Gå til innhold

Espen Hugaas Andersen

Medlemmer
 Vis profil  Se deres aktivitet

  • Innlegg

    9 538

  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    43

 Innholdstype 

Alt skrevet av Espen Hugaas Andersen

  1. Espen Hugaas Andersen
    Kan også diskutere om man bør måle det i antall flygninger. Fra Apollo 1 ulykken til Apollo 11 landingen var det 30 måneder. Fra Artemis 1 til Artemis 2 var det 40 måneder, og det er nok minimum ca 24 måneder til for Artemis 4. (Og egentlig kan jeg ikke helt tenke meg at de får det til så raskt, ettersom de må integrere Centaur V ekstremt raskt for NASA.) Altså tidsmessig bruker de i hvert fall dobbelt så lang tid fra første flygning. Men poenget er egentlig ikke å kritisere Artemis - jeg bare er litt uenig i at dette går veldig raskt. Hovedforskjellen med Artemis går egentlig ikke på hastighet, det går mer på totalambisjonene. F.eks skal det nå landes med 4 astronauter i stedet for 2, og Starship skal kunne lande inntil 100 tonn nyttelast, der Apollo kunne lande totalt 1,2 tonn nyttelast. Med flere folk og mer utstyr kan man gjøre mye mer vitenskaplig arbeid på månen, og etter hvert skal man kunne etablere en base. En annen forskjell er så klart budsjettet. Apollo krevde opp til 0,7% av USAs GDP i visse år. Hele NASA er nå omkring 0,1%, og under halvparten av det går til Artemis.
  2. Espen Hugaas Andersen
    "alt nytt" er å ta i. Artemis lener seg veldig tungt på teknologi fra romfergen, og noe har røtter helt tilbake fra Apollo. Eksempelvis benytter Orion/European Service Module en AJ10 rakettmotor. Dette er akkurat de samme motorene som ble brukt av romfergen for å manøvrere i bane, og en tidligere utgave ble også brukt på Apollo Service Module. Første utgave av motoren ble faktisk brukt på Vanguard. Ser man på SLS, så er SRBene og RS-25 motorene rett fra romfergen, og tankene er i hovedsak bygget på samme måte som tankene til romfergen. Og øvre trinn av raketten er tatt nesten rett fra Delta IV. Denne erstattes med Centaur V fra Artemis IV, altså andre trinn fra Vulcan raketten. Artemis programmet er i bunn og grunn bygget opp med mest mulig gjenbruk, bortsett fra landerne, der alt er nytt.
  3. Espen Hugaas Andersen
    Tja, noe av dette blir et definisjonsspørsmål. Det er gjort og gjøres diverse testflygninger av forskjellig hardware, og man kunne så klart slengt på en "Artemis" betegnelse på disse. I tillegg var det ikke noe Apollo 2 eller Apollo 3. Jeg tenker at om man kun ser på bemannede oppskytninger, så er det med Artemis lagt opp til to bemannede flygninger før første landing, mens med Apollo var det fem bemannede flygninger før første landing, medregnet Apollo 1. Så det er planlagt raskere progresjon.
  4. Espen Hugaas Andersen
    Historikken viser at det er ingenting som tyder på at elbiler tar oftere fyr enn fossilbiler. Man kan så klart diskutere om de er bedre enn fossilbiler eller om de er mer eller mindre tilsvarende. Det er ikke noe tvil om at elbiler også kan ta fyr. Akkurat som fossilbiler så har de gjerne et 12V batteri og det meste av det elektriske anlegget som man finner i en fossilbil, med lys, varme, pumper, vifter, osv. De har riktignok ikke ting som startmotor, drivstoffpumpe, mm, men til gjengjeld har de høyspentanlegget. En av fordelene med elbiler er at brennverdien på et batteri i forhold til en full tank med drivstoff er mye lavere. Altså i hovedsak vil de brenne tregere og med mindre varme. Ulempen er at batteripakken er vanskeligere å slukke, ettersom brannen vil ha en tendens til å blusse opp igjen.
  5. Espen Hugaas Andersen
    Båten kom seg ut i tide. Det var nok en eller annen teknisk raritet/feil som gjorde at forsøket ble stanset. Slik jeg skjønner det brukte Isar båten som årsak til at de ikke forsøkte på nytt. Hvis båten ikke hadde forsinket oppskytningsforsøket ville den tekniske rariteten dukket opp omkring 15 minutter tidligere, og da ville de kanskje hatt nok tid i oppskytningsvinduet til å prøve igjen.
  6. Espen Hugaas Andersen
    Nærmer seg oppskytning.
  7. Espen Hugaas Andersen
    Teknisk sett er vel Andøya heller ikke en del av fastlands-Europa, ettersom det er en øy. Det riktige blir at denne oppskytningen kan bli første oppskytning av en satellitt fra vestlig europeisk jord, eller noe i den dur.
  8. Espen Hugaas Andersen
    Det er 5 cube-sater om bord, slik jeg skjønner det. Her er et bilde av ferdig integrasjon av nyttelasten: Og det stemmer ikke helt at det ikke har blitt skutt opp satellitter fra fastlands-Europa. Da ekskluderer man USSR/Russlands oppskytninger fra Plesetsk og Kapustin Yar.
  9. Espen Hugaas Andersen
    Selv republikanerne ønsker ikke en ny Irak-krig, så jeg tviler sterkt på at de ville være med på å sette inn bakkestyrker. Da kan det hende at nok republikanere plutselig er med på å få Trump bort med riksrett, hvis Trump skulle forsøke presse det igjennom. Og USA er nok ikke veldig interessert i å tape masse skip. Uten å sette inn bakkestyrker så kan det være veldig vanskelig å unngå å tape skip. Stredet er for smalt til å effektivt kunne beskytte seg. Det er til og med innenfor rekkevidde av vanlig artilleri.
  10. Espen Hugaas Andersen
    En ganske essensiell forskjell er at Iran ikke ønsket å angripe amerikanske skip. Og heller ikke forsøkte stenge stredet helt. I denne krigen vil Iran spesifikt ønske å senke amerikanske skip som hevn for torpederingen av Iris Dena. Altså amerikansk eskorte (eller om-flagging av skip) vil ikke ha samme virkning.
  11. Espen Hugaas Andersen
    Det har vel aldri skjedd før i min levetid at Iran har blokkert stredet med militær makt. De minelegger stredet, og kan ganske lett fyre av missiler, droner og torpedoer mot skip i stredet. Det er nok ganske vanskelig å holde stredet åpent uten en invasjon av kysten av Iran, hvis Iran er motivert for å holde det stengt.
  12. Espen Hugaas Andersen
    Jeg klarer ikke helt å se et godt argument for å ikke tillate loot-bokser men tillate Pokemon-pakker. Pokemon er i utgangspunktet enda verre, i mitt syn, ettersom det er vanskelig å spille spillet uten å først gamble. Mens dataspillene kan man fint spille uten å gamble. (Om disse spillene skulle hatt samme tilnærming som Pokemon skulle de ikke gitt spilleren noen våpen utover det de finner i loot-bokser, eller kjøper av andre spillere. Ville det gjøre ting bedre?)
  13. Espen Hugaas Andersen
    Det kan være at folk tenker litt forskjellig rundt spørsmålet, fordi det kommer litt an på de spesifikke omstendighetene som ikke er definert. En viktig ting er hvor stor skogen er. Hvis skogen er 100 m^2 så er det noe helt annet enn om det er et helt kontinent. I det førstnevnte tilfellet er et ublidt møte med bjørnen nesten garantert, mens i det andre tilfellet er et møte med både bjørnen og mannen tilnærmet null, men jeg vil si at et møte med mannen er nok enormt mye mer sannsynlig enn et møte med bjørnen, ettersom mannen kan forventes å forsøke finne andre folk. Altså selv om det er ekstremt usannsynlig at mannen ville ha noe ønske om å skade kvinnen, så kan det fortsatt være høyere sannsynlighet for at mannen skader kvinnen enn at bjørnen gjør det. Jeg lener nok mot at å velge mannen vil være det logiske valget i alle situasjonene jeg kan tenke meg, ettersom "stuck" tilsier at man trenger hjelp. Mannen vil nok være mer behjelpelig med å finne vann, mat, ly og å forsøke finne veien ut av skogen. Forutsetter man en veldig stor skog er de største risikoene å tørste, sulte eller fryse i hjel.
  14. Espen Hugaas Andersen
    Frankrike har taktiske atomvåpen i form av ASMP missiler med 100-300 kT stridshoder levert av Rafale. I en atomkrig er Frankrikes tanke at de bruker disse først, som et siste varselskudd, før de kjører på med strategiske atomvåpen fra ubåtene.
  15. Espen Hugaas Andersen
    Antar at hvis man skulle ha franske atomvåpen i Norge, så ville det være i form av å tillate franske ubåter å bruke norske fjorder til å gjemme seg og avfyre rakettene, og å tillatte franske Rafale til å bruke norske flyplasser til å gjennomføre sine angrep. Men det er per i dag, med de våpensystemene Frankrike besitter i dag. Med mer investeringer og fokus på en europeisk atom-styrke kunne det være aktuelt med andre våpensystemer som kunne integreres tettere i norsk forsvar.
  16. Espen Hugaas Andersen
    Jeg sjekket opp, og det ser ut som knappene er OK, *men* de er på feil sted. Aktivering av blinklys skal nå være bak rattet og ikke bevege seg. https://www.euroncap.com/media/85790/sd-203-driver-controls-test-procedure-v10.pdf Altså Tesla *kunne* ha montert to knapper for blinklys i stedet for hendelen. Edit: Men når jeg leser litt så kan ikke denne endringen egentlig ha hatt særlig betydning for Tesla, eller så ville de ha endret mer. De er ikke innenfor på girvelger, defrost, speilvarme, lyskontroller, osv.
  17. Espen Hugaas Andersen
    Utifra artikkelen så er det ikke helt klart om det kreves blinklyshendel. Det står at det kreves fysiske knapper, og det hadde jo Tesla på rattet tidligere.
  18. Espen Hugaas Andersen
    Enda en taxisjåfør unnslipper konsekvenser for pedalforvirring: https://www.motor.no/aktuelt/her-forsoker-taxisjaforen-a-stanse-lopsk-tesla/346611 Jeg kan se et argument for at det ikke skal være straffbart med pedalforvirring, ettersom det skjer med selv erfarne sjåfører, men enn så lenge er det straffbart, og det er helt koko at folk ikke blir dømt etter at dataene har bevist at de holdt inne gassen.
  19. Espen Hugaas Andersen
    Den viser gjerne 2-3 forskjellige ruter, der den da velger den raskeste og har rød/oransjemerking for trafikken på denne ruten. De alternative rutene er markert i en annen farge og har en liten fane med hvor mye tid de vil ta. Det er greit nok, men ikke like bra som Model X-en, som la rød/oransjemerking på hele hovedveinettet.
  20. Espen Hugaas Andersen
    Jeg savnet litt å se trafikkinformasjon for alle potensielle ruter alltid, men for din del høres det ut som det vil være tilsvarende det du er vant med. Nei, finnes ikke på nyere Teslaer, inkludert Juniper. Men gasspedalen er ganske godt tunet, så jeg har faktisk ikke savnet det. Når jeg fikk Model X-en i 2017 så var Creep et must. Den kunne gi på veldig mye effekt med nesten ingen berøring på pedalen.
  21. Espen Hugaas Andersen
    Åja, glemte den største irritasjonen: Hver gang man starter bilen så slår den på varslingen for når man overstiger fartsgrensen. Altså denne må slås av hver gang. Det er heldigvis ganske enkelt, ett trykk ved slideren for giring, som man uansett må bruke når man starter bilen. Dette er dessverre et EU krav.
  22. Espen Hugaas Andersen
    Halvt trykk fungerer ikke. Jeg har vent meg til å dytte samme vei to ganger for å starte og avslutte blinking i de fleste tilfeller. Hvis det er f.eks ved feiltbytte på motorvei avslutter den selv helt fint, eller hvis det er mye rattutslag, men i mange tilfeller vil den ikke avslutte blinking selv. Har aldri hatt noe trøbbel med mobil-nøkkel. Mener jeg har brukt kortet kanskje to ganger, og om jeg ikke husker feil kunne kortet ligge trygt i koppholderen. Virker dårligere enn i Model X jeg hadde tidligere. Det kan hende det er noen innstillinger jeg ikke kjenner til, men jeg har kun fått opp trafikkinformasjon for ruten som bilen navigerer. Altså om du ikke har satt en destinasjon så kommer det ikke opp trafikkinformasjon. Jeg vil si det blir relativt fort skittent. På det verste må jeg nok dra fingeren over det et par ganger i uken. Det er ikke en spyler. Mener jeg stilte inn maks regen. Og siden da har jeg ikke rørt den. I hovedsak det samme som e-pedal. Jeg mener jeg har lest at bilen har automatikk for rensing av bremseskivene, men de er ikke veldig rene etter denne vinteren. En ting som kan nevnes er at bilen ikke har mulighet for "Creep" som min Model X hadde. Da ville bilen skli sakte fremover som på tomgang når man ikke hadde føttene på pendalene. I stedet stopper bilen helt. Den bruker nok noe strøm på det, ja. Jeg har standard forvarming på hverdagene så jeg vet ikke helt hvor mye mindre strøm den hadde brukt om jeg ikke hadde det. Kan egentlig ikke si at jeg følger med på forbruket. Den bruker det den bruker. Har fortsatt ikke hatt bilen på verksted etter 24k km. Det pleide ikke være et problem på Model X-en når den var innenfor garanti, men det er nå en del år siden. Opplevde første feil for en uke siden. Den ene skvettlappen foran har mistet en festeskrue så den faller litt løs og skraper mot bakken. Antar det ikke er veldig vanlig. Kan si at automatiske viskere er fortsatt ikke veldig bra. Det er kamerabasert og er omtrent like dårlig som det det var på Model X-en. Har ikke brukt autopiloten, så kan ikke si noe om den.
  23. Espen Hugaas Andersen
    https://nais.kystverket.no/andoyafiringrangedangerzone/0 Notice to Mariners er opprettet for datoene 20-23. januar og tidene 21:05-21:20, så da vet vi når oppskytningen er planlagt.
  24. Espen Hugaas Andersen
    Andre oppskytning av Isar Aerospace Spectrum fra Andøya er planlagt de nærmeste dagene. https://andoyaspace.no/info-messages/farevarsel-danger-area-13-23-jan/ De skal stenge veien forbi Andøya Space i morgen kveld (14. januar), men kan ikke helt skjønne at det skal være oppskytningen. Ville kanskje anta at det er en Wet Dress Rehearsal eller noe lignende.
  25. Espen Hugaas Andersen
    Ja, men hva beviser det at en person som jobber hos Volvo ikke har peiling på bil? Det store spørsmålet er hvordan personen klarte å sette bilen i gir, ettersom det er absolutt ingenting som tyder på at bilen satte seg selv i gir. Og det gir fullstending mening at når man sitter på midkonsollen og forsøker bevege seg over i førersetet så kan man komme borti litt av hvert. Hvor sannsynlig er det at *akkurat* den gangen en person gjør noe som er uvanlig og til dels farlig så skulle bilen få en feil med flere av systemene, forårsake en ulykke, og så er det i etterkant ikke noe spor for at bilen har hatt noen feil? Det er ikke en rimelig antakelse. Det er som å observere at to personer går inn i en bakgate, og en person kommer ut av bakgaten dekket i blod, man undersøker nærmere og finner et lik med fem stikksår i ryggen og en kniv dekket i blod, og så hopper man bukk over den åpenbare løsningen og heller antar at han snublet og falt på kniven. Det er ekstremt sannsynlig.
×
×
  • Opprett ny...