tommyb

Det utdraget jeg viste deg viser en diskusjon/bekymring rundt at det blir vanskelig for boligeiere fordi ikke alrele boligeiere har har evne til å påta seg et lån tilsvarende kostnaden for å oppgradere boligen. Du hopper bukk over det og velger eller klarer å ikke forholde deg til det fordi det ikke passer inn i din forståelse. Du bruker vilje og ønske til å tolke tekst. Og så klager du på andres tolkning? Noen ganger er det kledelig å gå inn i diskusjonen med litt mindre arroganse. Det er jo det jeg forteller deg. Oljeovn-saken (og vedovn-saken) viser nettopp at det IKKE kan defineres som tilbakevirkende kraft. Anleggene ble bygget etter datidens krav, og i framtiden kunne de ikke lengre brukes uten oppgradering. Argumentasjon om tilbakevirkende kraft er så veldig tydelig ikke relevant her. Presedens for boligstandarder er ikke relevant. Det settes nye krav til videre bruk/godkjenninger i framtiden, og det settes krav til å oppgradere eller fjerne anlegget. Det er mulig å lage mange slike type tiltak. Et så stort mål må nås gjennom mange tiltak. Noen av dem vil være for nye bygg, noen vil være for bygg som ikke vil få brukstilatelse, noen vil være insentiver. Det står beskrevet at de dårligste husene skal renoveres først. Hverken jeg, staten eller direktivet har oversikt over hvilke tiltak som går an å gjennomføre, men det er helt sikkert at kostnadene blir for store til at det kan dekkes innenfor treprosentsregelen. Det åpenbare da er at markedet kommer til å dekke deler av kostnadene, som markedet alltid gjør. Jeg har gjentatte ganger vist til dokumentasjon på at direktivet ser på utfordringene med privat lånefinansiering for boligeierne. De vet at det er et problem, du vet at det er et problem, jeg vet at det er problem. Men fordi man ikke har definert ut en vei av problemet, betyr ikke at det fortsatt er det problemet de forventer at statene skal forsøke løse. I departementene sitter det sannsynligvis folk som meg, som leser detaljene og ser på hva det betyr. De vil ønske å få direktivene mitigert før de blir ratifisert. Politikerne ønsker ikke det, så derfor er det viktig at noen faktisk diskuterer det - på forhånd. Det er en av utfordringene med å ikke være fullverdig medlem av EU - vi er i mindre grad med i diskusjonen og i mindre grad med når de ser på konsekvensene. Nei, det er du som trekker konseptet inn der det ikke kan trekkes. Målet er helt tydelig beskrevet. Jeg tolker det du sier som "they can't possibly do that" men nullstill og les teksten objektivt. Hvilket virkemiddel som kommer til å brukes er opp til hver stat, men å innbille seg at man ikke kan gjøre noe fordi huset har tilfredsstilt kravene tidligere er å trekke tilbakevirkende kraft dit du ønsker at det skal kunne brukes. Hvis ditt elektriske anlegg var fra 1935 og brannfarlig ville du ikke ha brukstillatelse på det lenger. Gamle piper får ikke brukstillatelse lengre. Oljeovner får ikke brukes lengre. Din mistanke kan jeg avkrefte tvert. Du tar 100% prosent feil. Det betyr at du leser meg med en feilaktig bias. Likevel tolker du meg inn i et mønster som du har gjort deg opp på forhånd. Det er lurt å være klar over det når du går i bias-fella. Ta til deg dette: jeg leser direktivet ordrett. Jeg er skråsikker fordi jeg har autistiske trekk og fordi det er sikkert at det stom står der faktisk står der. Det er du som leser det som det passer inn i ditt narrativ. Det er kun den ordrette tolkningen som beskriver direktivet. Det betyr ikke at innføringen blir sånn som det er beskrevet i direktivet, men det betyr 100% at det står sånn i direktivet. Ikke les dette kritisk, les det for å forstå. Jeg vet du er god til å diskutere, men denne gangen bør du heller lese. Om jeg tar feil betyr ikke at du er fritatt fra å forsøke å forstå det jeg skriver. Det jeg skriver er basert på det som står i direktivet. Dette direktivet er kontroversielt uavhengig av om jeg mener EU er en positiv eller negativ kraft. Det du skriver er basert 100% på at du tror jeg må ta feil fordi jeg tydeligvis er anti-EU propagandist. Vel, det er én ting du bommer grovt på. Ballen.

Les innlegget over ditt første. Begrepet "tilbakevirkende kraft" kan ikke brukes om krav som kommer i framtiden. Dette er IKKE som oppdateringer i bygningsstandardene, men akkurat som når huseierne ble pålagt å plombere oljefyrer og fjerne oljetanker. Edit: jeg tar feil angående krav til å plombere/fjerne tanker. Det gjaldt kun bruk med fossil olje. Dersom tankene og oljefyrene ble tilpasset biobrensel kan man fortsatt bruke dem. Det er imidlertid huseiers ansvar at ingen olje kan lekke ut av tanken før eller under fjerning av den.

Skulle nesten tro du hadde gjenoppdaget tittelen på denne tråden ^^,

Fordi det (i nyeste versjon av direktivet og grunnlaget - ikke den versjonen som blir ratifisert for Norge nå) står rett ut når så og så mange prosent av boligmassen og byggmassen skal være oppgradert. Ikke nybygget, ikke bare endrede standarder, oppgradert. Rett ut, i tabeller. Se eksemplet jeg brukte for Sverige. Og som jeg skrev tidligere, det finnes ikke noe juridisk konsept som sier at man ikke i 2050 kan kreve at et hus skal være energinøytralt. Begrepet "tilbakevirkende" kan ikke brukes her. Tilbakevendende kraft betyr i denne sammenhengen juridisk påpakning for hvordan det var før loven inntraff. Ikke at man får fortsette å ha det sånn det var etter loven inntreffer. Dette er nøyaktig samme problemstilling som da oljefyring ble forbudt - det ble satt en sluttdato for når dette skulle bli forbudt og det var huseierne som måtte dekke kostnaden med å plombere oljefyrene og grave opp oljetankene. Akkurat samme juridiske problemstilling - utstyr som allerede var satt opp måtte fjernes innen en gitt dato. Vanskelig å skrive dette innlegget fordi det kom en katt og skulle absolutt ligge oppå hendene mine nå .____. Edit: Kopierte over dette fra MEPS: Og så stemmer det at dette er mål og at det er opp til hvert land å bestemme virkemiddel. Også de som skrev MEPS anerkjenner at det blir vanskelig for alle huseierne å renovere: Men det er altså det som er målet. Lånefinansiert oppgradering av eksisterende boliger. MEPS er en del av direktivet, hvis det ikke gikk tydelig fram.

Privat sektor, ja.

Det spiller vel liten rolle om jeg skulle vært starstruck? Stoltenberg har bevist sterke analytiske evner og gode evner til å manøvrere sine nettverk over tid. Han ville vært en god utenriksminister eller ambasadør til Washington, og han kan være en av de beste mulige finansministerene i møte med den nye internasjonale relasjonene. Men det spiller liten rolle fordi det bare er et kort vikariat. Arbeiderpartiet fått et boost men slike boost varer aldri hele veien fram til valgkampen. Og de klarer ikke toppe dette med mindre de setter Landsmoderen som utenriksminister. Det vil si at valget forstatt ender med borgerlig flertall med et svekket konservativt parti og et styrket "nasjonalkonservativt" parti. For Arbeiderpartiet betyr det at Stoltenberg blir høflig klappet av mens Støre går "frivillig" etter å ha strittet i mot i et par uker. Høyresidens dominans i Arbeiderpartiet kollapser samtidig og Giske manipulerer seg til topps. Med den nye Regjeringen vil den vanskelige internasjonale situasjonen bli brukt for hva den er verd til å bygge ned velferdsordningene våre framfor å forsøke manøvrere de vanskeligere forholdene. Internasjonalt vil vi bukke med ansiktet bort fra alle som truer oss, sånn som vi gjorde i Ernas første periode. Det vil være en ganske annen vei internasjonalt enn med Støre forsterket med Stoltenberg men de internasjonale relasjonene er i så høyt spill at selv det kanskje ikke spiller stor rolle i det lange bildet. For hvordan går det om hverken NATO eller EU kan og vil prioritere å backe oss opp?

Når vi hadde ut stillingsannonser der jeg tidligere jobbet, var kriteriene i stillingsannonsen og kriteriene vi faktisk brukte for å ansette ganske uavhengige. Det skyldes at man ikke skriver stillingsannonser veldig ofte, og ender opp med å ramse opp kjekt-å-ha'er. Vi ansatte folk i stor grad basert på hvor villige de virket på å lære det de ikke kunne, og på om de virket å ha over- eller undersolgt seg i søknaden. Det er vanskelig å kvantifisere. Nå er jeg på jobbsøk selv, og føler meg definitivt for gammel.

Vet du, da tror jeg du har sett helt andre strømninger/vinder i tiden enn den drittverden jeg har sett - full av en økende andel folk som ser på det som ikke bare en rettighet men en plikt å fornærme, gjøre narr av og kreve land fra alle som er dårligere stilt enn seg selv.

Og for å dra den helt ut i arbeidstakerens favør: når hun får et vikariat, om det så bare er i et par måneder, så får hun etablert et forhold til den barnehagen og sannsynligheten for at barnehagen tenker på henne ved neste åpne mulighet er mye høyere. Så jeg kan godt forstå at hun søkte. I etterkant tror jeg imidlertid ikke barnehagen kommer til å renne ned døra hennes i framtiden. 😕

Og den omtalte jobben, pedagogisk leder, er kanskje akkurat en sånn stilling. Men nå for tiden (etter Covid) er det vanskeligere å få tak i kvalifiserte ansatte til barnehager.

Før denne tråden blir mer grumsete enn den allerede er... Jeg sa at jeg hadde forstått det dersom loven var mer nyansert for korte vikariater, og i en enda bedre verden, kanskje den hadde vært det. Når det er sagt, skal jeg også argumentere i diverse andre retninger. Regelen er kanskje akkurat som den bør være? Jeg tror arbeidsgivere trenger en så bastant og tydelig regel på diskrimineringsregler, fordi mange arbeidsgivere har som natur å trekke tolkninger akkurat dit de vil når det passer dem. Og aldersdiskriminering (og mangel for respekt for eldre arbeidstakere) er definitivt også en ting jeg har sett godt der ute. Men det gjelder forsåvidt respekt for alle arbeidstakere også. Det er mange småsjefer der ute som får lov å være dårlige arbeidsgivere gjennom sin uransaklige rett som arvinger. I stedet for å endre på regelen burde kanskje staten dekke mer av kostnadene rundt å bli gravid/ha en gravid arbeidstaker. Her er også et viktig poeng: i Norge (sikkert som i mange andre land) er det bedre rettigheter og ordninger rundt å bli gravid med ansettelsesforhold i ryggen, sammenlignet med som arbeidssøker. Du sier du selv ikke ville tatt et vikariat som du ikke kan dekke uansett, og det tror jeg mange føler på. Men så har vi et system som straffer deg økonomisk for å tenke sånn. Systemet er bygget slik at det skal ikke nevnes at du er gravid, og du er beskyttet hvis du går inn i en jobb som i dette tilfellet man kanskje ikke ser for seg å være i. I andre sammenhenger ville det vært ansett for å holde vesentlig informasjon skjult og spille med falske kort. I en bedre verden hadde kanskje denne personen ikke søkt om denne jobben om det kunne ha vært bedre støtteordninger rundt det å faktisk være gravid. Det er jo en unødvendig bekymring for arbeidssøkeren også, å ikke ha rettigheter og måtte skaffe seg en jobb man kanskje ikke kan lykkes i. Noen land har jo også gått ganske langt i økonomisk statlig belønning for å få barn. Ved å ha enkle og tydelige regler blir det enklere å forholde seg til for alle, men jeg synes det er etisk problematisk at gravide straffes for å ikke ha fast ansettelse på tidspunktet kvalifikasjoner stønader o.l. blir regnet ut. Hele samfunnet er bygget opp rundt å tvinge folk til to fulltidsjobber per par foreldre, og kanskje hadde ikke økonomisk produksjon trengt å være det viktigste i absolutt alles liv.

Jeg har sympati med begge sider i denne saken, men observerer at denne tråden i veldig liten grad har fokusert på et viktig punkt i denne saken: Det er snakk om et vikariat, og å eventuelt søke om et vikariat til vikariatet allerede før utfordringen med det første vikariatet er løst. Det vil si at bedriften har et vindu der de skal dekke opp for noen andre som er ute i permisjon, og ved å ansette denne personen i vikariatet har de ikke kommet noe nærmere å dekke bedriftens behov samtidig som jobbsøkeren ikke har reelle planer om å fylle opp stillingen hun har søkt på. De må eventuelt ansette noen med en antakelse om at ved å lyse ut en enda mindre attraktiv stilling som vikarierende vikarierende pedagogisk leder enn den de ikke klarte å tiltrekke seg nok søkere til, skal de klare å fylle hullet i hullet i kalenderen. Det ville vært en uansvarlig antakelse. Lederen for barnehagen er nødt til å planlegge for et helt barnehageår. Da er de nødt til å revurdere ansettelsen uansett. Dersom de ikke har noen andre søkere betyr det at de kan være nødt til å gå for en annen løsning. Da er å endre avdelingsstrukturen og potensielt redusere antall barn i barnehagen det naturlige alternativet, mens å ansette den eneste søkeren for å så gå rett til å lete en gang til etter noen som ikke var interessert den første gangen de søkte, er uansvarlig og kan føre til at noen barn mister plassen i barnehagen midt i barnehageåret. Jeg sier ikke at vi ikke skal ha beskyttelse mot diskriminering av gravide, men dette er også en jobbsøker som ikke er tilgjengelig til å fylle vikariatet. I sånne situasjoner ville jeg forstått det om lovverket hadde vært noe mer nyansert.

Og mitt poeng var at du spurte om 35% av befolkningen bodde der når jeg gjorde det helt tydelig hvilken andel av befolkningen som bodde/ikke der. Jeg korrigerte fra 95% til 90,1%. At du velger å presentere det som jeg 1) ikke sa det jeg sa og 2) sa noe annet enn det jeg sa, er ikke mye til poengbærer i min mening. Men nå vet jeg ikke om det vi driver på er konstruktivt...

Oi, ChatGPT, hyggelig å møte deg igjen. Du har helt rett, osv. Eller kanskje ikke. Jeg har overhodet ikke snakket om hvorfor MVA-fritaket finnes. Jeg har, uavhengig av årsak, forklart at det ikke nødvendigvis er praksis at strømpris oppgis med MVA fordi deler av landet har fritak, og kvantifisert hvor store deler. Jeg har ikke satt dette i sammenheng med planøkonomi og markedsøkonomi, bare svart på om Norge har praktisert planøkonomi - det ble altså praktisert under krigen pluss det var betydelige reguleringer og tiltak rett etter krigen. Siden vi her oppe statistisk har høyere kostnader på frakt og oppvarming samt lavere inntekter for likt arbeid, mener jeg tiltak som MVA-fritak er med på å gjøre landsdelen beboelig. Ren markedsøkonomi er ikke en god modell for Nord-Norge, men det er bare min mening, ikke et felt jeg kan mye om. Men det du skriver passer fint inn med min mening, og også enda bedre hvis vi overfører det du sier til Svalbard.

Nå har du hatt flere muligheter til å lese det jeg sa, men jeg får gjenta det. Jsa altså at det er 34,9% av arealet og 100%-90,9%=9,1% av befolkningen av fastlands-Norge. Kilden jeg slo opp sa ikke noe om antall husholdninger.

Les sitatet i ditt innlegg en gang til. Med fokus på det jeg satte i kursiv for at du skulle slippe å skrive det innlegget du akkurat gjorde. Jeg oppga også i samme innlegg hvor mange som ikke bor der. Ved å trekke det tallet fra 100%, kommer du til hvor mange som bor der.

Planøkonomi ble praktisert i Norge under krigen, og deretter i minkende grad i noen år. Det er fornuftig å ikke tenke dogmatisk på planøkonomi, da det i mange situasjoner er prekært å styre økonomien etter andre behov enn inntjening. Det mangler naturligvis mye av dynamikken til markedsøkonomi og har potensiale for å gå helt galt, type hungersnød. Men det har også markedsøkonomi. De fleste stater praktiserer en mellomting der markedet ikke er uregulert.

Hvis jeg har slått opp de riktige tallene for de riktige arealene - Nordland, Troms og Finnmark - er det 90,9%, ikke 95%. Innbyggerne i 34,9 % av arealet i Fastlands-Norge betaler altså ikke MVA på strøm. Uansett om tallene oppgis med eller uten MVA bør det komme fram. Det jeg sier er bare at for strømpriser er det ikke nødvendigvis praksis å inkludere MVA.

OT, men interessant: Kan du si noen ord om [hva du vet om] hvor mange bergvarme kan være aktuelt for, og hvor det kan brukes? I know nooothing.

Det er ikke nødvendigvis etablert praksis for strømpriser, siden ikke hele landet har mva på strøm.

Det er ikke hele historien. Hadde det vært alt, hadde vi kanskje ikke diskutert dette lengre? For EU har en rekke tiltak, som riktig nok er dekket av flere forskjellige direktiv i flere forskjellige versjoner. Det du nevner beskriver bygningsstandardene, men de er bare et av mange tiltak. Her omtaler Parliamentet revisjonen av Energy Performance of Buildings Directive fra 2024, utsnittet viser at dette skal gjelde for nye bygg innen 2030: Og hadde det bare vært snakk om standardene, hadde jeg avsluttet innlegget her og kanskje ikke postet det engang. Men EU-tiltakene handler altså om renovering av bygningsmassen også. Det er der diskusjonen som har gått om etterisolering mm kommer fra. Jeg tok derfor med i utklippet hvor det står at 16% av "non-residentual" bygninger skal være renovert innen 2030. Der snakker vi altså ikke om boliger, så ikke direkte relevant her. Dette belyser likevel godt at dette ikke handler om å utsette alt til 2050. Merk også at de legger fristen for statlige/kommunale nybygg allerede til 2028, så det er mange forskjellige tiltak på mange forskjellige tidspunkt. Her er mer informasjon uthevet, hvor det gjøres tydelig at hele bygningsmassen skal være oppgradert til 2050: Dette omhandler altså at det settes regelverk og tiltak for at hele bygningsmassen skal være nullutslipp til 2050. Det er riktig å oppfatte dette som et overordnet mål, men målet adresseres gjennom konkrete tiltak. Disse er forventet å skulle adapteres og tilpasses i hvert land underveis på veien til 2050. Som vi ser i nyhetene er det altså opp til Norge å bare la disse ligge i noen år uten å ta dem inn (f.eks. hvis valgår). Tiltakene (gjennom flere direktiver) er imidlertid for å adressere hele bygningsmassen: Det jeg leste i disse dokumentene beskriver å innføre energisertifikater og "passports" for bygninger. Avhengig av type bygning og eierform skrus kravene til disse til år for år. Dette sitatet burde gjøre det tydelig en gang for alle at disse tiltakene ikke følger vanlig praksis der bygningsstandarder ikke gjøres tilbakevirkende: Utsnittet beskriver helt konkret at bygningene med dårligst energiprofil skal renoveres. Og er det sånn at bygninger fra 1980 eller kanskje 2000 og nyere holder høy nok standard? Hvor stor andel er det av hver energiklasse? Vel, her er tallene for Sverige (Fra MEPS): Bare 15% er level C eller bedre. Det skal strammes inn bit for bit. Altså 11% av eksisterende svenske boliger må renoveres før 2030, 39% før 2023. Skulle gjerne sett resten av tidsplanen men dette var det som sto i MEPS. I en annen artikkel fra 2023 sto det at det skulle være klasse D i 2023 - og; Det vi ser er at for å nå klasse D må 79% av boligene i Sverige renoveres. Den tidsplanen kan jeg ikke tenke meg til Sverige har adoptert. Da snakker vi altså 2033, men det skal strammes inn helt til 2050. Og det jeg sa om fattigdomsfelle? Flere av dokumentene jeg har lest om det omtaler det, eksempel fra MEPS: Det de ser på er altså at boligeierne skal lånefinansiere det selv. Medlemsstatene blir tillatt og oppfordret til å komme med intensiver til de fattigste. Så ja, det er en fattigdomsfelle som bekymrer også de som innfører dette. Jeg gjør oppmerksom på at det jeg har sett på er de nyere versjonene av tiltakene, ikke det som ble besluttet innført i Norge. Men primært tilknyttet Energy Performance of Buildings Directive og derunder MEPS og MEPS-studien. Jeg velger bevisst å ikke legge ved lenker fordi folk trenger å dykke dypere inn selv. Alle tekstene skal være søkbare.

Det tror jeg blir en helt annen situasjon, etter det jeg leste om landsmøtet til Senterungdommen. En høyrevridning som plasserer dem der FpU var før. Med en sånn høyrevridning i sentrum er det mulig å se for seg en sentrum-høyre koalisjon fra 2029. Avhengig av hvor fornøyd Høyre er etter fire år med toparti-regjering.

Det de ser på nå er vel sperregrensa. Det er veldig vanskelig å hente inn den støtten de trenger så lenge de bare skal fortsette å forsvare kamelene. Nå kan de si de måtte sette foten ned og bli trodd av tilstrekkelig mange velgere. Høyresiden kommer uansett til å gjøre et knallvalg så det eneste som betyr noe for sentrum og sikkert mange på venstresiden også er vel å få størst mulig stortingsgruppe i opposisjon.

Det er mulig jeg sier mye feil, men det du skriver er ikke relevant for det avsnittet du siterer. Jeg sier at konseptet med tilbakevirkende kraft ikke beskytter mot denne typer direktiv. Jeg viser til og med eksempler på hvordan det tidligere ikke har beskyttet mot andre endringer. Om du trenger flere eksempler, ble oljefyringsanleggene forbudt og oljetankene gravd opp på huseiernes regning en gang for et kvart århundre siden. Argumentet om tilbakevirkende kraft gir ingen beskyttelse mot krav til endring. Du forteller at praksis er at teknisk regelverk som regel ikke gjøres tilbakevirkende. De to sannhetene eksisterer fint i lag.

Heller ikke du tror at de gikk ut av regjering uten å vite forskjellen. Det rasjonelle å tro her er at å være klar og tydelig er verd mer for dem på dette tidspunktet enn å gi etter på hovedargumentene for å få det riktig framstilt.