Milhouse85

@leticia takk for fine svar. Jeg liker å tenke "kommode" - at hver sak har mange ulike skuffer. Det med uførhet har, etter mitt skjønn. Et lite hierarki med skuffer - som av og til kan være vanskelig å skille mellom. Det "alle" forstår, er plutselig alvorlig somatisk sykdom eller skade/ulykke som lammer deg fra å være yrkesaktiv helt åpenbart. Dette kan skje hvem som helst. En helt annen "skuff" er innvandrere, som kommer fra krigsherjede land. Som er såpass skadet miljømessig at de er veldig lite tilpasningsdyktig i forhold til språk, kultur og klima. Det å forvente at en bestemor på 57 år som kommer fra Eritrea som knapt nok kan lese og skrive. Skal fungere i jobb her hjemme i Norge, er helt utelukket. Så da er det ofte rett på uføretrygd. Også har du en stor - ekstremt stor - gruppe, som jeg har et litt ambivalent forhold til. Unge psykisk syke. Mange forteller om stort press sosialt, kulturelt/sportslig, karrieremessig, på kropp, sex og alt livet handler om. Samtidig som de lever livene sine gjennom en skjerm, er konstant pålogget, blir konstant "overvåket", vurdert - og sammenlikner seg selv med alle på måler seg opp mot gjennom skjermen. (For å generalisere det hele). Samtidig er kritikk, direkte tilbakemeldinger og det å møte konkret praktisk mostand i livet, stadig mer fraværende. Man blir dillet & dullet med. Og man har ofte alt for større krav til seg selv, jobb/karriere og livet i seg selv. Da blir også fallgruven desto større. Da kan man ofte "gi litt opp" på veien, og gjøre selv selvforskyldt syk. Joda, man kan skylle på arv, miljø, kultur og alt det der. Men jeg tror veldig mange, alt for mange, har en viss form for selvforskyldt "møte veggen / gå på en smell" - og har man først falt ned et trappetrinn, er det ikke lenge igjen før man virkelig stuper. Men; nå har vi den første generasjonen som har vokst opp med en mobil i hånda, som alltid har vært pålogget. Så jeg håper at disse "lærer av sine feil" - og vil hjelpe sine barn, med å ta bedre digitale valg i hverdagen. Være mindre pålogget internett og mer pålogget selve livet. Jeg håper folk våkner litt opp når det gjelder dette. Det er selvsagt mange årsaker til at man blir ufør. Og man skal helst ikke "rangere" folk på den måten. 10,5% uføre er et helt hinsides høyt tall. Det gjør at alle, absolutt alle, vil kjenne noen som er uføre i sin omgangskrets, familie eller lignende. Og ikke sjelden, vil man selv "vurdere" denne personen som i stand til å jobbe eller gjøre noe. Og da kan det helt klart provosere. Min egen mor er ufør. Hun kunne fint har jobbet. Men, hun er litt "rar sosialt" - og da var det nok til at fastlegen anbefale uføretrygd, og siden hun bodde i en liten bygd. Der "alle" var enige om dette (der alt av helsetjenester, NAV og ymse er i ett og samme bygg) - gikk dette gjennom på 1-2-3. Og vipps, hadde den bygda et problem mindre å tenke på. Litt for enkelt spør du meg. Også har du andre, som helt åpenbart fortjener sin uføretrygd. Som kanskje må krangle i systemet i mange år før de når gjennom. Gjerne fordi det skyldes "usynlig kronisk sykdom" - som muskelplager, rygg eller andre ting som er vanskelig å konkret bevise/kartlegge.

Sykepenger er midlertidig. Jeg kan dele min historie (lang historie kort oppsumert): - Ca 10 år siden. Arbeidsgiver kaller meg inn på "teppe". Er bekymret for u.t. helse. - Blir sendt til bedriftshelsetjenesten. Sykemeldes mot min vilje. Bestillingen er: "Han skal ikke i jobb". - Skaffer ny jobb. Nekter å la meg herske med. Problemet er at helsa gjør at jeg ofte er syk / innlagt. - Etter å ha forsøkt tre nye jobber i et år. Ringer bjellene hos NAV. "Er han egentlig ordinær arbeidssøker?" - Mottar da dagpenger, 62% av fast inntekt. Og der begynner problemene. Disse 62% beregnes ut fra min grunnlønn, som da er 50% av ordinær lønn. Da halve lønna min er tillegg som helg/kveld/natt/risikotillegg. Jobbet i helseomsorgen. Jeg gikk derfor fra ca 35 000 utbetalt til 14 000 (!). To ganger i uka, fikk jeg 7500 kr,- på konto. Samtidig bestiller NAV en arbeidsevne-vurdering. Der det står... "xxx er sykere enn det han fremstår som". Spol frem til høsten 2017. Jeg ble 100% ufør. Heldigvis ble da alt av tillegg og ymse tatt i beregningen til uføretrygden min. Men det var 2 år det... på 14kr pr mnd. ja, og kan jo nevne at jeg nesten daua på sykehus i Spania pga sykdom i 2019. Så ja, jeg var vel syk da. > Mange erfarer det samme som meg. Typisk for dem som får kreft-diagnosen, eller annen alvorlig sykdom. https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/sesong/2019/episode/MDDP11000719 Her er en godt illustrert sak på hvor galt det faktisk kan gå! Når uhellet faktisk er ute. Problemet er at for oss vil jobbe - og som bare er helt latterlig maksimalt uheldige. Så er det en ting å takle en ny hverdag med kronisk sykdom, kreft, lammelse eller annen funksjonsnedsetning. Det er tungt nok som det er. Men når man i tillegg får inntekten sin kraftig redusert. Samtidig som utgiftene ofte øker når man blir syk. Så er det å takle en ny økonomisk hverdag samtidig med helseutfordringene. Ekstremt tung for veldig mange. I tillegg opplever mange å "henge etter" i systemet i en årrekke..... fra sykemelding over til AAP der man kan "henge å dingle" i mange år, før man (kanskje) får uføretrygd. Jeg var på mange måter heldig. Fra da jeg var i full jobb, til 100% uførhet. Tok det under 2 år. Dessverre om man vil - er dette systemet, velferdssystemet vårt basert på tillitt. Man kan utnytte det så til de grader, om man bare går inn for det. Men for "uheldige" personer som meg, og hun i Brennpunkt-dokumentaren. Så føles det skamfullt, stigmatiserende og flaut å være en "naver" og kanskje aller verst, å bli omtalt som en "naver". Som om jeg hadde noe valg... (vel å merke har jeg nå en bitteliten deltidsstilling, bare for å gjøre litt....)

Det du spør etter kalles medleverturnus. Det er kun privat helseomsorg som nå tilbyr dette. Som regel mer miljørettet arbeid. Type barnevern, institusjon, kriminalomsorg og bofellesskap. Søkeord for Finn: medleverturnus - velg hele landet. Mange flyr til den type jobber, fra hele landet. Har selv jobbet medlever. Kom kolleger fra Trondheim, Bergen, Sverige (!) og over alt.... Jobbet 3 eller 4 dager sammenhengende på. 10 døgn tilsvarte en fulltidsjobb.

Hvor er du @Woff? Denne tråden passer deg. 😜 Hva som er "trygt" varierer åpenbart fra person til person. Er du ikke så opptatt av kjemikalier, menneskerettigheter, miljøutslipp, skadelige stoffer og uregulert produksjonslinje uten kontroll m.m. Tja; som enkelte sier her inne. Kjør på! ^^ Du får i det minste kjapp levering, billige potensielt helseskadlige stoffer med på kjøpet. Og en casino-lignende app som stimulerer kjøpelysten din. Og servicen de har er også ikke så verst. Også er det ikke slik at 100% av alt som finnes på Temu (og andre lignende sider) er helseskadelige. Men det er et minefelt av varer der inne. Så jeg hadde i det minste beskyttet meg mot ting som skal på/utenfor/i kroppen - eller i kontakt med noe som skal på/utenfor/i kroppen. Derav alt av klær/kosmetikk/mat/godteri/kjøkkenting/turutstyr. Og elektronikk, batteriprodukter og lignende. (Godt å se at det finnes fornuftige folk her inne.)

Kan jo nevne at det var utrolig flaut å søke om sosialstønad. Få dager etter at søknaden ble sendt, fikk jeg en telefon fra NAV fra en saksbehandler som stilte meg ganske mange spørsmål. Mye jeg ikke hadde svar på. Så det ble mye "ehhh, det kan jeg forsøke å finne ut av" - og "øhhhh, vet ikke". Jeg husker spesielt et spørsmål godt: "Har du mat i kjøleskapet?" spurte NAV-dama. "Ja, det har jeg". -Svarte jeg. Forventet derfor å ikke få noe som helst. Allikevel fikk jeg et varsel fra nettbanken en sen fredag ettermiddag, om at jeg hadde fått 5000 kr,- på konto. Det var kun timer etter at jeg hadde snakket med NAV-dama.

Jo, det kan du. Har selv hatt gjeldsordning og fikk sosialstønad ved et tilfelle for å betale en strømregning (den vinteren strømmen var helt ekstremt dyr). Gjeldsordningen regnes som en utgiftspost. Det er også feil det du skriver: "I en gjeldsordning trekkes en det en kan, er det ikke noe å trekke så er det ikke noe." Man trekkes ingen ting. Men er selv ansvarlig for å betale ned på gjeldsordningen. Man får en egen betalingsplan for dette. Enkelt forklart: Har man 30 000 kr,- utbetalt, og 10 000 går til gjeldsordning. Er man selv ansvarlig for å betale inn dette. Da er det man netto sitter igjen med, 20 000 - som da blir utgangspunktet for NAV sin vurdering av sosialstønad. Har man derimot varige økonomiske endringer. Så kan man sende inn begjæring om endring i gjeldsordningsplanen, slik at man betaler mindre inn. (Dersom man har for lite i livsopphold).

Wordpress + Nextgen Gallery plugin eller lignende. Lekende lett å sette opp. Og da vil alt ligge på din webhost, uten behov for tredjepart... Finnes mange andre gallery plugins til Wordpress. Men Nextgen er vel den mest populære om jeg husker rett. Vel å merke 15 år siden jeg drev med dette. 😜

Det bør være individuelt betinget. Akkurat som lønn blir gitt ut fra forutsetninger som utdannelse, evne, erfaring, hvor mange år man var yrkesaktiv før man ble syk - og et hav av andre faktorer. Derfor blir det helt umulig å sette en "pris" pr hode. Et "menneskelig nivå" er også individuelt. Man kan ikke forvente at en mann på 55 som har hatt million-lønn og skattet betydelig i flere tiår; skal falle ned på et nivå tilsvarende sosial-satsen. Nei; han har bidratt til samfunnet. Og fortjener sin trygd, dersom han har behov for det. Og da bør vedkommende få langt mer... enn en "slabbedask" som ga opp litt for tidlig i livet, og ikke utgjøre noe spesielt - selv om mulighetene lå der. Lønn etter innsats. Trygd etter individuell vurdering. Siden du nevner den spesifikke personen i saken som eksempel; da du skrev "personen" og ikke trygdene generelt. Så er det også helt umulig å svare på. Ingen kjenner til vedkommende historie, og det er åpenbart at det er et stk dårlig journalistisk arbeid bak her. Man kan ikke vurdere et helt liv basert på en overfladisk nyhetssak som ikke engang er en nyhet.

Jeg er selv 100% ufør. Har selv fått høre fra mange hvor "urettferdig" det er - fordi jeg har en god trygd. Men ærlig talt, jeg har ikke valgt å bli syk. Der jeg stadig vekk må til behandling på sykehus, proppe kroppen full av immundempende medisiner - og leve livet ut med kronisk sykdom, som sannsynligvis vil medføre kreft og mye annet helvete før jeg legger på røret. Livet er alt annet enn behagelig. Men jeg har to utdannelser, jobbet hardt & mye i tiden før jeg ble syk. Så i dag har jeg brutto 34 000 pr mnd. Det er mye mer enn hva mange har i fullt arbeid. Men ærlig talt... Skal jeg straffes fordi jeg uheldigvis ble syk og ikke fungerer i jobb? Gi meg heller et verdig liv. Det har jeg for faen også fortjent! Dine (og det som var mine) skattepenger er forsikringen vår. Jeg måtte ta en forsikringsutbetaling i form av varig uføretrygd. Uheldigvis. Mot min vilje. Og det syns jeg ærlig talt er helt greit. Disse pengene mottar jeg med god samvittighet. Selv om det er langt under halvparten av hva jeg sannsynligvis hadde tjent hadde jeg vært i fult arbeid i dag. Problemet er at det er alt for mange uføre i Norge. Og da er det helt klart mange som også misbruker systemet. Det fører til at "alle" blir sett ned på; over en lav stol... Mistenkeliggjort, og "hakket på". Noen fortjener trygda de mottar... Noen ikke. Men "alle" skal dømmes..... inkludert undertegnende. Heia Norge!

Galskap - Indeed. Samtidig er det til dels forståelig. USA har slitt lenge, alt for lenge - og lever bare på å trykke opp nye penger og selge statsobligasjoner. Samtidig ser man at Kina tar en stadig større plass globalt. Desperate times calls for desperate measures. Det går på bekostning av demokratiet, rettsikkerheten, personvern og alt mulig annet. Det er slik vi får diktaturer i verden. Uansett. Jeg trøster meg med at vinklingen fra media ofte er noe forvridd og ikke samsvarer med den faktiske realiteten. Hva som egentlig foregår. Kan være bedre enn hva vi får inntrykk av (eller verre). Alle bruker media til fordel, og da legger jeg vekt på ordet bruker. Det er mye som skjer fremover. Norges sikkerhet er jeg derimot ikke bekymra for. Vi er ikke en del av "suppa" - har en god relasjon til USA, og får et stadig bedre forhold til Kina. Samtidig som myndighetene forstår at verden er i endring, og driver godt diplomatisk arbeid med utsikt på fremtidige senarioer. Mens USA tenker kortsiktig, tenker Norge lengre. Og det er trygt å vite.

Alkohol er et rusmiddel. Det er bruk og misbruk. Bruk er i sosiale settinger, til mat - og ja - til å slappe av / avkobling. Men da i kontrollerte settinger og ikke regelmessig. Typisk er etter en lang skitur alene foran peisen på hytta, eller et par rolige pils en fredag kveld etter en stressende uke på jobb. Men det er viktig å begrense seg og ikke gjør det til en "vane". Når man skriver: "Jeg vil drikke alkohol for å holde det gående fordi livet er for vanskelig..." samtidig som du skriver "jeg har aldri brukt alkohol før" - så er spørsmålet mitt følgende: Hvorfor tror du alkohol er en løsning, når du ikke har kjennskap til det? Altså; du vet jo ikke engang hva det er - hva det gjør med kroppen, og forskjell på bruk og misbruk? Når det er sagt. Husk at det er forskjell på misbruk og avhengighet. Men en avhengighet kommer ofte (alltid?) etter misbruk over tid. Alkohol er en naturlig del av vår kultur. Men dersom dette skal bli din inngangsport, starter du i feil ende.

https://www.magasinet.no/sitteunderlag-i-reinsdyrskinn-garvet-til-utebruk

Du er ikke psykopat. En psykopat ville aldri rådført seg med fremmede på nett, vist bekymring og usikkerhet. Man er helt likegyldig til hva andre måte mene, og har som oftes en mer narsissist og arrogant holdning til andre. Dette er veldig generaliserende. Jada, finnes mange undergrupper... blablabla. Så om det ikke er 100% sikkert. Så sier jeg 99,9%.

Ingen dømmer deg for innlegget. Men det er risikabelt å poste sensitive ting på nett gjennom forum og sosiale medier. Du vil få "hele kaka" av svar - altså seriøse, mindre seriøse, trolle-svar, og folk med egne komplekser og problemer - som får en rar glede av å hakke på andre ukjente på nett. Slike svar er det bare å ignorere. Du trenger terapi. Det kan høres ut som du har en personlighetsforstyrrelse. 1. Gå til fastlegen. Forklar problemene du måtte ha. Hvis du syns det er vanskelig å snakke, kan du skrive et brev å ta med. 2. Fastlegen vil sende henvisning til poliklinisk behandling for utredning og hjelp. (Psykolog). Etter at du har gått til fastlegen, kan du sjekke status på henvisningen på helsenorge.no. Lykke til. Jeg hadde ikke "funnet / lett etter" så mye mer på nett, fordi det finnes utrolig mange delte meninger - desinformasjon, og fjolleri på nett. Gå til fastlegen!

Føler med deg. Ungdommen er nok veldig påvirket av popkulturen, Youtube, sosiale medier og ymse. Og da kan jo Sør-Korea, Kina og Japan virke veldig tiltalende. Det har jeg full forståelse for. Da det er mer "spennende" og eksotisk. Det er umulig å gjøre alle til lags. Så det beste er å ha et lite familiemøte, der en av dere blir "reiseleder" - mens de andre kan velge aktiviteter de ønsker. Men der reiseleder har det avgjørende og siste ordet. Av egen erfaring blir det bare surr om "alle" skal velge hotell sammen, reiserute og lignende. Det beste er bare å ta i mot innspill, og SELV velge hotell... og bare formidle om at "nå er alt bestemt". En typisk anti-motsigelse er at man "gir opp" i et møte, og da blir det "nei nei nei,,," får ikke jeg bestemme, sier jeg nei til alt. Typisk menneskelig atferd. 😜 Der man bare slår henda i kryss og blir banalt sta og vanskelig. Det er komfortabelt og å bare følge etter en "reiseleder". Og helst ikke dele for mye på forhånd, lenge før ferien... da blir det mye mas. Bare si kort og greit: "Hotell er fiksa! ferdig snakka...". Høres ut som Japan kan være et godt valg. Du har Tokyo og Osaka som er veldig trygge og enkle byer og forholde seg til, nokså "amerikanifiserte" (noe ungdommen liker ;p). Og det er nok av aktiviteter å gjøre, dersom du liker å gå tur og være ute i friluft. Jeg hadde utnevnt meg selv til reiseleder og bare slått gjennom på alle punkter og knuter. 😜 Men velg noen aktiviteter for hvert person, så de føler seg hørt og sett. Japan vil jeg anbefale. Der kan du fint sende ungdommen alene ut på lift også...

Det blir for enkelt å si at en leges arbeid er synonymt med det å være fastlege. En lege kan undersøke, diagnosere, behandle/forebygge - samt gi oppfølgning og rådgivning. Man kan praktisere "litt av alt" med direkte pasientansvar, slik som fastleger gjør. Eller velge en spesialisering der man utfører en eller flere slike oppgaver. Eller; man kan være helt på utsiden av pasienten - og jobbe med akademisk, pedagogisk og lignende. Som forsker m.m. Det er 30 000 + leger i Norge. Bare 5 400 av disse er fastleger. At "alle" leger er overarbeidet blir feil å si. Man velger ofte selv hva man gjør det til. "alle legeyrkene" Syns heller du bør sette deg litt inn i hva det betyr å være lege. Hvorfor ønsker du å bli lege i grunn? Fordi det gir status? Penger?

Du er 27 år. Dette er et luksusproblem. Det er langt fra en "livskrise". Nesten tvert i mot. - Du er ung. - Du har snart en master fra en av Norges mest anerkjente studiesteder. - Du har gode karakterer til å gjøre hva-du-vil. Alt er mulig. Du er allerede kjent med tilværelsen som student og som du selv nevner, er mye av det du allerede nå har lært - fremdeles relevant. Den eneste utfordringen, slik jeg ser det. Er den økonomiske delen. Eier du leilighet? Hvor i landet bor du? Du har allerede en god utdannelse, som vil gi deg en god start-lønn. Jeg hadde vurdert å jobbe noen år, før du hopper over på legestudiet. Da kan du bygge deg opp en grei kapital, som erstatning for ordinært stipend. Kanskje finne noen legater eller andre støtteordningen om mulig. Jeg kjenner veldig mange som tar et nytt studie i 30-åra. Livskrise derimot? På ingen måte! Luksusproblem! Absolutt. Men hva gjør at du heller vil bli lege? Hva slags lege har du lyst å bli? Innen forskning kanskje?

Varier ut i fra hvilket hotell det er. Noen Thon Hotel har tariffavtale, andre ikke. Du kan sjekke om det hotellet du viser til, har tariff her: https://www.fellesforbundet.no/hoteller-med-tariffavtale/ Minstelønnen for alle over 18 år med minst 4 måneder praksis er uansett 197,79 kr,- timen.

Bibelen er en gigantisk stor eventyrbok. På lik linje, med at mange eventyr blir fortalt forskjellig fra person til person, og kultur til kultur. Er bibelen tilpasset deretter. Det finnes som nevnt; mange forskjellige utganger av bibelen. Bibelen har blitt kopiert, tolket, oversatt, revidert, fått akademiske justeringer .- og mye annet; et utall ganger. Senest i 2011. At det finnes "arkelogiske funn og verdslige beretninger som bekrefter at Bibelens historiske beretninger er nøyaktige" - er bare tull. Selvsagt kan man tolke nesten hva som helst til hva-nå-enn-det-måtte-være; bare man legger go`vilja til. Men tvert i mot så viser forskning, vitenskapen og historiske funn den rake motsetning til hva som står i bibelen. De fleste religiøse her i landet, er "født inn" i kulturen. Og blir derav hjernevasket til å tro at bibelen er rene vitenskapsboka. Jeg vet selv dette, da jeg har gått på privat kristen grunnskole. Husker godt at historiebøkene våre (pensum) besto av hele sider, som var tusjet ut - og enkelte sider var til og med fysisk klippet ut med saks. Det gikk blant annet på darwins evolusjonsteori og mye, mye annet.

Kronisk sykdom. Plutselig ble jeg veeeeeeeldig syk igjen. Ugh! Jeg ba chatgpt illustrere irritasjonen min, her er resultatet: «Forbanna ulcerøse tarmhelvete! Skulle tro djevelen sjøl hadde bestemt seg for å drive graffiti med betennelse langs hele endetarmen min!» 😡🔥

Åpenbart at du hittil har falt for "feil" type menn. Det er det ytre som selger (spenning, mystikk, ustedet, karisma, klær, fasade). Mens det er det indre som virkelig teller (holdninger, moral, verdier og personlighet). Man kan lett bli betatt og tiltrukket av "bad boys" - noe mange, veeeldig mange damer blir. Det er jo spennende det, og kan fort endre i en forelskelse grunnet uforutsigbarheten, mystikken og spenningen bak personen. Mens kvalitets-mannfolka, kanskje er litt "dølle og kjedelige" - men er kvalitet og hel ved på lang sikt. De dårlige nyhetene, er at i en alder av 38 år (jeg er selv 38 forresten) - så er de fleste mannfolka verd å ha, allerede okkupert. Det er ekstremt vanskelig å finne noe skikkelig når man man nærmer seg 40. Da er det bare en ting å gjøre.... senke kravene! Du er 38 år, men du skriver som noen tidlig i 20-åra.... dramatisk, emosjonelt og nedstemt/surt/bittert. No offence.... men for å være direkte. Kanskje på tide å vokse opp? Ta bedre, voksne - ekte - skikkelige valg?

Alle må starte en plass..... En skoeske er uansett større enn de fleste hotellrom. Tror folk har litt for høye forventninger til all slags i dag. Man skal ha det beste asap! Helst så sentralt som mulig. Selv om prisene faller betydelig ned bare man er villig til å pendle en halvtime hver vei; i de fleste steder i landet. Disse "regnestykkene" folk kommer med her inne, når det gjelder bolig, leie vs kjøpe. Er uansett som å diskutere hvor langt et tau er. Her jeg bor kan man få en enebolig til under 2 mill, og en skoeske til under millionen. Er det sentralt? Absolutt ikke. "Alle" kan bo i et ræva bofellesskap til under 5k i 2 år, for å spare opp nok til egenkapital. Finnes nok av alternative måter å bo på; uten å måtte betale skjorta. Husbanken tilbyr fullfinansiering til dem med sosiale utfordringer.

Godt poeng. Det tenkte jeg ikke på det i det hele tatt.