krikkert

Forliksrådet er ikke en domstol. Forliksrådet er en "meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet", se domstolloven § 1. Forliksrådet tilfredsstiller heller ikke kravene til å være domstol i EMK artikkel 6 ("[...] everyone is entitled to a fair and public hearing within a reasonable time by an independent and impartial tribunal established by law").

Renter er per krav, men inkassoomkostninger er per skyldner fordi det iverksettes separate inndrivelsesprosesser mot hver skyldner. I alle fall i teorien.

Som seksjonseier i sameiet må du dekke sameiets omkostninger med saken, fordi du er seksjonseier og alle sameiets utgifter skal dekkes av seksjonseierne. Slik fungerer boligselskaper. Dette er naturlig når et fellesskap saksøker ett medlem av fellesskapet - selv om medlemmet vinner saken (og derfor ikke må dekke fellesskapets utgifter som motpart) må man dekke sin andel av fellesskapets utgifter fordi man er en del av fellesskapet. Ut over dette er problemstillingene du tar opp spørsmål du bør avklare med din advokat - vedkommende har lest rettsdokumentene og kan gi deg en prosessrisikovurdering, i tillegg til å forklare hva det betyr at du har vunnet saken (i form av en kjennelse). Det er for eksempel forskjell på å ha vunnet en utkastelsessak og å ha vunnet frem i et søksmål mot beslutningen om tvangssalg. Dette kan ingen svare på uten å ha lest rettsdokumentene, herunder kjennelsen.

Det vil være et erstatningskrav mot laget/sameiet, som må dekkes som felleskostnader av alle eierne.

Enhver advokat skal vite hva vedkommende ikke vet - og de fleste advokater vet hvor de skal sende deg videre hvis de ikke kan hjelpe deg selv.

1) Utgangspunktet er at hva sameiet skal betale til sin advokat, og hva som kreves dekket av motparten, er to forskjellige ting. 2) Dette er felleskostnader for borettslaget/sameiet. Han må betale sin andel av felleskostnadene på samme måte som alle andre andelseiere/seksjonseiere må.

Etter norsk rett ville saken vært foreldet etter 13 år (tre år pluss maksimal tilleggsfrist på ti år for utenlandsskyldner etter foreldelsesloven § 10 nr. 3 og 4), og kreditor plikter ikke lete etter deg i utlandet. En norsk kreditor kunne heller ikke gått til namsmannen (i Norge) mot en skyldner i utlandet. Det er en grunn til at hvis man skal rømme fra gjeld så rømmer man til utlandet. Men en norsk kreditor må faktisk gå til domstolene eller namsmyndighetene (eller få en innrømmelse av kravet fra skyldner) for å avbryte foreldelse - det trenger ikke en svensk kreditor. En svensk kreditor kan dermed være mye mer passiv enn en norsk, over flere år. Du har krav på at de underbygger hvorfor kravet ikke er foreldet - både med argumentasjon og dokumentasjon.

Det er usikkert. Preskriptionslagen 5 § 2 sier at preskription (foreldelse) avbrytes når gäldenären (skyldner) "får" skriftlig krav eller en skriftlig påminnelse fra borgenären (kreditor), noe som tilsier at det kreves faktisk mottak av en betalingspåminnelse, men Konsumentverket (Sveriges forbrukerinteresseorganisasjon) sier i sin veiledning at det er tilstrekkelig at foretaket sender påminnelser. Svensk lovgivningsspråkpraksis er tvetydig her. Etter alminnelig pengekravsrett er det ikke kreditors ansvar å følge med på at du flytter - det er du som er ansvarlig for å oppdatere dine kreditorer om hvor de kan få tak i deg, fordi det er du som gjør en endring. Du kan imidlertid kreve at kreditor redegjør for hva som er gjort for å avbryte foreldelse.

Er dette et svensk krav? Svensk foreldelseslovgivning er ikke like streng som norsk, blant annet kan preskription/foreldelse avbrytes av betalingspåminnelser, og foreldelsesfristen er som hovedregel ti år.

Fravikelse er ikke naturlig når husrommet ikke er overtatt - og du vil uansett ikke kunne rekke å gjennomføre noen fravikelse før oppsigelsestiden er utløpt. For å heve en leieavtale må det foreligge vesentlig mislighold. Det at leietaker ikke betaler leie vil bare utgjøre vesentlig mislighold når manglende betaling er et grovt forhold. Én misligholdt leietermin er ikke nok. Det er først når misligholdet blir så kostbart eller så langvarig at misligholdet vil overstige verdien av sikkerheten at man kan snakke om vesentlig mislighold. Når leietaker har sagt opp har utleier en viss plikt til å få utleid boligen på nytt. Du bør derfor legge den ut på nytt. At leietaker plutselig vil betale seg til en rett til å overta boligen er relativt usannsynlig. Hvis du vil minimere sannsynligheten for at dette skjer bør du begrense innkreving av leie til det beløpet som er opptjent (dvs. i dag kan du kreve leie for 1. - 5. september), ikke det beløpet som er skyldig (1. - 30. september). En fornuftig epost å sende til leietaker kan være "Jeg har nå startet arbeidet med å leie ut på nytt. Jeg minner om at du er forpliktet til å betale leie for tiden fra overtakelsesdato xx.xx.xxxx og frem til ny leietaker overtar eller til oppsigelsestiden løper ut yy.yy.yyyy. Leie skal betales forskuddsvis, og forsinkelsesrente skal betales fra opprinnelig betalingsfrist (den x. i hver måned) og til betaling skjer. Forsinkelsesrenten utgjør pdd. ca. 100 kr/mnd for 10 000 kr."

Det avtalerettslige utgangspunktet er at for å kunne inngå rettshandel (det vil si binde seg ved avtale) så må man være i live, fordi ved død opphører man å eksistere som rettssubjekt. Virkningene kan vare etter dødsfallet (som testamenter, f.eks.), men den aktive rettsstiftende handlingen må skje mens man er i live. Unntak gjelder for fullmakter, se avtaleloven § 21. Et skjøte har to forskjellige betydninger: det ene er som dokumentasjon på eierskap (det å utstede et skjøte er én av selgers plikter etter avhendingslova § 2-3), og det andre er som grunnlag for registermelding til Kartverket. Den første funksjonen er i utgangspunktet uavhengig av om skjøtet er fullstendig utfylt eller ikke. Selgerens signatur er det som etablerer skjøtet som dokumentasjon for rettsovergang (derfor deponeres skjøtet vanligvis hos megler; skjøtet er et ihendehaverbevis, den som innehar skjøtet er legitimert som eier av eiendommen) - at skjøtet ikke er fullstendig utfylt med tanke på hvem som er kjøper er for dette spørsmålet ikke relevant. Den andre funksjonen er derimot avhengig av dette. Tinglysingsmyndigheten skal prøve grunnlaget for tinglysing på registreringstidspunktet, herunder signatur fra hjemmelshaver. Det vil si at hvis hjemmelshaver dør før skjøtet er kommet inn til tinglysing skal tinglysing nektes. Dette gjelder uavhengig av om hjemmelshaver har signert på et blankoskjøte eller på et fullstendig utfylt skjøte.

Ja.

BoligKJØPERforsikring er et produkt som hypotetisk sett betaler for en middelmådig advokattjeneste hvis du trenger å saksøke selger, som i stor grad er inkludert i innboforsikringen de fleste har. Boligkjøperforsikring gjelder for et konkret kjøp av en konkret bolig. BoligSELGERforsikring er et produkt som delvis forsikrer risikoen din for å måtte betale hvis det blir påvist mangler ved boligen din. Det er ikke slik at du automatisk kan snu deg rundt og peke på forrige selger - du er ansvarlig som selger overfor din kjøper, og dine reklamasjonsfrister o.l. kan være utløpt uten at din kjøpers frister er det. Mangler som har oppstått i din eiertid kan du naturligvis heller ikke henvise til noen andre.

Å ikke betale barnebidrag er straffbart, se bidragsinnkrevingsloven § 33. Foreldelsesfristen er fem år. For øvrig er det ikke straffbart å ikke betale sin gjeld. Men hvis du skylder staten masse penger i ubetalt skatt har du nærmest garantert gjort noe straffbart for å havne i den situasjonen, og det kan du naturligvis etterlyses for. Også slike forhold har en foreldelsesfrist, vanligvis et sted mellom fem og tyve år, avhengig av alvorlighetsgraden. Du kan imidlertid ikke regne med å få fornyet passet ditt - etterlysning er en passhindring som gjør at du ikke kan få utstedt pass etter passloven § 5, og grunnlag for å inndra passet ditt etter § 7. Du bør med andre ord sørge for at du kan skaffe deg et annet statsborgerskap eller andre legitimasjonsdokumenter i løpet av denne perioden.

Når det gjelder ferdsel til fots har det siden allemannsretten ble etablert vært slik at veg i innmark er likestilt med utmark (se Prop. 88 L (2010-2011) s. 39 med henvisning til rundskriv T-3/07, med unntak av veg som går gjennom gårdstun, hager, og lignende. Det er ikke relevant hvor direkte veien går til utmark. For innmarksvei kan eieren forby ferdsel "hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade" etter friluftsloven § 3a tredje ledd. Det er da snakk om skade på vegen, eller skade på omkringliggende eiendom som følge av ferdselen. Bestemmelsen er primært et verktøy for å kunne begrense den merbelastningen som ble innført i 2012 da § 3a ble vedtatt, nemlig ferdsel til hest, sykkel, kjelke, og lignende. Slik jeg ser bildebeskrivelsen vil det ikke være lovlig å ilegge ferdselsforbud for ferdsel til fots.

Nei. Å "kjøpe tilbake" bilen betyr at de inngår en ny kjøpsavtale med deg, på vilkår som i kjøpsloven. Det er ingen innrømmelse av skyld eller ansvar i det, og man står nokså fritt til å forhandle nye vilkår. Heving av kjøpet vil si at du går fra kjøpsavtalen fordi de har misligholdt den. Dette er fullt ut regelstyrt - både hva som skal til for å heve og hva som skjer når kjøpet er hevet. En tilbakekjøpsavtale vil f.eks. kunne føre til at selger unngår erstatningsansvar.

Dronninggemalen har ikke vern etter Grunnloven § 5, bare en regjerende dronning, men i juridisk teori har man antatt at dronninggemalen har samme vern som kongelige prinser og prinsesser etter § 37.

"Krig" i folkerettslig forstand er det statene selv velger å kalle krig. En krigstilstand forutsetter normalt at minst én av partene erklærer krig. Dette er blant annet forutsetningen for tredje Haag-konvensjon (1907) om åpen krigføring. Egypt, Jordan, Syria, Irak, og Libanon erklærte krig mot Israel i 1948. Av disse har Egypt og Jordan sluttet fred, mens Irak, Syria, og Libanon fortsatt er i krig med Israel. Ingen av eksemplene du bruker er krig i juridisk eller folkerettslig forstand. Heller ikke USAs invasjon av Afghanistan eller Irak, eller Russlands invasjon av Ukraina, er kriger. Fordi krigsbegrepet er såpass belastet, og fordi etter at FN-pakten ble vedtatt (og aggressiv krigføring ble en folkerettslig forbrytelse) har det i praksis falt bort, så bruker man i bl.a. Geneve-konvensjonene begrepene "internasjonal væpnet konflikt" (International Armed Conflict) og "ikke-internasjonal væpnet konflikt" (Non-International Armed Conflict). For at to stater skal være i væpnet konflikt må den ene parten bruke våpenmakt, det vil si sine væpnede styrker, mot den andre. Det sier seg selv at en stat ikke kan være i væpnet konflikt med en idé. Man kan ikke være i væpnet konflikt med terrorisme eller narkotika. Israels konflikt med Palestina/Hamas er en internasjonal væpnet konflikt. Konseptet "ikke-internasjonal væpnet konflikt" er mer interessant, fordi her forutsetter man at den andre parten ikke er en stat. Artikkel 1 i andre tilleggsprotokoll til Genevekonvensjonene definerer slike konflikter som "all armed conflicts [...] which take place in the territory of a High Contracting Party between its armed forces and dissident armed forces or other organized armed groups which, under responsible command, exercise such control over a part of its territory as to enable them to carry out sustained and concerted military operations and to implement this Protocol". Det klassiske eksempelet er borgerkrig. Slike væpnede konflikter er mellom staten på den ene siden, og "dissident armed forces" (illojale deler av statens militære styrker) eller "other organized armed groups" som har kontroll over deler av statens territorium. Tyrkias konflikt med kurdiske opprørere vil kunne være en slik konflikt.

"Prinsesse" er ikke en del av navnet hennes, det er en tittel. Hun omfattes av Grunnloven § 37 fordi hun har den familietilhørigheten hun har, ikke på grunn av navn eller tittel.

Nei, ikke på den måten du tror.

Det vil delvis avhenge av hva nemnda fastsetter, men utgangspunktet er at det kun er de som er ansatt i staten per 1. mai 2024 (eller virkningstidspunktet nemnda fastsetter) som omfattes av forhandlingene. Den som er ansatt senere har allerede forhandlet sin lønn i forbindelse med ansettelsen.

Valg av møteleder er en del av konstitueringen av møtet. Det er ikke slik at forrige generalforsamling velger møteleder for neste generalforsamling - hver generalforsamling velger møteleder for den generalforsamlingen. Uten å endre vedtektene kan ikke en generalforsamling påby en senere generalforsamling å benytte en gitt møteleder. Det er heller ikke mulig å kontrollere at den som leder møtet og signerer protokollen "faktisk har møterett ihht vedtektene". Vedtektene identifiserer ikke hvem som har møterett, og det er rettslig umulig å gjøre dette. Alle aksjonærer har møterett. Hvem som er aksjonærer vil aldri fremgå av vedtektene (og Brønnøysundregisteret fører ikke aksjonærregister/aksjebøker). Alle aksjonærer har rett til å møte ved fullmektig, og denne retten kan ikke begrenses i vedtektene. Alle aksjonærer har rett til å møte med selvvalgt rådgiver. Det er ikke mulig eller lovlig å i vedtektene positivt angi en lukket gruppe identifiserbare personer som kan møte.

Det kan være det, ja.

Det er ikke slik for noen.

Digital signatur spiller ingen rolle - det er bare generalforsamlingens leder som trenger signere GF-protokollen, så alt man trenger å gjøre er "X ble valgt til å lede møtet, X ble valgt til styreleder, X signerer".