lainos

Fant denne på https://www.arbeidstilsynet.no/kontakt-oss/tips/: Jeg snakket med andre om dette, og de er enig med meg at arbeidstilsynet kanskje sitter med manglende kompetanse på relevant lovverk. I universitets loven står det: "(4) Læringsmiljøet er de forholdene som virker inn på studentenes muligheter til å tilegne seg kunnskap, og som er av betydning for studentenes fysiske og psykososiale helse. I et helhetlig læringsmiljø inngår fysiske, digitale, organisatoriske, pedagogiske og psykososiale forhold som del av det helhetlige læringsmiljøet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om krav til læringsmiljøet." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15/KAPITTEL_1-4#§4-3) § 4-3.Læringsmiljøet ved institusjonen (1) Styret har ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. "§ 4-3 g.Tilsyn med læringsmiljøet (1) Arbeidstilsynet skal føre tilsyn med at kravene til det fysiske og psykososiale læringsmiljøet i § 4-3 første og andre ledd overholdes. Arbeidsmiljøloven kapittel 18 om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder så langt det passer." Dette betyr at hvis et fag er såpass dårlig laget organitorisk, eller at undervisningen er såpass dårlig pedagogisk, at det går direkte utover majoriteten av studentenes psykiske helse, så har arbeidstilsynet et lovpålagt tilsyns-ansvar

Fant en artikkel, hvor en har tatt noen eksperimenter opp mot psykologi studenter - som helt sikkert har snakket med hverandre og påvirket hverandre - har funnet ut folk sier I / Jeg i situasjoner hvor en snakker om egne følelser. Videre så snakker en i andre-pronom (du) når en er i vanskelige situasjoner hvor en trenger selv-regulering, og mangler selv-kontroll. To sitater fra artikkelen: "Previous evidence suggests that people prefer second-person self-talk when engaging in action and in difficult situations requiring self-regulation (Gammage, Hardy, & Hall, 2001; Zell et al., 2012), but select first-person self-talk when talking about their feelings (e.g., “I don’t like doing this”) (Oliver, Markland, Hardy, & Petherick, 2008)." (Dolcos & Albarracin, 2014) "Further, people address themselves as You when making autonomous rather than externally constrained choices, and in situations that challenge self-control and require selfregulation(Zell et al., 2012)" (Dolcos & Albarracin, 2014) Betyr det da at jeg skal si ting som: "Du klarer å løse denne oppgaven", "Du må tenker fortere", "Du må unngå skrivefeil", sånn at kroppen klarer å fungere opp mot oppgavene en skal gjøre? Takk for svar Zell, E., Warriner, A. B., & Albarracín, D. (2012). Splitting of the mind: When the You I talk to is Me and needs commands. Social Psychological and Personality Science, 3, 549–555. Dolcos, S., & Albarracín, D. (2014). The inner speech of behavioral regulation: Intentions and task performance strengthen when you talk to yourself as a You. European Journal of Social Psychology, 44(6), 636-642. Retrieved from https://dolcoslab.beckman.illinois.edu/sites/default/files/DolcosS%26Albarracin_2014_EJSP.pdf

Så egentlig burde en kreve informasjon om folks økonomiske situasjon, for å unngå diskriminering; om en er i jobb, tidligere utdanning, jobberfaring og slikt - i og med at det å være eldre, ikke nødvendigvis betyr at en er i en bedre økonomisk situasjon?

Fant dette bildet på politets hjemmeside: Spørsmålet da er, skal en kreve samtalepriser for samtale med politiet? I så fall, hvor mye bør ting koste? Skal en gi forstyrrelse-gebyr for samtaler som forstyrrer samtale-strøm, og hvem burde avgjøre dette? Hvor nyttig må samtalen være, og hva slags innhold må samtalen ha, for at en skal få redusert pris eller kanskje få gratis samtale?

Det er riktig at det finnes unntak, hvis en har sakelig grunn. Her er det dessverre ingen unntakstilfelle. Alle studenter er like mye verdt som student, uavhengig av alder, nasjonalitet, nedsatt funskjonsevne (f.eks evne til å gjennomføre studium), og så videre. Det som er typisk unntaks tilfelle er: - At utleier bor i egen bolig - At det blir en for stor byrde opp mot de andre som bor der (jentekollektiv hvor en gutt kan bli problematisk, pga psykisk helse og slikt), eller at det å ta inn en person med viss bakgrunn vil få andre til å flytte. Det med alder, gir ikke mening. Å ha en eldre person vil ikke ha noe å si, alle er ikke venner med alle i et slikt kollektiv. Det er heller ikke slik at alle blir invitert ved fest i et slikt kollektiv, å ha en eldre person vil ikke påvirke folks evne til å ha et sosialt liv eller å ha fest

Hvis en går inn på lenken: https://www.sio.no/hjelp-og-kontakt/ofte-stilte-sporsmal-om-sio-bolig#søke%20på%20bolig ser en at en kun tar inn folk som er 34 år eller yngre. Fra husleieloven: " § 1-8.Forbud mot diskriminering Ved utleie av husrom kan det ikke tas hensyn til kjønn, graviditet, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å nekte opptak i husstand, framleie, personskifte eller tillegges vekt ved opphør av leieforholdet. Ved diskriminering gjelder likestillings- og diskrimineringsloven." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-03-26-17/) Fra likestilling og diskriminerings loven, som husleieloven peker på i §1-8: " § 6.Forbud mot å diskriminere Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk. Forbudet omfatter diskriminering på grunn av eksisterende, antatte, tidligere eller fremtidige forhold som nevnt i første ledd. Forbudet gjelder også hvis en person blir diskriminert på grunn av sin tilknytning til en annen person, og diskrimineringen skjer på grunn av forhold som nevnt i første ledd. Med diskriminering menes direkte eller indirekte forskjellsbehandling etter §§ 7 og 8 som ikke er lovlig etter §§ 9, 10 eller 11." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51/KAPITTEL_2#§6) " § 38.Oppreisning og erstatning Den som er blitt behandlet i strid med a. bestemmelsene i kapittel 2, med unntak av § 13 sjette ledd b. reglene om individuell tilrettelegging i §§ 20 til 23 c. §§ 29, 30, 33 og 34 kan kreve oppreisning og erstatning. I arbeidsforhold og ved arbeidsgivers valg og behandling av selvstendig næringsdrivende og innleide arbeidstakere, gjelder arbeidsgivers ansvar uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides. I saker om trakassering og seksuell trakassering og på andre samfunnsområder enn nevnt i første punktum, gjelder ansvaret dersom den ansvarlige kan bebreides. Erstatningen skal dekke økonomisk tap som følge av den ulovlige behandlingen. Oppreisning for ikke-økonomisk skade fastsettes til det som er rimelig ut fra skadens art og omfang, partenes forhold og omstendighetene for øvrig. 0 Endret ved lov 21 juni 2019 nr. 57 (ikr. 1 jan 2020 iflg. res. 21 juni 2019 nr. 776)." (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51/KAPITTEL_2#§6)" Det betyr at hvis en eldre person, for første gang (aldri vært i SIO bolig før) ønsker å flytte fra privat sted til SIO bolig, og ikke finner andre from for hustand, så er SIO bolig erstatnings ansvarlig for denne personen. Hvis mange nok går inn får gjøre slikt, så kan SIO bolig potensielt stå til konkurs bo.