sk0yern

Håper de krever det på skikkelig kork også. Altså vinflasker med ekte kork. Alt for mange sånne korker som flyter rundt i naturen. EU er rett og slett blitt et konkursbo. Skjønner at ja-siden bruker skremselspropaganda for alt det er verdt om dagen. EU gjør det slett ikke rett for de.

Kanskje kan virkeligheten virke sånn for noen. Vi må heldigvis eller dessverre forholde oss til den alle sammen.

Jada, går utmerket i Kina.

Foreslår at vi heller kjøper fra Portugal, mye billigere.

Da kom fakturaen for januar. Fasit ble 93,2 øre pr kWh. Så elavgift trekker endel ned, mens fastlett 10-15kW trekker opp. Jeg har også en relativt gunstig avtale uten noe månedsgebyr, og negativ påslag på spotprisen. Vil anta at snittprisen folk betaler i NO1 er noe høyere enn det jeg gjør.

Bonusen her er til høsten og neste vinter, da kan menigheten rykke ut å si: "Se, kablene til utlandet bidrar til forsyningssikkerheten". Genialt.

Vil si at det her er relativt unormal atferd.

Så det blir ikke så lett å nå klimamålene i Europa. Hvordan går det i Kina da tro?

Er nok liten grunn til å være bekymret for forsyningssikkerheten denne vinteren, tross alt ikke så lenge igjen. Det man dog definitivt kan være bekymret for, er neste vinter. Får man et litt tørt år i NO2, så blir det fort kjipt neste vinter. Får man et skikkelig tørrår derimot 💀

Uke 5: NO2: 47,8 % fyllingsgrad, 14,2% under median. 0,1 TWh nyttbart tilsig, forventet det samme denne uke. (25% av normalen). -11,3 TWh avvik i hydrologisk balanse "Bare" 177 GWh netto eksport fra NO2.

Skjønner ikke helt poenget i å bruke penger på markedsføring av dette spillet...

https://www.dn.no/innlegg/klima/enova/klimapolitikk/gront-sloseri-eller-gratis-ol-i-morgen/2-1-1937098 Spørs om ikke det kan kuttes litt i budsjettene til Klima og miljødepartementet.

Tror de klarer seg. https://www.europower.no/kraftmarked/aldri-har-aret-startet-bedre-tjener-2-milliarder-ekstra-i-uken/2-1-1936728

Januar har jeg ikke fått faktura for ennå, men desember for min del ble 99,5 øre (dette inkludert alle avgifter o.s.v). Dette med fastledd 5-10kW, så januar blir nok noe dyrere for min del.

https://www.clasohlson.com/no/Zircon-L40-stendersoker/p/41-1214 Skru i stendere hvis mulig, bedre og enklere.

Anbefales for de som vil opplyses:

Uke 4: NO2: 51,7% fyllingsgrad, 13,4% under median. 0,1 TWh nyttbart tilsig, forventet det samme denne uke. -10TWh avvik hydrologisk balanse. 293 GWh netto eksport fra NO2.

Før måtte man kjøpe norske rentefond på investeringskonto zero for "utsatt skatt". Etter endringen nå, så kan du også kjøpe det på aksje og fondskonto. Så kan det være andre grunner til å fortsatt velge IKZ (eller grunner til å ikke velge IKZ)...

https://www.dn.no/politikk/enova/magne-mogstad/statsstotte/rapport-15-gronne-milliarder-slost-bort-i-enova/2-1-1928611 Ingen tvil om at det er for mye sløsing i offentlig sektor.

Og det skyldes altså at de er EU-medlemmer?

Et lite tips, det er ikke noe vits i å prøve en gang. Virkeligheten er laaaangt unna hos enkelte.

Hjelper dette folk inn på boligmarkedet i Oslo tro? https://e24.no/norsk-oekonomi/i/q6Az5w/investeringsdirektoer-om-skattebomben-en-skandale-i-tre-akter

Noterer meg at som vanlig avsporer en viss debattant fullstendig, og roter seg helt bort i andre greier. Det går jo inn i et slags mønster, du unngår å svare på ting som er litt vanskelig. Ikke så rart, det er jo vanskelig å forklare mye i denne Sintef "rapporten". Hvem kan forklare denne grafen tro?

Er nok ikke noe vits i å diskutere det her, det går ikke inn. Vanskelig å overdrive hva konsekvensene for verden hadde vært uten fossile drivstoff pr i dag, men det her gir jo et lite hint angående kunstgjødsel som du var inne på:

https://www.aftenposteninnsikt.no/viten/slik-settes-str-mprisen Alle får likt betalt I døgnmarkedet settes strømprisen dagen i forveien gjennom en budrunde der strømselskapene forteller hvor mye strøm de tror kundene deres vil bruke, og hva selskapene er villige til å betale, mens kraftprodusentene forteller hvor mye de kan produsere til hvilke priser. Hvert bud sendes inn til kraftbørsen med hvor mye strøm de er villig til å bruke/produsere til minsteprisen på -500 euro/MWh og maksprisen på 4000 euro/MWh. Med dagens svake norske kronekurs tilsvarer det alt fra å få betalt nesten -6 kr/KWh til å måtte betale nesten 48 kr/kWh. Så settes prisene av algoritmen Euphemia i priskrysset der tilbud møter etterspørsel, det vil si der kraftproduksjonen blir lik strømforbruket. Når prisen er satt, får alle kraftprodusentene like mye betalt. Systemet kalles merit order, eller rekkefølgeprinsippet. Utgangspunktet er at alle kraftverk har en marginalkostnad, det vil si en beregnet kostnad for å øke produksjonen med én energienhet. I andre europeiske land, som har mye kull- og gasskraft, vil denne kostnaden tilsvare prisen på kull eller gass, samt kostnaden for klimakvoter. For sol- og vindkraft vil kostnaden typisk være null, fordi man ikke trenger å betale for solen som skinner eller vinden som blåser. For vannkraftverk er det litt mer komplisert, da vannet i seg selv er gratis, mens verdien av lagret vann i vannmagasinene avhenger av om man kan få bedre betalt på et senere tidspunkt hvis man holder det igjen. Systemet gir ærlige bud De laveste budene legges inn først, og det vil typisk være sol- og vindkraft fordi de ikke trenger å betale for sitt «drivstoff». Hvis det er nok sol og vind til å dekke hele strømforbruket, blir strømprisen ekstremt lav. Hvis det ikke er nok sol og vind, må kraftbørsen ta inn budene fra noen av de dyrere kraftverkene. Det kan være vannkraft, kjernekraft, kullkraft eller gasskraft. Budene legges inn helt til hele strømforbruket er dekket opp, og så settes det strek. Budgiverne som har gitt bud tilsvarende eller lavere enn det siste aksepterte budet, får tilslag til samme pris uansett hva de selv bød inn. De som var dyrere, får ikke produsere og får dermed ikke betalt. Fordelen med systemet er at det gir alle aktørene incentiv til ærlige bud. For det nytter ikke å legge seg overdrevent høyt av taktiske hensyn, for da risikerer man å ikke få betalt for produksjonen man kan levere.