tommyb

Det er egentlig slik.

Agenda og støy. Måledataene er klare.

Nei. Transperancy International er en god kilde. Det du nevner er parametre for å måle scoren, og det er naturligvis også parametre for å måle scoren i alle de andre landene også. Vi er ikke på toppen på alle parametre, eller på lista, men vi har et målbart transparent samfunn, og dette er blant de aller beste måtene å evaluere det på. Vi kan ha side opp og side ned med eksempler, men det kan alle andre land også. Måledataene er klare.

Ola Borten Moe er dypt investert i olje, og advarer mot at de som er dypt investert i olje ikke skal få nok viljen sin.

Det blir jo beviselig lekkasjer fra gruppa, så kanskje lurt likevel.

Det siste du bør tenke på er i alle fall mer utdanning. Du vil ikke være enda bredere over-/feilkvalifisert, uten erfaring. Jeg skjønner godt at du synes ting virker håpløst. Nederlag på søknad føles ikke bra. Det eneste som er mer deprimerende enn jobbsøkerkurs er å la være, for familien din slutter ikke å spørre. Men hver gang man tar en telefon eller sender en epost, begynner man med blanke ark. Oppsamlet nederlag er ikke med i vurderinga til den som mottar din henvendelse. Det er derfor jeg sier at du trenger oppmuntring heller enn mer kunnskap. Du trenger heller belønningssystem enn å gjemme deg bort på en skole. Hver gang du sender en CV må du belønne deg selv, i stedet for å straffe deg selv når du ikke nådde opp.

Et ekstra tips: de du tok utdanning sammen med har nå ansettelsesforhold i bedrifter. Kontakt hver av dem og tilby dine arbeidstimer til dem.

Helsebehovet er skrikende, men foretaksmodellen er i ferd med å kollapse fordi den er underfinansiert og feilfinansiert. Det opprettes ikke stillinger og eksisterende stillinger blokkeres av ansettelsesstopp. Ansettelsesstoppen gjør at man må leie inn mye dyrere vikarer, og vikarene får bedre betalt med mindre press, så det er attraktivt å si opp og begynne i et vikarbyrå. Så staten regjeringen gjør grep for å gjøre det vanskeligere å bruke vikarbyråer, men det forsterker mangelen uten å oppheve ansettelsesstoppene. Man forsøker å komme seg ut av uføret med å legge ned behandlingssteder og tjenester, som gjør at venteliste-straffene økes, som igjen trekkes rett fra økonomien. Det er en ond spiral. Det er neppe noe å satse på å utdanne seg for å jobbe på sykehus nå. På tross av at man trenger folk. Edit: vil gjenta at trådstarter allerede har nok kunnskap og sannsynligvis har mer behov for oppmuntring enn påbygging.

Jeg kunne svart på spørsmålet ditt med "salg", for det vil alltid være mulig å få jobb om man kan selge seg selv. Men det ligger neppe for deg når du nå har nådd hit. Det du egentlig trenger er kanskje en annen type råd. Du virker som du er engstelig og ikke egentlig tør committe til utdannelsen du har valgt fordi noen snakker om usikre utsikter. Ryktene rundt økonomi har eksistert siden datamaskinen kom, men det viser seg sjokkerende nok at myndigheter fortsatt krever menneskelig ansvar i jobben. Det kommer aldri til å endre seg, og iallefall ikke med den elendige AIen som er på vei nå. Lektorer er kanskje ikke verdsatt, men det er mange jobber som lærere. De er kanskje ikke i sentrale strøk? IT-bedrifter befinner seg ofte i den situasjonen at de har mer arbeid enn de klarer med. Men de legger ikke ut stillinger, delvis på grunn av dårlige erfaringer. Ring rundt og tilby din dedikasjon. Og hvis du snakker med NAV finnes det støtteordninger der bedrifter får dekket deler av utgiftene de første månedene. Vi har hentet inn selv ukvalfiserte utviklere som slet med å få jobb på slike ordninger. Trenger du ikke egentlig bare en liten oppmuntring og starte en ny runde med søknader? Du har nok kunnskap nå, du må begynne å tro på den.

Jeg viser til at det er en rolle som historisk sett ofte utføres av en politiker som har vært utenrikspolitisk ledende og har erfaring med diplomati. Jeg viser til at Arbeiderpartiet historisk sett har valgt politikere - fra andre partier - til dette. Det underbygger at det ikke er partikontaktene som har avgjort men kvalifikasjoner - selv om det er mer naturlig å ha en politiker som representerer sin egen politikk. Jeg viser til at Huidtfeldt og Søreide begge passer inn med tilsvarende kvalifikasjoner, sammenlignet med hva jobben er og hvordan den har vært bemannet før. Det har alt med historiske fakta å gjøre. Det at det er korrupsjon og plaster på såret er ikke engang meninger, det er bare ubegrunnede ærekrenkelser. Jeg foretrekker å bygge på observasjoner og ikke edder og galle.

Nei, ikke når du ikke bryr deg om fakta, presentert klart og tydelig, da blir vi nok ikke enige. Men det er sånn det er med politiske meninger, antar jeg.

Jeg kan ikke skjønne hvorfor ikke. Hun har framstått som flittig, sympatisk og drevet. Men Høyre driver vel strengt tatt ikke på med en popularitetskonkurranse. De kan ha populære, omgjengelige (unge) talspersoner men lederen vel skal framstå som en streng næringslivsleder som vet hva som er best for oss. Når vi ser tilbake på: Jan Petersen 1994–2004. Kaci Kullmann Five 1991–1994. Jan P. Syse 1988–1991. Kaci Kullmann Five 1988. Rolf Presthus 1986–1988. Erling Norvik 1984–1986. Jo Benkow 1980–1984. så var vel ikke om de var populære det som ga dem ledervervet. Strengt tatt vil jeg si at det neppe var det som vippet i favør av Erna heller. Kaare Willoch var populær. Han var forsåvidt ikke partileder.

Din bok er feil. En ambassadør er en politisk stilling. Ambassadører velges av regjeringen, ikke stortinget, og fronter regjeringens dagsaktuelle politikk. I Norge var det et taktskifte i 1996, da man begynte å velge partipolitikere som ambassadører til Washington. Siden da har to KrF-politikere, en Senterparti-politiker og to yrkesdiplomater på høyeste nivå blitt valgt. De tre politikerne var godt egnet, med en bistandsminister, en utenriksminster og han ble erstattet av hans statssekretær. De hadde alle tidligere diplomatisk aktivitet. Såvidt jeg kan se ble alle disse tre oppnevnt til ambassadør til Washington av Arbeiderparti-regjeringer. De har aldri tidligere oppnevnt et Arbeiderparti-medlem til denne toppstillingen, men de har oppnevnt godt kvalifiserte medlemmer fra andre partier. Sammenlignet med dem virker tidligere utenriksminister Huitfelt basert på kvalifikasjoner også være godt evnet til å fronte regjeringens politikk mot USA. Tilsvarende vil tidligere utenriksminister Ine Eriksen Søreide være godt evnet til å fronte en høyreregjerings politikk mot USA. Vi får se hvilke planer Erna III-regjeringen har for henne, men det er nok først etter hun trekker seg fra rikspolitikken. Det er fordeler med å bruke yrkesdiplomater, men det er også fordeler med å ha autonomi til å snakke på vegne av regjeringen. Det er det yrkespolitikere kan. Noen vil si det eneste yrkespolitikere kan. :-g

Det er akkurat det de ikke gjør ellers. Vanligvis tar prosessen to måneder. Hvis de begynte på det nå, ville det være akkurat den spesialbehandlingen det er snakk om; Jeg forventer at universitetet må bøye for press og flytte denne prosessen til toppen av lista, men det er neppe til Kjerkols fordel, framfor å la saken få kjøle seg ned i to måneder.

Fagspråk gjør kommunikasjon om fag mer effektiv for andre med samme bakgrunn. Det gjør også kommunikasjon med andre uten samme bakgrunn dårligere. Dersom man snakker mer med mennesker uten samme bakgrunn, er det i sum ugunstig å bruke fagspråk, men de fleste snakker mest med folk i jobbsammenheng, og da er det rett og slett bedre.

Her er det da viktig å skille mellom stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringa. Som øverste tillitsvalgt (altså, listetopp) for Arbeiderpartiet i Nord-Trønderlag forventes hun å gjøre jobben sin for de som stemte på henne, selv om det i ettertid skulle vise seg om hun var hakket mer kjeltring enn den gjennomsnittlige nordtrønderske stortingslistekandidat. Man må nesten spørre velgerne om de fortsatt mener hun er den best egnede, og det gjør man jo først ved neste valg. ...Hvis det å f.eks. bli dømt for noe skulle sende deg ut av Stortinget, hadde jeg som Statsminister naturligvis sørga for å få putta dyre solbriller i lomma på alle dyktige konkurrenter som passerer gjennom Gardermoen. Nord Universitet opplyser at det normalt tar to måneder å behandle en slik sak og at de ikke kommer til å spesialbehandle henne. Så det å vente på resultatet der er neppe avgjørende for denne saken. Godt poeng. Ironisk nok er det å være god til å plagiere både en styrke for å bli valgt/gjenvalgt som politiker, og kanskje til og med til for å lykkes med å få til å gjennomføre politikken med ønsket utfall. Det har gått noen tiår, men da jeg gikk på videregående var det ikke strengt i det hele tatt. Kildehenvisning virker å regnes som mye viktigere Opplæring i kildehenvisning i videregående skole virker å regnes som mye viktigere etter man gikk bort fra leksikon og over til wikipedia som kilde.

Det er fagspråk. Når jeg snakker fag på jobb bruker jeg fisefinere språk enn det der. Spesielt der det finnes norske versjoner av begrepet, siden norsk benytter samskriving.

Det samme gjelder forøvrig styret i fotballklubber 😉 Ethvert budskap de kommer med vil kokes ned til en tolkning, og det blir i prinsippet variasjoner rundt disse tre: "Vi har ikke tillit men vår regjering tillater likevel at statsråden sitter i sin tillitsbaserte rolle uten tillit inntil vi får sjekket ut påstandene og eventuelt funnet en erstatter". "Vi liker ikke hvordan dette framstår i media og vil umiddelbart finne en erstatning til statsråden uavhengig av om det vil senere vise seg at påstandene ikke holder mål". "Vi har foreløpig ikke sett noe som gjør at vi trenger bytte ut denne personen fra sin tillitsbaserte rolle, men dersom det viser seg at påstandene holder vann, må vi trekke tilbake vår tillit". Det første går ikke an. Statsråder kan ikke sitte uten sin regjerings tillit, så inntil konklusjonen er klar og statsrådens avgang er bestemt, må statsråden per definisjon ha sin regjerings tillit. Og dermed går ikke det andre an heller, for en regjering som ikke har tillit til sine egne statsråder, kan man ikke ha tillit til. Det som brukes er det tredje alternativet. Og når det kommer bare litt og litt negativ info om gangen (som har blitt trenden de siste årene; hva skjer med det gamle konseptet om å bygge opp en sak, media?) så ser det jo ikke så bra ut, men det gir dem mulighet til å evaluere problemet og komme opp med en ny strategi. Jeg tror ikke egentlig du liker de andre to alternativene bedre, hverken å kaste statsråder før man er sikker på om saken er reelt grunnlag for å kaste personen, eller å la statsråder sitte uten tillit inntil man er sikker på om saken er reelt grunnlag for å kaste personen. Jeg tror mest du irriterer deg over at de bruker så lang tid til å publisere avgangen. Det er kanskje fordi de jobber hardt på å finne en arvtaker som ikke har gjort samme feilen? Eller kanskje bare Støre er så ettertenksom og nøye som imaget hans sier.

På tross av hele den der arverekke valgt av gud greia, så mener jeg det å ha en relevant utdannet kronprins som har forberedt seg hele livet til å gjøre en så god som mulig jobb som sikkerhetsventil og diplomat for staten er en mye bedre ordning enn en ren popularitetskonkurranse der man velger realitykjendiser til president. Som modell tror jeg tilstanden i USA hadde vært bedre nå om de hadde noen som kunne rynke panna og si "hmm" hvis presidenter eller presidentkandidater spiller for farlig spill. Man kunne la demokratiet fungere som det skal, uten politisk innflytelse fra kongehus, inntil noen forsøkte velte demokratiet. Da hadde man hatt noen som kunne sette det på rett kjøl igjen. En av egenskapene med monarkiet er at monarken ikke byttes ut veldig ofte. Dermed kan man ha ett dyktig individ lenge, og har god innsikt om det neste individet som eventuelt tar over. De to neste individene som står på arvelisten virker særdeles godt egnet, såvidt jeg har oppfattet. Det er mer enn jeg kan si om de mest sannsynlige neste statsministerne. En av de andre egenskapene ved monarkiet er at det, i Norge, kan omgjøres av Stortinget om så er ønskelig. Hvis f.eks. Haakon Magnus skulle bli omvendt av en sjaman, så trenger ikke folket finne seg i en slik monark i lengden. Så bør man kanskje ta diskusjonen om hva slags statsform man ønsker som erstatning uansett. Lenge før det er nødvendig. For en løsning som hastes på plass vil garantert føre til maktsentrering rundt en manipulerende populist innen det har gått veldig mange perioder.

2.500 til 18.000? Bred spredning (stor usikkerhet) på estimatet. +500 kroner per tonn med CO2 der referanseprisen skal vokse raskt framover, er et stykke unna +16.000 kroner per tonn. Artikkelen hadde naturligvis ikke hadd samme slagkraft om de justerte ned til 2025-batteripris og fikk samme prisen som kvoteprisen. Og differansen vil bare bli mindre og mindre de neste årene framover.

Det er ikke en dårlig tanke, men den er ufullstendig. Med lavere lønn vil man fortsatt tiltrekke seg alle de som søker makt for maktens skyld, kontaktnett for kontaktnettets skyld, eller ønsker å være i posisjon til å oppnå muligheter. I tillegg gjør det at de som allerede har stor formue mye lettere kan komme i representantposisjon enn de som må jobbe hardt for å dekke bokostnader. Personlig mening: Sånn sett er de som søker seg dit for å få økonomisk sikkerhet å foretrekke.

Naturligvis skal studentene lese seg opp på retningslinjene. Det kan virke som disse er innstrammet fra tiden før Wikipedia. Da jeg selv tok graden min, kan jeg ikke huske det var gått så langt som det er nå. Sånn som det gjøres nå, framstår det forstyrrende fordi det hele tiden må være aller fremst i oppmerksomheten. Forstyrrende, ikke vanskelig eller komplisert. Det har ikke noe med de to politiske sakene nå å gjøre, siden det der er snakk om hele avsnitt som ikke er kreditert i det hele tatt - og som skal framstå som egen drøfting, ikke kildebruk.

Her var det bl.a. kopiert setninger som inneholdt "Jeg mener" fra en annen persons oppgave. Det må sies å være i en helt annen klasse enn hun som ble straffet for å ha kopiert sin egen blokk som omhandler referanser til kilder, som jeg mener er helt absurd å kunne straffes for. Deler meningen til han advokaten som mener det er på tide med bedre regler, men dette er klipp-og-lim i en helt annen klasse. Jeg synes det er pes både for den som skriver og den som leser når hver eneste linje må henvise til kilde. I leksikon brukte det å stå en liste nederst i artikkelen. Men sånn detaljeri er det nå blitt, og da lurer jeg på hvor stor andel det er som faktisk kommer seg gjennom en hel oppgave uten å synde minst en gang, med vilje eller uhell. Igjen, jeg synes det ser ut som regelverket er både for strengt/smålig og for tilfeldig. Verktøyene for å finne like setninger har blitt bedre, og plutselig kommer folk ikke gjennom for å kopiere en blokk med referanser. Fra seg selv. Men begge de sakene som har blitt referert nå, har kopiert over andres meninger og vurderinger. Og de ble ikke stoppet. Mørketallene er sannsynligvis overveldende hvis man kjører gamle oppgaver gjennom nye verktøy.

Dette er forkledd som en "ny" tjeneste, og har monopolpreg. Ser ut til at alle banker som er en del av tjenesten har det samme gebyret på 10 kroner.

Det blir i alle fall enklere om beløpsgrensa følger boligprisindeksen. Men nok om det, føles off-topic.