Milhouse85

Jeg har vært fast lytter av NRK P13 i mange år. Når de varslet om navnebytte til NRK P3 Musikk, så tenkte jeg umiddelbart "faen". Men i dagene og ukene som fulgte, kom det stadig nye vignetter med type melding: "Slapp av, alt blir som før." Dette er vignetter som kom direkte fra programmene som nå skal avvikles. Noe som tydeligvis ikke viste seg å stemme. Ikke bare har NRK løyet til de ansatte i P13 - men direkte ført lytterne sine bak ryggen. Det kan umulig koste så mye å drifte disse programmene. Dette er programmer som ikke er levekraftig hos kommersielle aktører - samtidig som de, etter mitt syn, har latterlig høy kvalitet innenfor sin kategori. Det er rett å slett en fryd å høre på. Men nå skal altså "alt" av slikt fases ut, til fordel for klisjepop, hit-lister, Maskorama-sirkus (som jeg aldri har forstått meg på), og kjendiser som "gjør ting". Eller hjernedød lavmål underholdning. Det er nesten, (bare nesten), jeg får sympati med Tore Strømøy også. Når jeg ser hvordan ledelsen i NRK holder på her. Veldig trist det som skjer med P13 nå.

Verden er som regel ikke slik den fremstilles gjennom media og populærkultur. Og det gjelder spesielt USA. Man overlever det meste med god gammeldags sunn fornuft. 😜

I rekken av originale forslag. Jeg foreslår den ikoniske Piaggio Ape 50 Eller min helt egne ombygde VW T3 fra 89 med kajakk, solcellepanel, tv, stormkjøkken og et stk lekk bunnpanne ;p

Det føltes som å slippe ut fra et fengsel med sosial isolasjon, stress og uro for hver minste uforutsette ting som kunne oppstå. Enten det var tannlege, et ødelagt kjøleskap eller en bussbillett til sykehuset fordi man plutselig måtte dit.... At selv en uforutsett utgift på 85 kroner kunne utløse stress og bekymringer. Alt dette ble tatt fra meg over natten. Det å se at sakene forsvant en etter en fra gjeldsregisteret, og at jeg plutselig ble kredittverdig igjen - var en ganske utrolig opplevelse. Men dessverre hadde jeg ikke tenkt så mye over tiden etter. Da jeg er en person som lever litt "her og nå". Det er nok en forsvarsmekanisme jeg har utarbeidet, for å beskytte meg selv for uro. Så med friheten, penger på konto og ny kreditt - gikk jeg inn en en selvfornektende "manisk" periode, der det var så veldig mye jeg ville gjøre. Jeg hadde rett å slett mistet kontrollen på betydningen av penger, samt det å ha penger tilgjengelig var noe nytt og "rart" jeg måtte bli vant med. Dessverre gikk det ikke så alt for fra. Uten at jeg vil gå i detaljer i det. Etter å ha fått et ganske kraftig tilbakefall på spill, så begynte jeg å jobbe ganske hardt med det som utløste gjeldsproblemene i første omgang. Pengespill og casino. Jeg har nå gått i terapi hos Blå Kors i snart et år (les: psykolog) og føler jeg har "landet litt", der jeg kanskje for første gang faktisk har litt respekt for penger. Når jeg leser innlegget ditt, og jeg ser du også skriver om Norsk Tipping og nettcasino - så blir jeg rett å slett litt småbekymret. Fordi man ofte har en illusjon om kontroll. Så selv om du kanskje ikke selv vil kalle deg spilleavhengig; så er du helt klart i risikosonen med din historie - og bør ta noen forhåndsregler. Personlig har jeg hatt godt hjelp av bettingblokkerings-programmet "Gamban" som du kan få på PC og Android. Jeg har også deltok aktiv i videogrupper i regi av Spillavhengig norge - som en kraftig påminner. Samtidig som jeg får hjelp fra Blå Kors. Jeg har også kontodeling med samboeren min, slik at hun kan sjekke transaksjoner, regninger og lignende i sin nettbank. Det at noen har litt kontroll på hva du driver med, fungerer ekstremt godt. SR-Bank som vi bruker har en fin funksjon der, slik at hun kan se alt jeg gjør. Uten at hun har bruksrett på kontoene. Så jeg vil ikke si jeg er helt "fri" fra alt ennå. Men jeg nærmer meg. Det å lage en god og strukturert plan på tiden etter er særdeles viktig. Jeg gikk på en gigasmell. Men utrolig nok fikk jeg en større etterbetaling som redda meg der. Hvis ikke hadde jeg kanskje havnet i gjeldsuføret en gang til. Skrekk å gru. Noen tips: - Kontodeling med kjæreste/samboer/familiemedlem. - Stikke innom gruppetimer hos "Spillavhengig norge". - Installere Gamban - Sende epost til alle tilbydere av kredittkort: "Hei, mitt navn er XXX og jeg har et spilleproblem. Derfor er det ønsklig at dere IKKE gir meg noe som helst kreditt, da denne kreditten vil gå til nettcasinoer. Noe som er ulovlig iht norsk lov". Eller noe i den duren. Jeg kjenner til et eksempel, der en person hadde sendt slike eposter. Men allikevel fått forbrukslån. Banken måtte senere slette hele lånet; fordi pengene gikk til spill. Noe de "visste" - og som da er ulovlig. De fikk pålegg fra Finansklagenemda eller noe slikt, om å slette lånet til vedkommende. - Ta et møte med banken. De kan ofte hjelpe deg med å finne gode løsninger. - Frivillige kredittsperre. Ja, og kredittkort er ikke for folk som oss. Selv om det kan friste. Når jeg har bestemt meg for å kjøpe noe. Bruker jeg ofte litt tid på å vente med innkjøpet. Veldig ofte, så snubler jeg over et godt tilbud fordi jeg er litt på "jakt". Selv om jeg har erfart at det også kan bli dyrt i lengden å gjøre ting billig. Er det bedre å kjøpe noe av kvalitet som koster en del. Over tid blir det ofte rimeligere. Så er det viktig å leve litt også. Dersom jeg sitter i et hyggelig og godt selskap ute, har jeg ikke noe problem med å svi av en tusenlapp på øl og mat på en kveld. Selv om det er mye penger for meg; er det snakk og livskvalitet. Jeg merker at jeg er litt mer "løs" på bankkortet i sosiale lag. Kanskje fordi jeg ikke vil vise at jeg ikke har så god råd, og kanskje fordi jeg har et behov for å slappe av og leve litt litt. Jeg tenker uansett at det går greit. Så lenge jeg betaler alt jeg skal. Men jeg har en lang vei å gå ennå.... Men det hjelper utrolig mye at jeg har en samboer som er utrolig flink med penger og som støtter meg. ja, og til sist... Vær 100% ærlig mot deg selv, og 101% ærlig mot dine nærmeste. Det er vel det lureste jeg kan si til noen. Takk for at du deler din historie!

Trenger du sjåfør? ;P Jeg spurte Perplexity (som jeg syns er vesentlig bedre og mer presis enn chatgpt) om dette. Det eneste jeg fikk til svar, er at det ikke er lov med propantank i bil når man er i NYC. Ellers er det det litt forskjell på aldergrense, tillatt promille - samt hvor man har lov til å parkere. Tror nok det er nokså "fritt frem" - og hvis jeg husker rett; så kan man campe gratis utenfor Walmart, dersom man tørr det. (Mange artige videoer på Youtube ang det). ;p Perplexity nevnte også Indie Campers som et godt alternativ til å leie. https://indiecampers.com/rent-an-rv/search?from=chicago&to=chicago&start=2026-06-15&end=2026-06-22 Sjekket kjapt anmeldelser + priser. Ser ikke så ille ut faktisk. Høres ut som en fin-fin tur. Men skal du dra alene?

AI-boblen i dag er større enn Dot-com-boblen vi så sprakk i 2000. Den massive interessen for AI/KI vi ser i dag, skaper en del "rare" nyheter - som kan være falske nyheter, misforståelser, feiltolkninger, feil oversettelse, siteringer eller hva nå enn det skulle være. Eksemplene på det har vært mange. Det store spørsmålet er når bobla sprekker.

Fisk endrer seg mye på smak ved dårlig oppbevaring; at fisken er gammel osv. De store og kommersielle båtene som tar hvit fisk går ofte langt ut på sjøen for å fiske. Langt vekk fra oppdrettsanlegg og alt det andre du nevner. Det er viltlevende fisk som blir tatt. Men; siden dette er store båter som fisker MYYYYYYYYE fisk, kan det ligge på kjøl eller frys ganske lenge på båten før det kommer inn på land. Men den vil fremdeles bli regnet som "fersk" fordi datoen da blir satt fra båten leger til kai og leverer fisken. Den kan faktisk være flere uker gammel - før den blir bearbeidet og foredlet videre. Det finnes ganske mange kilder på det jeg skriver når du googler. Som kokk kjenner jeg igjen denne smaken, som ofte kommer av dårlig temperaturkontroll og oppbevaring. Og jeg har selv opplevd dette på fiskeblokkene fra FirstPrice - som jeg selv har brukt i perioder med dårlig råd. Noen ganger smakker den rett å slett gammel fisk, andre ganger litt metall, og noen ganger helt OK. Siden FirstPrice også fokuserer mest på pris, skal man heller ikke forvente så mye. Fisken er ikke noe farlig å spise, men egner seg mer i fiskegrateng og i retter som har ganske sterk "motsmak" som kan kamuflere denne bismaken. Legg også merke til at disse fiskeblokkene ikke er i forseglet lukket emballasje, men ligger rett i "pappesken" - og derfor er veldig sårbar for fukt/kondens (noe mange frysere i butikker har) og frostskade.

Kan det være at du, som mange andre i 20-årene - var litt mer "leken og naiv" til livet? At du blander med å ha kontroll med naivitet? Når jeg skriver om det å være naiv får jeg mye kjeft og kritikk. Men for meg er det ikke nødvendigvis et negativt ord. Barn for eksempel, helt uvitende om livets bekymringer og store spørsmål. De er som regel mer i nuet, og har et enkelt (men allikevel kompleks) forhold til livet. Litt sånn som jeg følte 20-årene også var. Man hadde all verdens tid, følte ikke på noe press. Man utforsket voksenlivets goder med penger, fest og da ofte alkohol, reiser og mye mer. Før man "slo seg til ro", der mange da ofte blir "låst" i familiebobla. Er man sent ute der, så blir man ofte utenfor. Slik som jeg er. MEN; det er jo en gigantisk fordel! Du er IKKE låst til barn, forhold og noe som helst. Det betyr at du kan flytte på deg, ta videreutdannelse uten å kombinere det med å være småbarnsfar. Du skriver du har lav inntekt, vel, får du deg en deltidsjobb - helgejobb eller lignende. Gir det fort 10k mer i måneden. Samtidig så "sparer" du på å jobbe i helgene, fordi du ikke blir fristet eller har tid til å jobbe i helgene..... Veldig mange som er låst i forhold, med barn og alt det der. Har ikke de mulighetene du fremdeles har. Så jeg hadde forsøkt å utnyttet dette. Istedenfor å sammenlikne deg selv med andre, og heller ønske deg dit saueflokken er. Det kan føles litt ensomt å være utenfor, særlig uten en partner. Men det kommer som regel når du minst venter det - og ofte uten at du leter. Og en ting skal jeg love deg; på byen finner du ikke den "rette" (joda, det finnes unntak). Du skriver at du er sosial, og du skriver ikke om problemer knyttet til det. Jeg hadde lett litt etter aktiviteter og treff for single. Det finnes ganske mye av disse. Kombinert med en felles aktivitet, enten det er turer med DNT, kurs der du lærer om ditt og datt, singel-turer, yoga-camp og ymse.... Et hot tips: Dansekurs. Da får du i tillegg utfordret deg selv litt. Det å gå utenfor sin komfortsone kan by på mye spennende. Og helt ærlig - ingen bryr seg om du er ræva i det du gjør. Kan du ikke danse? Det betyr ikke at et dansekurs IKKE er for deg. Personlig har jeg møtt utrolig mange flotte damer på mine mange reiser. Reiser du alene, og hevet blikket og legger mobilen igjen i lomma. Er det utrolig enkelt å komme i kontakt med folk. Det skjer faktisk helt uten at jeg trenger å løfte en finger. Det er nok å bare være tilgjengelig, smile å ha et åpent blikk. Det er i tillegg utrolig god sosial trening. Og man må ikke reise til utlandet for å gjøre det. Det å hoppe på en chartertur for eksempel en uke alene; kan anbefales. Har du et politisk engasjement, eller engasjerer deg i noen saker. Kan du melde deg inn i en organisasjon, parti eller klubb. Eller dersom du har en hobby, finnes det en mengde klubber, lag og grupper man kan melde seg inn i. Enten det er brettspill, veteranbil (som jeg har), turgåing, yoga, matlagning eller hva nå enn det skulle være. Da møter du folk, og plutselig - møter du noen du liker. Det gjelder bare å komme seg ut.... ;p Bor du litt avsides til, er det som regel enkelt å komme seg til bykjernene med offentlig transport uten at det koster skjorta. Folk flest er veldig flinke til å finne på unnskyldning på ditt og datt. Det irriterer meg. For er det enkelt et problem? 99% av gangene handler det bare om vilje. Har man ikke vilje, og dermed ikke lyst - så gidder man ikke, og vil lete etter grunner til å være hjemme. God gammeldags latskap. Ønsker man å møte noen, tror jeg ikke byen og fylla er rette plassen. Men man må være tilgjengelig. Enkelt og greit. Og til sist... Nå sitter nesten alle mennesker begravet i mobilskjermen 24/7 - også ute i det offentlige. Det er faktisk til din fordel, fordi dersom du går mot strømmen - og legger mobilen i sekken, løfter blikket og er åpen og tilgjengelig. Så er "konkurransen" mindre. Folk i dag evner neste ikke å snakke med hverandre "irl". Og det må ikke nødvendigvis være 1:1 kontakt, jeg har ofte gått rett bort til et bor med 4-5 damer og spurt om å få sitte med dem, eller rettere sagt, vurdert om det er et rom for det. Faktisk er det en fordel at det er flere, fordi de da vil føle seg tryggere - enn om du hadde spurt ei som sitter alene om det samme. Har du ADHD skulle jeg tro at du ikke har noe problem med slikt? ;P Et siste tips er å ikke gjør slikt i din hjemby. Jeg slet med det i Stavanger, der jeg bodde i mange år... fordi det så godt som alltid var bekjente av meg rundt og kring. Det begrenset meg mye. Mens når jeg reiser, besøker andre byer eller er i ukjent landskap. Så slipper jeg å tenke på "å drite meg ut". Det er nok med mentalt, men det å vite at "om tre dager reiser jeg vekk herfra, og da vil jeg aller høyst sannsynlig ikke se noen av disse menneskene igjen..." gjør jo at du kan tillate deg å gi litt faen og være så pågående du bare ønsker, så lenge du viser respekt å tåler litt avvisning innimellom. Det er jo bare hoppe ut i det. For mye alkohol er ikke tiltalene, men en øl - er nok. For å "løsne snippen" litt.

Først; du skriver veldig bra. Det gleder meg å se. Sjelden man ser et så velskrevet innlegg her inne. Min historie ekstremt kort. Mann på 40 med trøblete barndom. Tok utdannelse, jobbet (lavtlønnet) til jeg møtte veggen i 20-åra. To år innlagt på psyk, depresjon, psykose og dritt. Omskolerte meg. Jobbet så i helseomsorgen. Fagbrev. Gjorde det bra der. Ble så kronisk syk, havnet helt i uføre. Gjeldsslave og gjeldsordning som tok 10 år å komme ut av. Forhold, vennskap, familie - alt røk. 100% ufør. Mye innlagt på sykehus, nesten døden nær pga sykdom. Men får nå god behandling. Har en helt OK uføretrygd grunnet høy inntekt i årene før jeg ble syk. Har vært i et forhold fem år nå. Jeg tenker at alle har sine begrensninger - noen større og flere enn andre. Sånn sett er livet nokså urettferdig. Mens livet for mange kan oppleves bekymringsfritt og som en lek. Er det tyngre for oss som måter en del motstand på veien. Jeg syns det blir feil å sammenlikne "oss" som er på den andre, litt tyngre siden av livet, med den delen (flesteparten) som tilsynelatende ser ut til å ha ting på stell. (Selv om det er mye rusk bak fasaden hos de fleste). Det å elske seg selv kan være vanskelig. Men jeg mener det er veldig viktig, og du kan ikke gi kjærlighet til andre uten å ha kjærlighet til deg selv. Vel; flåsete sagt gjerne. Men er du ikke tilfreds med den du er - på tross av det man måtte ha av skavanker og "feil" - så vil den misnøyen ødelegge for mye her i livet. Jeg ser ganske mange lignende innlegg som ditt her inne. Og de fleste "klager" - selv om de har det tilsynelatende greit. Og det har du jo? Fast jobb, venner, fagbrev, du har erfaring med forhold (så det skulle ikke være noe problem å finne en/ei ny kjæreste). Du skriver ikke hva slags yrke du har. Men deltidsstudier kan du gjøre på siden av jobb. Det er garantert ikke umulig for deg å ta en høyere utdannelse. Men vær ærlig på begrensningene du har. Så må man ofre fritid, og leve litt enklere for å få det til å gå rundt. Jeg hadde ikke bekymret meg så mye ift lånekassen. Og du er ikke for gammel til å bli student. Men jeg hadde vært ytterst forsiktig med de dyre private høyskolene som koster flesk, med fjernstudie som kun passer dem med høy grad av selvdisiplin. (Noe jeg har til gode å se folk med ADHD ha, no offence). Jeg syns det er sunt at du tenker over livet, reflekterer og søker svar. Ta deg noen lage gåturer, joggeturer eller bussturer om du vil.... og legg igjen mobilen hjemme (viktig!). Distanserer du deg for forstyrrelser, og da særlig mobilen... og du er ute, i bevegelse - så vil tankene surre å gå, og du vil ha en liten "oppvask" i topplokket som de fleste av oss har godt av. Du kan jo begynne i det små.... gå en tur 20 min hver dag? Øk til 30... osv. Det å lese bøker er til god inspirasjon for min del. Og ta vare på deg selv. Gjør ting DU liker, som gjør at DU føler deg bra. :)))

Det er ikke fremleie. Kan enklest sett sammenliknes med et treningssenter. Du betaler for tilgang - innenfor gitte rammer, der du som bestyrer har en angitt timeplan, regler som skal overholdes og lignende. Du kan sammenlikne det med kafedrift også. Det er ikke kaffen som oftes er det viktigste, det er vel så mye lokalet. Du betaler for tilgang, for et sete - tilgang til en atmosfære som gir deg rettigheter til å lese, bruke laptop (av og til), strikke eller hva du gjør. Kaffekoppen er "leia" - og prisen for tilgangen er bakt inn i prisen. Så jeg tror ikke du helt har forstått ideen.

Du skriver ikke så mye om lokasjon - om det er fjernt fra folk, eller nært et bybilde osv. Er det sistnevnte; hadde jeg vurdert følgende: Veldig mange bor i trange boliger, særlig i bynære strøk. Det begrenser mulighetene til å drive med god gammeldags håndverk, fiks og mekk av ymse slag. Alt innen sløyd, møbelmekk, bilmekk, klær, fiks og alt mulig rart. Dersom du hadde fått til et lokale, der hvem-som-helst kan stikke innom med sine prosjekter. Enten det er å trekke om en stol, finjustere litt på en sykkel, skru litt på en veteranbil, snekre en fuglekasse - eller you name it. Så tror jeg det kunne blitt ganske populært med rett markedsføring. Du kan hyre inn noen "mentorer", ha kurs - og til og med selge kaffe og enkle kafevarer. Lag en sosial, trygg og koselig atmosfære. Der man også bare kan stikke innom å ta en kaffe. Så tror jeg mye er gjort. Her kan du også søke Innovasjon Norge om støtte, og kommunen er veldig glad i all slags sosiale tiltak - så der kan du sikkert også hente inn litt fordeler. Slike tilbud finnes i mange storbyer i europa... og spesielt i Tyskland begynner det å bli populært vet jeg. Men jeg har ikke sett så mye av det i Norge. For hvem gidder vel betale 5000 kr,- i verktøy og utstyr for et DYI prosjekt. Når du kan komme til et lokale som har "alt" og betale en brøkdel for tilgang?

Søvnparalyse og PTSD henger ofte sammen. Her er masse info om saken: https://psykiater.no/sovnparalyse-og-ptsd/ At det ofte er de "samme tingene" folk ser - tja. Det er noen felles hallusinasjoner som er vanlig. At man blir bortført, at man føler noen sitter på deg, at noen er i rommet - osv. Men at det er vanlig med denne vennlige "hattemannen" du beskriver. Tror jeg ikke noe på. ;p Hjernen vår er rar og kompleks. Når kroppen sover og hjernen er våken - kan det skje mye rart.

TS antyder at h*n er mer kompetent enn NAV, norsk helsevesen, kontrollorganer og alt annet. I tillegg mener TS; uten å ha direkte innsyn i sakene - at "systemet har feil / jeg er suveren og vet bedre enn alle andre om dette". Jeg tilfaller nok i kategorien TS vin klassifisere som trygdesvindel. Jeg er 100% ufør grunnet en kronisk betennelsessykdom og får behandling på sykehus hver annen måned. MEN; utad ser jeg helt frisk ut. Jeg kan på enkelte dager fungere som alle andre sosialt, fysisk og mentalt. Så i et eventuelt møte med meg - så vil nok alle stusse over og si: "Hæ? Er DU ufør?" Kanskje helt til man får innsyn i hva jeg EGENTLIG sliter med..... Noe kun mine aller nærmeste. Og her er en viktig detalj kjære TS..... min fastlege, NAV og sykehuset / helsetjenesten kjenner til. Man kan aldri stemple noen for trygdesvindel basert på subjektive vurderinger man gjør på egen hånd. Veldig mange har skjulte plager, som man ikke lenger merke til. Derfor skal man aldri stemple noen som svindler. Jeg kan med hånden på hjerte si at de aller, aller, aller fleste som sliter med helseplager og som på krabbe til NAV gang på gang. Skulle vært dette foruten. Det er ikke noe kult å "surre rundt" med dette trygdesystemet, og oppleve å stå utenfor arbeidslivet, bli stigmatisert (kjære TS!!!) og stemplet av folk som ikke vet hva det snakker om. Det er ikke noe kult å være trygda. Det er ikke slik at man ligger på sofaen og lever livet. Tvert i mot, stå er det sosialt utenforskap, man blir ekskludert fra samfunnet, man blir delvis utstøtt og man vil rett å slett føle seg utenfor. Det er langt tyngre enn noe annet. Jada jada jada..... noe trygdesvindel foregår. Det er alltid noen som skal ødelegge. Men at TS angivelig skal kjenne til titalls slike eksempler. Det tviler jeg ytterst sterkt på. NAV har svært gode rutiner for å oppdage slikt. Så TS... https://www.nav.no/tips-om-trygdesvindel NAV er veldig glad i dokumentasjon og bevis. Så kjør på! Meld inn alle sammen om du kan. Dersom du har bevis da..?

Jeg mistenker at 0,99 er plattforms-prisen Nordnet tar - for å selge deg dette fondet. Ekskludert forvaltningskostnaden som går til selve fondsforvalteren. Har jeg korrekt i dette, blir den totale prisen 2,58% i året. Men jeg stusser over at det står "Total pris" - da det ikke er å regne som en total pris. Så noe misvisende fra Nordnet sin side? Mulig at jeg tar feil. Men magefølelsen min sier det er slik.

Nei.

Det virker som du har en stor indre uro som plager deg. Kanskje skyldes det at du innser at livet dreier seg om mer enn penger og fin kåk. For meg virker du veldig åpen, undrende og spørrende. Det er ikke sjeldent at begavet og intellektuelle mennesker føler på en slik ulykke som du beskriver. Spesielt dersom man gjennomgår en større livsendring, der faste rutiner og relasjoner brytes opp - og man blir plassert tre skritt bakover. Det å endre et tankesett er svært vanskelig. I dagens samfunn er de fleste konstant pålogga, og eksponert for titusenvis av inntrykk daglig. Jeg tror det kan få de fleste av oss til å bli deprimert. Da man tenker at lykke handler om hvor vellykket man er, og det måles i penger og eiendeler - slik forbrukersamfunnet styrt av kapitalisme skal ha det til. Jeg tror mange får en liten åpenbaring i løpet av livet. Der man innser at penger, bolig og verdier ikke betyr så mye. Men at det er gode relasjoner, og tja, det er vel en klisje å si det. Men at kontakten med naturen er viktigere. Mitt tips er å bare komme deg ut, snakke med folk - alle slags folk. Lese bøker om andre mennesker. Eksponer deg selv for medier du normalt ikke gjør. Utfordre deg selv. Gjør noe helt nytt og motsatt av det du vanligvis gjør. Jeg har selv gått en pilegrimstur fra Frankrike til Santiago i Spania tre ganger. En rute på drøyt 800 km. Det er en religiøs tur, men det er ikke mye religion over det. Mange gjør det av spirituelle grunner - og veldig mange, gjør det nettopp fordi de går gjennom en større endring i livet. Eller at de trenger å "finne seg selv". Dette er en tur som jeg tenker er balsam for sjelen. Men som ikke er så velkjent her i Norge. Det artige; er at du vil møte all slags mennesker på turen... og ha lange, gode, dype samtaler som virkelig setter seg. Du får rett å slett et bedre syn på livet. Vil jeg påstå. Turen tar 4 uker, og de fleste sier de kommer inn i en "sone" etter ca 10 dager. Kanskje er det noe for deg? Du kan jo søke litt på nett... "camino santiago". Ellers er det mye man kan gjøre her i Norge også. Gå fra hytte til hytte med DNT. Få litt avstand på det kjente og nære. Det kan høres litt skremmende ut. Men det å sitte hjemme å tenke, er ikke bra. Det kan du like gjerne gjøre mens du er ute å vandrer.... Men alt i alt. Så har du vel et luksusproblem. Har du ikke? ;p

Det var et gods-tog som sporet av i Sverige, som førte til store forsinkelser hos Posten. Vet ikke om det har noe med saken å gjøre.... Er vel bare å ringe Netonnet eller Posten å høre.

Joda, skjønner tankegangen din. Men jeg har erfaring nok til å vite forskjell på epler og pærer. Så jeg skiller mellom hyggelig alminnelig kontakt, og "det andre". Dem som ikke har så mye erfaring med dette. Jeg har heller ikke sagt jeg er så attraktiv. Men jeg er interessant. Det vil jeg kunne påstå. Utsende betyr ikke så mye, det er snakketøyet ditt og kroppsspråket som betyr mest.

haha.... Jeg har nylig"oppdaget" dette selv. Nå som jeg har blitt "voksen" nok til å henge i hotellbarer, så er dette et helt nytt og ukjent territorium for meg. Ganske artig i grunn. Høyfjellshotell er å anbefale. Selv på flyplasshotell skjer det mye rart. Noe som overrasket meg litt, da jeg tenkte folk flest bare er på gjennomreise der. For ordens skyld, tilfelle samboeren min leser dette.... Jeg har kun observert, og har vel hatt anledning noen ganger. ;P Det deilige med hotell, er at det er ofte nokså flerkulturelt. Og da er nordmenn flest eksotisk frukt for besøkende utlendinger. Jeg må dele en litt artig historie på tampen:

Damer kan sjekke opp menn - og det skjer oftere enn dere tror. Men jeg mistenker at klientellet her inne, er nok ikke i den kategorien det skjer så ofte med. Jeg er verken veltrent, rik eller bryr meg så mye om klær/mote. Men det har skjedd en god del ganger at også damer har direkte vist meg interesse, ved mange ymse anledninger. Har også sett det hos andre i sosiale lag.... ... når jeg tenker meg om, er det ganske vanlig at også damer sjekker opp menn.

Da tenker jeg på hva jeg hadde fått - sammenliknet med hva du hadde fått. (20 000 EB-poeng for dette, er en helt latterlig høy pris...... dette er kun ment som eksempel). Kanskje har jeg måtte betale rundt 500 kr,- for å opparbeide meg en slik poengsum (+ et par timer jobb). Du KAN få et rom i Oslo i kveld for 412 kr,- på Airbnb. Billigste hotellrom i byen, er et stykke utenfor sentrum og koster 800 kr,- Så - alt over 412 kr,- er "egentlig" en ekstrakostnad. Så man betaler/får igjen i form av høyere standard, litt luksus og bekvemhet. Men det er helt umulig å si hva man EGENTLIG sparer. Et hotellrom til 2500 kr,- er jo dyrt i utgangspunktet. Så det å si at man har spart 2000 kr,- blir helt feil. Jeg ville spart 800 kr,-. For det er billigste sammenliknbare produkt i samme klasse, den kvelden, i Oslo. Så svaret blir: Jeg inkluderer verken cash back, rabatter, poeng eller noe som helst.... Jeg inkluderer produktet/tjenesten jeg får - målt opp mot hva som er tilgjengelig for kjøp på det åpne markedet; på kjøpstidspunktet. Alt det andre er likegyldig, da det ikke kan måles helt konkret opp mot en verdi.

Helt enig. Selv er jeg ufør, har begrenset men helt OK inntekt - og har ikke barn. Dvs, jeg har mye fritid, som jeg kan bruke på den type "bonusjakt". Så lenge jeg er prioriterer og plasserer pengene rett; så har jeg fått helt ekstremt mye igjen for det. MEN jeg har lagt veeeeeeeeldig mye innsats og timer i det. Og; jeg er fleksibel. Skal være forsiktig med å anslå noe, men jeg tipper jeg har fordeler for flere titalls-tusen i året. Selv om "verdien" kan diskuteres. Du kan få en innenriks flybillett til 399,- eller til flere tusen. Så hva det i "realiteten" er verd; tja... vanskelig å si.

Kjører du mye bil? Reiser du mye? Er du fleksibel? Kjøper du mye merkeklær? Hva slags forbruk har du? Er du mye i utlandet? Hvor ofte flyr du? Hvor stor familie har du? Hvor mye tid har du lyst å legge i dette? Hva slags inntekt har du? Poenget mitt er.... Det er ganske vanskelig å si "dette er best, gjør det" . Det er så utrolig mange faktorer som spiller inn, og som du sier. Det er en jungel av muligheter der ute. Men felles for de fleste, er at mange av de som gir best fordeler - også krever en del egeninnsats. Dvs, timer du bruker på "jobben". For mange, vil dette ta av verdifull fritid. Spesielt om du har en anstendig jobb med grei inntekt. Da vil ofte ikke "vinninga" gå opp i "jobbinga" - så i slike tilfeller; kan helt enkle kredittkort som gir cashback være en god løsning. Men vil man legge en skikkelig innsats i det, og er villig til å bruke noen timer på å sette seg inn i et godt system - kan det også være svært gunstig. Så må man legge opp forbruket til ulike kampanjer og dager/helger som gir mer bonus. Men igjen; Dette er for de færreste av oss. Jeg tenker at for de fleste; Så vil SAS Eurobonus Mastercard kombinert med Trumf og automatisk sparing (konvertering) av poeng; være en god og grei løsning. (Husk å manuelt skanne Trumf-strekkoden i butikken; da dette ikke kan legges inn på kortet). IKKE hopp rett på Amex, er mitt råd. Da det er vesentlig mer avansert (og ofte må man krangle seg til bonusen, sjekk "Eurobonusjeger" -gruppen på Facebook. Så kan du avanserte litt i gradene senere, ved å følge med på ymse grupper i sosiale medier, og InsideFlyer. Men reiser du lite, og/eller er fastlåst med familie og barn i skolealder. Kan det være vanskelig å utnytte poeng. Mange har litt for høye forventninger til disse poengene, og undervurderer hvor fleksibel man må være.

Rillene har en festefunksjon, så den sitter mer fast i maskinen og minsker risikoen for lekkasjer. Det er med andre ord en "låsemekanisme" som bidrar til å opprettholde rett vakuum og trykkforhold som er viktig for produksjon av melkeskum. Det er også viktig mtp hygiene, da det hindrer melk å komme under, i mellom og over rillene. Med andre ord. Kjøp original del MED riller.

Men du bestiller vel mest på egen hånd, selvvalgte hotell? Eller? ;p Har veeeeeeeeeldig sjelden fått oppgradert rom. Husker det skjedde en gang på Cosmopolitan i Las Vegas i følge med to andre... Og en gang, etter klage fra meg, i Tyrkia. Og en gang i Leon, Spania. Etter at jeg fikk nøkkel og rom som allerede var bebodd av to damer, som jeg utrolig nok hadde blitt kjent med tidligere på turen. Jeg åpnet døra, og de sa "Hei X" til meg - fra sengekanten. Helt absurd opplevelse. Viste ikke at de var på samme hotell som meg engang. Thats it. Veldig sjelden i grunn.