Milhouse85

Takk for at du spurte. Samme år som dette skjedde: Forøvrig også da Bobbysocks sang "La det svinge..." og vant mye rart med det. ;p

Nei, det er ikke oppsinn fra min side. Hvem som helst kan trykke seg inn på din profil, finne trådene du har opprettet - og selv se dette. Men jeg gidder rett å slett ikke å finne sitater og lage en oversikt på det. Det får eventuelle andre ta seg av. ;p At du påstår jeg har kjennskap til saken, styrker bare min påstand. Men nok om det. Og jeg har like mye rett til å svare, som du har rett til å ytre deg om denne naboen. Ytringsfrihet kalles det, og den står heldigvis høyt her i Norge, men også her på Diskusjon.no. At man ikke liker svarene man får, er noe jeg tror de aller fleste aktive brukere her inne opplever av og til. Men det kan på mange måter også være positivt... det tor jeg Karl Popper (meget kjent filosof.... google ham ;p) er enig med meg i. Men dersom du ikke liker svarene mine, kan du ignorere/blokkere meg. Trykk på profilen min, og velg "Ignorer" - så er den saken løst, for din del. Ellers kan jeg jo si som Sylvi Listhaug en gang sa (ehh, rettere sagt åtte ganger sa, i 2018). Jeg beklager hvis du ble såret av det jeg skrev.

200 kr,-

@Selfuniverse flokktilhørighet altså.... interessant, interessant... Mine gener er nok ikke like interessant som planking med andre ord. Hadde helt glemt denne planke-trenden.... var det der det hele startet? Ritualer, som å stikke en pinne ned i magesekken (noe jeg så på Discovery 14 år tilbake....) er vel også viktig for denne tilhørighet, ehh... flokktilhørigheten altså. Samme som du nevnte, med rusmidler. Høres i grunn veldig logisk ut... takk for innlegget! Tommel opp. (Med mindre du tilhører den såkalte Gen Z, da er angivelig tommel opp... ehhh, støtende.... kilde: https://nypost.com/2022/10/26/gen-z-has-hidden-meanings-for-emojis-beyond-rude-thumbs-up/) Uansett, fra meg! (er jeg meg i flokken nå?)

Hva er egentlig årsaken til denne gjeldsordningen? Folk kan havne i et gjeldsproblemer på mange måter, ikke bare ved å være økonomisk uforsvarlig - det har mye å si. Men jeg er forsåvidt enig i brukeren over her; at det er et gigantisk rødt flag. Når det er sagt; har jeg selv gått på gjeldsordning grunnet spillavhengighet. Jeg syns jeg fikk "mye" til livsopphold, og det bør i grunn være mer enn godt nok til at vedkommende kan forsørge seg selv. Men jeg måtte selvølgelig ofre mye sosialt sett, i tillegg til bilen - og det å si nei til de fleste ferier, utepils og konserter/kulturelle aktiviteter. Etter gjeldsordningen måtte jeg jobbe mye med meg selv. Plutselig fikk jeg penger mellom hendene igjen, og etter 10+ år i et gjeldsuføre var det mye jeg ønsket å gjøre. Biler, reiser, prosjekter og oppgradering av garderobe, tannlege og veldig mye annet. Det ble en litt brutal overgang, så jeg er glad jeg har noen som kan holde meg litt igjen hjemme... lett å bli litt i overkant manisk i tiden etterpå. Fem år er lenge.... og det føles lenge - og det er lenge. Det er samboeren din som skal måtte betale for seg. Så at du skal forsørge noe "luksusforbruk" for ham, er jo ikke på sin plass. Så jeg forstår ikke helt hva du mener med å "forsørge" - at du betaler litt mer, syns jeg er innafor. Da det vil være sun fornuft at han tar en større del av regninga når han er ute av gjeldsuføret igjen. Nå er det nokså individuelt hva som er akseptabelt å "sponse" partneren sin med. Alle har sin grense for hva man vil oppleve som utnyttelse eller urett. Personlig tenker jeg at dersom beløpet er under 10% av netto inntekt, så er det innafor hva man kan akseptere... men det blir jo veldig subjektivt tenkt. Dersom du er redd for å bli utnyttet, kan du jo foreslå at du blir økonomisk verge for vedkommende. Lag en skikkelig plan, der du har full tilgang til alt av kontoer og økonomi. Det kan gjerne oppfattes som å bli "umyndiggjort" for hans del, men så lenge han også har frihet over egne midler, men at du titter over skuldrene jevnt og trutt - så kan han ikke skjule noe for deg. Jeg er litt undrende til at øknomi skal stå i veien for kjærligheten... er det andre ting som ikke stemmer i forholdet? Så lenge du har til alt ditt, så er det vel ikke noe problem i at dere deler litt av fruktene? Kjæresten min tjener nesten det doble av meg, og betaler 70% mer enn meg i husleie, og noen andre utgifter. Vi har fordelt det slik at 20% av min inntekt går til fellesutgifter, samt 20% av hennes. Slik blir det en 30/70 fordeling - som totalt sett gjørt at vi betaler "like mye" basert på inntekt. Jeg tviler på at hun tenker hun "forsørger meg" - selv om hun sponser mye her i huset. Men det er jo også like mye hennes ønske, da hun kan og vil ha en høyere livsstil enn det jeg hadde gjort alene.

- Undertegnende; mann 38. - Kort karriere på sosiale medier 2009-12 etter press fra venner. - Meldte meg fullstendig ut i 2013 da jeg på godt norsk, syns det hele var helt dust. - Har siden, forsøkt å følge litt med på utviklingen på sidelinja. - Har de siste årene falt helt ut... nå skjønner jeg ikke et kvekk av hva som foregår. * insert trist pianomusikk * Da jeg ble født i 1985 var det svære Canon-kameraer med kamerafilm og stort blitz-hode som gjaldt. Man tok bilder for å bevare minner, for å hive i en skuff - for så ta frem under konfirmasjonen 14 år senere, så man kunne smile og le av det man så. Eller; for å dokumentere ferier - så man kunne delvis under tvang, skryte av hytteturer, skiturer og den slags. ;p Så sendt på 90-tallet husker jeg de første hjemmesidene kom, noe jalla html-greier fra SOL som alle kunne lage. Plutselig kunne man snoke på andre siden ferieminner og all slags.... og jaggu kom ikke bloggene også. Også alle de artige "undergrunds-sidene/tjenestene"... mIRC, penest.no, Nettby... "Alle" var der, men få snakket høyt om det. Spennende å måte helt ukjente fra det mørke internett, etter å ha sett et bilde med oppløsning på 280x120 piksler sendt fra et ISDN modem i kjellern til en onkel. Hah! Også Facebook da... du å du. Hele Norge ble forelskept. Man kunne lage grupper, virkelig fremstille seg selv slik man ville... og møte likesinnende. Interessert i modelltog fra WW2 laget med ispinner sa du? Finnes en gruppe i Østerrike du kan melde deg på. ;p Nettdating ble vanlig, og "alle" var med. "Alle" hadde sine lille blogg, til spott og spe for alle..... Man kunne få 38 likes på kjøttkakemiddagen man lagde. Oi oi oi. Spennende saker. Men - så ble dette oppstyret stadig mer inflitert i også det daglige livet. Folk tittet mer og mer ned på skjermen; enn opp i det virkelige livet. Spesielt unge som ble født inn i dette her. Det orket ikke mann-født-i-1985 å være med på, og meldte seg litt ut i "protest". Instagram overtok for Facebook, Snapchat ble pop. Jeg tittet og fulgte med på sidelinja. Opplevde at stadig flere ble sugd inn i denne ballongen, der man måler seg opp og ned med alle man "følger". Skumle greier. Mange levde ikke livene side slik dem ville gjort uten dette teknologiske vidunderet, men for å skape et "perfekt" bilde av seg selv på nett, der likes & anerkjennelse var synonymt med velykkethet. Fysj for noe nasty greier. Tenkte mann født i 1985. Men NÅ.... har mann født i 1985 falt helt ut. Nevnte jeg at jeg er født i 1985? Jeg har ikke sosiale medier, så viktig å understreke dette. Jeg har fått meg meg disse "challenges" (utfordringer altså, på godt norsk...) - som starteet med isbøttevann over hodet (?). Morsom liten kollektiv selskaplek over hele den globale linja. Nokså uskyldig. Men så ser jeg stadig flere av disse teite videoene.... I går; i et svakt øyeblikk - klikket jeg meg inn på denne videoen på VG. https://tv.vg.no/video/290797/lena-gar-viralt-matte-jo-prove Ei veltrent flott ung jente i brannkonstabel-uniform som henger i en stang? Det var nok til at mann født i 1985 trykket seg inn.... fysj. Og i en monoton, følelsesløs og nøytral Google Voice stemme, så forteller Lena følgende: "Dette hadde jeg aldri drømt om..." Disse ordene har hengt seg litt fast i hodet mitt. Hva er det å drømme om? Du gjør noe selskapslek-greier, filmer deg selv, i et tappert forsøk på å oppnå noe anerkjennelse for så å bli sett og likt av helt ukjente på nett. I mangel av normal sosial omgang som er tilnærmet helt fravikende i dagens samfunn (satt på spissen). Har denne Lena endelig blitt sett og hørt? Er det det hun drømmer om, eller aldri hadde trodd vil skje? Til sist kan hu til og med love flere "challenger" - i det som i mitt hode; er selskapsleker. Har folk i dag blitt så "desperate" etter å bli sett & likt, at de finner på slike ting - kopierer hverandre, for så konkurrere om hvem som utfører hva mest spektauklært og ellevilt? Unger dør av å drikke vann har jeg lest, spiser såpe, 10-åringer bruker hudkrem og lager "get ready with me" -videoer.... (hva i alle dager). Og rike influensere/påvirkere som i bunn å grunn er et produkt, lappet sammen av hvem som helst med penger som kan kjøpe seg plass i et menneske og hans/hennes liv. Jeg skjønner ikk et kjekk av hva som foregår. Også har du alle algyrtimene bak det hele, som fører til polaerisering og global uro - men nå er vi over på noe heeeeeeeeeelt annet. TikTok i Kina består ikke av 12-åringer som danser uten bh for å oppnå likes. Hvem styrer disse algirtimene? Er deet noen "onde" krefter bak her som ønsker å gjøre USA & Co dumme som brød.... Så har dem på lang vei lykkes i dette. Her er en challengs fra mann født i 1985. Opplys meg om hva som foregår..... Hva tror du ??

Det er vel mer at en lege eller psykolog ikke er en tekstforfatter. At de har avgrenset tid til å lytte og derfor feiloppfatte har lite å gjøre med det jeg prøver å understreke. Alle har sin måte å skrive på, noen bruker mange fortellende ord - andre er overdrevet negativ, uten at det nødvendigvis er ment negativ. Så har du de som bruker mange fremmedord og "legespråk", og som lager sine egne forkortelser. Noen eksempler fra ting som gikk igjen i min jobb, på rapportene både jeg og andre kunne skrevet: "Svarer adekvat". "Ambivalent språk." "Sterk merkbar kroppslukt, ikke dusjet." "Fått telefon fra bror. Tilbaketrukket etter samtalen. Fremstår noe nedstemt, avvikende kontakt med blikk". "Har ikke penger. Rastløs. Dirrer med beina under måltidene." Ganskje kjedelige ting å lese gjennom. Så har du de litt mer spesielle hendelsene... (En hypotetisk hendelse jeg bare diktet opp her og nå). "Fikk nei på forespørsel om å skifte tv-kanal. Reagerer fysisk utagerende. Reiste seg hurtig, skrek "Jævla anarki" - tok så en glasskrukke i porselen og kastet i retning fjernsynet, ca 2 meter kast. Krukken knuste, og førte til lettere kuttskade hos medbeboer og et personal. Synargimelding skrevet. Fellesområdet stengt etter hendelsen." Slik skal rapporter skrives.... i korte ordlag. Men nå er det litt vel mange ufaglærte på jobb i helsa, som gjerne hadde skrevet ting på en litt annen måte. Som da vil oppfattes anderledes av den som leser. Når det er sagt; de som jobber i helsa ser også på hvem som har skrevet rapporten, og tilpasser seg deretter.

Journalen er først å fremst til internt bruk, som en del av behandlignen - men også for å dokumentere at ting blir gjort; slik at man kan føre tilsyn i etterkant. Det er aktuelt i forhold til straffesaker, pasientklager eller tilsyn av sykehuset. Rapporter, samtalereferat og andre notater og dokumenter; er først å fremst tiltenkt brukt av helsepersonell; slik som lege, psykiater, psykolog, miljøarbeider, pleiemedarbeidere, helsefagarbeider m.f. Her er det ofte internt "kodespråk" og mange vurderinger som blir gjort nokså subjektivt, som må skrives ned på en eller annen måte. En journal er i utgangspunktet ikke tiltenkt å bli lest og "studert" av pasienten selv. Så nei; ikke nødvendigvis feil eller misvisende. Men kanskje mer at man føler det kan være feil og misviende, uten at det nødvendigvis er slik. Et typisk eksempel er at man blir sitert på en feil måte - eller omtalt på en måte man føler er feil. Spør bare politikere om dette. Hvordan de føler seg feilsitert av media, av jurnalister, som forsåvidt driver med litt av det samme. De snakker og spør folk om alt mulig. Så blir man sitert og "journalført" fra journalistens ståsted. Så er den en kunst for politikerne å få dem til å fremstille sin sak så korrekt som mulig, eller - som de selv ønsker det. Om det høres logisk ut. Ta å vis en hvilken som helst scene fra en film til en gruppe, og be dem gjenfortelle med ord hva som skjedde i filmen. Du kan banne på at de fleste av disse "referatene" vil sprike litt i ulike retninger. Men felles for alle; er at de følger dem samme røde linjen. Selv om det hopper litt fra side til side når det gjelder tolkninger, og beskrivelser. Sånn er det også med journaler til folk.

Bare å søke om innsyn det. Men om det er så hensiktsmessig, er jeg usikker på. Hva forventer du av positivt utbytte her? Jeg tror tvert i mot at du kommer til å få en negativ opplevelse av det. Anbefaler deg sterkt å ikke lese/åpne dokumentene når du er alene. Rapportskrivning er dessverre en vanskelig sak for mange, særlig på DPS der det også arbeider ufaglærte som har en tendens til å skrive subjektive ord, som er åpen for tolkning. Typisk er adjektiv som "sint, sur, nedstemt, glad" - der alle har sin egen oppfatning av hva det innebærer å være dette. Veldig ofte er det litt uforstålig, med litt internt språkbruk og forkortelser som ikke er helt uvanlig. Når jeg arbeider i helsa, tok jeg ikke journal-lesingen så høytidelig. Enkelte av personalet hadde en overdrevet "negativ" gjenspeiling av pasientene, mens andre igjen så rosen-rødt på alt. Svært få hadde en kort, objektiv og klar rapportskrivning på dagene til pasienten. For meg, var det viktigste: "Har pasienten spist normalt? Har pasienten dusjet, vasket seg? Har personen utagert? Har pasienten tatt medisinene sine? .. typisk. Ganske kjedelige ting å lese gjennom flere år i ettertid. Samtalereferat like så. Det at en behandler skrive et referat, blir gjort først å fremst for at behandleren skal holde en rød tråd og kunne skille mellom pasientene sine. Samt; at teamet i ansvaret skal kunne ha tilgang og ha oversikt over behandlingen. Nå har jeg arbeidet med dette, men jeg har også selv vært alvorlig psykisk syk. Da jeg søkte om erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning, fikk jeg fullstendig innsin som en del av klagen - hele 534 sider med dokumenter. Der MYE var ting jeg absolutt ikke burde/trengte å vite om. Det rareste var nok å lese telefonreferat fra pårørende til behandler, der jeg ikke akkurat ble omtalt på en pen måte; for å si det slik. De de gjalt nektet for å ha sagt det som sto referert. Så da åpner også slike innsyn for potensielle konflikte - kanskje spesielt gjelder dette BUP. Da du nesten garantert vil føle deg "ført bak lyset", på en eller annen måte. Hva med å bare la forttiden ligge der den hører hjemme, og fokusere på nå og fremtid? Jeg har aldri helt forstått poenget med å rote og grave i fortiden..... men folk er forskjellige. Noen har kanskje utbytte av det. Mitt råd, er å ta ting du leser med en klype salt. Akkurat som om du skulle ha fortalt en historie til en venn, og denne personen gjenforteller det du sa videre - vil historien bli vesentlig forandret, kun via et ledd. Slik er det også når man skriver journal. Derfor er ikke alltid det som står skrevet det som faktisk er tilfelle, eller ment formidlet. Mange fallgruver her altså.

Jepp. Kjenner til det. Jobbet selv med ROP i mange år. Mye skjerming, TAM/TMA-trening osv... Ang sivile klær på sykehus. Håper dere har fått god opplæring ift dette. Selv hadde jeg egne nøytrale klær, uten sterke farger/symboler/tall. Rart hvor lite som kan trigge en som er i ruspsykose. Et lite merke på genseren, og plutselig tilhører man en hemmelig klan som er på jakt etter å drepe... og alt det der. ;p Tenger da spesielt på kvinner. De har ofte smykker, ørepynt, stropper, syntetiske tyne plagg (kombinert med varm, kokende drikke,,, dårlig miks). Eller det verste jeg vet. Hestehale. Jeg hadde en kollega/asisstent med meg, som brukte crocks på jobb. Dårlig valg. En gang vi måtte springe tilbake til kontoret for å låse oss selv inne, i påvente av politi. Gikk han på tryne bakover.... mens "skoa" ramla bortover. Vedkommendes utdannelse og erfaring...? Lastebilsjåfør. -_- Ikke snakket han norsk heller. Det var bare for å "fylle opp" vedtaket om at det alltid skulle gå to på nettene... men hva er poenget? Da fikk jeg plutselig enda en å passe på. Anyway. Jeg brukte ofte litt tykke bomullsklær, gjerne litt mørke farger. Helt nøytralt - uten symboler, tegn eller noe som helst. I situasjoner man gikk inn i leilighetene for å fysisk føre bort beboere, hadde vi stikksikre jakker i fleece sponset av kommunen. Så hadde jeg alltid et nytt skift klart på jobb. Men, er ferdig med den type arbeid. Tror ikke det er sunt å jobbe slikt i lengden.... 7 år var lenge nok for meg.

Jeg tenker; "Det er godt med alt som er gjort." Det å få mest mulig igjen målt i kroner og øre - er ikke det som alltid betyr mest her i livet. Nå er ikke 62 år en så voldsom høy alder; så jeg tror nok du har en god del år igjen. Selv om du skriver "hvis jeg altså blir 67". Samtidig kan du ikke forvente at aktivitetsnivået blir like høyt, og med redusert helse/aktiviteter - blir vel ikke akkurat utgiftene dine høyere heller. Men dersom du er i posisjon til å havne på sykehjem, bør du ta noen grep; så ikke kommunen stikker av med 80% av alt du har (uten at jeg kjenner til de regnene helt konkret). Du skriver du har en formue som vil gå i arv, samt at du fremdeles har noe gjeld. Jeg hadde nok planlagt dette allerede nå. Fordelt bolig(er), overført verdier - fått betalt ned gjeld... Kanskje, dersom du tar maks pensjon, så kan du kjøpe deg et lite utleieobjekt som en liten hybelleilighet som kan gi deg en god ekstrapensjon? En nokså vedlikeholdsfri leilighet i et sentrumsnært område, gjerne nær skoler eller lignende. Gjennom et utleiebyrå krever ikke det så mye innsats fra din side. Du kan også forvente at det "klør litt i fingrene" etter å gjøre noe, etter å ha vært i full jobb i 40+ år. Det er både sunt og godt for helsa også. Hva er planene videre? Krever det noe kapital? Men det er vel aldri noe fasitsvar på dette. Personlig, nå er jeg "bare" 39 år vel å merke... Så liker jeg å få ting gjort. Hvorfor skal staten sitte å ruge på pengene mine, dersom jeg også har noen som "venter" på arv. For å være enda mer personlig.... dette med arv. Hvorfor skal man bare få noe i fanget som man aldri har jobbet for? Nyt fruktene du har opparbeidet deg gjennom livet selv. Selg boligen, bruk alle pengene selv... nyt livet. Det er du som har jobbet og strevet for dette. Så hvorfor skal man da bare etterlate verdiene til noen som kanskje ikke engang tar vare på det...? Dette er en "streng" beskjed jeg har gitt bakover til min egen familie. Jeg ønsker ingen arv. Det er en rar greie for meg personlig. Uansett; nok om det. ^^ Du kan jo også rådføre deg med banken. Men husk at en "rådgiver" i prinsippet er en selger, så de vil nok pakke på deg noe fond eller sparebakker.... som i disse tider er nokså usikkert, etter mitt syn. Tenker det er mange hensyn å ta. - Din livsstil, utgifter, hobbyer, hva er planene videre? - Arvtakere. Hva forventer de? Hva ønsker du å gi fra deg videre? - Helse.... hva kan du forvente der? + minst 62 andre ting å ta hensyn til.

Ah, jeg jobbet i kommunal sektor. Sykehus er vel driften av fylkeskommunen. Derav andre regler gjerne? Men på sykehus SKAL du jo bruke disse hvite fjonge frakkene, slik at de innlagte skal kunne skille mellom ansatt og innlagt. Noe som ikke er bare-bare om man er psykotisk. Så er det noe nytt de har funnet på? ;P Da bør man i allefall få erstattet tapte klær syns jeg, spesielt om du jobber på akuttmottak som ikke er bare-bare (kudos for at du står i en sånn jobb). Noe å ta opp på neste personalmøte?

Prosedyren da jeg jobbet i psykiatrien, var som følger: Man rettet erstatningskrav direkte til arbeidsgiver, som igjen tok saken videre - enten med politiet og anmeldelse (som i 99,9% av alle tilfeller blir henlagt) - og deretter; tok arbeidsgiver det videre som en forsikringssak. Husker det var mye diskusjon i om den fornærmede ansatte skulle anmelde, eller om kommunen skulle anmelde. Da man uansett vil gi fra seg fullt navn og adresse; noe man selvfølgelig ikke ønsker at beboerne skal få tilgang til. Men det endte med at det var kommunen som anmeldte alene; uten at den ansatts navn ble oppført. Klesgodtgjørelsen og risikotillegget var ment å dekke arbeidstøy. Typiske skader man tok videre, var når man fikk ripet opp biler, eller revet av briller etc... Har aldri hørt om noe mtp klær. Så kort oppsumert; jeg tror det heller er et erstatningsansvar mot arbeidsgiver - dersom man får ødelagt private eiendeler i jobbsammenheng.

Hvordan er fargen på urinen?

Dette er tråd nummer 17 (!) du har laget om denne "naboen". Jeg tviler sterkt på at innholdet i disse 17 trådene reflekterer det som er realiteten her. Men hvis det er så ille som du angivelig påstår. Så er det vel bare å flytte! Enkelt og greit. Andre ting; i dine 16 andre tråder... tyder også på at du kan politianmelde vedkommende - men igjen; betviler jeg om det du faktisk skriver stemmer. Rett å slett fordi det er ting som ikke er logisk og motstridende i mange av trådene dine. Du har skrevet tidligere at dette er et bofellskap, da bør det være en forsåvidt lett sak å flytte. Du har også i mange av de forrige trådene kommet med en rekke "diagnoser" - nå, i denne tråden, er det autisme du skriver. Flytt da vel!

Du skriver du ikke har råd til å kjøpe noe, men du har råd til å kjøpe bobil? Hva med å leie en helårsplass på en campingplass - det pleier å koste 15 til 20k, ekslusiv strøm. Kanskje litt mer på østlandet. Spikertelt kan du kjøpe for 25-30k på Finn og sette opp selv, eventuelt en enkel campingvogn. Da har du kjøkkenfasiliteter, toalett, vaskemuligheter og økt komfort til lavest mulig pris. Utfordringen med bobil, er at de er dyre å kjøpe inn. Du får noe gammelt rimelig på Finn, men ofte er det av dårlig teknisk stand. Spesielt mtp fukt. Ikke sjelden har slike gamle bobiler mye fuktskader, mugg og sopp - som over tid kan gi deg store helseplager. Sørg derfor å gå over med fuktmåler så du ikke kjøper katta i sekken. Bobiler er ikke alltid like velkommen over alt, så det kan være utfrodrende å finne parkeringsplass. Selv har jeg en ombygd VW T3, som er mer som en personbil. De er mer gøyalle å bo i - og det finnes mange tilsvarende biler, ombygde... men de er sjelden isolert. Så på vinteren er det ikke å anbefale. Over tid; gir det også ganske store utfordringer mtp vask, hygiene, toalett, kokemuligheter og ymse. Siden du også må parkere langs veinettet (som regel) - kombinert med dårlig mat (er litt begrensa hvor bra mat du får lagt, samt mtp oppbevaring av mat...) - hygiene, svært variert temperatur, med ymse ventilasjonsmuligheter.... gjør ting utfordrende. Det tar litt tid å "lære seg dette". Småting man gjerne ikke tenker på før man står der... Disse eldre ombygde bilene har også større vedlikeholdsbehov enn vanlige biler. Nå er vel det litt spesielt med min T3 fra 89, ikke alle biler trenger like mye stell og vedlikehold. Men rust og annet faenskap. Typisk om noen har hatt et kjøleskap i bilen - eller ved manglende ventilasjon og mye kondens.... kan være utfordrende. Du kan nesten alltid forvente sporstoffer av mugg og sopp i bilen. Gå over med en måler; og sjekk selv. Det trenger ikke nødvendigvis være så farlig ved sporadisk bruk, men over tid..... tja. Så spørsmålet ved kostnadsbesparelsen; er prisen du også betaler helsemessig ved å nedgradere komforten så mye. En bobil / camper, er kjekt når man skal på turer som er litt utenfor bybildet. Nå er det jo skogsområder og natur rundt Fornebu også, men ikke i like stor grad. Så jeg tror også den mentale påkjennelsen ved å "isolere seg" på den måten, er en høy pris å betale. Dessuten; parkerer du på samme sted "systematisk" over tid - kan du banne på at noen vil reagere på det. Og dersom bilen står forlatt, uten tilsyn på en slik "øde" plass - er det ikke lenge før noen bryter seg inn i bilen.. Det skjer! Bobil / camper, noen ulemper: - Finne egnet parkeringsplass - Uforutsigbart mtp vedlikehold driftsutgifter (spesielt i den første tiden) - Sjelden isolert. Ofte dårlig "inneklima" i bilene, mtp begrenset ventilasjonsmuligheter. - Begrenset oppbevarmingsmuligheter (selv har jeg en liten ovn som bruker butangassbeholdere du får kjøpt for 25 kr stk på Biltema. Noe lignende denne: https://ahoy.no/innredning/interior/varmeovn/gass-varmeovn-m-shut-off-portabel?gad_source=1 - den gjør bilen god og varm på 10 minutter) - Ingen tørke/vaskemuligheter i bilen. Våte klær i bilen er ekstremt upraktisk, så om det regner mye ute... er det en utfordringen å gå inn/ut av bilen. - Det er ensomt å bo i bil alene, langt uti skauen, spesielt på våte/mørke dager. Jeg tror ikke den mentale kostnaden er spesielt sunn i lengden. - Begrenset med oppbevaringsmuligheter for mat, samt kokemuligheter. Dårlig kosthold / mer ferdigmat. Over tid blir du mer rutinert og lager egne rutiner på ting, og du vil finne løsninger som fungerer for deg. Det er lett å bli litt "romantisert" av alle influenser-folka som promoterer "bo i bil" -livet på Instagram. Men på Youtube finner du noen litt mer nøkterne videoer, som er litt mer realistisk.

Hva er tidsperioden dette gjelder for? Jeg har selv en campervan, og har litt erfaring med den slags. Det er lett å "forenkle" kostnaden for noe slikt, da en slik bobil ofte innebærer en mengde ekstrakostnader som du gjerne ikke er klar over. Tviler på at det regnestykket går i pluss med det første. Det å bo slik; er ikke alltid like komfertabel. Spesielt ikke på våte og regnfulle dager. Jeg tror at dersom du forsøker dette, blir du nok frista til å sjekke inn på en campingplass med tilgang til dusj/toalett, kokemuligheter og strøm - etc. Det å bo i perioder i bil kan fungere fint det. Forutsatt at man har litt erfaring med den slags. Kanskje ikke for hvem som helst. Mange ting som gir deg en "aha-opplevelse" de første nettene du prøver... > Dessuten gir kost og losji i forbindelse med jobb skattefradrag. Høres ut som det er i anledning jobb? > Mitt beste råd er å legge ut en annonse på Finn, der du ber om noe enkelt.... Det bør være mulig å få et permanent rom i kollektiv for en overkommelig pris. Tror ikke det blir noe dyrere enn camping-livsstilen. Eventuelt hadde jeg droppet campervan-bilen og heller bare gått for et helt vanlig telt. Målt i komfort er det ikke så stor forskjell, tvert i mot vil jeg nesten påstå. Bare sørg for å ha et telt med innerduk, og ikke de jalla et lags pop-up teltene.

Hvorfor kjøper folk en papiravis når du kan lese gratis på skjerm? Hvorfor ta taxi, når det ofte går buss? Hvorfor kjøpe bøker til over 300 kr,- når du kan låne gratis på biblioteket? Hvorfor kjøpe flaskevann på flyplassen til 48 kr,- når du kan fylle på egen vannflaske gratis? ... eksemplene er mange. Kiosker er ofte plasser der folk ofte er på "forbifarten", buss/togstasjoner, sentrumsgater, flyplasser og lignende. Der tilgjengelighet er alfa omega. Når man får rask service, der man ikke trenger å traske gjennom en hel dagligvarebutikk for deretter å risikere å stå i lang kø, så er det enklere å ty til en løsning som koster bittelitt mer. Dessuten har kiosker ofte produkter, varer og tjenester ikke alle dagligvareforetninger har. Kanskje flere tjenester enn du tror. Tipping er en viktig del av omsetningen. De selger også en mengde påfyllingskoder som kontantkort mobil; og lignende - samt typiske kioskvarer som boller, kaffe og pølser. Et kjapt Google søk viser at Reitan Convenience som i 2015 hadde 2360 utsalgssteder i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Litauen (ja, du har Narvesen i Litauen også... artige greier det der ;p) hadde en omsetning på 15,5 milliarder. Det tilsvarer 6,5 million pr sjappe i året. Eller 18 000 pr dag dersom de har åpent 365 dager i året - i snitt. Dette var vel å merke i 2015.

https://scholar.google.no/scholar?hl=no&as_sdt=0%2C5&as_vis=1&q=+physical+activity+developmental+disability+&btnG= Masse her. Uansett; kan det vel være en ide å drøfte hva fysisk aktivitet innebærer - da det er et nokså subjektivt begrep; åpent for individuell tolkning. Når funksjonsfriske mennesker snakker om fysisk aktivitet, tenker vi gjerne fjellturer, SATS, ski, sykling, sport, svømming og mye annet. Men per definisjon er jo det meste vi gjør i hverdagen fysisk aktivitet. Tannpuss er fysisk aktivitet, det samme er å vaske klær, støvsuge, hente posten, handle i butikken. Så som helsearbeider har du en utrolig stor maktpåvirkning (!) i forhold brukeren; og den er åpen for misbruk (!!) da dine forventinger som funksjonsfrisk til fysisk aktivitet er noe helt annet i forhold til en med puh. Det å ha fokus på fysisk aktivitet for å fremme livskvalitet - tenker jeg (som helsefagarbeider) er et nokså vagt og fjollete begrep, der man heller bør fokusere på mestring og tilhørighet (!!!) - samt variert aktivitet, der så godt som alt har en grad av fysisk aktivitet. Forskjellen er hva man bruker. Puslespill? Kognitiv og motorisk trening. Ballspill? Balanse, utholdenhet, fokus.... altså. Alt vi gjør i hverdagen er jo fysisk. Med mindre man sitter helt stille å ikke gjør noe.

Hva ligger konkret i dette tilbudet? Det mest vanlige for en liten bedrift er vel falske fakturaer og epost-phishing vil jeg tro. Ikke verre enn at man kan utføre en slik test selv. Sist jeg ble vitne til en slik "test", var ved juletider i fjor... En middels stor bedrift med ganske mange ingeniører og høyt udannet folk fikk epost med beskjed om at bedriften hadde julegaver å gi til alle ansatte, alt du trengte å gjøre var å trykke på en link, velge gave, og deretter sannsynligvis gi fra deg noe info. ;P Overraskende nok var det rundt 80% som klikket seg inn, der ca 20% av dem igjen la igjen sensitiv info på denne fiktive nettsiden..... Sier litt om hvor naive vi er. Så kanskje er det verd 200 kr,- pr ansatte, og at 30 000 kr,- er vel brukte penger. Den største konstanden er vel uansett i de ansatte, dersom 150 ansatte bruker 1 time på å lære om dette, utgjør det 500 x 150 = 75 000 kr,- bare i arbeid... (med skatt og alt annet). Så da er jo 30 000 ikke så alt for mye?

Den typen du har på bildet, kalles pianohengsel eller møbelhengsel. Personlig hadde jeg nok brukt kistebeslag. Det ser litt tøffere ut. ;P

Njaaa... Merverdiavgift er en fast moms-sats, eller skattesats om man vil - på forbruksvarer og tjenester (med noen unntak). Toll er en avgift - som kommer på topp av momsen - , på enkelte spesifikke varer, slik som alkohol og mye annet. Man kan måtte behøve å betale mva og toll - om man er riktig uheldig. Tror ikke "alle" er klar over det, da de tror at jadda... det er det samme det, altså mva og toll. Derfor tror jeg det er viktig å skille mellom hva som er hva. Trailer.... Lastebil mener du vel? Kaller folk lastebil ennå for trailere? ;P

den første setninger som kommer opp i hodet ditt

Hvorfor skriver "alle" toll, når mva og toll er to ulike ting. Du kan bli belastet både mva og toll på gitte varer... antar at TS mener merverdiavgift i dette tilfelle. Hilsen pirkefanten meg. ;p

@Milhouse85 sin teori: 1. Langstrakt land med relativt liten befolkning gjør markedet til dels uinteressant og vanskelig. 2. Et tungt og annerledes byråkrati sterkt kontrollert av en mengde byråer, kontrollorganer og ymse, der du må ha tillatelser, lisenser og konsesjon for nesten hva som helst. 3. Høyt skattetrykk. Arbeidsgiverskatt, formueskatt, eiendsomsskatt, utbytteskatt. Hvem gidder? 4. Nordmenn er late vanedyr. Vi "gidder ikke" bytte bank, forsikringsselskap eller mobilselskap. "En gang kunde, alltid kunde" - det gjelder også merkevarer vi velger. Slik at så godt som alle bruker Zalo, spiser Mills majones og vasker klær med OMO. 5. Dyr arbeidskraft med mange forpliktelser til de ansatte. 6. De store aktørene har kapital nok til å fryse ut nye aktører. Vi så det når "Flyr" ble etablert. Flyprisene falt drastisk ned, og førte til slutt til konkursbegjæring for Flyr. Og nå - er flyprisene rekordhøye igjen. De store mobilselskapene kjøper opp "alle" de små før de kan utvikle seg til en "trussel". Sbanken ble DNB. Norwegian vil ha Widerøe. Jo større; jo mektigere. 7. Mennesker er vanedyr, og denne saueflokk-tendensen der alle går i en felles retning, gjelder ganske mye her i livet. Vi gjør det alle andre gjør, det oppleves som det beste og tryggeste alternativet. Hvorfor prøve en ny plass for å gå ut å spise, når du kan sortere på Google Maps fra "best til verst" ut fra noen fjollete anmeldelser? "Pippi sin kafe" har 3,3 på Google og 42 anmeldelser, mens "Sylvi's Steak House" har 4,5 og 472 anmeldelser... Da MÅ jo Sylvi være bedre enn Pippi. Ikke sant ??? ;p 8. Alle gode lister må jo ha 10 punkter, dette er punkt nummer 8. Leser du dette? Jøss. Hvorfor gidder du? 9. Nordmenn er noen late sytekopper. Vi går mest til legen, vi er mest sykemeldte (sammenliknet med nordiske land forøvrige). Vi gidder ikke engang ta jobber uten sosial status. 10. Offentlig sløseri. Har selv jobbet i kommunal sektor og sett latterlige eksempler på det. Nei, her i Stavanger kommune har vi en avtale med XXX grosist, og vi MÅ kjøpe tonere gjennom dem til 1 799 kr,- eksl mva, når samme greia koster 279 kr,- pÅ butikken på hjørne. Ny ruter sa du? Her må alle avdelinger minst ha en 48 ports Switch med X og Y, ditt & tatt - til 40k. Selv om det kun er tre maskiner og en printer på huset.