tommyb

Hvis man har overskuddsenergi i perioder, er det en ressurs som kan utnyttes. En av måtene ser vi sprer seg nå, med at man får flere pumpekraftverkprosjekter. Det betyr igjen at man får økt magasinstand som kan benyttes når vi trenger det mest. Det å få tilgang på overskuddsenergi til tider er ikke en negativ ting men en positiv, gitt at man lager måter å utnytte det på.

Jo, det aksepterer jeg. Men du sa at å legge ned kullkraftverk er bare ideologisk. Det betyr at du avfeier skadeeffekten som årsak.

Du aksepterer ikke at kullkraft er et alvorlig problem for vårt miljø. Hvorfor?

Argumentet er gjennomgående at fordi sol- og vindkraft ikke kan lagres, skal vi bruke kraft som kan lagres også når man ikke har tilgang til sol- og vindkraft. Sol- og vindkraft vil alltid bidra til totalproduksjonen.

Å bygge kraftverk, spesielt nye typer kraftverk der nasjonal kompetanse ikke finnes, tar mye lengre tid enn at det vil forandre kraftverden om 5 år. De relativt store prosessene for utbygging som allerede er politisk vedtatt rundt om i verden vil ha endel effekt i femårsperioden. Mange av disse er kjernekraft (Østeuropa, Russland) og grønn energi (Kina). Andre er fossil energi, med nyåpning av kull og gass som en konsekvens av kraftkrisa. Det å ha en eller flere store kriger i Europa virker å påvirke kraftmarkedet på mye kortere sikt. Og politiske grep som ikke handler om produksjon men prising kan også ha både kort- og langsiktig effekt.

Da må vi begynne med å definere intelligens, men det trenger vi ikke for denne tråden. For denne tråden er det tilstrekkelig med "systemer som omtales som KI". Innenfor den definisjonen finnes det typer systemer som kan berike/forbedre menneskelig ledelsesprosess. Når det gjelder LLM spesifikt, er disse helt uegnet til å ta avgjørelser. Hva svaret blir er helt avhengig av formuleringa til hen som stiller spørsmålet. LLM vurderer jeg personlig som det som kanskje har kommet lengst og har begynt å fylle opp med verdi som salgbart produkt... Men ikke det som kan gi mest verdi til ledelsesprosessen av det vi allerede har. Støttesystemer i helsesektoren virker mye nærmere riktig produkttype for slike oppgaver. Edit: kanskje en litt lavthengende frukt, men... De politiske lederne vi faktisk har, er vel ikke veeeldig langt unna et semiautomatisert system for plagiat og tyveri av det andre mennesker tidligere har skrevet, heller.

Et LLM kan, eller kan ikke, etterape følelser. Avhengig av rammene man setter for systemet. Et LLM er ikke i nærheten av noe vi tradisjonelt ville kalt AI, før man begynte å kaste den benevnelsen etter alle systemer. Per nå brukes AI der man tidligere ville brukt begreper som big data, talegjenkjenning eller til og med chatbots. Men de har for lengst passert Turing-testen, så det kan fremstå som intelligent gjennom å kalkulere hvordan et svar på et spørsmål normalt sett ville ha sett ut. Det er andre typer AI, eller et cluster av mange typer systemer, man ville ha brukt dersom målet var å ta riktige avgjørelser. Kanskje et LLM som front end.

Hva mener du med "hva slags AI systemer er det?" Det må naturligvis bygges opp egne systemer for de forskjellige behovene nevnt. Implisitt må en sånn løsning kreve at staten eier og drifter systemene selv, og at det er full transparens på hvem som drifter og hvordan systemene utformes. Som jeg sa er det vanskelig å sørge for at systemene blir så nøytrale og korrekte som mulig, men det problemet har man i høyeste grad når lederstøtten utføres av mennesker også. IT-systemer har i alle fall mulighet til å gjøres nøytrale, det kan man ikke si om mennesker.

I likhet med hvordan jeg ikke ville brukt en LLM som erstatning for f.eks. Watson i helsesammenheng, ville jeg ikke brukt en LLM som støtteverktøy eller hovedverktøy for politisk styring. Feil verktøy for oppgaven. Når vi her snakker om AI, antar jeg vi snakker om noe som er bygd for analyse av historiske datasett, ikke noe som er bygd for å etterape en samtale. De politikerne vi har nå har allerede vist at politisk ledelse helst bør gå forbi perfeksjonering av taleevner.

Jepp. Så var jo da også svaret mitt dette, at nei; mennesker ikke burde styres av kunstig intelligens, men at vi bør bygge opp beslutningsstøtte, kontrollsystemer og åpenhet rundt politikernes beslutninger. Da snakker jeg om en kombinasjon av AI-støtte og selve det politiske systemet. Og jeg nevnte vel også at det igjen er vanskelig og viktig å kontrollere og styre mot at disse støtte- og kontrollsystemene ikke skal bli en ny vei til indirekte makt. Så, hvis jeg påpekte de samme utfordringene som deg er vi kanskje enige et stykke på vei?

Bare dersom politikeren mister makten, og etter mye menneskelig lidelse. Det trengs mindre vold for å slå av en datamaskin som ikke følger sine instruksjoner. Men så var da heller ikke forslaget mitt at datamaskiner skal kunne gjøre avgjørelser av typen som man må holdes ansvarlig for. Det var at mennesker skal holdes ansvarlig dersom de ignorerer informasjon om konsekvensene av handlingene. At AI kan brukes til å gi bedre beslutningsgrunnlag, til å avdekke når man bryter sitt mandat, og til å informere befolkningen om hva beslutningene betyr. At politikere får mindre handlingsrom til å begå beslutninger utenfor mandat, og mindre mandat til å begå kriminelle beslutninger eller overføre mer makt til seg selv. Og at valgformen er mer rettet mot politiske retninger og mindre fokusert rundt person og belønning av evne til å skape misnøye. Jeg sier at AI kan hjelpe til med å finne bedre beslutninger. Ikke at AI skal gjøre dem. Jeg sier også at AI kan bli en integrert del av styringssystemet. Ikke at det skal styre.

Hva når hvis man overfører den samme vurderingen over på politikere som har skaffet seg kontroll i autoritære systemer? Holder vi politikere ansvarlig? Vi hører nå at Trump i begrenset grad kan holdes ansvarlig, i det som i utgangspunktet er et relativt demokratisk og ikke autoritært system. Putin, Xi, Trump, Netanyahu, Haniyeh kan heller ikke i praksis holdes ansvarlig, som Hitler og Stalin heller ikke ble det. Og før vi etter voldelige revolusjoner stablet noen mer demokratiske systemer på beina, hadde vi i flere hundre år, om ikke tusen, eneveldige konger som aldri ble holdt ansvarlig i sin livstid. Politikere vil bryte disse spillereglene så snart de har nok indre motivasjon eller sentralisert makt. Det er et sørgelig, observerbart og allerede observert faktum. Selv lederne i de største landene i verden, som allerede har størst makt i verden, viser seg gang på gang å ha enda større personlige ambisjoner enn å komme i den stillingen. Dette handler ikke om mennesker mot algoritmer, men om politiske systemer. Når avgjørelser skal tas, skal disse i utgangspunktet tas innenfor et sett med allment aksepterte spilleregler. Når vi snart får på plass gode AI-verktøy, så kan man begynne å lage støtteverktøy som bygger under at man overholder spillereglene. Det er i AIs natur å holde seg innenfor regler og rammer. Det er ikke i politikeres natur. Vi har et system der vi velger våre representanter på kriteriet popularitet og evne til å få andre til å virke dumme, mens de selv ikke nødvendigvis følger folkets vilje. Nei, vi bør ikke la AI styre oss. Men vi skal heller ikke gi fra oss styringen til politikere som ikke vil gi den tilbake, eller følger politisk bias eller egen vilje når fakta blir presentert for dem og peker i en annen retning. Vi bør lage oss systemer der politikere ikke har lov og mulighet til å gå utover sine mandater. Der feil i systemet skal rettes, ikke utnyttes, og der politikerne ikke selv får fritt bestemme sine rammer og når de skal bryte dem. Og vi bør lage oss systemer som viser politikerne konsekvensene av hver avgjørelse og sier ifra til politikerne og til alle andre når politikerne tar avgjørelser som ikke er til vårt felles beste, men er i egeninteresse. Til dette bør vi lage oss både ledelsesstøttesystemer og kontrollsystemer, og integrere krav til slike i statsformen. Der AI er et viktig virkemiddel for; 1) å finne og utbrodere handlingsalternativene, 2) å informere og forklare dem til befolkningen, og 3) å kontrollere og irettesette umoralske beslutninger, uetiske beslutninger, og automatisk slå inn, blokkere beslutninger som går utover politikerenes mandat, og kommunisere disse til befolkningen. Så må det diskuteres opp og ned om "hvem skal utforme algoritmene". Selv det å få på plass god ledelsesstøtte er vanskelig etisk. Det er naturligvis utfordrende å skape et system helt uten at noen får makt over det. Men det problemet har vi allerede i dag, og i dag bruker vi en fireårlig populæritetskonkurranse til å velge ut hvem som skal vurdere disse moralske og etiske spørsmålene. Det burde ikke være en missekonkurranse der de som vekker mest harme blir plukket ut til å forandre lovverk og styringsform. Å endre maktstrukturen i dagens samfunn overlates av det kollektive samfunnet til de individene som har jobbet aller hardest for å skaffe seg selv politisk makt. Det er feil måte å rekruttere på. Dagens system fungerer dårlig i dagens verden, fordi de er bygget i en tid der det ville tatt år å gjøre omveltninger, mens bare på noen dager kan man skape en opinion som overfører makt til en organisasjon som ikke har gode intensjoner eller for den saks skyld evner. Så jeg kan tenke meg at vi skalerer ned i hvor stor grad politikerne får bestemme fritt, innfører krav til at de bruker ledelsesstøtteverktøy til å se konsekvensene av det de beslutter, krav til at disse konsekvensene synliggjøres til befolkningen, og at vi i større grad velger politisk retning på sak og i mindre grad velger individer fra lister av debattanter og kjendiser til å styre.

Nå er ofte ikke koffein det eneste stoffet de pakker på rett under grensa til lovlig i energidrikker da. Når det gjelder mikroplast så kom det vel nylig (sist uke?) en studie som viste til at de fant mikroplast i blodet på 17 av 68 frivillige testet. Det er ikke studert hva effekten av mikroplast i blodet gjør av skade. Ser jo ikke for meg at det har en smørende effekt, akkurat.

Nei, dessverre.

Amazon er ikke nederst i bøtta heller. Hvis det jeg leter etter på AliExpress ikke har god nok troverdighet kjøper jeg heller på Amazon til en litt høyere pris. Og AliExpress er vel å foretrekke igjen framfor Temu. Men nå er det igjen litt tollgebyr-lotto, så foretrekker Amazon også av den grunnen. Har sluttet helt med eBay hovedsaklig på grunn av norske politikeres lek med fortollingsreglene.

@AndersT2 sa det allerede, men gjentar det så det ikke blir oversett:

Rart eller ikke, så endrer faktisk ting seg raskt noen ganger. Fra IEA, 2024: Hele dokumentet Forventer egentlig at både lobbyister fra vannkraftsektoren, oljesektoren, politikere og media oppdaterer meninger og tiltak sånn som utviklingen er nå. Kart etter terreng, altså. Vi også, kanskje, men det er litt vanskeligere å se for seg endringer for seg selv enn for politikerne. Mye har endret seg siden 2014. Den eksplosjonen av ønsker om nye datasentre - tør jeg si kryptomining - som gikk over hele landet her, og sikkert alle andre plasser der det fantes rimelig strøm. Her er en graf fra Goldman Sachs som illustrerer det: Det er grafer som det der som gjør at det virker helt usannsynlig at Norge AS vil tillate noen reduksjon i olje- og gassproduksjon. Selv om det altså er mange av oss som mener det er nødvendig. Det blir to nødvendigheter satt opp mot hverandre, og den ene står for hele inntektsstrømmen. Edit: Jeg har jobbet med IT og systemutvikling i hele dette årtusenet, og alt jeg vet og ser i bransjen tilsier at grafen for 2024 og 2025 kommer til å vokse _mye_ raskere enn grafen der tilsier. Bare siden inngangen til 2024 har tilgangen til AI-drevne rammeverk og tjenester gått fra litt for spesielt interesserte, til tilgjengelig og i bruk for alle som driver med IT enten de har interesse for AI eller ikke. Eventuelle planlagte energikriser i 2030 vil være her allerede i 2027, jeg kan ikke skjønne annet. Hypen i bransjen er nå større enn krypto-hypen og større enn dotcom-bobla. Samtidig beveger tjenester og teknologier basert på AI seg mye raskere gjennom Gartner Hype Cycle enn det man så for seg bare for få år siden, så mye av dette er kommet for å bli, samtidig som det stadig kommer nye tjenester som krever prosessorkraft.

Fantastisk. Skulle ønske jeg var så praktisk som deg. Det må nesten regnes som en liten livsseier. Vil tro du kan bruke det som en liten bestefarhistorie om mange år; - "For veldig mange år siden, så hadde man plastflasker, og korka var ikke festet engang! Da kunne det hende at folk mistet korka i naturen og sånn. Vi hadde bare såvidt begynt å bry oss om de store mengdene med plast i naturen. Men det kom et direktiv fra EU, som det het da, som gjorde at korkene på plastflaskene måtte sitte fast. Det var faktisk mange som var mot dette, og syntes det var så plagsomt med korker som satt fast. De klarte ikke å drikke av flaskene uten at korken ble i veien, liksom. Men jeg synes det var helt topp, jeg! Og da slutta jeg å miste korkene også! Det er utrolig hvor mye noen misliker endringer, altså. Selv til det bedre. " Ja, jeg blir faktisk så glad på dine vegne at jeg synes du kan tillate deg en ekstra mineralvann i kveld, altså! Men ta den gjerne i glassflaske. For direktivet sier også at andelen gjenbruksflasker må opp. Hmm... Har vi forresten fått festede korker på glassflaskene ennå?

Det er ikke relevant hvem som fronter dette politisk, ingen slutter fordi de ikke liker ministre eller statsråder. Det som er relevant er de langsiktige tiltakene som regjeringene gjør, og da tar det også tid før tiltakene får effekt. Spørsmålet om hvorfor så mange slutter i helsesektoren har naturligvis et sammensatt svar, men belastningen etter Covid, høy arbeidsbelasting og lav lønning er viktige faktorer. Og hvis du hadde lest innlegget mitt på forrige side om Helse Nord, hadde du ikke spurt hvorfor så mange slutter, fordi det forklarer veldig tydelig og uten tvilkilder hvor stort insentiv de ansatte har for å flytte sine jobber over i privat sektor. Så jeg anbefaler deg å lese det.

Ja, det har vært et problem i helsevesenet som jeg ble oppmerksom på for flere tiår siden. Men dette som skjer med fristbruddpengene er et nytt (nyere) problem, som øker veldig raskt nå. Altså type dobling på et år.

Bak betalingsmur, men: Helse, Næringsliv | Slik hentet private ut 800 millioner fra nordnorske sykehus: – Helt ute av kontroll Avisa Nordland / Nord 24. Fristbruddpenger. Ansatte i offentlig sektor slutter der for så å overta de samme pasientene i privat sektor. Til en mye høyere timepris. Samtidig som det skjer, mister sykehuset evne til å prioritere og evaluere bruken av timer på pasientene. Timebruken og faktureringen på de samme pasientene er plutselig uten rammer og begrensninger, utenfor prioritering og uten kontroll. Saken lenker til en rapport gjort av sittende regjering: gjennomgang-av-fristbrudd-og-avtaleverk-mellom-helfo-og-private.pdf (regjeringen.no) Saken forteller at på grunn av endringer i 2015, har det bygget seg opp en privat industri som tapper penger fra offentlige sykehus. Siden 2020 har UNN hatt en økning på kostnader for fristbrudd fra 27 millioner til 150 millioner, og Nordlandsykehuset fra 24 millioner til 85. Dette tapper sykehusene for penger, og blant tiltakene vi har sett på sykehusene er jo bl.a. reduksjon i tilbud og ansettelsesstopp. Dette er en ond sirkel, som jeg har nevnt tidligere. Det fører til underbemanning, overarbeiding, økte fristbrudd, som igjen gjør at private aktører kan hente mer rett ut av budsjettene til sykehusene. Uspesifisert. Enkeltpersoner som går ut av offentlig sektor og etterlater tomme stillinger har tjent seg rike på fristbruddordningen. Fortsatt bak betalingsmur: Skatt 2023, Helse Nord RHF | Miriam håver inn på UNN-fristbrudd – har tatt ut 57 millioner i personlig utbytte (nord24.no) Artikkelen forteller om en lege som startet selskapet Spesialistlege AS for tre år siden, som primært henter sine inntekter fra fristbrudd. Som eneeier har hun hentet ut 52 millioner i utbytte fra selskapet. Det doblet omsetningen fra i fjor. Og dette er bare ett av flere firmaer som har bygget seg opp på kort tid for å hente ut fristbruddpenger fra offentlig sektor. Og de kan fylle opp timelistene sine og hente ut mer personell fra offentlig sektor, fordi de trenger ikke rettferdiggjøre bruken av timer og penger slik alle ansatte på sykehusene må. De setter prisen og fakturerer fritt. Uspesifisert. Konsekvensene av dette økonomiske sluket er at sykehus settes opp mot sykehus, avdeling mot avdeling, man kutter i alle tjenester som ikke gir høye nok inntekter, og sykehusdrift handler bare om å kutte i aktivitet og prioriterte godt betale operasjoner. For å kompansere for et helt annet problem. Løsingen er sikkert veldig komplisert. Men å se hvor det må begynne er veldig enkelt. Fristbruddpenger virker ikke. Nå er Helse Nord i ferd med å spare seg og krangle seg til konkurs. I stedet må man tvinge sykehusene til å ansette opp i de dyreste tjenestehullene. Her renner det altså ut hundrevis av millioner som man skal spare inn igjen. Uten at de engang kan se hvordan millionene deres blir brukt. I stedet burde man gi sykehusene de titalls millionene de trenger for å bygge opp og holde på spesialister selv. Den offentlige helsetjenesten kollapser og milliarder samles på noen få hender av tidligere offentlige ansatte som flytter egen stilling bort fra overordnet kontroll og styring. Fordi politikerne har lagt opp til det med åpne øyne og et halvsmil. Det er ikke rart at de som sitter nå ønsker å ta kontroll over vikarsituasjonen. Innleie av private tjenester er ikke en del av løsningen. Det er rotårsaken til problemet.

En muntlig avtale er ikke en muntlig avtale om det ikke går tydelig fram for begge parter at det er inngått en avtale og hva avtalen er. "Det går sikkert bra" er det stikk motsatte av at begge parter er enige om at det er en avtale. Og det jeg leser her er en diskusjon om det gikk an å flytte ut tidligere, ikke om det gikk an å avslutte forpliktelsene i leieavtalen tidligere. Det vil overraske meg om den andre parten er enig i at det er inngått en muntlig avtale.

For å tjene penger. Det er det som er motivasjonen for de fleste firmaene som investerer i prosjekter. Eh. Jeg har ikke brillene på og leste 'Hvorfor', ikke 'Hvordan'. Naturligvis er det viktig med importen når man skal kjøpe/selge for å få tatt ut nok profitt. Vi har neppe nok overskuddsvind- og solkraft til å gjøre disse prosjektene lønnsomme hvis vi begrenser oss til eget marked. Men det er en ren gjetning.

Eller bare at når strøm er å få kjøpt veldig rimelig investerer de i å fylle magasinene sånn at de kan selge vannkraften på nytt når den er dyr. Teoriene trenger ikke være vanskeligere enn at man ønsker å tjene penger og kan gjøre dette med å øke framtidig kapasitet på de tidspunktene det lønner seg.

En økning i størrelseorden hundregangen på to år høres dramatisk ut. Bakgrunn?