tommyb

Det er ikke jeg, men du som gjør noe her. Du hopper bukk over måletall, du tilslører og forsøker dra diskusjonen bort fra måletall, og du angriper de som påpeker at måletall er måletall. Motforslag: hva om du i stedet kom med objektiv kritikk og sammenligning av måletallene i stedet for å ignorere de når de ikke passer inn i narrativet ditt? Det er jo masse man kan si om måletallene for å sette dem i kontekst å vise hvordan de ikke kan eller bør brukes? Hvorfor ikke gjøre ting ordentlig i stedet for å bare fyre seg opp?

Jeg sliter litt med denne problemstillingen. Det er noe med det relative perspektivet og sammenhengene som er så vanvittig kortsiktig, reaktivt og egosentrisk. Ta dette sitatet, og forsøk å vri hodet rundt hvor stor økning det er snakk om: [kilde] BBC bruker tallet 3 milliarder i 2100. [kilde] Fra 21.5 millioner i året til sentrale deler av menneskeheten i migrasjon på under hundre år. Og her sitter man og krangler om noen tusen kvoteflyktninger. Denne migreringa kommer til å skje. Kvoteflyktningordningen kommer ikke bare til å bli borte, den kommer til å bli totalt irrelevant. Dette er ikke et tilfelle av "det er for stort for oss å løse, så vi må løse det vi kan". Dette er et tilfelle av "hvis vi ikke tar tak i det store problemet, er alt vi har fokusert på helt meningsløst". Helt siden åttitallet har de som har åpne øye og fagkunnskap advart mot konsekvensene av å ikke ta tak i miljøkatastrofen. Det er mye dyrere å vente, har vi blitt fortalt hele veien. Men vi ser oss blinde på de nærmere problemene og hisser oss opp over noen få tusen migranter. Mens vi fortsetter å bygge opp et scenario der det vil være millioner av årlige migranter. Titalls millioner. Hundretalls millioner. Og de kommer ikke til å stoppe for å søke først.

Jeg har ikke en side, jeg bare peker at måletall er måletall og sinte ord er følelser. Det samme som han andre duden gjorde. Demagogi er effektivt, men det er ikke desto mindre demagogen som har en usann framstilling. Forvent å bli motsagt når du ikke har fakta på din side. Jeg sier jeg ikke har en side her, så se mitt neste innlegg. Om du trodde du var uenig før, skal du få en ny målestokk.

Nei, det er du som møter fakta med retorikk. Han har helt rett, og du støtter deg utelukkende på demagogi.

Sånn jeg tolker trådstarter, så er dette det grunnleggende hen regner som urettferdighet: * Asylsøkere som har oppført seg bra fortjener å få bli i landet, selv om de løy for å beskytte seg selv eller sine nærmeste når de kom til landet. * Asylsøkere som er kriminelle og kanskje også i opposisjon til vårt levesett fortjener ikke å få bli i landet. * Vi burde endre på systemet for å få denne opplevde urettferdigheten korrigert. Men det er ikke sånn asylordningen fungerer. Asylordningen er ikke sånn at de vi liker får bli og de som bryter loven eller har en skummel religion kan kastes ut. Asylordningen er sånn at de som har dokumentert livsfare får bli. Uavhengig av hvordan de har oppført seg her, mister de rett til beskyttelse når deres dokumentasjon på livsfare viser seg å være falsk. På motsatt side er det sånn at uansett hvordan de har oppført seg her, har de rett på beskyttelse så lenge deres dokumentasjon på livsfare _ikke_ har vist seg å være falsk. De som best kan dokumentere at de er i livsfare, er de som man kan sjekke bakgrunnen på og faktisk verifisere det. I den gruppen vil man finne religiøse ledere, minoritetsledere, opposisjonelle og opprørere, og andre mennesker som allerede har vist seg vanskelig å integrere og gjøre medgjørlige i det landet de originalt kom fra. Det er ikke sånn at FN bare forplikter seg til å beskytte politisk beskyttelse til de som ikke har gjort noe for å trenge den. Ordningene for flyktninger er strengt tatt ordninger som skal beskytte folk fra forfølgelse og livsfare, ikke ordninger som skal integrere dem i nye samfunn. Sånne ordninger må vi lage i tillegg. Og så er dét vanskelig.

Hmm. Jeg lurer på om det ligger en misforståelse i bunn her. Det er allerede det en kvoteflytning ér, per definisjon. Kilde: FN-Sambandet. Det er altså bare 1 prosent av flyktningefamiliene som kvalifiserer som kvoteflyktninger og dette har "i hovedsak vært barnefamilier og andre særlig utsatte individer – inkludert menneskerettighetsforkjempere og LHBTI+-personer". De som blir tatt inn som kvoteflyktninger er de som kan dokumentere best at de er i livsfare, og de blir allerede filtrert på hvem myndighetene "ønsker mest å plukke ut for å hjelpe". Det er mange som forteller et narrativ om at det skjuler seg mange lykkejegere og islamister blant kvoteflyktningene. Det budskapet er imidlertid laget for å spre noe helt annet enn kunnskap om måletall. Neste gang du hører det, be om å få framlagt måletall. Kildene sprekker i dagslys.

Det er logisk; man kan kutte i offentlige budsjetter på å ikke ta vare på de som trenger det. Det er bare hjerterått.

Norge bruker allerede mye ressurser på å hente personer med redusert arbeidsevne tilbake til arbeidslivet. Noen andre - @logaritmemannen - lenket til det, men det er såpass viktig for denne diskusjonen at jeg henter sitatet fra artikkelen: Det er jo mange faktorer som spiller inn men én viktig faktor er at folk som i andre land gir opp arbeidslivet og faller utenfor, overlatt til familien å ordne opp for, bruker vi ressurser på i Norge og forsøker hente ut restarbeidskapasitet. Ja, og tja. Det er tre måter å regulere redusert arbeidskapasitet på. Man kan akseptere økt fravær, akseptere økt andel på trygd, eller akseptere økt andel som faller utenfor og hverken klarer levere arbeidskapasitet, har fravær eller trygd. Altså en økt andel individer som samfunnet støter ut. I Norge er denne siste andelen noe vi forsøker holde lavt, og det går ut over de to andre faktorene. I andre land som mangler sikkerhetsnett vil man kunne fjerne de som har sykefravær fra arbeidslivet, og kutte bort trygder, og få veldig gode tall på de to første statistikkene. Det vil likevel reflekteres i at sysselsettingstallene er lave: en høy andel har hverken jobb (eller fravær) eller trygd. Verd å bemerke at man ikke enkelt kan sammenligne statistikker mellom land. Ordningene for kategorisering, rapportering og insentiver for innsamling av data er ikke like. Så en tanke på det personlige planet: som tidligere nevnt gjorde den første (og andre?) Solberg-regjeringen grep som framprovoserte at folk på AAP enten måtte tidligere tilbake i jobb eller tidligere over i uførepenger enn fastlegenes anbefalinger. Dette er gjort for å forme statistikken i gunstig lys og for å få langtidssyke tilbake i jobb eller over på lavere utbetalinger. Politiske mål. Statistisk sett bør man skille på disse gruppene, tiltak og ordninger bør skille på disse gruppene, men begge gruppene er dokumenterte. Men det påvirker mer enn bare statistikken, det påvirker de berørtes helse og liv. Uavhengig av årsak og konsekvens, er det imidlertid gjort en offentlig vurdering på hvert eneste av disse individene om deres helse vurderes til god nok til å returnere til arbeidslivet eller om de er uføre. Dette forties alltid når man angriper gruppene. Deres arbeidsevne og rettigheter er helsefaglig dokumentert og begrunnet. Juksere vil finnes overalt, men alle ledd i alle prosesser gjør sitt beste for å fange opp dette. De aller fleste som er uføre, har allerede mer å bære på enn oss som har helsen i behold. Uføre skal ikke mistenkeliggjøres for å fremme politiske syn.

Tolletaten på Facebook, 2015:

Hva man forstår, hva man sier, og hva man har som hensikt kan være tre uavhengige akser i politikk.

Informasjon trenger ikke være forhåndsgitt, den kan oppsøkes... I Norge førte det til Regjeringsavgang i 1928, 1933 og 1963 (Gerhardsen, King's Bay). Her er listen over mistillitsforslag etter krigen; KrF har hatt Statsministeren tre ganger i Norge. De har 13,7% som sitt beste resultat og da fikk de Statsministeren som fjerde største parti. Vi har parlamentarisme i Norge. Det medfører at noen ganger er det et lite parti som avgjør hvilken blokk som får kontroll.

Når jeg sa den sittende regjeringen, betød det den regjeringen som satt på det tidspunktet. De pushet hardt på at folk selv skulle bestemme om det var viktig nok med den tredje sydenturen, eller hva det var de argumenterte for å slippe å gjøre noe.

Dagbladet virker ikke spesielt norsk for meg. De kan ikke skrive hele setninger engang. Kjøttskam, flyskam og alt det der ble riktig nok snakket mye om i media, men det stammer ikke derfra. Det var den sittende regjerings måte å pushe alt ansvar for regulering over på enkeltpersoner. "Dette er alles felles ansvar" - så de slapp.

Nei. Men det er antidemokratisk å feie kritikk av antidemokratiske strømninger i potensielle samarbeidspartier under teppet for å kunne fortsette eget styringsprosjekt. Jeg kan ikke få det til å stemme at du snakker om Norge her. Ytre venstre i Norge er veldig svakt, kanskje fordi vi har vært observatør rett utenfor Sovjetunionen i all tid. Rødt får ikke styre noe som helst, annet enn muligens debatten om at uføre ikke får god nok hjelp. Og det får de lov til kun så lenge de gjør det på en lite provokativ måte. Det er Arbeiderpartiet og Høyre som har privatisert økonomien og solgt naturressursene. Det er de som deler makten mellom seg, med støtte fra sentrum, og de er ganske lite ytterliggående. Til og med Høyre kan sies å være litt sosialdemokratisk, og FrP holder seg stort sett innenfor demokratiske spilleregler også. Identitetspolitikk er det forumbrukerne som har trukket inn i norsk politikk fordi de henger på antiwoke-forum fra USA. De fleste som har vokst opp i Norge bryr seg ræva om det. Det er bare skrotingpartiene til høyre for FrP som er ytterliggående i Norge.

Det du ser her er forskjellen mellom et vanlig troll, og en agent. En agent benytter anledningen til å så en spire for å la sitt splittende budskap gro. Eller noe.

I Norge er det ingen grunn til å stemme på Støre eller Solberg. Man har mange alternativer. Ved neste Stortingsvalg kan det for eksempel være at vi får en treveis statsministerkamp mellom Listhaug, Giske og Solberg, og man likevel ender opp med en statsminister fra Venstre eller KrF.

Jeg kan godt skjønne at mange i USA er redd sånn som tilstanden har utviklet seg med to så steile fronter. At det kan få noen til å ønske å ta ut personene som fronter de opprivende trendene, er ikke uforståelig. Men Crooks hadde ikke rett om det var det han handlet på. Dette baserer jeg på at det står andre, mer ekstreme men samtidig flinkere folk klare til å ta over for Trump. De understrømmene som han har bygget sin posisjon på blir ikke borte om han blir det. Det blir en yngre, mer veltalende person som er enda mer klar til å rive ned statsinstitusjonene enn det Trump har vært. Jeg har sett norske analytikere skrive det samme om Putin - det blir sannsynligvis bare verre om han blir borte, for de andre alternativene virker å være enda mer ekstreme. Og sannsynligvis vil selv dette mislykkede forsøket forsterke trenden også med Trump fortsatt i setet. Nå er han "unbreakable", og har hentet ned Gud som en sterkere støttespiller. Han forsterker sitt grep om moderate kristenkonservative og har fått forsterket egen tro på sitt nye prosjekt. Men mindre han var en som ivrer på raskere omveltning i den retning Trump har ledet an, så har han ikke lykkes. Om motivet var raskere omveltning har han potensielt lykkes. Om det var å bli kjent har han lyktes, om det var å bli anerkjent har han mislyktes.

Vi kan være enige i at man blir svekket, men har/bør egentlig noe enkeltmenneske ha en så stor kapasitet/belastning? En president bør jo definitivt bruke de best kvalifiserte på alle oppgaver, og bare føre tilsyn med de som fører tilsyn... Selv det å se over og godkjenne beslutningene er vel ikke en frontfigur som velges i popularitetskonkurranse best på. Teknisk sett bør kanskje den flinkeste personen i landet stå ved presidentens side og igjen styre de flinkeste personene innenfor hvert felt... Personlig mener jeg også at en enkeltperson ikke bør ha så stor makt som presidenten, at systemet i seg selv bør ta unna mange av de utøvende avgjørelsene og kanskje en større andel må godkjennes av lovgivende forsamling. Spre risikoen for inkompetanse/utålmodighet utover, i stedet for et winner takes all system der man til og med skal være immun hvis man bryter loven.

Hva burde du gjøre, som så blatant ødelegger enhver teoretisk mulighet til å få ham til på noe tidspunkt i framtiden til å lytte på mer balanserte argumenter og normalisere sitt synspunkt? Sånn bidrar du til høyreekstremisme. Skyve alt-righterne ut i enda sterkere avsky mot status quo. Veldig bra jobba, hvis du faktisk ønsker sterkere polarisering. Edit: jeg ga deg en +1 forresten. This and that is different.

Rett etter saken sjekket jeg Fox News for å se hvordan tilhengerne reagerte. Første/nyeste innlegget jeg så var basically "The Left want CWII. Well, they've got it!". Besvart av et ganske kortfattet "No, we don't." som da var grundig downvota. Jeg tror det ville hatt en kjølende effekt på mange av hans tilhengere, om Trump hadde blitt tatt, samtidig som mange andre hadde tatt til våpen og man ville fått minimum riots, muligens fullskala opprør. Nå tror jeg at det har en opphissende effekt for alle, som kan øke aggresjonsnivået enda mer på sikt. Ingen riots nå, men de kan bli enda verre når de kommer. Jeg tenker at de som var klare til å heve våpnene tidligere sitter nå og planlegger. Om ikke direkte hevn, så i alle fall hvordan de skal være klare ved neste anledning. De har jo på en måte mulighet til å velge kandidat helt fritt, men det krever sykt mye reklamepenger å nå opp som partiets kandidat. I et i praksis rent topartisystem hvor "winner takes all" så er det det kun simpelt flertall som gjelder, så der kan man aldri gå opp mot sin fløys kandidat uten å garantere den andre fløyens seier hvis man selv lykkes til en viss grad. Nå var det vel neppe meningen at USA skulle være et topartisystem, men disse mekanismene har forsterket seg over tid. Og regjeringsslitasje er reell, så makten vil alltid gå fram og tilbake etter et par perioder. Det skal også si at selv om den amerikanske grunnloven var blant de mest liberale da den ble skrevet, lyktes de i overkant godt mot å beskytte den fra endringer. De burde ha fått gjort noen korrigeringer på systemet sitt for å gjøre det mindre polariserende. Men istedet, gitt at de har godt nok flertall, vil hvert parti bare gjøre de endringer som tjener deres eget parti. Nå har vel nesten alle statene endret sine valglover i favør av lokalt sittende parti siden sist... Sånn som gerrymandering er rett fram umoralsk, og burde vært luket bort. Men de kan ikke fikse det om de prøver. Det er vel også litt av argumentasjonen for de som ønsker å rive det ned for å bygge det opp igjen - i eget bilde.

[1] Vi har ansatt flere som har slitt i arbeidslivet gjennom spesialtilpasset NAV-opplegg. Noen uten IT-utdanning utover videregående, og vi tok oss bryet med å lære dem opp selv. Blant de vi valgte var det noen som hadde hatt NAV-praksis i 6 måneder i et relevant selskap før NAV tilbød hen til oss. Vi teller det definitivt som erfaring og ikke hull i CV. [2] Egentlig er begge de "blokk-ledende" partiene i Norge ganske hard på "Arbeidslinja" i Norge. De vet at hvis alle er i jobb, betyr det mer omløp i inntekter og i BNP. Forskjellen går på om man skal miste rettighetene helt eller bare delvis hvis man feiler å komme gjennom NAV-kverna. Da jeg var ungdom selv var det helt greit om jeg måtte gjennom noe sånt. Men jeg vet samtidig at for noen diagnoser ville bare det å møte opp flere dager på rad drastisk forkortet livet til vedkommende, kanskje til og med ført til akutt overanstrengelse med potensielt dødelig utfall. One size does not fit all, og systemet er alt for ensartet. Vi har en uheldig kombinasjon i Norge med en Høyreside som forsøker få alle særordninger og tilpasninger bort og strømlinjeforme det, mens de bygger opp unntak utenfor ordningene slik at de som er aller best på å navigere i offentlige stønadsordninger og skrive søknader i begynnelsen av budsjettperioden får masse og de som er dårlig på det, får behovet for sent i budsjettperioden eller for syk til å ta tak i prosessene får ingenting. Mens vi har en Venstreside som forsøker å få bort at man skal få forskjellsbehandling så de kutter bort de prosessene. Og så veksler de på å styre saksa. Tilslutt står man med at man bare har strømlinjeformet, ikke lenger har ordninger for kjente alvorlige diagnoser, og ikke lenger har de personlige søknadsordningene heller.

Jeg hørte det først fra en person, så så jeg det på en norsk nyhetssak. Men jeg har redigert det originale innlegget mitt med følgende: Edit: Jeg ser at det både har blitt avkreftet og bekreftet, så jeg tror faktisk det er samme mann likevel. Jeg søkte på nytt (uten å sjekke denne tråden først) og jeg ser det samme som deg. Adressen ser ut til å matche. Det virker som at det ikke var en annen mann med samme navn som donerte. Summen er da ikke viktig. Dersom han faktisk har gått til det skrittet å støtte en organisasjon som forsøker å få blå velgere til å velge, har han enten ønsket dette eller ikke skjønt helt hva han støttet. Edit: Faktsjekkere på Yahoo News har sjekket dette, og de sier grunnen til at man trodde det var en annen TMC var fordi doneringen var markert som å komme fra Pittsburgh, der den andre TMC bodde. Men den andre informasjonen stemte med denne TMC. Heller ikke de ser ut til å være garantister på et sikkert svar:

Hvis du snakker om $15 dollar som ble donert til Act Blue, så har dette vist seg å være en annen mann med samme navn. Edit: Jeg ser at det både har blitt avkreftet og bekreftet, så jeg tror faktisk det er samme mann likevel.

Godt å se at flinkere folk enn meg er på ballen, selv om norsk media generelt ikke trekker opp diskusjonen om at også voksne må identifisere seg for å bruke nettjenester. En av kildene til artikkelen på kode24: The Guardian I Australia mener de at omfanget må utvides og f.eks. inkludere søkemotorer. Og, no surprise, som i Dørum-debatten trekkes VPN fram som et verktøy for å omgå loven: ...og... Vil forresten påpeke at Australia, som vi her dilter etter, regnes som lite liberalt i forhold til ytringsfrihet. Bl.a. sensurerte internettfilteret deres kritikk av internettfilteret deres.

Nei... Jeg sier ikke at det fungerer. Men jeg sier at dersom man melder mobbing nå, starter en prosess som ikke er intern på skolen, og skolen er nødt til å vise til tiltak. De tiltakene trenger heller ikke virke, men når man har en sånn felles prosess, har man skapt en mulighet til å samle erfaringer. Det betyr at tiltakene blir bedre over tid. Det betyr også at skolen faktisk er tvunget til å gjøre noe. Men det er ikke dermed sagt at man finner en måte å løse mobbing på. Eller for den saks skyld, at elevene får inntrykk av at skolen gjør noe. Siden det de gjør kanskje ikke synes, kanskje ikke virker, eller til og med kan ha en forsterkende effekt. Så nei, jeg sier ikke at det virker, men jeg kan heller ikke si at det ikke virker. Det må noen med måletall synes noe om. Det er mulig å gjennomføre identifikasjon for å bruke internett. Det er faktisk ganske mye enklere enn å gjennomføre det for å bruke sosiale medier. Det finnes få internettleverandører sammenlignet med sosiale medieleverandører hvis man tar med de små av begge gruppene. Det finnes enda færre veier ut på internett fra Norge, så man kan lett luke ut de som gir tilgang til internett om de ikke adlyder. Mye enklere enn å ta alle sosiale medier. Målet er heller ikke å ta 100%. Reguleringene myndighetene laget for å begrense seg selv fungerer bare så lenge fungerende regjering/storting respekterer det. Nasjonal samling brukte data innhentet av SSB til å identifisere hvem de skulle gå etter, 12 år etter disse data var regnet som fornuftige å samle inn. Men disse reguleringene vil forhindre en glidende overgang over i noe sånt. Samtidig ser vi at reguleringene jevnt over har blitt slakkere og slakkere etterhvert som det blir enklere og enklere å overvåke borgerne. Før Dørum fantes det ikke noe innholdsfilter og ikke noen sentral masseovervåkning. Det var heller ikke lov da. Man kunne kun overvåke ved mistanke om kriminell aktivitet. Så kan du si at alle mine argumenter egentlig faller flatt fordi en autoritær lovgivende forsamling kan definere hva som helst som kriminell aktivitet. Men da er vi allerede i Kina. Før det bør vi forhindre at vi langsomt går mot et sånn system. Og dette er et sånn steg. Vi tar steg som likner veldig mye på steg som Putin gjorde for bare ti år siden.