tommyb

Jeg stiller spørsmålstegn ved om dette er et like stort problem som det er kjekt argument for å kutte i ordningene for alle som ikke snylter og jukser. Ikke minst fordi de som jobber med statistikk også påpeker at problemstillingen er overdrevet.

Jeg håper du snakker om andeler og ikke tall nå, ellers er det noe galt et sted. Leste du det jeg skrev? Hvert budsjett vil alltid naturlig være større enn det forrige bare på grunn av inflasjon alene.

Eh... Det er ikke bare-bare å bytte fastlege... Her er det mange måneders ventelister, i noen kommuner er det ikke mulig i det hele tatt...

Jo. Er noe av det relevant for tolkningen av "få nok" der? Eller er det ting du tillegger? For eksempel som jeg sa, basert på bias? Det var et retorisk spørsmål. Jeg skjønner at du ikke får anekdoten hans til å passe sammen med tallene dine, men jeg tror begge fint kan være sanne samtidig.

Er det ikke åpenbart? De har flere pålagte oppgaver enn de klarer håndtere. Alt utover den tolkningen er bias.

Så ikke dette innlegget. Vi er veldig forskjellige fra Hellas, men bortsett fra det ville jeg bare si at jeg er grunnleggende enig i innlegget der. Det er på andre områder vi har forskjellig oppfatning. Når det er sagt tror jeg det også er åpenbart for departementene og de som styrer dem at man kontinuerlig skal forbedre prosessene. For, som du sier, ikke bare fokusere på å støtte, men å støtte riktig. Jeg tror ikke de som har dette som fagfelt er så udugelige som de framstilles som, at forståsegpåere som oss liksom skal kunne forstå deres fagfelt bedre.

Det er en ting som jeg synes er litt snodig. På en dato der pensjonsalder inntreffer skjer hva? De trenger mindre støtte? De fortjener mindre støtte? De bidrar mindre og kan derfor ikke opprettholde den samme støtten? Dette er et godt eksempel på områder der jeg personlig mener at velferdsstaten heller er for lite raus enn for mye. Men igjen, det er de store tallene som betyr noe. Nå skal aldersgrensene for pensjon økes og da blir det langt flere som rekker bli uføre før pensjonsalder. Spent på hva som skjer da. De kan jo ikke heve aldersgrensen (pensjonsalderen) for de uføre, da vil de jo få mer penger lengre.

Det du sier er riktig i et kapitalistisk markedsperspektiv. Men støtteordningene i Norge har ikke som hensikt å framme kapitalisme. De har som målsetning å fremme sysselsetting. Til dels å støtte internasjonale konkurransefortrinn, som igjen blir helt andre hensyn, storpolitikk slå inn, osv. Dermed blir faktorene man må regne på helt andre. Beviselig. Staten har bevist sin intensjon gjennom at slike ordninger eksisterer. Og ikke bare i Norge, men i alle land. Når det er sagt, er det mer bra for staten med sysselsetning i mer lønnsomme bedrifter som gir høyere lønns- og firmaskatter. Og du har helt rett når du sier det er mer kompleks enn de faktorene jeg nevner. Men de faktorene jeg nevner er blant de aller største. Hvis tallene ikke er helt utdaterte nå, så er den største inntekten fra den superlukurative oljebransjen til den norske stat ikke firmaskatten, men personskatten oljebransjens ansatte betaler. Dermed kunne staten potensielt lide større skade dersom oljesektoren ble automatisert og de ansatte arbeidsledige, enn dersom oljesektoren gikk konkurs og alle de ansatte alle fikk seg jobber i bedrifter med 0 kroner i bedriftsresultat. Det er viktigst for staten med sysselsetning, på samme måte som det er viktigst for bedrifter med overskudd. (Eller strengt tatt balanse, overskudd er ikke eksistensielt nødvendig, men man får ikke balanse om man ikke jobber mot overskudd.)

Jeg skjønner du ikke er enig, men ingeniørene og de andre ansatte i Skellefteå har tatt yrkesvalg. Disse tusen individene hadde jobb, og var kvalifisert for den. De er ikke kvalifisert til å jobbe som barnehagepedagog eller sykepleier. Dersom man har underskudd på barnehagepedagoger og sykepleiere, får man det ikke ved å fjerne produksjonsbedrifter. Viktigere kanskje er det at du ikke skiller mellom lønnsomhet og sysselsetning. Hele poenget her faller bort hvis du ignorerer skillet mellom økonomi og makroøkonomi. Staten går ikke inn for å gi lønnsomhet for enkeltfirmaet. Når det er det du ser etter, har du misforstått (eller ignorert) hensikten med støtten.

Ja, det et et budskap som har blitt solgt oss om og om igjen siden jeg var gammel nok til å se på debattprogram på NRK. Ett parti spesielt har vært veldig opptatt av å mistenkeliggjøre uføre, og et annet parti på å bruke dette som bakgrunn for å kutte i ordningene for alle. Når det gjelder argumentene om høyt fravær, vil det være noe i det, men samtidig sammenligner vi oss med land som har mye lavere yrkesdeltakelse, dårligere ordninger, dårligere insentiv til å i det hele tatt være en del av statistikken. Det blir epler og hjulmutre, for tallene er ikke hentet på samme grunnlag. I andre land vil syke gå på jobb og smitte andre eller skape farlige situasjoner, gjøre seg selv sykere, bli sagt opp i stedet for å telle som sykt, kanskje gå ut i arbeidsledighet uten trygd. Det er vanskelige tall å sammenligne. Likevel, ja, det er det noe i det. Men et av de viktigste argumentene er at i andre land har man ikke samme insentiver for å bli talt som syk, ikke samme insentiver til å bli talt som arbeidsledig. De vises hverken som i jobb eller syk. Og mye flinkere folk enn meg har vist oss at sluttsummen er at disse menneskene kun vises når man ser på sysselsettingen. Der vi har gode tall i Norge. Utover det tror jeg alle er enige i at man skal se på andelen mennesker som misbruker ordningen og ser på ordninger som gjør at denne andelen blir mindre. Det har allerede skjedd, det skjer kontinuerlig, du må tro meg på dette! Det er ikke en overraskelse på de som jobber i systemet. Faktisk har systemet over tid blitt skrudd mot dette. Det er nå så fiendtlig og mistenksomt at dersom du gjør den minste feil når du fyller ut et dokument, blir du automatisk kastet ut av støtteordningene. Som mange kan fortelle om. Det har blitt sånn at de som er flinkest i å manøvrere i statlige ordninger er de som får det de har krav på, og det ble mye verre under Solberg.

Jeg kjenner ikke veldig godt til de norske prosjektene, men nå var det spesifikt nevnt det prosjektet i Skellefteå. De skal fjerne 1000 stillinger. Det lykkes ikke i lengden, det er åpenbart i ettertid. Samtidig er det også åpenbart at det er en bedrift som har klart å opprette over ett tusen stillinger. Ut fra dette synes det for meg at de innenfor et tidsintervall må regnes for å ha vært en vellykket oppstartsbedrift. At andre potensielle gründere kan ha sett på dette med interesse og forsøke gjøre det samme eller gjøre det bedre virker forståelig. Så må de selge sin idé til en investor for å komme igang. En av disse investorene er altså Innovasjon Norge, men de tar ikke hele kostnaden. Andre statlige eller ikkestatlige investorer kreves i tillegg. Det betyr at prosessen i seg selv er laget for å luke ut de klare tapsprosjektene. De gjør allerede det du etterspør. Om de gjør det godt nok? Det vil alltid være rom for iterative forbedringer. I alle prosesser. Jeg beklager dersom jeg ikke har kompetanse på hersketeknikk. Det har ikke vært et interesseområde for meg. Denne personen spesifikt har et spesielt interesseområde for å pisse på alt som er eller kan være relatert til grønn energi. Det er en rød klut for vedkommende, og noen ganger kan det være i diskusjonens interesse å identifisere denne røde kluten for å forsøke komme rundt det.

Her møter du politikken til begge sider i politikken, regjering etter regjering (og forsåvidt regjeringer fra alle stater) som har alle måletallene tilgjengelig, og har departementer med kvalifisert kompetanse med din ukvalifiserte synsing. Jeg kunne vært villig til å si at du har mer peiling på temaet, bortsett fra at det dessverre er åpenbart at du ikke har rukket å sette deg inn i arbeidslivspolitikk og spesifikt hva Innovasjon Norge eksisterer for og hvordan det fungerer. Jeg tror du bør ta deg tid til å se gjennom argumentene dine selv en gang til, å se om du klarer identifisere sigma mellom utvalgene (stillinger som er besatte) og (stillinger som er besatte pluss midlertidige stillinger som også er besatte). Og så kan du trekke videre hvilken av disse to gruppene som viser størst sysselsetning. Økt sysselsetning betyr økt inntekt for staten. Subsidier betyr økte utgifter for staten. Positiv verdi oppnås når delta verdi sysselsetning overstiger delta verdi subsidier. Det er sånn for hver arbeidsdag at det å ha folk i helt eller midlertidig ulønnsomme stillinger medfører økte inntekter til staten sammenlignet med at de ikke er i en stilling. Men dette burde heller forklares av en makroøkonom eller samfunnsøkonom, så her ender mitt bidrag. Jeg er sikker på du finner bedre informasjon hvis du søker.

Jeg har i flere tiår nå hørt enkelte politikere, spesielt fra ett parti, skape rene fiendebilder av folk for å bo i en landsdel, for å være syke, for å ikke ha inntekter. Det er vi enkle mennesker som lar oss forføre av å kynisk bygge opp en forestilling om et "dem" som har tatt fra oss det som er rettmessig vårt, og denne urett må rettes opp i. Men hvorfor lar vi det skje uimotsagt? Folk tror nå ærlig og oppriktig at NAVer er et yrkesvalg. Faktisk så mange at nå har unge begynt å forsøke det som et yrkesvalg, og ødelagt sitt eget liv med det. På grunn av et løgnaktig narrativ rettet mot de svakeste. Ingen burde få lov å si uimotsagt gang på gang at det er ved å ta de få snylterne man klarer gjøre store nok kutt til at det betyr noe. Snylterne er stråmenn for å kutte i ordningene for alle, og ingen politikere kan med troverdighet pårope seg å være så ignorante at de ikke skjønner de store tallenes betydning i dette. Man er ute etter å ta hele gruppen.

Jeg synes problemstillingen blir for oppkonstruert. Mesteparten av verden har det kjipere, så da er det galt av oss å ha en stor velferdsstat hvor man forsøker ta vare på flest mulig? Ekkelt argument. Edit: La oss ta et tankeeksperiment. Si at alle selskap i verden var aksjeselskap, men alle aksjene i verden var eid av samme fond. Si at det fondet tilhørte FN. Si at fondets formål var å jobbe for at alle mennesker i verden hadde verdige liv. Si at fondet brukte sin eiermakt til å sørge for at alle ansatte i alle bedriftene hadde greie arbeidsvilkår. Utover det, kan man fortsatt skifte jobb, opprette nye firma (med fondet som eneste investor, etc. Alle friheter som i dag, pluss flere for de som i dag ikke har det så fritt. Gitt at overskuddet fra dette fondet, som da vil tilsvare det totale overskuddet fra alle markeder i dag, ble delvis brukt til å bygge markedene videre, som i dag, og delvis til å ta vare på alle menneskene på planeten. Slik at alle fikk en verdig pensjon, alle fikk verdig helsehjelp, alle fikk verdige liv. Jeg krever ikke at du trenger tro på dette scenarioet. Bare si at det lykkes på et magisk vis. Helt i strid med økonomisk teori. Rammen for tankeeksperimentet er altså at alle mennesker har bedre og verdigere liv enn i dag. I dette tankeeksperimentet ville 100% av alle ansatte være offentlige, og 100% av økonomien være offentlig. Spørsmålet blir da: er det med et sånn utfall galt eller riktig å bytte til denne fantasiverden med 100% offentlige ansatte? For meg er det åpenbart at dette ville vært en bra ting. Andelen offentlig økonomi har sekundær interesse i forhold til resultatet, og det er samfunnet som er resultatet. Det er tre mulige utfall av dette tankeeksperimentet: * Man er enig med meg, fordi man setter menneskeverd over økonomiske teorier. * Man er uenig med meg, fordi man setter sitt politiske grunnsyn over menneskeverd. * Man vil være uenlig med meg, og nekter å akseptere tankeeksperimentet, gjerne begrunnet med at det aldri kunne skje eller noe annet irrelevant. Dette er utfall 2 i kamuflasje. At menneskeverd er et viktigere sluttmål enn økonomisk vekst som mål i seg selv, burde ikke være kontroversielt. Man burde kunne enes om dette og derfra betrakte økonomien som en del av dette større og ikke omvendt, likeverd som en trussel mot økonomien. Kanskje mennesker generelt ikke har kapasitet til å flytte perspektiv på den måten. Man kan ikke flytte grunnen under seg selv.

Selv en fiasko som den i Sverige hvor de skal si opp ett tusen mennesker, betyr at det var ett tusen mennesker som hadde jobb, inntekt og bidro til økonomien i Sverige. Så kan man si at akkurat det prosjektet neppe gikk med overskudd for den svenske staten. Men hva så? Det viktige er om summen av prosjektene går i overskudd. Ikke alle prosjektene til Innovasjon Norge (for å nevne en av ordningene) vil lykkes. Men så lenge staten støtter prosjektene, foregår det altså allerede sysselsetning som betyr reduserte kostnader og økte inntekter for staten så lenge prosjektene eksisterer. Det er ikke uten grunn at både høyre- og venstresiden subsidierer oppstartsbedrifter. Dette er makroøkonomi. I mindre skala kan du tenke på det som utgifter til inntekts ervervelse. Og samtidig er det også risikoredusering, siden man skaper nye industier og arbeidsplasser. Jeg skjønner at du er opphengt i at det er grønn industri. Men det er bare din hangup, det er ikke veldig relevant i denne sammenhengen. Staten sponser veldig mange oppstartsbedrifter, og det er ingen industrier som har fått så mye tilrettelagt for seg som olje- og gassprodusjon. Krone for krone er det relativt små sunmmer som har gått til "grønne" satsninger. Havvind er den største men se litt nærmere på havvind da: * Det er lagt opp til at det er olje- og gassprodusentene som skal få den produserte elektrisiteten til elektrifisering av sokkelen. Ikke Statkraft, men aktører som Equinor. Elektrifisering av sokkelen er alment sett på som grønnvasking av olje- og gassproduksjonen. Dette gjør at olje- og gassprodusentene kan argumentere for at norsk olje og gass er renere enn alle andres olje- og gass, og gir oss forhandlingsrom i EU. Om salg av olje og gass. * Det er lagt opp til at det er olje- og gassprodusentene som skal få den økonomiske oppsiden av havvind, som et nytt ben å stå på. Igjen: risikospredning. * Det er olje- og gassprodusentene som fant ut at det ikke var lukurativt nok med havvind og derfor nå trekker seg fra prosessene regjeringen har lagt opp til. Alt i alt er havvind og elektrifisering av sokkelen politikk fra både venstre- og høyresiden for å produsere og selge mer olje og gass, og faller inn under subsidiering av olje- og gassproduksjonen. Så igjen, mesteparten av satsningen vi har hatt på grønn industri i Norge har gått til olje- og gassprodusenter. Så fokuset ditt burde være mer på det store bildet og du trenger kanskje ikke være så skyggeredd for en liten sektor.

Dere har begge rett, i forskjellig domene. Religion har definitivt vært med på statsbyggingen i verden, og som sådan, i den fasen, har det definitivt vært/blitt brukt samlende. Som du sa så satt vi allerede samlet rundt bålet. Men det var opprinnelig familegrupper og religion var med på å samle dem til samfunn. Når man til å begynne med ikke kunne forklare sola og månen, hadde man heller ikke så komplekse og inkluderende samfunn (som i: flere stammer samlet til en stat) som nå. Religionen var et viktig middel for å bygge samfunn og bytte ut fienden "dem" i "oss og dem" med en større, fjernere gruppe, og ikke nabolandsbyen. Og vi trenger ikke se lengre enn til Nidaros for å se eksempler på hvordan religionen brukes for å samle stridende grupper i nasjonsbygging. Men grunnen til at den kan brukes samlende er fordi den i utgangspunktet er splittende. Du samler grupper med å peke på andre grupper som større trusler. Jeg mener det er i en stats interesse å kontrollere religion i sitt domene slik at den: * kan brukes til å roe ned befolkningen med en forventning om uungåelig straff eller belønning avhengig av om man følger samfunnets leveregler eller ikke, * ikke kan brukes til å bygge opp en konkurrerende maktstruktur som sprer en forventning om straff eller belønning dersom man følger denne alternative maktstrukturens regler i stedet for statens. Jeg tror fortsatt mennesker søker etter krykker for å forklare små barn hvorfor deres mor døde eller sterke voksne, utfattige menn uten håp om en framtid om hvorfor de skal finne seg i at alt arbeidet de gjør bare beriker noen andre. Folk ønsker å noe å tro på i vanskelige situasjoner. Man kan uskadeliggjøre en religion og gjøre den mindre weaponizable. Men da tror jeg igjen folk vil søke etter andre, mer slagkraftige religioner. Det vil alltid være et marked for religion. Hvis vi skulle bruke tid på å undersøke mine hypoteser, vil jeg tro at vi vil finne at mesteparten av den vestlige verdens landbruks- og industrielle omstilling fra føydale samfunn skjedde i føydale samfunn der staten hadde kontroll over religionen. Der staten ikke har kontroll over religionen blir det rett og slett lett revolusjon. Der omliggende stater har konkurrerende religion blir det lett krig. Det som samlet har samtidig splittet, og ført til konfrontasjon. Det hadde kanskje ikke trengt å være sånn. Kanskje kunne ting ha blitt annerledes under andre historiske vilkår. Ser vi til østen kan det virke som religionene er sterkere knyttet opp mot filosofi. Selv om de fortsatt har fortellinger om eksistens utenfor livet. Kanskje filosofi med vitenskap sammen kan gjøre samme nytten i mange vanskelige situasjoner: - Mamma er kanskje ikke her lenger, men hennes energi er ikke borte. Hun har gått tilbake til naturen, og hennes energi hjelper nå mange små liv og skapninger. Men jeg er usikker. Fordi alle samfunn, uansett hvor isolerte de er, har klart å finne opp en eller annen religion. Og de bruker det til å holde flokken samla. Og til å stå sterkere mot andre, konkurrerende flokker. Også de som satt rundt det bålet. De hadde sin lille religiøse historieforteller der også. Og det ga dem et eller annet samlende. Når alt det er sagt, er religion naturligvis en stor trussel mot den til enhver utøvende makt. Den er i utgangspunktet samlende fordi den er splittende. Autoritære stormakter som Sovjetunionen og Kina klarte ikke å undertrykke det, så jeg tror småkongene i Europa hadde riktig idé da de omfavnet den og brukte den i stedet for å sloss mot den. Forresten, er "vi" i denne tråden mennesker? Jeg har glemt litt av hvor vi startet. Jeg har ikke fulgt med nok til å få med meg hvordan "vi er trolig alene i universet" ble til "religion er splittende/samlende", men det samme kan definitivt trekkes tilbake til denne tråden. Vi som er glad i SciFi har kanskje sett nok TV-serier og filmer til at vi har fått med oss ideen om at å oppdage liv eller trusler i verdensrommet "er det som skal til for å samle nasjonene på en planet". Da har man igjen det samme: man tegner opp en historie (basert på historiefortellinger eller eventuelt reelle trusler fra verdensrommet) som samler et større, globalt "oss" mot et (huff, potensielt uendelig stort) eksternt "dem". Det kan kanskje også betegnes som et "vi er alene i universet". Edit: Personlig liker jeg å tro at det som skal til for å samle menneskeheten til et felles "oss" uten et fientlig "dem" allerede er påbegynt: FN. Vi har bare veldig, veldig mye arbeid igjen før vi er i mål.

e-UP er ingen familiebil. Det er en bil, og du kan putte familiemedlemmer inn der. Det kan man si om alle biler, men grunnen til at begrepet familiebil finnes er at det er et praktisk framkomstmiddel for en familie. Da snakker man om biler med komfortabel plass til baggasje og minst fem personer. Den er laget for å ta deg gjennom ferie såvel som hverdag. Så er det kanskje ikke alle familer som trenger det som ansees som en familiebil, ikke nå og ikke da begrepet ble oppfunnet heller. Feriene og bruksområdene har endret seg, og det har familiene også. Men begrepet finnes.

At det serveres billig mat på billig vis på aldershjem kan ikke fikses med å fjerne regler for hvor billig mat man kan servere. Det kan fikses med å påføre nye krav til kvaliteten. Mer byråkrati, ikke mindre. Regulering er måten man sikrer de svakeste på, ikke liberalisme. Desto større velferdsstaten er, desto bredere beskyttelse har man. Enten man er på sykehjem, syk hjemme, på jobb eller på skole. Den offentlige pengebruken vil og skal alltid være rekordhøy så lenge BNP vokser og inflasjon eksisterer. I tillegg tilsier utvikling av et velferdssamfunn og menneskeheten generelt at man skal jobbe mot å gjøre ting bedre for menneskeheten, ikke kjipere. For eksempel ved å sørge for at fattige får hjelp av staten, ikke av fattighuset. De som har rekordlav offentlig pengebruk er også de kjipeste stedene å leve. Pensjon? Det skulle de nok gjerne ha hatt. Alt annet enn rekordhøy pengebruk er reaksjonær nedbygging av samfunnet. Og alle lenkene og alle dataene viser at Norge er en av de beste plassene å bli født, fordi vi har et av de mest utbygde velferdssamfunnene. Sponsing av batterifabrikker, som sponsing av olje- og gassleting og all annen sponsing av oppstartende næringsliv, er måten man bidrar til å få opp sysselsettingen og øker bredden på inntektsskapende industri i et lite land som har få ben å stå på. Det gjøres for å øke inntektene til staten, ikke for å kaste bort penger. Og ved å jobbe for å øke inntektene til staten, får man midler som bidrar til velferden i staten. Som er nødvendig for å kunne omfordele. Økonomien her vokser ikke nok til at alle gruppene får økt kjøpekraft, og da spares det først i de største gruppene. Pensjonistene, studentene, de arbeidsledige og de syke. Fra år til år får de dårligere kjøpekraft. Men snittet er fortsatt blant de med størst kjøpekraft i verden, gruppe sammenlignet med gruppe. Vi har en av de største pengebingene i verden til å sørge for at de som er født her får relativt verdige liv, også de uheldige og de som faller utenfor. I global sammenheng er vi blandt de aller beste på dette. Det er derfor du og jeg kan sitte komfortabelt og bruke tid på vås her i stedet for å stå ute i våtmarkene eller jobbe i gruvene for noen som ikke bryr seg om noe annet enn hvordan de kan holde lønningene våre nede. Som du ser, alle disse standardargumentene om at staten er for stor og dyr er bare luft spunnet rundt konseptet at de som har høyest inntekt skal beholde mest mulig, og de som ikke klarer skaffe seg inntekt er snyltere og utøy som helst burde forsvinne. Høyrepolitikk.

Ved å kutte i skatteinntektene får en syk gammel mann i femtiårene mindre, ikke mer. Som alle andre som trenger støtte. Å hevde noe annet er absurd. Det er velferdssamfunnet som gjør at syke og uføre har et verdig liv. Det er skatteinntektene som gjør at man kan gi dem det. Høyresiden jobber for at de som har gode inntekter skal få beholde mer selv og de som ikke kan skaffe inntekter, skal klare seg selv. Det er et ganske enkelt prinsipp fordekt i mange rare forklaringer. Sånn som at omdelingprinsippet ikke fungerer. Se til samfunn der de ikke har omdelingsprinsipper, og se hvordan de svakeste gruppene har det der sammenlignet med i Norge. På tross av høyresidens vrangbilder, har vi likevel en av verdens høyeste yrkesdeltakelser. Det er fordi velferdssystemet gjør det mulig for flest mulig å bruke restkapasiteten sin til å bidra. Norge blant landene med flest i jobb – SSB Norge har blant verdens beste helsevesen, mye bedre enn USA. Tilfeldig kilde: Norge på femteplass på helseranking – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer Norge er blant de beste steder å vokse opp i verden. Tilfeldig kilde: Ny rapport: Norge er verdens beste land for barn | Lyden av Norge Norge er blant de beste stedene å bo i i følge World Happiness Report, selv om vi falt noen plasser etter åtte år med høyrestyre. Happiest Countries in the World 2024 (worldpopulationreview.com) Norge oppleves blant de beste stedene å bo av sine innbyggere med tanke på korrupsjon. 2023 Corruption Perceptions Index: Explore the… - Transparency.org Og Norge har verdens beste omfordelingspolitikk. Denne kilden er ikke tilfeldig, siden dette handler om den beviselig grunnløse påstanden om at det ikke virker: Inequality Transparency Index - WID - World Inequality Database Vi kan ha det sånn i Norge fordi vi har oljeinntektene. Oljeinntektene er en veldig betydelig omfordelingsressurs. I andre land som har store oljeinntekter er det enkeltpersoner, ikke de fattigste, som nyter godt av tilsvarende naturressurser. At omfordelingspolitikken ikke virker er målrettet retorikk, ikke måledata.

Nei, den utbredte misforståelsen er at det du betaler i skatt går "til noen andre" som snylter på samfunnet. Det du betaler i skatt går til samfunnet, og dermed oss. Et samfunn bedømmes av hvordan det behandler sine svakeste.

Nei, verditapet er jo størst i den perioden.

Er 40% aktuelle tall for dagens marked eller historiske tall? Sånn som prisene på bil har steget, antar (hypotese...r) jeg at verdifallet på alternativproduktet blir tilsvarende redusert.

Hadde det ikke vært for Dieselgate (og de påfølgende tilsvarende for flere merker) så hadde ikke VW hatt den store satsningen på elbiler som kom. Jeg tror det er selve definisjonen på hva som skjer når storkapitalen får krav til å dokumentere gradvise og stadig nye krav fra regulering: fokuset blir på hvordan med minst mulig oppstyr løse dokumentasjonen. Ikke hvordan skape mer miljøvennlige motorer. Og det var jo ikke trivielt etter over hundre år med finpussing på forbrenningsmotorene når utslippskravene ble strammet inn raskt. Kanskje dette var med på å avgjøre når de bestemte seg for å fase disse ut helt. VW ble ferska, de ansvarlige ble straffet og byttet ut, og med tidenes retningsendring trakk VW fram elbilmarkedet i Europa etter Tesla og Nissan startet transformeringen. Snuoperasjonen etter Diesegate er et historisk viktig brytningspunkt for Europeisk bilproduksjon. Fra å være totalt tatt med trusene rundt tottene forsøkte og vil jeg si klarte tyskerne å snu det om til et stort grønt initiativ. Her tok de fart og ingen andre europeere hadde samme retning. Model S og Leaf ledet veien, men Tesla var fortsatt liten og Nissan hadde ingen ambisjoner for resten av modellparken. Da skulle VW bytte ut hele modellparken sin, bit for bit. På dette tidspunktet vil jeg si de hadde et teoretisk forsprang på alle de andre tradisjonelle bilprodusentene. Men VW var et større dyr å snu enn strategien var. De var for ambisiøse i forhold til hastigheten de har klart å levere nye modeller på, og markedet har ikke kommet så langt som de la opp til. Og det bekymrer nå at VW, på grunn av manglende suksess, ser ut til å ha begynt å bytte ut de lederne som satte full fokus på elbiler og reversere ambisjonene. I likhet med bl.a. Volvo. Jeg er redd for at etter energikrigen og tilstanden i omverden, vil overgangen fra fossilt drivstoff i Europa forsinkes betydelig i forhold til ambisjonene for ~10 år siden. Når det er sagt, har den bilen som har sjarmert meg mest faktisk kommet i produksjon. Hadde det ikke vært for at min familie har måtte gå i retning av HC-bil og har en helt ny men teknologisk utdatert Sprinter her nå, hadde jeg gjerne sett en ID.Buzz i innkjørselen. All respekt til Tesla (før lederen gikk seg vil i sine interne utfordringer) og Nissan, men ingen av de andre på den tiden store bilprodusentene har vært i nærheten av en sånn massiv snuoperasjon. Jeg kunne ha håpet at det hadde lønnet seg... Men de andre tyskerne som sloss mot elbiler har nok kommet bedre fra det.

@arne22 ChatGPT tar alltid feil. Du burde høre på de andre i tråden her, og aldri mer tro på noe som kommer fra ChatGPT. ChatGPT i form av å være en large language model har som oppgave å etterlikne menneskelig kommunikasjon. Ikke å finne fram og verifisere fakta. ChatGPT er feil "AI" å bruke for å hente ut fakta. Du bør kun bruke den til å hente ut begreper som du deretter må verifisere selv. Å ikke verifisere det som kommer fra ChatGPT før du presenterer det her, diskvalifiserer deg nesten fra å være på internett. Det er utilgivelig å bruke ChatGPT som kilde. Ikke gjør det flere ganger.

Å gi utrykk for at du ønsker vold skal skje er en oppfordring til vold. Og det er en kriminell handling, selv om du sikkert holder deg klar av "straffbar".