knopflerbruce

Det der er ikke "å leke mann", det er å flashe usikkerhet. Det uthevede er ikke en maskulinitetsindikator. Selv ikke i "gamle dager" var det sånn - de som fulgte stereotypen den gangen trengte ikke heve stemmen og provosere frem autoritet, den fikk de ved å åpne munnen og si ting med innestemme som folk skjønte var fornuftig.

Jeg syns Thailandske damer er hyggelige, men jeg avkrefter at de er mer feminine.

Du tar helt feil. Dette ER feminint. I alle fall en variant av dette, akkurat som at en mann ikke trenger dominere for å være maskulin. Og, nå sprer du fordommer igjen om norske kvinner. Du har ikke belegg for å mene at de er noe mindre feminine enn thailandske. Om noe, er det du som trekker ned snittet... (men det vil du neppe innrømme, for du er ikke dominant selv, og definerer bare deg selv som fasiten for femininitet). Hele denne sutringen og "kampen" mot fordommer kan du bare gi deg med, du er forlengst avslørt som den i tråden som sprer mest fordommer. Omsorg er like maskulint som det er feminint. Bare å ta en titt på militæret, så ser du det. Gutta som tar vare på hverandre viser like mye omsorg som det kvinner gjør overfor hverandre. Selvfølgelig kler kvinner seg feminint, de er kvinner! Om de går i dress, skjørt eller hva det skal være.

Man har jo heller ikke noe behov for å være dominant overfor noen man er enig med. Og den første gjelder mange ting i denne tråden. Du vet nok hva jeg sikter til.

Det er aldri fortjent å bli utsatt for fordommer, uansett hva du måtte mene om noens innlegg. Det er ikke noe mer feminint å være underdaning. Om det er maskulint, vet jeg ikke - mer kjønnsløst/identitetsløst. Det håper jeg du er enig i. En dominant kvinne som tør å være seg selv er svært feminin by nature. Det er vanskelig å forstå denne trangen for å frata kvinner positive egenskaper (å være dominant er positivt, da det tyder på god selvtillit og ferdigheter, mens en underdanig person gjerne føler et behov for å la andre ta avgjørelser - hvilket ikke er et utpreget tegn for kvinner, hverken i Norge eller noe annet sted).

Kanskje vi burde titte litt på fordommer mot norske kvinner, også? Som disse spinnville påstandene om at de er "lite feminine" og "kravstore"? Det er ikke noe mindre problematisk enn andre fordommer. Jeg slår også et slag for at vi kutter ut fordommer mot feminister, som er ofre for diskriminering også i denne tråden. Det er svært uheldig, og helt uforskyldt/ufortjent. Det er svært viktig å si tydelig i fra når slike grupper utsettes for diskriminering og stigmatisering. Forøvrig unner jeg asiatiske kvinner og andre mennesker å velge kjærlighet over økonomiske betraktninger og avveininger, når de velger livsledsager.

Min mening er det disse selv sier om økonomiens rolle i dette: https://tv.nrk.no/serie/mennenes-paradis/sesong/1

Okei, så du skal gråte salte tredjepartstårer over påståtte fordommer mot thai-damer, mens du innrømmer for åpen mikrofon at du har fordommer mot feminister? Milde måne... Du burde virkelig gå i deg selv før du leter etter feil hos andre.

Jeg bare refererer til hva som blir sagt i et TV-program. Det har ingenting med meg å gjøre utover det.

Helt enig i at diskriminering er motbydelig, derfor er det også viktig for meg å være tydelig mot de som diskriminerer i denne tråden.

Nei, det er dere antifeminister som skaper problemer for dere selv.

Morsomt når de som lager fordommer anklager andre for å opprettholde dem. De det gjelder burde feie for egen dør.

Nå er det jo ganske vanlig at de som gifter seg på denne måten selv sier at det neppe hadde blitt noe ekteskap uten deres økonomiske bidrag til kona og familien. Det sies rett ut i denne NRK-serien, for eksempel. Så kan en sikkert si at det er ulike måter å formulere poenget på - noen mindre humoristiske enn andre - men essensen i bunn er jo den samme, uansett om en sier det på en fin eller stygg måte. Du kan ikke be folk om å ikke opprettholde fordommer som den samme gruppen omfavner og bygger opp under selv... Og, da er det jo forsåvidt ingen fordom, heller.

Er det denne vi snakker om, med den dårligste 7-dagerstrenden på topp 150(!) på coinmarketcap? https://coinmarketcap.com/currencies/official-trump/

Men det er jo dere som akkederer på det jeg sier, og som fremstår som uenige for å være uenige, først og fremst. Jeg bare presiserer det forskningen sier, altså de tingene dere utelater å si noe om.

Det er ikke en vanskelig kilde å finne for den som bryr seg, noe du selv viste (og noe jeg vet fordi jeg gravde frem kilden sist du spurte). Den er, helt korrekt, for Australia - noe som gjør den akkurat like relevant som enhver annen engelskspråklig kilde her. Kilder fra USA dras frem i hytt og vær for å vise trender noen mener å ha funnet der borte, og i en slik sammenheng er denne selvsagt helt kurant å bruke. Du har påpekt det jeg har ment den sier noe om, og jeg har ikke noe å tilføye. Den motbeviser denne sære ideen om at menn og kvinner er så ulike i hva de ser etter i en partner på gruppenivå ganske så ettertrykkelig. Hvertfall når det gjelder de kulturene vi snakker om her. I all hovedsak ser vi etter de samme tingene. Ingenting av det du skriver i svaret under motbeviser noe som helst heller. Jeg ønsker å belyse GRADERINGEN av "more" eller "less" når man snakker om menn vs kvinner, det er ikke et spørsmål om ja eller nei. Hvis du stirrer nøye på figuren jeg delte, ser du tydelig at menn er ØRLITE GRANN mer tilbøyelige til å vektlegge åpenhet mer enn kvinner gjør. Så, det vil være riktig å si "men were more selective with respect to openness" - men forskjellen er infinitesimal og ikke relevant i et datingmarked. Dette gjelder også alle disse faktorene du lister opp. Ja, det er forskjeller - men de er såpass små at ingen som leter etter en partner trenger å ta hensyn til dem før de zoomer inn på kjønnet de leter hos, og begynner å se på trender hos den lille subgruppen som er den egentlige målgruppen. Du prøver å motbevise en stråmann her. Jeg har aldri sagt at det ikke finnes kjønnsforskjeller, bare at de ikke er relevante på det oppløsningsnivået vi ser på her. Det blir helt tullete hvis en mann som leter etter en fasit leser disse trådene og begynner å lage seg sære ideer om hva kvinner vil ha, når det ikke gjelder for de kvinnene han vil ha. Det går også motsatt vei - hvis en kvinne vil ha en mann med to mastergrader som maler og spiller sjakk på fritiden, skriver leserbrev i avisen og foretrekker å bruke fredagskveldene til å se dokumenterer så er jo det denne personen ser etter noe helt annet enn behovene til en lavt utdannet mann med manuelt arbeid som mest av alt ønsker seg et hjem hvor han ikke føler seg mindreverdig eller dum for å like å se Charterfeber eller bruke helgene til å skru og mekke på motorer med gutta over noen pils. Men i disse makrostatistikkene du drar frem, skiller man ikke på dette - og da er de ubrukelige når vi snakker om ting som menns problemer med å få innpass hos kvinner. Makronivået spiller ingen rolle, fordi innpasset ikke skjer hos en gruppe - men hos individer, og da må en se på hva de individene ønsker seg. Ikke hva du eller andre skulle håpe at de ønsker seg, eller mener de helst burde ønske seg. Forøvrig er det jo heller ikke rart at det dukker opp noen vage overfladiske trender når desperate menn gir kvinner så mange valgmuligheter. At det i noen grad er slik er bare fordi kvinnene har så mange å velge blant at de faktisk kan ta seg råd til å selektere på dette også, uten at de er i nærheten av å gå tom for kandidater. Dette er de kriteriene som ryker først dersom menn stopper å kaste seg etter alt som går i skjørt og blir tilsvarende selektive selv. Ref denne hjernedøde "sveipe på alt"-kulturen en del har. Det med å like å være underlegen er også en ganske sær påstand. Poenget der er at mennesker som står godt i seg selv i mindre grad er avhengig av å føle seg overlegen. Man opplever seg som god nok som man er. For å ta meg selv som eksempel: jeg føler meg ikke treg eller mindre maskulin om jeg dater noen som løper raskere enn meg på halvmaraton, fordi jeg objektivt sett er ganske sprek, uansett. Hvis en kvinne løper et par minutter raskere, er det hun som er lynkjapp til kvinne å være - og det applauderer jeg! Sexy som faen med kvinner som slår menn i deres domene Det samme gjelder jo kvinner som har godt med kulturell kapital og er økonomisk uavhengig. Det de har oppleves som godt nok, uavhengig av hva mannen har eller ikke har.

Mon tro hva 5090 leverer i PPD. Tipper faktisk 4090 holder seg greit, og at de ender ca som 5080. Men for alt jeg vet, kanskje det er noe i 5000-serien som virkelig drar fra. Men, trenger vi 50+ mill PPD per kort?

Jeg tok med et par saftflasker fra "selvprodusert"-hylla på et arrangement i går. Alltid noen som kommer bort for å prate med "kokken" og komplimentere innsatsen

Snakk for deg selv. Aner ikke hvem du omgås, men det er da nok av menn som ikke er hverken redde eller innesluttet. Det er heller ikke så mange Tinder-profiler som fenger, så hvis jeg skulle matchet med noen som var i den spesielle kategorien at jeg virkelig VIL ha en match (og de ikke bare er en "maybe, maybe not"), hadde jeg så lett skrevet en melding først. Ikke spørsmål om noe annet. Introvert eller ei, men folk jeg klikker med, liker jeg å snakke med - og det er jo det som er utgangspunktet for et potensielt forhold, uansett. Ikke er det vanskelig å følge du har noe fornuftig å si hvis en profil har innhold som du føler snakker direkte til akkurat deg, heller. (at tullemenn som ikke har noe bedre å si enn "fin rumpe" sliter med å skrive, skjønner jeg, men det er jo derfor man ikke er så opptatt av sånne trivialiteter når man dater)

Du har ikke vist det du påstår at du har vist - dine kilder er eksplisitt internasjonale, og kan ikke anvendes til å beskrive det norske dating"markedet". Det er ikke noe økseskaft, når du sier kildene dine sier noe annet enn det du påstår de gjør. Det eneste f.eks. kilden fra gemini.no sier om norske forhold er relatert til aldersdifferanse, men der er vi vel heller ikke uenig - de eneste diskusjonene rundt alder som går er disse håpefulle på 40+ som tror/håper de har sjans på kvinner i 20-årene.

Aha. I understand. Tinder er farlig for menn fordi menn drukner i matcher og kvinnene blir militante. Er dette et parallellunivers eller noe sånt? Ingen statistikker underbygger jo dette som et utbredt fenomen.

Feil. Vi velger etter samme kriterier. Du viser bare hvorfor presist språk er viktig. Hvis en artikkel konkluderer med at "menn går mer etter utseende enn kvinner" (og slike formuleringer kan jeg isolert sett være enig i) sier det ingenting om i hvilken grad det gjøres. Likevel brukes da et utsagn som "menn og kvinner velger partnere etter ulike kriterier" som et synonym - når det den setningen gjør er å gå fra "mer/mindre enn" til "ulike" - som i at man hopper bort fra graderingen og later som at dette er ganske så svart-hvitt - hvor ett kriterium bare gjelder ett kjønn. Men, hvis du ser på datamaterialet, så er ikke forskjellene spesielt store, likevel - selv om de eksisterer. Tallene 2,1 og 2,08 er ikke like, det ene er større enn det andre. Men 2,08 er ikke 0, og 2,1 er ikke 1000. Hvis noe er viktig for menn som gruppe, er det også viktig for kvinner som gruppe - forskjellene er i nyansene, ikke i det store bildet. Det finnes få (ingen?) unntak til disse dette. Jeg har delt kilden til figuren under, som omhandler nettopp folks partnerpreferanser, i ymse andre tråder du er i, så jeg antar den er kjent (du kan kjøre reverse lookup hvis du vil). Er det mer vesentlig å snakke om den store graden av overlapp mellom fordelingene, eller fokusere på om gjennomsnittet/medianen er marginalt forskjellig i alle tilfellene - for så å greie ut som "menn velger slik og kvinner sånn"? Hadde vi faktisk valgt partnere etter ulike kriterier, ville du jo sett stor grad av blått i den ene enden av skalaen, og stor grad av rødt i den andre på de fleste av disse. Likevel er det jo under 20% av arealene som ikke overlapper i alle tilfeller, og i noen er overlappen nesten 100%. Akkurat dette poenget står jo nettopp i kildene du henviser til, også, nemlig at det ER stor overlapp. Men jeg lurer fortsatt på hva du vil videre med denne påståtte statistikken din. Hvilke følger skal det liksom få for menns datingvaner og måter å tilnærme seg kvinner på? Hvordan bruker du dine (påståtte) konklusjoner til å løse "fertilitetskrisen" eller fenomenet "barnløse menn"? Det er jo det relevante i alle disse datingtrådene våre veier krysses. Hvis du ikke har tenkt å bruke informasjonen din til noe annet enn å akkedere, er det jo ganske meningsløst. (jeg har jo en tankerekke i dette, nemlig at konklusjonen i mitt tilfelle er at menn i stedet for å prøve å lete etter måter å være attraktiv på som man ikke kjenner på selv og har forutsetninger for å forstå dybden av og hvordan man tilnærmer seg, heller burde spørre seg spørsmålet "hva blir jeg tiltrukket av?" og så prøve å tilegne seg akkurat de egenskapene. Da med utgangspunkt i at de damene mannen vil ha sannsynligvis vil sette pris på og anerkjenne verdien av de samme egenskapene - det eneste unntaket her er hvis man konkluderer med at mengden kvinner som har disse preferansene er svært få og/eller det er mange flere menn enn kvinner i det samme segmentet, i så fall må man jobbe med seg selv og endre sine preferanser så man selv passer med et segment i den kvinnelige populasjonen hvor det er mindre konkurranse og lettere å nå opp. Tenk f.eks. på en "forsørgermann" som ikke finner en kvinne som vil bli forsørget, siden det er mye flere menn enn kvinner som vil ha den rollefordelingen i Norge. Da kan det være nyttig å fornye seg selv så en ikke går inn i en kamp det er vanskelig å vinne)

Man sier det ofte, fordi sånne yin-yang-kontraster høres så fint ut språklig og man har skapt en illusjon av en form for "balanse". Analogt til "kvinner er slik og menn er sånn", som oftest viser seg å være bare tull (det er bare å se på hvor forskjellige mennene i denne tråden faktisk er - det eneste åpenbare fellestrekket utenom genitalia er at vi tydeligvis liker å diskutere med hverandre). Men, hvis noen tror at "menn kontrollerer forhold" - spør de mennene som opplever korttidsmarkedet som vanskelig, om de føler de har noe som helst makt til å inngå forhold med kvinner. I realiteten kunne kvinnene kunne fått seg kjæreste på dagen om de hadde hatt lyst til det, men de skjønner jo at det skal litt mer til enn å ha rett sett genitalia for at det skal være grunnlag for et romantisk forhold. Jeg vil også si at menn som har "snill og grei" som eneste kriterier for en kvinne som en potensiell kjæreste også sier en hel del om hvor lite makt man føler man har i kjærestemarkedet. Hadde man opplevd at man hadde makt, ville man hatt mange flere kriterier som sikrer en bedre match - men det kan jo være disse som har slike enkle og veldig generelle "krav" føler de må ha det slik for å oppleve å ha en realistisk mulighet til å få seg et forhold. At de må prøve med alle som er interessert, og se om de får det til å fungere. Så har du de av oss som har en del kriterier som bør oppfylles, fordi vi ikke vil ha en kjæreste for enhver pris - men kun hvis noen som passer godt nok dukker opp. Det betyr ikke at disse nødvendigvis har makt, bare at de ikke er ulykkelige som single - og terskelen for å slippe noen så tett på seg blir dermed høyere. Du finner nok en del av disse blant alle "simper" og "white knights", mens de som klager over kravstorhet og liknende passer mer inn i beskrivelsen i avsnittet over.

Mer NM i overgeneralisering. Selvsagt får en rare utslag om en skal blande inn svært tradisjonelle samfunn hvor kvinnen MÅ ha en mann med inntekt (og derav "status") for å kunne overleve. Det er litt andre forhold her hjemme, hvor kvinner ikke trenger hverken status eller penger hos mannen sin. SNL sin konklusjon er helt sikkert riktig om du ser på verdens befolkning som en helhet, men det er en logisk mishap å dra den konklusjonen over i lokale forhold eller anvende den på individnivå. Det er også en tåpelig debatt by design, for hvis kvinner faktisk ER opptatt av penger har man identifisert sitt "problem" som mann og vet hvor innsatsen må legges ned for å skaffe seg en partner. Vi kan endre mye i verden, men ikke folks biologi, dersom det er dette som ligger til grunn for preferanser. Hadde jeg vært en av disse mennene som har prøvd og prøvd hele livet og blitt avvist hundrevis av ganger, hadde jeg vært fra meg av lykke dersom det var kriterier som "status", "inntekt", "muskler" e.l. som var viktig for kvinner - fordi alt dette er fullt mulig å jobbe mot som mann. Dersom man ikke bruker halve livet på å sutre åpenlyst eller mellom linjene, da.

You poked the bear. The bear goes RAWWWWR.