tommyb

Jeg hadde ikke hatt noe mot det om bøndene fikk dobbelt så mye betalt, dersom prisøkningen i sin helhet gikk til bøndene. De får en ubetydelig andel av det vi betaler, mesteparten handler hos aktører som Orkla, som tar seg betalt i flere ledd før maten havner i handlenettet mitt. Vi hadde kanskje ikke merka prisforskjellen engang, mens det hadde betydd mye for bøndene.

Ikke så rart som å akseptere youtube som gyldig kanal for meninger og "sannheter".

Det er derfor det er viktig å starte en dialog med (riktig del av) NAV dersom man ønsker deres hjelp til å få jobb. Arbeidsavklaringspenger: sikrer deg inntekt i perioder du har behov for hjelp fra NAV på grunn av sykdom eller skade. Du tenker kanskje på dagpenger. Dagpenger: økonomiske ytelser som utbetales fra den norske folketrygden ved arbeidsløshet.

Hmm. Det er kommet en ny artikkel på Nettavisen, som gjør meg mer forvirra rundt Kjerkol-saken. https://www.nettavisen.no/nyheter/nettavisen-erfarer-kjerkol-ble-feilinformert-om-juksedommen/s/5-95-1765658 Hvis dette hadde vært konklusjonen tror jeg medieomtalen hadde vært ganske annerledes, eller? Det jeg tar med meg ut av artikkelen er bl.a.: Det får jo hennes reaksjoner på torsdag til å framstå i et mye mer forståelig lys. Og de opprinnelige sensorene forteller om sin vurdering: Artikkelen siterer flere ganger at mange av tekstlikhetene er på grunn av felles kilder. Kildene er dokumenterte men dårlig markert som sitater. Nemdas konklusjon virker ut fra artikkelen å ikke bare være strengere enn sensorene og ekspertutvalget som ble hyret inn for å gjøre vurderingen, men til og med å være strengere enn det som ble sagt under nemdas møte. Jeg synes det var enklere når det bare ble sagt at det var 43% tekstlikhet og bevisst fusk. Jeg ser ikke at framstillingen til Nettavisen og det vi fikk høre i forrige uke passer sammen. 19% der mye er i sitater, referanser og litteraturlister gir et helt annet inntrykk enn de 43% vi fikk høre om på torsdag. For meg, i alle fall. Men helt ærlig så synes jeg fortsatt noen av de originalt påpekte tekstlikhetene er umulig å bortforklare. Så da har jeg lest en artikkel som gjør meg ganske forvirra, og jeg skjønner ikke agendaen bak artikkelen.

@bojangles Nei, han er ikke populistisk, til en sånn grad at han framstår som lite beslutningsvillig. Jeg synes dette var svært positive egenskaper når han var utenriksminister, men jeg synes han mister sjarme og har vært dårlig på å vinne velgere som partileder. I tillegg synes jeg Arbeiderpartiet har vært dårlige på hjertesaker de siste periodene. Jeg tror de har mistet flere stemmer enn vunnet på det maset om gratis skolemat. At barn blir smartere og får bedre utdanning av å spise sunnere skolemat er selvforklarende, men det er ganske dyrt og de som bryr seg sender allerede sunne matpakker. Og elektrifisering av sokkelen vet jeg ikke engang om er Arbeiderpartiet eller Høyres greie. Begge har tuslet med det, uten at noen av dem har klart å etablere det som en positiv ting. Potensialet er jo som en ny oljealder men de har ikke klart å troverdiggjøre lønnsomheten samtidig som Høyres og Arbeiderpartiets felles vindkraftpolitikk på land har skapt en halv nasjon av vindfornektere. Som bl.a. stemmer på regjeringspartner SrP... Jeg mener Senterpartiet. Skulle de ha tatt tilbake aktualiteten, kunne de ha røsket opp i finansieringsmodellen til helseforetakene, for eksempel, og det kunne ha skapt litt entusiasme og debatt. Jeg vet ikke om Stoltenberg lengre er spesielt valgbar etter han har skrevet bok og fortalt om hvor mye han organiserte, navigerte og manipulerte bak ryggen til de andre i partiledelsen. Det spørs om han passer inn i dagens fokus på habilitet. Men velgerne henger seg kanskje ikke opp i sånne ting så lenge det ikke slurves med det formelle. Han har vært karismatisk og kan sikkert gjenbygge et slikt image. Det kan hende han ville vært flinkere til å beskytte/navigere regjeringen/slippe unna i tilfeller av inhabilitet og alt det andre vi har snakket om her i tråden. Det handler mye om å styre forventninger, tenker jeg. Alt preller jo av Trump, mens Biden nesten ikke kan åpne munnen uten å miste stemmer. Og da har jeg styrt innlegget mitt litt tilbake fra politikk og over på etikk hos politikere - selv om disse tre ikke sitter på Stortinget.

I tillegg må de få inn noen som representerer Trøndelag. Det er en av de viktigste maktbasene i Arbeiderpartiet, og også der de har uten sidestykke mest bråk, så det blir ikke nødvendigvis enkelt å gjøre hele partiet fornøyd. Det har virket som det sannsynlige utfallet for meg i alle fall... Men jeg kan ikke snakke for folk flest, de har et eget parti for sånt. Det er Statsministerens jobb å sparke en minister, ja. Det er også han som bestemmer når det skal skje. Ikke media og ikke opposisjonspolitikere med egen agenda. Han valgte å bruke den faglige vurderingen som grunnlag. Han valgte også å ikke presse Nord Universitet til å bryte sine prinsipper og rutiner for dette. Og når han først hadde offentliggjort dette, er det bordet fanger. Han sa at han ville vente på den faglige vurderingen, og da måtte han nesten gjøre det også. Mengden tekstlikhet som ble rapportert på det tidspunktet var mye lavere enn det Nord Universitet kom med nå. Med en gang han fikk den faglige vurderingen, tuppet han henne ut. Det er akkurat sånn jeg forventer en "korrekt" statsminister skal gjøre det. En populistisk statsminister ville ha gjort det helt annerledes.

Jeg har både fått hjelp selv av NAV for riktig lenge siden, og vært med på å ansette minst ~6 personer som fikk særskilt hjelp på NAV. Det NAV som eksisterer er mye mer enn den delen av NAV som du ser ut til å kjenne. Det er mulig at dette er fordi man politisk har samlet for mange tjenester under samme navn.

Sier du faktisk at han burde ha brukt hennes forklaring til grunnlag? I følge den er hun uskyldig og skulle ha fortsatt. Nei, han fulgte en korrekt prosess og din er basert på utålmodighet og ingenting annet. Men din ville hatt mye bedre optics i opinionen. Spark henne ved første kritikk.

Det var det han gjorde. Det var nå svaret kom. Dersom han hadde brukt media og opposisjonspolitikere til å vurdere oppgaven hennes hadde han ikke trengt å vente på faglig svar, men det faglige svaret kom nå. Jeg mener hans håndtering er korrekt. Men det korrekte er tydeligvis ikke det folk vil ha, de vil ha hurtig avklaring uten faglig vurdering.

Dårlige optics. Når det gjelder at Støre burde gå av, så ser jeg for meg en treveis statsministerduell mellom Solberg, Listhaug og Giske. Tanken gir meg frysninger.

Du tenker han skulle lagt fram for landsstyret i eget parti en målsetning om å tape valget?

Jeg tenkte at det var åpenbart at havvind har dårlig lønnsomhet (høye grunnkostnader) sammenlignet med landvind, men ESA tar det et skritt lengre med solcellepaneler... Ville klima­løsninger: Sol­energi fra verden­srommet – NRK – Klima

I det teoretiske tilfellet der alle tvinges til å enten bruke plastkork eller ikke, kanskje, men jeg kan garantere deg at jeg og alle ekte melkedrikkere trygt kunne brukt de melkekartongene som vi brukte fram til for et par tiår siden helt uten at melken ble sur. Derfor burde melk med kork være et tilbud for de som drikker lite melk men trenger en av og til (og kanskje burde kjøpe laktoseredusert eller hva som nå gir så god holdbarhet), og melk uten kork for alle de som faktisk drikker melk og ikke lagrer den i tre uker. Edit: så foreslår jeg å legge diskusjonen om korkfrie melke- og juicekartonger bort, siden dette er en tråd om korkene.

Jeg ofrer gjerne en neglisjerbar ekstra holdbarhet for melka hvis det betyr mindre plastavfall. Men det er kanskje ikke så enkelt. Kanskje det blir mindre plastavfall av å ha plastkorker, og jeg bare ikke er informert om den alternative logikken.

Sammenlignet med slik det var gir det færre korker som havner på avveie (...) Ikke sammenlignet med det du overså i sitatet. Før man begynte å montere plastskrukorker på melkekartongene var det 0 stk plastskrukorker fra melkekartonger som havnet på avveie.

Liberalisteffekten: tusener av sinte unge menn kommer nå til å dra til naturen for å kaste korker der.

Oi, ja, da kan jeg forstå du angrer nå. Men i den situasjonen du beskriver er det normalt dyrere med fastlån, siden du kunne ha blitt tvunget til å bryte avtalen. Avtalebrudd har vanligvis kun beskyttelse i fordel banken, så om de kunne lånt ut pengene på nytt med høyere rente ville du sannsynligvis heller ikke tjent på det. Så kanskje var det riktig likevel. Vi var mange som vurderte fastlån uten å gå for det. Jeg så aldri en sånn rente, men min vurdering endte på at jeg har råd til en renteøkning og 5 til 10 års bindingstid hadde ikke spesielt gode renter da jeg så på det. Det jeg husker er disse rådene: Økningen i boliglånet hadde jeg høyde for, men tilsvarende rask økning på billån, strøm og mat var jeg ikke forberedt på.

Gratulerer. Regner med du har begynt å legge av mellomlegget til rentendringen, slik som man blir anbefalt?

Jeg så aldri en fastrente på 2,5% som tilbød så lang lånetid at avtalen ikke hadde vært avsluttet allerede. Og siden ingen av oss ga trådstarter råd den gang da, så er det for alle praktiske forhold creeping determinism (fordi hindsight er ikke 20/20). Informasjon om at renten historisk sett stort sett har vært høyere, bidrar derimot litt. Man kan forvente at renten vil svinge også i framtiden. De andre kostnadene kommer ikke til å krympe noe særlig, det er ingenting som tyder på at mat, kloakk eller strøm skal såpass mye ned i pris over tid til at det betyr noe i denne sammenhengen. Samtidig skal lønningene opp og det vil til dels reflektere folks behov for å dekke opp mye av denne merkostnaden. Man kan også trekke inn mer generell kunnskap. Kostnaden ved å komme seg til jobb vil øke, bil blir mer og mer luksus. På global basis blir mer og mer regnet som knapphetsressurser, og det ser ut til å være en utvikling som er ønsket å skulle erstatte den tradisjonelle masseproduksjonen. Det kommer nye EU-krav til etterisolasjon av bolig som vil gjøre det mindre attraktivt å bo i enebolig. Jeg ser ikke bort fra kostnader på en million per enebolig. Det er også kjent at vann, kloakk og strømproduksjon vil få store - jeg vil nesten bruke ordet absurde - merkostnader på grunn av etterslep og endringer i nedbørsmengder og mønster. Subjektivt tror jeg drømmen om enebolig egentlig er en etterlevning av etterkrigstiden som nå ikke lengre er finansielt gjennomførbart for gjennomsnittsfamilier. De siste årene ser jeg at eneboligene som min generasjon vokste opp i selges seksjonert som stadig flere leiligheter eller som hybelbygg. Og samtidig flyttet familiene lengre og lengre ut av sentrum. Joda, jeg bor i enebolig selv, men jeg måtte flytte utover og tror egen hage og hobbyrom er en luksus som slutter med min generasjon. Så til spørsmålet: burde trådstarter skalere ned? Svaret mitt er ganske enkelt. Nei. Ikke så lenge du klarer å håndtere lånet. Eiendom er en knapphetsressurs. Eiendommen din kommer bare til å bli mer og mer verd. Desto lengre perspektiv man kan tillate seg, desto mer åpenbart blir det at eiendommen kommer til å øke verdien på en måte som en leilighet ikke kan. Det som var 20 minutter unna byen blir slukt opp og er en del av byen før du vet ordet av det. Da eier du luksuseiendom i byen. Og det er bare begynnelsen. Ikke selg da heller. Bytt inn i en eierandel av noe større som kan vokse videre i verdi.

Ikke nødvendigvis enklere. Men norske exchanges har rapporteringsplikt, hvis jeg forstår riktig. Det høres enklere ut for meg.

Tenker du på når du selv får barn? Sannsynligvis, når du får barn, vil ting utvikle seg annerledes. Ansatte i barnehager er trent på å plukke opp når barn har utfordringer. Dermed kan foreldre nå få riktigere veiledning, kunnskap og forståelse. I tillegg har du jo selv erfaring med dette nå, og klarer identifisere problemstillingen og oppsøke kunnskap. Som denne tråden jo er et eksempel på. Og ja, det finnes lavterskeltilbud for rådgiving, som det lokale familievernkontoret er et eksempel på. I tillegg finnes det massevis av småbarnsforeldre som tror de vet best og kommer med selvforklarende og verdiløse tips. Som jeg er et eksempel på.

Nei, ikke egentlig. Men om man oppsummerer skal man legge ved dokumentasjon, og om man dokumenterer så står jo småbeløpene der, og teknisk sett ber de om dokumentasjon på kursene. Om man ikke gidder for så små potter så kan jeg ikke innbille meg at de bryr seg.

Da jeg solgte meg ut av småcoins man får på Coinbase Earn, ble det jaggu en liten brøkdel igjen på hver av disse. Jeg har for eksempel 0.000000002247191 AMP, verd 0.000000002247191 Euro. Hadde ingen transaksjoner i 2023, men disse ligger igjen bare for å irritere meg når jeg skal gjøre selvangivelsen. Forøvrig en dårlig vurdering at jeg solgte ned før 2023 for å spare meg for nettopp dette arbeidet. Men nå føles det ukomfortabelt å kjøpe seg inn igjen, med de nye reglene som bankene prakker på oss. De vil virkelig at vi heller skal investere i deres produkter i stedet, eller i alle fall bruke en norsk exchange. Følte meg trygg på at det ikke ville bli noe trøbbel så lenge Sbanken var kul...

Det gjelder juice og melkekartonger også.

Jeg har en et sukk til veilederen på Skatteetatens sider. Der står det: "Dersom kurser fra tilbyder er vanskelig tilgjengelig, kan du bruke kursene vi har oppgitt under for de vanligste virtuelle valuta." Tabellen begynner slik: Lengre ned i veilederen står det, med eksempel: Eksempelet bruker kurs ved utgangen av året, både på kryptovalutaen og på USD. Jeg sjekket kursene hos deres kilde, Norges Bank, og som det står i tabellen benytter altså åpningskurs per 1.1.2024. Likedan er kursen 8,53 for oppstart i 2021, ikke siste kurs ved utgangen av 2020. Altså: de holder oppdatert en tabell over åpningskurser i veilederen, for så å si og vise eksempel på at man skal benytte kurser ved utgangen av året. Her kan man ende opp med å tro at man skal - og det tror jeg at jeg har gjort tidligere - hente ut sluttkursen mellom coin/USD per 31.12 i stedet for startkursen per 01.01. Forskjellen er jo ubetydelig, men veiledningen veileder og villeder på samme tid.