik skrive-hjelp er ikke "juks" selv om det kan bidra til å viske ut spor etter "klipp og lim". For eksempel Stewart Clark ( https://www.ntnu.no/universitetsavisa/0200/stewart.html ) har i lang tid hjulpet PhD studenter med sin skriving. Han deltar ikke i organisert "juks" 🙂 Derimot har han hjulpet mange studenter til å bli bedre til å kommunisere og har slik sett vært en viktig mann for mange. For å utdype med eksempel: Skriver du "Mjøsa er den støørste innsjøen i Norge" (gjerne med en skrivefeil) og jeg klipper/limer dette inn i mitt dokument, så fortjener du selvfølgelig ikke å bli referert og du kan ikke beskylde meg for "plagiat". Jeg kunne dog takke deg for "skrivehjelp" 🙂 Gir en seg dog urettmessig ut for å ha funnet på noe med "oppfinnerhøyde" så blir dette en annen sak. Setningen "Mjøsa er største by i Norge" har null "oppfinnerhøyde" og kan fritt kopieres. Slik er verden der ute - men kanskje ikke inni bobla til enkelte filologer som har laget "regler for juks"? Digresjon: jeg har aldri stemt på AP, men jeg vurderer å melde meg inn i Giske sitt lokallag dersom de godtar at jeg også er medlem av et annet parti enn AP 🙂

Artikler (med referee-ordning) kan inkluderes i både master-oppgave og PhD-avhandling i Norge. I tillegg inneholder avhandlingen gjerne et slags sammendrag av disse artiklen(e). For eksempel artikler innen eksperimentell biologi (laboratorie-orientert) inneholder gjerne en "Materials and methods" seksjon der det ofte er mye gjenbruk av tekst uten referanse. Så langt som jeg forstår så ville dette blant filologene bli betegnet som juks - og straffet ved for eksempel utestegning fra studier. Helt tullete, selvsagt. Så tullete at en gjør ikke dette 🙂 Dersom jeg forstår dette innslaget: https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ingvild-kjerkol-to-bagateller-og-ett-alvorlig-tyveri/o/5-95-1591994 så er det også feil å klandre Kjerkol for plagiering bare fordi det i avhandlingen står en fraseaktig selvfølgelighet som en også finner i andre tekster.

Her sliter du vel med norsken din 🙂 Jeg skrev "...kan finne..." - underforstått dersom de følger sine egne regler (tydelig laget av filologer?).

Enkelte har en vitenskapelig artikkel som en viktig del av sin mastergrad. En PhD har gjerne 3-4 slike artikler. Det virker merkelig at de norske universitetene kan finne masse "juks" i disse artiklene som tilfredsstiller normal praksis innen vitenskapelig publisering.

Jeg prøver å få frem at spørsmålet om plagiering (og straff for det) ikke behøver å være så enkelt. Dagens regelverk ved universitetene er sannsynligvis dominert av språk-orienterte filologer eller de kommer fra andre "bløte" fagområder. Innen "harde" fag (for eksempel fysikk og matematikk) er man mye utfor denne "filolog-boblen". Innen fysikk/matematikk er det ofte bare en (eller noen få) måter å skrive setninger på. Da vil selvsagt setninger gå igjen i mange avhandlinger. Jeg ville tro at "filolog-metoden" for å sjekke plagiat innen matematikk ville føre til at veldig mange supre matematiske avhandlinger ble klassifisert som befengt med "juks". Filologene fremstår dermed som en "jorda-er-flat" gjeng 🙂 Eksempel: dersom jeg kopierer "E = m c^2" fra din avhandling (eventuelt med noe tekst rundt) så fortjener du selvsagt ikke å bli referert. Denne "plagieringen" kan sees på som enkel skrive-hjelp - noe på linje med språkvask eller stave-kontroll.

Dersom det var dikt eller høyprosa/poetisk tekst det er snakk om så er jeg enig i at man ikke kan kopiere uten videre. Imidlertid, teknisk språk er noe annet. Det er *hva* en (eksplisitt) skriver/kommuniserer som er viktig. Så er det gjerne likegyldig *hvordan* en skriver så lenge det er forståelig og enklest mulig. Helst korte setninger i aktiv form etc. Hint: https://ehlion.com/magazine/technical-english/ Om noen har brukt formuleringene tidligere er ikke så interessant. Språklig originalitet kan gjerne være negativt. Kopi fra linken ovenfor: "The words and phrases used in technical language are precise and often can only be replaced by altering the meaning." Dette betyr ofte at du *må* "plagiere" 🙂 Du har ikke valg.

For å fortsette: dersom en skole-oppgave gikk ut på å lage eget "språksprell" så var det vel rimelig at det kan kalles juks å kopiere fra andre uten å referere. Ellers er det vel *innholdet* som teller - altså *hva* en prøver å kommunisere (ikke hvordan). Imidlertid, dersom det er veldig enkelt å finne kopiering fra andre (via Internet) eller en kan lett omskrive, så kan en kanskje uansett ikke kalle det "juks" å kopiere fra andre. Generelt er tyveri og juks bare tyveri og juks så lenge det er håp om å slippe unna. Etikette og folkeskikk er en annen sak. Bare prøver å finne rasjonalitet i dette temaet.