knopflerbruce

Hvordan vet vi at det er mer vanlig med deltid i Norge enn i Ungarn? Det hadde vært fint å ha tallmateriale her og ikke bare statistikk over hvem som er i jobb.

Til det uthevede: den dynamikken går også motsatt vei, hvor kvinnen kan komme med et mottilbud til arbeidsgiveren som er bittelitt lavere enn ordinær lønn for en mann, slik at hun selv får nesten hele skattefordelen.

Men jobber disse 85%-ene deltid eller heltid? Å være i jobb er bare halve sannheten her, stillingsprosenten er like viktig. Her er forøvrig noen andre tall, og det er et større gap for Ungarn enn for Norge; https://www.statista.com/statistics/1094234/employment-rates-by-gender-in-hungary/ https://www.statista.com/statistics/1168772/employment-rate-in-norway-by-gender/

Hva har DU gjort for å øke fertilitetsratene i landet? Jeg spør ikke for å være kritisk, men du stiller et spørsmål og det hadde vært interessant med noen selvrefleksjoner her. Individer er selvsagt ulike, så å generalisere skal en være forsiktig med, men det er samtidig nyttig å tenke over hva en har gjort selv og sammenlikne det med hva en forventer av andre. For meg blir det veldig rart om de menn og kvinner som er opptatt av at det fødes for få barn, ikke får i alle fall 3-4 unger selv, og unngår å vente i en evighet med sine førstefødte. Det kan godt være at svaret for en del er "ja" på det spørsmålet du stiller, men det blir jo ekstra kleint om det blir "ja" for de som faktisk mener vi drastisk må øke fødselsratene (kontra oss som tenker det er greit som det er en god stund til, vi kan jo ikke akkurat forventes å dra lasset).

Noen vil jo også kunne finne på å kalle det egoistisk å velge å bryte arverekken til et dyr som havner på tallerkenen, også. Sånn om DET skulle være et argument. (ikke at jeg er uskyldig i så måte, men det er ikke jeg som gjør et poeng av dette i utgangspunktet)

Plot twist med Ungarn-forslaget: hvis det er et konservativt samfunn, går jo ikke kvinnene i full jobb, uansett. Skal det der være virkelig nyttig i et samfunn hvor "kjønnsforskjeller" manifesterer seg i en hjemmeværende og en arbeidende, måtte en klart å få mennene deres til å passe barn, mens mor var (skattefri) breadwinner. Forøvrig kan slike tiltak også slå negativt ut hvis det betyr at skatten skrus opp for andre. Da får man plutselig et nytt insentiv til å flytte på seg for å slippe skatt.

Haha. Jeg minnes jeg pleide følge litt med på den. "Soon one dollah. BIG PUMP COMING. TO THE MOOOON!" - halve chatten på coinmarketcap. (og de spådommene tar feil rundt regnet 97% av gangene)

Å snakke om problemer med å reise til Asia for å lete etter kjæreste, bare fordi man har blitt avvist her hjemme er et aktuelt tema i alle tråder om den type dating - uavhengig av om du liker den type innfallsvinkel eller ei. Negativitet hører ikke noe mer til her enn i den tråden. Likevel vinkler du alt du skriver om kvinner og dating negativt i denne tråden, og andre tråder.

Med "fengende og velstrukturert" mener du bare "er enig med meg". Uten å gjøre dette til en diskusjon rundt skriveferdigheter, du leverer ikke lingvistikk av høyere kvalitet enn det jeg gjør. Likevel synes du jo at ditt nivå er godt nok til at du forventer at folk skal lese det. Skal jeg begynne poste random bilder fremfor tekst, etter din mal?

Jeg svarer post for post, så ikke folks quotes skal bli tre mil lange og kreve mye redigering. Hva med å heller lese det folk skriver enn å konstant sutre over at de ikke samler svar, eller skriver for langt? (forøvrig en finurlig catch-22, skulle jeg tatt alt i samme post ville den blitt lengre enn det du har blitt "utslitt" av før)

Det koster meg ingenting å poste i den tråden, den har ikke sine egne forumregler. Så ikke frist meg. Jeg kan fint gjøre det samme med den, som du gjør med denne. Så, jeg foreslår du gir deg med dette pisset om "fasadiske krav", kvinner som har "mistet dating-makten" og liknende - ellers kommer jeg til å delta der. Mark my words.

1: vi aner ikke hvor kildene er fra, og siden teksten er på engelsk er det rimelig å anta at dette er fra engelskspråklige land - og dermed lite overførbart til norske forhold. Det blir ganske sært hvis det ultrakonservative delstater i USA opplever i slike settinger skulle bli en fasit for hvordan menn i mer verdiliberale Norge skulle føle dette. Det gjenstår å se om dette er relevant her eller ei (eller om det stemmer, forsåvidt - at ChatGPT sier noe betyr ikke at det er korrekt gjengitt) 2: det du henviser til er forøvrig sluttproduktet om du har nok folk som mener menn og kvinner er så veldig forskjellige, og følger opp med å overgeneralisere. Da blir det dobbeltstandarder og dårlig behandling i helsevesenet fordi man bare blindt antar at alle menn er slik og alle kvinner er sånn - fremfor at man ser bort fra kjønn, og fokuserer på individet som et menneske. Det er et prima eksempel på hvorfor vi må slutte å late som at "skolen er femininisert", "menn får ikke være menn", og så videre. Alle disse tankene kommer fra det samme utgangspunktet hvor man har snevre rammer for hvordan menn og kvinner kan/skal være, og ender opp i ulike varianter av fordommer og feilaktige antagelser.

Han gjør det samme med deg som med meg, ja? Noen burde bytte dealer. Jeg oppfatter ikke deg slik, heller.

Det er morsomt hvordan du anklager meg for å være svart-hvit i fremstillingen, når det jeg snakker om er nettopp dette når det gjelder single kvinner og deres jakt på en egnet partner. Så er det opp til oss gutta å unngå å oppfattes som "bad company", hvis vi vil ha en kjæreste. Verre er det ikke.

Okei, så vi skal flippe dette over til persondebatt - hvor ølbrillene dine plutselig har masse meninger om hva jeg visstnok mener? Jeg har heller ikke brukt autisme som noe angrep. Til å drive med konstante personangrep og avsporinger, er vel denne "fy deg"-en din mest selvironisk. Hold deg til topic, du - det finnes ikke EN stavelse i det du skriver som er relevant for topic. Skam deg.

Vet du i det hele tatt hva "stein i glasshus" betyr? Jeg har ikke noen "koseprat-tråd" hvor alt skal være roser og glansbilder, før jeg sprer kvalme i andre tråder og plutselig tillater meg å være ufin.

Det er jo litt søtt at vi har en koseprat-tråd hvor man helst ikke skal være negativ til importbruder, mens de andre trådene Colin vandrer i er det fritt frem og spre møkk og være negativ. Forøvrig, hvis nå Colin skulle velge feil person, må han vel være tro mot sitt ord og sutring over skilsmisser og at man ikke "hedrer løftet", og stå i det - tenker jeg. Datingmakt er forøvrig noe man kan skaffe seg. Hvis man gidder.

Er det da jeg skal minne deg på all sutringen om "skolen er for feminisert og lar ikke gutter få være gutter"? Da er det plutselig helt greit å dytte ansvaret over på samfunnet. Plutselig er det ikke gutta som bare ikke har det lille ekstra lenger, men som blir "diskriminert" mot. (jeg putter det i hermetegn, fordi det er for mange gutter i skolen som trives veldig godt med den slik den er, men det er nå dette konservativ-gjengen som ellers klager over det du klager over skal ha oss til å tro) Folk velger da yrker etter andre kriterier enn interesse, også. Tror du rørleggere blir det fordi de elsker tette dasser?

Dynamikken her er jo grei nok, den - har du mange som er interessert i deg, har du råd til å beholde ønsker og behov. Det har du også om et forhold ikke definerer livsgleden din. Disse såkalte "kravstore" kvinnene vil ofte være i en av to kategorier: enten trives de godt nok som single til at de vil ha en tilstrekkelig god match, eller de har så mange som vil ha dem at de beilerne som skal ha sjans må være tilnærmet drømmemannen fordi man velger jo selvsagt den man har best helhetsinntrykk av. Er du derimot ulykkelig fordi du er singel, er det et poeng å prøve å ofre de minst viktige preferansene for å øke sannsynligheten. Mange av oss har jo bodd med folk vi ikke passer sammen med (om det så er foreldre). Du vil bare ikke ha noe sånt så tett på. Jeg trenger å kunne være meg selv hjemme, og vil ha noen som kan spille ball med meg i mine hverdagslige sysler. Den som ikke har det, vil jeg bare ikke ha her - da er singeltilværelsen å foretrekke. Så har du de som har en del, de er gode å ha som venner - og det takker jeg for at de er. Det er fint med dem man liker å være rundt, i moderate doser. Så er det jo noe særegen med vennskap mellom menn og kvinner som likekjønnsvennskap ikke har. Som mann, har jeg det helt fint. Hvis det er noen jeg liker, er det min jobb - og min alene - å være "drømmemannen" til den jeg har sett meg ut. Det er ikke samfunnets skyld om jeg ikke lykkes med å være den personen, det må jeg ta på min kappe. Og dette gjelder alle andre menn og kvinner som måtte like noen, også. Den du liker har tydeligvis gjort sin del av jobben, nå er det din tur å gjøre din! Eller finne noen andre.

Dødsfall er dødsfall, det er vanskelig å trekke overføringsverdi fra det til generelle slitasjeskader eller andre uhell som forårsaker problemer man ikke typisk dør av. Det er jo heller ikke gitt at folk dør fordi jobben er farligere, det kan også være fordi man er mer skjødesløs med HMS. Byggeplasser er i utgangspunktet ikke farlige, for eksempel.

Jeg vet det er vanskelig å forstå, men prøv: gårsdagen var KVINNEDAGEN, ikke FEMINISTDAGEN. Du kan ikke forvente kjønnsnøytrale paroler på en KVINNEdag. (jeg er krass fordi jeg har minnet deg på dette før, men det siger jo bare ikke inn...) Hvis "omsorgsarbeidet" skulle vært betalt, måtte det vært penger der som utføreren av arbeidet kunne satt til side og brukt etter eget ønske. At den ene med inntekt dekker tak over hodet og mat på bordet er ikke relevant, når det ikke reflekterer det folk normalt sitter igjen med etter endt arbeidsdag. Skal du sammenlikne dette med arbeid hvor "far i huset" betaler, må nesten lønnen være sammenliknbar med den man får i arbeidslivet. Ellers blir det bare rør. Hvis en arbeidende mann ønsker at kona skal være hjemme, skulle det bare mangle at han ikke dekker livsopphold - og mer til. Likestilling og feminisme er også bra for menn. Vi er svært mange menn som nyter godt av dette. Kanskje ikke du gjør det, men det vet du best selv. Det er uansett ikke feminismens skyld om noen ikke gidder utnytte fremskritt i samfunnet. Forøvrig: kristne burde hylle samboerskapet fremfor ekteskapet, siden samboerskapet er så mye mer enn et ekteskap. For eksempel at man i samboerskapet i mye større grad holder sammen fordi man er glad i hverandre i nuet, og ikke føler man "må" holde et løfte man helst skulle sett aldri ble noe av. Forøvrig også noe av grunnen til at uavhengige kvinner er sexy og et pluss for samfunnet. Jo mindre avhengige menn og kvinner er av hverandre (f.eks. økonomisk), jo mer av grunnlaget for gode forhold vil ta utgangspunkt i kjærlighet. Det burde vi alle heie frem. Vil vi heller ha en kjæreste som er sammen med oss fordi vi bidrar med penger, eller fordi vi er den beste personlige matchen de kan få?

Du ville nok kunnet løse noe av dette ved å privatisere mer av det offentlige. Å tillate flere private skoler, ville jo kunnet øke lønna for de lærerne som har det lille ekstra og/eller de kvalitetene en privat skole som lever av resultatene de leverer vil ønske å betale litt mer for. Og det lille ekstra-et er ikke noe en på noe vis kun finner hos menn. Siden det offentlige alltid har "for mye" å bruke penger på, vil de sjeldent være lønnsvinnere. Dog er det jo en del frynsegoder som følger med (offentlig pensjon er jo verdt en god slant?)

Nettopp. Det etableres en (u)vane, og selv om man teknisk sett kan unngå den, er det ikke så lett å snu om på noe inngrodd som å skrive "det er jo bare å gjøre det" på internett. Halve landet skreller jo potetene sine fordi "sånn har de alltid gjort det", uten at de noen sinne har prøvd å spise dem med skallet på. Jeg vil tro de fleste som flytter ut har følt på det når de etter oppdager at noe de bare har som en vane fra barnsben av egentlig bare er "tradisjon" og egentlig helt unødvendig. Vi har jo politikere som f.eks. har så inngrodde vaner at de ikke kan kalle noe en ordentlig middag uten at den inneholder kjøtt, også. Kanskje hjernevask er et annet ord for dette? Det kreves noen virkemidler, og gode forbilder, over tid for å klare å reversere disse tingene. Lover og regler er en side av saken, men det er like vesentlig å endre sedvanen.

Det skaper ikke splittelse mellom kjønnene å kjønne noe på kvinnedagen. Jeg ser jo at DU mener det, men det er et DEG-problem. Vi andre ser poenget. Det er heller ikke slik at en parole på kvinnedagen er blokkert fra å bli anvendt på mannsdagen, men hvor man bare har byttet ordet "kvinne" med ordet "mann". Noe kan fint være både kvinnesak og mannesak samtidig - det ene utelukker ikke det andre. Splittelse er noe den som starter å kverulere må stå for selv. At du koker suppe på en spiker er ikke fordi parolemakerne har skapt splittelsen. Når du selv velger selv å henge deg opp i trivialiteter, er det du selv som initierer denne splittelsen for deg selv som individ. Ei heller utgjør dette noe for eller imot ditt syn på feminisme og kvinnekamp - du hadde ikke gått foran i toget dersom disse parolene var kjønnsnøytrale. Bank i bordet. Så, hvorfor i huleste skulle de som lager parolene endre seg når det bare er folk som allerede har polarisert seg selv som motstandere av kvinnekamp som ønsker denne "avkjønningen"? Det siste avsnittet ditt er bare stormannsgalskap. Du har ikke noe resonnement eller data som indikerer at parolene på kvinnedagen slik de står bidrar til at folk ikke får barn, eller klarer å bli kjærester med hverandre. Det har ingenting å si for noe kjæresteforhold om parolene har slik eller sånn lingvistikk. Du kunne like gjerne flettet inn noe om økt inflasjon og hungersnød. Menn har da lov til å snakke om disse problemene også, for eksempel på den store mannedagen. Enig i at det bør være et mål å prøve å forstå hverandre bedre, men hvorfor gjør du da så lite for å forstå feminister og andre kvinnesaksforkjempere? Du prøver ikke, når du egentlig bare setter deg på bakbeina og leker vrang og trasig.

Det er nok av dem som går motsatt retning. Jeg gikk med feminister under en mot-parole til den i fjor