Gå til innhold

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    9 645

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

 Innholdstype 

Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen

  1. Espen Hugaas Andersen
    Tror kanskje ikke det er noe som fraktes. Jeg leste et sted at C-17 har vært her for å øve, og har fløyet litt rundt over Østlandet. Jeg kunne ikke finne akkurat hvor jeg leste det, men fant denne artikkelen (paywall): https://www.tb.no/denne-kjempen-kom-fra-ungarn-til-norge-for-a-trene/s/5-76-2842562
  2. Espen Hugaas Andersen
    Fremstår mer sannsynlig som en feil på ACC som gjorde at den kunne slå seg på av seg selv eller ikke var mulig å slå av. Noe i den dur. Jeg vil si at hovedindikatoren på brukerfeil er at sjåføren påstår at de har stått på bremsen men bilen ikke har stoppet. Her fungerte bremsen helt fint, som den tilnærmet alltid vil gjøre.
  3. Espen Hugaas Andersen
    Premium begrepet går i hovedsak på pris. Premium biler er dyrere enn mange funksjonelt tilsvarende biler, men selger fortsatt greit fordi de tilbyr noe ekstra som man ikke får på de rimeligere alternativene. På Model Y spesifikt kan det kanskje være litt vanskelig å kalle den premium, fordi den er jo faktisk billigere enn mange tilsvarende elbiler fra merker som ikke regnes som premium. Men sammenligner man med fossilbiler (ikke medregnet avgifter) så er Model Y fortsatt premium (altså dyrere). Ser man på prisene i USA så får man Model Y fra ca $42k, mens en Honda CR-V starter på omkring $33k. Altså man må fortsatt en del opp i pris i forhold til funksjonelt ekvivalente fossilbiler. (Og hva som faktisk leveres ekstra utover minimumskravene til en bil varierer. Det kan være luksusinteriør, men det kan også være en veldig bra app. Det kan være veldig hard sportslig fjæring, men det kan også være super-myk fjæring. Det kan være en utstyrsliste på 100 sider, men det kan også være det å kunne bestille en bil fra telefonen med tre klikk. Poenget er at det er ting som folk er villig til å betale ekstra for, og fordi folk er forskjellig vil akkurat hva det er variere. Premium er så mangt, og det er ikke alle som liker alt som er premium.)
  4. Espen Hugaas Andersen
    Ja, gir mening for meg. Det er litt som obstacle aware acceleration. Selv om bilen tror det er noe foran bilen så lar den deg akselerere ved bruk av gasspedalen, den bare holder igjen på akselerasjonen, og mater ut kreftene mye mer gradvis.
  5. Espen Hugaas Andersen
    Det kan nok være mulig at gasspedalen overstyrer bilens egne ideer om at den bør stoppe, altså type nødbremsing/autobrems. Den kan ikke overstyre bremsepedalen, men om bremsen ikke er trykket inn så er ikke dette relevant.
  6. Espen Hugaas Andersen
    Kan også diskutere om man bør måle det i antall flygninger. Fra Apollo 1 ulykken til Apollo 11 landingen var det 30 måneder. Fra Artemis 1 til Artemis 2 var det 40 måneder, og det er nok minimum ca 24 måneder til for Artemis 4. (Og egentlig kan jeg ikke helt tenke meg at de får det til så raskt, ettersom de må integrere Centaur V ekstremt raskt for NASA.) Altså tidsmessig bruker de i hvert fall dobbelt så lang tid fra første flygning. Men poenget er egentlig ikke å kritisere Artemis - jeg bare er litt uenig i at dette går veldig raskt. Hovedforskjellen med Artemis går egentlig ikke på hastighet, det går mer på totalambisjonene. F.eks skal det nå landes med 4 astronauter i stedet for 2, og Starship skal kunne lande inntil 100 tonn nyttelast, der Apollo kunne lande totalt 1,2 tonn nyttelast. Med flere folk og mer utstyr kan man gjøre mye mer vitenskaplig arbeid på månen, og etter hvert skal man kunne etablere en base. En annen forskjell er så klart budsjettet. Apollo krevde opp til 0,7% av USAs GDP i visse år. Hele NASA er nå omkring 0,1%, og under halvparten av det går til Artemis.
  7. Espen Hugaas Andersen
    "alt nytt" er å ta i. Artemis lener seg veldig tungt på teknologi fra romfergen, og noe har røtter helt tilbake fra Apollo. Eksempelvis benytter Orion/European Service Module en AJ10 rakettmotor. Dette er akkurat de samme motorene som ble brukt av romfergen for å manøvrere i bane, og en tidligere utgave ble også brukt på Apollo Service Module. Første utgave av motoren ble faktisk brukt på Vanguard. Ser man på SLS, så er SRBene og RS-25 motorene rett fra romfergen, og tankene er i hovedsak bygget på samme måte som tankene til romfergen. Og øvre trinn av raketten er tatt nesten rett fra Delta IV. Denne erstattes med Centaur V fra Artemis IV, altså andre trinn fra Vulcan raketten. Artemis programmet er i bunn og grunn bygget opp med mest mulig gjenbruk, bortsett fra landerne, der alt er nytt.
  8. Espen Hugaas Andersen
    Tja, noe av dette blir et definisjonsspørsmål. Det er gjort og gjøres diverse testflygninger av forskjellig hardware, og man kunne så klart slengt på en "Artemis" betegnelse på disse. I tillegg var det ikke noe Apollo 2 eller Apollo 3. Jeg tenker at om man kun ser på bemannede oppskytninger, så er det med Artemis lagt opp til to bemannede flygninger før første landing, mens med Apollo var det fem bemannede flygninger før første landing, medregnet Apollo 1. Så det er planlagt raskere progresjon.
  9. Espen Hugaas Andersen
    Historikken viser at det er ingenting som tyder på at elbiler tar oftere fyr enn fossilbiler. Man kan så klart diskutere om de er bedre enn fossilbiler eller om de er mer eller mindre tilsvarende. Det er ikke noe tvil om at elbiler også kan ta fyr. Akkurat som fossilbiler så har de gjerne et 12V batteri og det meste av det elektriske anlegget som man finner i en fossilbil, med lys, varme, pumper, vifter, osv. De har riktignok ikke ting som startmotor, drivstoffpumpe, mm, men til gjengjeld har de høyspentanlegget. En av fordelene med elbiler er at brennverdien på et batteri i forhold til en full tank med drivstoff er mye lavere. Altså i hovedsak vil de brenne tregere og med mindre varme. Ulempen er at batteripakken er vanskeligere å slukke, ettersom brannen vil ha en tendens til å blusse opp igjen.
  10. Espen Hugaas Andersen
    Båten kom seg ut i tide. Det var nok en eller annen teknisk raritet/feil som gjorde at forsøket ble stanset. Slik jeg skjønner det brukte Isar båten som årsak til at de ikke forsøkte på nytt. Hvis båten ikke hadde forsinket oppskytningsforsøket ville den tekniske rariteten dukket opp omkring 15 minutter tidligere, og da ville de kanskje hatt nok tid i oppskytningsvinduet til å prøve igjen.
  11. Espen Hugaas Andersen
    Nærmer seg oppskytning.
  12. Espen Hugaas Andersen
    Teknisk sett er vel Andøya heller ikke en del av fastlands-Europa, ettersom det er en øy. Det riktige blir at denne oppskytningen kan bli første oppskytning av en satellitt fra vestlig europeisk jord, eller noe i den dur.
  13. Espen Hugaas Andersen
    Det er 5 cube-sater om bord, slik jeg skjønner det. Her er et bilde av ferdig integrasjon av nyttelasten: Og det stemmer ikke helt at det ikke har blitt skutt opp satellitter fra fastlands-Europa. Da ekskluderer man USSR/Russlands oppskytninger fra Plesetsk og Kapustin Yar.
  14. Espen Hugaas Andersen
    Selv republikanerne ønsker ikke en ny Irak-krig, så jeg tviler sterkt på at de ville være med på å sette inn bakkestyrker. Da kan det hende at nok republikanere plutselig er med på å få Trump bort med riksrett, hvis Trump skulle forsøke presse det igjennom. Og USA er nok ikke veldig interessert i å tape masse skip. Uten å sette inn bakkestyrker så kan det være veldig vanskelig å unngå å tape skip. Stredet er for smalt til å effektivt kunne beskytte seg. Det er til og med innenfor rekkevidde av vanlig artilleri.
  15. Espen Hugaas Andersen
    En ganske essensiell forskjell er at Iran ikke ønsket å angripe amerikanske skip. Og heller ikke forsøkte stenge stredet helt. I denne krigen vil Iran spesifikt ønske å senke amerikanske skip som hevn for torpederingen av Iris Dena. Altså amerikansk eskorte (eller om-flagging av skip) vil ikke ha samme virkning.
  16. Espen Hugaas Andersen
    Det har vel aldri skjedd før i min levetid at Iran har blokkert stredet med militær makt. De minelegger stredet, og kan ganske lett fyre av missiler, droner og torpedoer mot skip i stredet. Det er nok ganske vanskelig å holde stredet åpent uten en invasjon av kysten av Iran, hvis Iran er motivert for å holde det stengt.
  17. Espen Hugaas Andersen
    Jeg klarer ikke helt å se et godt argument for å ikke tillate loot-bokser men tillate Pokemon-pakker. Pokemon er i utgangspunktet enda verre, i mitt syn, ettersom det er vanskelig å spille spillet uten å først gamble. Mens dataspillene kan man fint spille uten å gamble. (Om disse spillene skulle hatt samme tilnærming som Pokemon skulle de ikke gitt spilleren noen våpen utover det de finner i loot-bokser, eller kjøper av andre spillere. Ville det gjøre ting bedre?)
  18. Espen Hugaas Andersen
    Det kan være at folk tenker litt forskjellig rundt spørsmålet, fordi det kommer litt an på de spesifikke omstendighetene som ikke er definert. En viktig ting er hvor stor skogen er. Hvis skogen er 100 m^2 så er det noe helt annet enn om det er et helt kontinent. I det førstnevnte tilfellet er et ublidt møte med bjørnen nesten garantert, mens i det andre tilfellet er et møte med både bjørnen og mannen tilnærmet null, men jeg vil si at et møte med mannen er nok enormt mye mer sannsynlig enn et møte med bjørnen, ettersom mannen kan forventes å forsøke finne andre folk. Altså selv om det er ekstremt usannsynlig at mannen ville ha noe ønske om å skade kvinnen, så kan det fortsatt være høyere sannsynlighet for at mannen skader kvinnen enn at bjørnen gjør det. Jeg lener nok mot at å velge mannen vil være det logiske valget i alle situasjonene jeg kan tenke meg, ettersom "stuck" tilsier at man trenger hjelp. Mannen vil nok være mer behjelpelig med å finne vann, mat, ly og å forsøke finne veien ut av skogen. Forutsetter man en veldig stor skog er de største risikoene å tørste, sulte eller fryse i hjel.
  19. Espen Hugaas Andersen
    Frankrike har taktiske atomvåpen i form av ASMP missiler med 100-300 kT stridshoder levert av Rafale. I en atomkrig er Frankrikes tanke at de bruker disse først, som et siste varselskudd, før de kjører på med strategiske atomvåpen fra ubåtene.
  20. Espen Hugaas Andersen
    Antar at hvis man skulle ha franske atomvåpen i Norge, så ville det være i form av å tillate franske ubåter å bruke norske fjorder til å gjemme seg og avfyre rakettene, og å tillatte franske Rafale til å bruke norske flyplasser til å gjennomføre sine angrep. Men det er per i dag, med de våpensystemene Frankrike besitter i dag. Med mer investeringer og fokus på en europeisk atom-styrke kunne det være aktuelt med andre våpensystemer som kunne integreres tettere i norsk forsvar.
  21. Espen Hugaas Andersen
    Jeg sjekket opp, og det ser ut som knappene er OK, *men* de er på feil sted. Aktivering av blinklys skal nå være bak rattet og ikke bevege seg. https://www.euroncap.com/media/85790/sd-203-driver-controls-test-procedure-v10.pdf Altså Tesla *kunne* ha montert to knapper for blinklys i stedet for hendelen. Edit: Men når jeg leser litt så kan ikke denne endringen egentlig ha hatt særlig betydning for Tesla, eller så ville de ha endret mer. De er ikke innenfor på girvelger, defrost, speilvarme, lyskontroller, osv.
  22. Espen Hugaas Andersen
    Utifra artikkelen så er det ikke helt klart om det kreves blinklyshendel. Det står at det kreves fysiske knapper, og det hadde jo Tesla på rattet tidligere.
  23. Espen Hugaas Andersen
    Enda en taxisjåfør unnslipper konsekvenser for pedalforvirring: https://www.motor.no/aktuelt/her-forsoker-taxisjaforen-a-stanse-lopsk-tesla/346611 Jeg kan se et argument for at det ikke skal være straffbart med pedalforvirring, ettersom det skjer med selv erfarne sjåfører, men enn så lenge er det straffbart, og det er helt koko at folk ikke blir dømt etter at dataene har bevist at de holdt inne gassen.
  24. Espen Hugaas Andersen
    Den viser gjerne 2-3 forskjellige ruter, der den da velger den raskeste og har rød/oransjemerking for trafikken på denne ruten. De alternative rutene er markert i en annen farge og har en liten fane med hvor mye tid de vil ta. Det er greit nok, men ikke like bra som Model X-en, som la rød/oransjemerking på hele hovedveinettet.
  25. Espen Hugaas Andersen
    Jeg savnet litt å se trafikkinformasjon for alle potensielle ruter alltid, men for din del høres det ut som det vil være tilsvarende det du er vant med. Nei, finnes ikke på nyere Teslaer, inkludert Juniper. Men gasspedalen er ganske godt tunet, så jeg har faktisk ikke savnet det. Når jeg fikk Model X-en i 2017 så var Creep et must. Den kunne gi på veldig mye effekt med nesten ingen berøring på pedalen.
×
×
  • Opprett ny...