tommyb

Er det noen former for energiproduksjon som er "bare å", og ikke har mye å vurdere mtp kostnad, teknisk kompleksitet og nytte? Det er mange med teknisk innsikt her, faktisk er nivået på endel som diskuteres her så høyt at jeg ikke engang er kvalifisert til å lære av det... 😕 Men samtidig er det tydelig at ting tilsynelatende blir mye, mye vanskeligere å få til, dersom det bare er den løsningen man ikke selv har utpekt som riktig. Teknisk innsikt og objektivitet virker å jobbe mot hverandre. Dette er ikke ment som kritikk, men en betenkning.

Eiendom er også et alternativ for oss med null peiling på aksjer. Sannsynligvis lettere å få peiling på enn aksjer, også. DnB har vurdert det slik at jeg er en sånn kunde som er greiest å melke i moderkonseptet. Jeg gremmes, men er i alle fall litt fornøyd med at jeg bestemte meg for å ta boliglånet i en annen bank denne gangen... ...Og så ble banken kjøpt opp av Nordea, så bare litt.

Dette er viktig politikk. Men jeg vurderer det slik at rekken av regjeringer de siste 10+ årene allerede har rotet det til ugjenkallelig. Man åpnet opp for at storkapital skulle få konsesjoner og ta hele investeringen på markedsøkonomisk fundament. Staten tok for lite styring. Utfallet var at lokalmiljøene virkelig hater vindkraft og ser på det som rasering av lokalmiljøet uten at de får verdi tilbake, for all verdien havner i lomma til noen få investorer uten lokal forankring. Hvis staten i stedet hadde stått bak utbyggingene selv og i samarbeid med kommunene, mener jeg at vindkraftmotstanden hadde utviklet seg helt annerledes. Selv i dag mener jeg at staten kunne ha skaffet seg tilstrekkelig goodwill hvis de gikk inn i fattige kommuner fra Robek-lista og tilbød å ta investeringskostnadene mot at kommunene fikk nok av overskuddet til å rette opp kommuneøkonomien. Det skjønner de fleste i en skakkjørt kommune at gir verdi til lokalmiljøet. Men det blir også grovt teoretisk. For formuleringen "pågående menneskerettighetsbrudd" som en svimeslått statsminister innrømte "Ja, men..." om, betyr at det ikke vil bli delt ut flere konsesjoner for vindkraft på land i all overskuelig framtid. Hvis det ikke har endret seg på departementsnivå, blir det ikke engang behandlet flere søknader de neste årene. Jeg tror faktisk de i departementene sitter og svetter på tanken om at det kan bli omkamp på eksisterende vannkraftanlegg på grunn av den formuleringen. Vindkraft på land, så viktig som det enn kunne ha vært, er ikke politisk gjennomførbart lengre. På grunn av politikere som skyr å ta kontroll selv, og helst ville overlate det til investorer som slett ikke hadde samfallende interesser med staten, og endte opp med å komme i full klinsj med bl.a. landets nest største grunneier FeFo. Vi kan være uenige om vurderingen min, men den er rett... Dessverre. 😕

Du beviser bare at den fastlåste ideologien din gjør at du ikke klarer lese rent engang. Det er ingen som har sagt det du tror om at staten skal ha kontroll på alt, du overreagerer på tanken på statlig innblanding i markedet. På grunn av denne biasen klarte du å overse resten - eksempler på at det samme har gått særdeles godt gjentatte ganger i energiproduksjon i Norge. At du trekker inn Nord-Korea når eksemplet er norsk historie burde selv du se er en logisk kortslutning.

Du ser syner. Men interessant? Er det fordi du aldri har sett noen som ser på begge sider før?

Huh. Politisk utgangspunkt er motsatt men dere ser mot det samme området. Begge beskriver en løsning der private og statlige eier og arbeider ut fra markedsøkonomiske prinsipper, mens Regjering og Storting bestemmer hvilke rammer dette skal være begrenset innenfor. @Windfarmer har rett i at den politiske diskusjonen i stor grad står rundt hva som er passelig med reguleringer, og @Uderzo har rett i at dette er vanlig blandingsøkonomi som allerede praktisert. Dere har nok forskjellige tanker rundt hvor stram reguleringa skal være, men ellers er det det samme dere beskriver. Bare at @Windfarmer synes at reguleringer er et nødvendig onde, mens @Uderzo synes markedsfokus er et nødvendig onde, og siden dere vet dette om hverandre, klarer dere ikke innrømme at dere beskriver det samme målbildet. Planøkonomien hadde mange feil, men mangel på forutsigbarhet var ikke det største. Mangel på tilpasningsdyktighet var. Priskrisen og måten Norge helt brått ble revet inn i europeisk kraftprising beviser at i dette tilfellet er det litt for lite reguleringer og forutsigbarhet, og det samme vil jeg si når produsentene bruker for mye av reservene når prisen er spesielt høy. Litt mer overordnet plan hadde vært på sin plass. Og som svar på @Windfarmer's "kjerne", så er han tilsynelatende ideologisk blind, for svaret er åpenbart: Staten. Svaret er Staten. Det er de som gjorde dette med vannkraften, det er de som gjorde det da vi gikk inn i olje og gass, og det er de som skulle ha gjort det med vindkraften.

Det stemmer at fylkeskommuner også er en del av bildet. Både på eiersiden av kraftproduksjon, på tjenesteleveranser, og på overføringer fra Staten. De styrer/finansierer også deler av infrastrukturen, og deler av skolevesenet, samt litt forskjellig som tannlegetjenester, trafikksikkerhet, skoleskyss. Så har vi nevnt dét. Glemt eller ikke.

Du har naturligvis rett i at statsministeren også er leder i det offentlige. Det kan ikke stemme at det bare er politikere og statsministere som sier det som korrekt er. Tvert imot har de jo en tendens til å ikke si det som korrekt er.

[1] Det er slik den norske modellen er. Kommunene må tjene sine egne penger, for staten dekker ikke fullt ut utgiftene til kommunenes ansvarsområder. Personlig synes jeg strøm og infrastruktur hadde hatt godt av å være et overkommunalt ansvar. På den andre siden så så vi demonstrert under vindkraftstoppet at dersom de lokale interessene (kommunene) ikke er de som styrer og får fordelene, vil det være veldig stor motstand mot slike inngrep som vind- og vannkraft er. [2] ...og kraftkommunene bruker nettopp disse pengene på å tette disse hullene. Joda, de har såvisst fått mer penger, på hvert statsbudsjett uavhengig av regjering. Men ikke like mye som prisvekst og økte behov, så underdekningen øker også stort sett ved hvert statsbudsjett, uavhengig av regjering. Kommuner med relativt sett lave kraftinntekter klarer rett og slett ikke å finansiere de lovpålagte tjenestene. Noe av dette får de da gjennom ekstra tilskudd fra staten, mens de må stenge ned skoler og til dels bryte loven for å ikke havne på Robek-lista. Og kommunene på Robek-lista bryter i stor grad loven med å stenge ned lovpålagte tjenester, da med en viss akseptanse fra staten. Ja, jeg synes jo det er kritikkverdig, men det er nå engang sånn pengestrømmen er. Den forrige regjeringen la også mer spesifisert ansvar (økte kostnader) over kommunene samtidig som de ikke økte tilføringen til kommunene tilsvarende, som gjør det enda vanskeligere å drifte lovpålagte tjenester, spesielt for de mindre kommunene uten strømproduksjon. [3] Det kan så være, men jeg vet ikke om det er relevant for utbyttet fra denne ene kraftprodusenten som denne delen av diskusjonen startet fra. [4] Du må ta med at også stat og kommune er berørt av store prisøkninger, så disse flere titalls milliardene er allerede spist opp.

[1] Til å drifte lovpålagte tjenester som skole og helsevesen. [2] Ja, det er veldig store forskjeller mellom kommunene. Mange av de såkalte fattige kommunene skulle gjerne hatt kraftverk. Det er snakk om justeringer for å utjevne disse forskjellene noe. Der er jeg enig i grunntanken men ikke måten det ble tenkt på, som egentlig var å scoope inn og ta kraftinntektene fra kraftkommunene, som da ville fått brå og plutselig kræsj i forhold til sine budsjetter.

Det er jo ikke sant. Hadde man gjort som FrP jobbet for og solgt ut oljeressursene til BP for 10 milliarder, da hadde det vært bygget på markedsøkonomi. Men politikere utøvde visdom i stedet, og tok statlig kontroll over oljen. Derfor har vi et oljeeventyr. Statoil var statlig eid og kontrollert fram til Stoltenberg privatiserte halvparten. Nå genereres det jo ingen nye direktører på grunn av det årlige utbyttet, men bonusene vil jo naturlig spise litt i kantene av den milliarden. Likevel ikke vesentlig sammenlignet med f.eks. økningen i demenspasienter.

Norsk strømeksport gruser fjorårets - VG Denne ansvarsforståelsen er en ren ansvarsfraskrivelse. Men den matcher også den forståelsen de to siste regjeringene har hatt. For å bygge på det @sk0yern sier, tar en veldrevet stat ansvar for at infrastruktur er veldrevet og tjener statens interesser, ikke markedskreftene. Når halvannen side av Stortingssalen ivrer for å drifte infrastruktur etter prinsippene til markedsmekanismene, så blir det imidlertid i stadig økende grad ikke statens interesser som gjelder.

Tja. Hva Statskrafts to tredjedeler skal brukes til vet jeg ikke, men de tre kommunene som får resten vil nok bruke det primært til drift av lovpålagte skole- og helsetjenester, må jeg anta, siden det er det kommuner bruker mest penger på, og også der kommuner virker å trenge penger mest.

Der har du helt feil. Rollen sitter på toppen som en av landets største eiere, og styrer via proxy mange av de største næringslivsaktørene i landet, sågar noen av de største i verden.

En statsminister er per definisjon næringslivsleder, da ^^;

Hun ser ikke ut til å ha mistet mange konservative velgere på dette - som strengt tatt er sånn man kynisk sett forventer seg fra vellykkede næringslivsledere. Dermed virker det ikke som dette aksjeeventyret er det som gjør at FrP vokser forbi Høyre. Der må det nok inn en kjernesak knyttet til fremmedfrykt eller energipriser. Men det forventer jeg fortsatt at skal skje. Jeg har siden før 2018 sagt at jeg forventer å se Listhaug og Giske møtes i Statsministerduell før eller senere. For å oppleve det skrekkscenarioet må nok Høyre ha en betydelig svekket kandidat sammenlignet med hva de har hatt i Erna. Da må de muligens oppleve raskere fall i opinionen enn under Kullmann Five, eller en leder som Petersen som er mer opptatt av å bygge for samarbeid enn hvem som sitter ved roret. Det er vanskelig å se det for seg til valget i 2025. Hvis de holder stø kurs og stabler opp et godt forsvar for eller mot Sindre Finnes, ligger Høyre an til å ha vokst seg ganske sterke mens Arbeiderpartiet får masse regjeringsslitasje for å fortsette omtrent den samme energi- og klimapolitikken som Høyre la opp (med støtte fra Arbeiderpartiet i opposisjon). Det er kanskje der FrP har en av de beste angripsvinklene for å bli det største borgerlige partiet - å selge budskapet om likheten mellom Høyre og Arbeiderpartiet på disse områdene?

50%/55% er en one step plan. Elektrifisering av sokkelen gjennom å gi oljeprodusentene insentiv til å bygge ut dette selv. Opprinnelig var disse også med på planen, de kan gjerne selge den gassen i stedet for å brenne den, og i andre enden får de muligheten til å si at de er den grønneste olje- og gassproduksjonen i verden. Men når de innså at hele planen (til både Høyre- og Arbeiderparti-regjeringene) er avhengig av dette, har de nå ballegrep på både regjering og storting, og kan skvise ut enda flere fordeler i bytte mot å koble til strømmen. Tenker oljebransjen er mye mer fornøyd med denne situasjonen enn Statkraft er.

Lars Nehru Sand (NRK) publiserte en kommentar om/fra klimatoppmøtet i går. Han snakker om forskjellen på rollen til/agendaen på dette toppmøtet og Paris-toppmøtet, og om Norges balansegang. Tenker det kan være en grei påfylling av innsikt for oss som ikke allerede har satt oss dypt inn i prosessen etter Paris-avtalen. Dette er det toppmøtet der hvert land skal rapportere tilbake hva de har gjort. Parisavtalen ser ut til å gjøre det motsatte av å rakne, den ser ut til å gå gjennom en fase av "institualisering". Det betyr ikke at man gjør mer, men det betyr at rammene for å gjøre/ikke gjøre noe blir sterke forankret i internasjonal politikk. Som potensielt har de samme fordelene og ulempene som da man grunnla FN. https://www.nrk.no/ytring/tidenes-tannlegetime-1.16661763

Det er helt utenkelig i Finnmark, med tanke på bakhistorien til FeFo.

Jeg lurer på hva man fikk tilbake for å svelge den kamelen det må ha vært å legge klimatoppmøtet dit. En eller annen forventning om at man fikk dem litt med på laget? Vanskelig å se for seg at man tenkte det var konstruktivt og klokt.

Har spilt mye Skyrim og når alt som gjensto der var å løpe med brev, gikk jeg over til å spille mye Mass Effect. Det eneste som minner meg om Skyrim er når karakteren dør og slenges bortover som en filledukke. Alt annet er klin likt Mass Effect. Det kom litt som en overraskelse på meg, men når jeg googler det så ser jeg at mange er helt enige og mange er helt uenige. Vi fokuserer kanskje på forskjellige aspekter av spillet?

Det er gennomgående mange som sier at Black Friday/Week bare er tull, men utover at det er en dag med noen gode tilbud, så markerer det også overgangen til julepriser. Fra nå og ut bør man rett og slett ikke kjøpe elektronikk uten å teste prishistorikken. Ikke at man noen gang bør det, men fram til romjul tar de desperatkunde-priser. Nå er juleprisene virkelig i gang.

Jeg vet ikke hvorfor du spør meg, men hvis man skal selge inn en så hårreisende dårlig ide som sementerer folks liv i kriminalitet, er det naturligvis enklere å få det påbegynt hvis man starter med å få det gjennomført på en marginal gruppe alle hater. Det er grunnen til at man skiller på folk som er dømt for voldtekt og andre kriminelle.

Det tror jeg er en av de dårligste ideene jeg har hørt. Det betyr: en gang kriminell, alltid en kriminell. Har noen blitt tatt for lovbrudd, vil det for dem være mye vanskeligere å holde seg med lovlig inntekt deretter. "Denne bedriften ansetter kriminelle" blir en ting. Ungdom som har mer enn en ting på rullebladet vil være helt paria, vil finne at det er mye enklere å fortsette med kriminalitet enn å vokse ut av kriminaliteten. Det vil fullstendig låse folk fast i kriminaliteten. Så nei, det er en sykt dårlig idé.

Hver eneste ting Giske sier er for å skade Støres arbeiderparti og underbygge at han selv skal komme inn som en redningsmann. Han alene har kostet Arbeiderpartiet mange stemmer med å kirurgisk kritisere Arbeiderpartiets politikk når det har aller størst effekt, i valgkampen. Helt tilbake når han selv utformet den famøse valgkampen der budskapet var "Vi skal sette opp skattene mye men nekter å fortelle hvilke fordeler dette gir", har Trond Giske tilsynelatende kun jobbet for at Støre må veltes for at Trond Giske skal bli statsminister. Han er manipulativ, har gjort hva han kan for å forme mediabildet, og jobber utrettelig med å sikre egen maktbase. Enhver med sunn fornuft ser dette.