knopflerbruce

Nå er det jo du som plutselig blander matematikkferdigheter inn med autisme her, og skaper dette problemet. Kombinasjonen "dyktig i realfag" og "ikke dyktig med mennesker" har ingenting med autisme å gjøre, så hvordan du klarer legge de to sammen og skape en illusjon av at noen andre har gjort den koblingen må gudene vite. Neffi har ikke koblet de to, gjennom å stille spørsmålet er det du som bringer dette til bordet.

Verdt å legge til at det bare er tull at folk "trenger virkelighetsflukt", også. Hva er det liksom med virkeligheten som er så ille at man trenger et alter ego online? At man liksom plutselig får være mr. handsome GI Joe med sixpack og M4 på ryggen, og "redder laget" i et eller annet skytespill, mens hverdagen byr på bare masse nederlag? Det er jo også absurd at film/bøker tenkes på som virkelighetsflukt. Å lese en bok eller se en film handler vel så ofte om å bli klokere, og handler ikke om å stenge virkeligheten ute. Generelt vil jeg si at hvis noen trenger en virkelighetsflukt, er det et rødt flagg uansett hva den flukten består av - gaming, bøker eller noe annet. Da har man et problem som er viktigere å løse enn å skaffe seg kjæreste, i alle fall.

Men, menn tilpasser seg jo disse spillereglene som aldri før? De fleste menn er tilpasningsdyktige nok til at de havner i romantiske relasjoner før eller siden. Det finnes jo ikke en eneste statistikk som sier noe annet enn at en overveldende majoritet av menn deltar i datingmarkedet, eller er i en posisjon hvor de allerede har "sikret seg noen". Ca 1,4 millioner nordmenn er single om dagen. Det vil jo si at de resterende 3,6 millioner nordmenn ikke er single, og har tilpasset seg spillereglene. Rundt 20% av befolkningen er aleneboende, er også en relevant statistikk. Men, det betyr samtidig at 80% av befolkningen ikke bor alene. Det er nok riktig isolert sett riktig at mange menn ikke lenger dater, men det er fordi de allerede er i etablerte forhold og ikke har noe grunnlag for å date andre. Hvorfor skulle kvinnene savne menn de ikke passer sammen med, altså dette fåtallet av menn som ikke vil tilpasse seg?

Hvis du legger ord i munnen på meg, er det helt legitimt å spørre om du kan lese norsk godt nok. Jeg er villig til å gi ganske godt med forståelse hvis du har 6 måneders botid som innvandrer, altså.

Hvis du legger til grunn at man da tar det en femten minutters hvil (f.eks. sammen med kona, jeg tar for gitt du ikke ser for deg at dette foregår mens hun lager middag), er det en annen setting. Det å reise seg opp og begynne å fikle med å bygge opp arbeidsplass nummer 2 er heller ikke typisk for den "slenge seg ned i sofaen med en pils"-situasjonen - det er fyren som ikke orker/gidder noen ting etter jobb, og er klar til å "ta kvelden" idet han kommer inn døren. Og jeg spør igjen: hva er "stress" med jobb og i privat sammenheng? Det er ikke sånn at det å leve et normalt liv er stressende. Er "kjas og mas" på hjemmebane å ta oppvasken eller klesvasken, eller lage middag? Jeg spør fordi jeg lurer. Jeg ville nå tenkt at hvis man brant for en aktivitet, så ville man ikke kommet hjem etter jobb for å hive seg i sofaen, da gjør du jo det du har gledet deg til en halv arbeidsdag? Det er ikke noen rød tråd i dette bilder du maler her.

Det hadde ellers vært interessant med noe statistikk på denne hobby-debatten. Kanskje det er menn som har færrest hobbyer? De menneskene jeg vet om som ikke egentlig gjør en tøddel i livet, er som regel menn. Kvinnene har som regel noen fritidssysler - om det så er strikking og hekling, lese skjønnlitteratur, lytte til k-pop, trening eller noe helt annet. Men det er kanskje enklere å definere det som en hobby hvis du står i garasjen og skrur eller sitter foran en skjerm og gamer?

Du kan ikke uten videre anta at det finnes folk som er enig med deg og listen din som ikke er her og stemmer. Det blir for dumt. Dessuten er den beviselig feil, og bare den sedvanlige misogynistiske incel-retorikken som fyller denne tråden fra "the usual suspects". Og det er de du får tomlene fra. At Colin, Kassettspiller og P7SA tomler deg er ikke verdt en dritt. Vi vet hvilke fløyer det er her, og skal du kunne bruke tomler som argument må de nesten komme fra noen som ikke har plassert seg i debatten. Hvis du ikke vil ha et forhold fordi det ikke gir deg noe, er det ikke en kjeft som bryr seg om det. Det er ditt valg, og kvinnene savner ikke mennene som melder seg ut i det hele tatt. Samtidig er det svært mange andre menn som skjønner dynamikken i et forhold og ønsker seg det. De fleste menn får jo både samboer og barn i løpet av livet, tross alt, og det er ikke fordi de lager lister med svada om hvordan de får for lite igjen i et forhold.

Det du tenker er ikke logisk holdbart. Å skape noe er det motsatte av å være kjedelig. Å sitte og konsumere, derimot, ER kjedelig. Å være passiv er åpenbart mer kjedelig enn å være aktiv. Mestringsfølelsen finner som regel deg i de settingene, er min erfaring. Og, du liker den følelsen, fordi det er sånn mennesker er skrudd sammen. Men nå snakker jeg ikke om mestringsfølelse a la "skolesliter fikk til to enkle oppgaver i mattetimen og slapp å føle enda et nederlag", men om den følelsen av mestring du får når du kommer på noen ekstra gode ideer som du får lyst til å gjøre noe med. Ideene som løser en oppgave som ikke hadde noen åpenbar løsning.

Jeg bare spør, fordi folk som bruker uttrykk som "mas og kjas" gjerne er dem som slenger seg ned i sofaen etter endt arbeidsdag over å glede seg til andre aktivieter, også. (og hva i helvete er "mas og kjas", uansett?)

Det er ingen personangrep i det du siterer, så denne "hvis"-en din kan du stappe en viss plass. Du får lese det jeg skriver, og ikke finne på ting å argumentere mot.

Dette er bare en sær debatteknikk fra din side. F.eks. mener du alltid at det er andre som egentlig er enig med deg, du går aldri ut og sier "jeg er egentlig enig med deg". Fordi du ikke støtter de formuleringene jeg kommer med. Og, da er du jo per definisjon ikke enig, heller. Hvis du mener det er "krangling for kranglingens skyld", er det jo bare å si at du stiller deg bak det jeg skriver - fremfor å konstruere en krangel om noe du selv fremstiller som pirk/bagateller.

Du kan telle på én hånd de som er enig i den listen din.

Skulle jeg tippet, ut fra trådens innhold, vet du heller mindre enn mer om dette. Men, det er bare min oppfatning - du er sikkert uenig (og det er selvsagt greit). Det er ingenting i denne tråden som tilsier at du har noen spesiell kompetanse på det feltet der.

"Mas og kjas". Er du en sånn som sier "offfff" etter en lang dag på jobb, og slenger ræva ned i sofaen med en pils, også? Det er da få ting som gir mer mestringsfølelse og energi enn det å execute en god ide til et eller annet produkt. Det er ikke "kjas og mas" hvis du har det gøy.

Nei, jeg har ikke flyttet noen målstolpe. Hvis du leser det jeg skriver, burde du klare å se at poenget mitt bare er at skaperevne er et pluss og skiller passive konsumenter fra aktive bidragsytere, og at det er lettere å oppnå en viss respekt for hobbyen sin hvis man drar det et par hakk videre fra den rene konsumentrollen. Hele debatten her er jo bak mål. Plutselig må jeg sitte her og forsvare folk som ikke klarer lese norsk, og innbiller seg at fordi jeg ønsker at man gjør dette på EN interesse, så må man gjøre det på ALLE. Det er ikke noen logisk slutning at det skal være slik, spesielt siden døgnet tross alt bare har 24 timer.

Nei. Jeg har ikke sagt at man må gjøre noe på alle felt man er engasjert i, men NOE av det hadde vært fint. Dessuten er hverken film eller musikk noen hovedinteresser her i gården, og det er også et poeng hvor mye innsats du må legge ned for å faktisk få til noe severdig. Filmredigering er "litt" mer arbeid enn å knote rundt i noen config-filer for å sette opp en server med noen tilpasninger som du kan argumentere for øker en spillopplevelse. Det blir som de som har aldri så sterke meninger om politikk, men aldri tør forfatte et leserbrev hvor de får meningen sin på trykk med navn og bilde.

Det er nettopp det med å "finne tonen" jeg snakker om. Det er mye enklere hvis den du snakker med syns du virker interessant og ikke bare "helt vanlig". Dessuten skal du jo gjerne dra det litt videre fra "smalltalk" før eller siden, også. Det er mer "sykt" å være så lite ambisiøs på andre personers vegne enn å ønske seg noen som har visjoner.

Morsom flytting av målstolpen her. Jeg snakker ikke om folk som konsumerer bittelitt, men de som konsumerer veldig mye av noe. Da er det en 'ick' i en datingkontekst om det ikke finnes noe snev av skaperevne eller drive et sted. Min mening, og jeg vil anbefale kvinner å sikte litt den veien dersom de lettere skal havne på radaren til en drømmemann. Hvorfor er du så redd for å anbefale folk å skille seg ut på en positiv måte og vise mer enn det absolutte minimum?

Nettopp. Og varseltegnene er åpenbare, de vet åpenbart du om - og da vet vi også at andre kvinner kjenner til dem (det er ingen grunn til å tro at du er spesielt oppmerksom på slike tegn og at andre ikke vet om dette).

Fuckboys har også tydelig profiltekst. De som er åpenbare fuckboys er ikke tema her, men de som prøver virke seriøse og så "ikke er klare for forhold likevel" eller tilsvarende. Det er ikke sånn at du kan lese det ut av profilen til noen som vet hvordan de kan villede, og du kan i alle fall ikke slutte at "jo mer handsome, jo mer sannsynlig er det at personen er en fuckboy". Folk som faktisk har et forhold som varer et par år, har valgt rett. Ellers hadde man ikke holdt sammen så lenge. Du mener jo at det er en fiasko å ha en kjæreste over tid, bare fordi det ble slutt på et tidspunkt - hvilket er helt hinsides all fornuft. Jeg aner ikke hvilke lykkelige par du snakker om i denne konteksten, og ei heller hvem som "har mistet datingmakten sin". Du gjentar det til stadighet, men det er bare en påstand som er helt uten grunnlag i den virkelige verden. Selv kvinner på 50+ er bedre stilt datingmaktmessig enn "kvinner er så kravstore, buhu"-gutta.

Hvis de hadde ramlet borti Colin på en app, har de ingen grunn til å anta at han er noe mindre fuckboy enn de som de faktisk har sveipet på. De eneste som er lette å detektere er baris-gutta, de som fyller profilen sin med festbilder, og liknende. Det er ikke sånn at det å se kjekk ut betyr at noen mest sannsynlig er en "fuckboy" heller.

Og alt dette er fra USA, hvor det er mye mer vanlig at mannen skal be ut. Det har ikke overføringsverdi til norske forhold. Mønsteret er altså ikke "mannen betaler", men "den som ber ut betaler". Så har man bare funnet på en sær kultur hvor det er mannen som skal gjøre dette. Sånn er det i mye mindre grad her i Norge, hvor det svært ofte er kvinnene som tar initiativ - og kvinnene er en del mindre konservative.

At det var? Det er da "ingen" (les: du finner sikkert tre utskudd dypt inne i en fjordarm) som mener at menn trenger bruke mer på valentinsdagen enn kvinner. Skal du liksom "ha noe tilbake" fordi du har tenkt på noen spesiell den dagen? Merkelig holdning. De fleste kvinner blir mer glad om du byr på deg selv, og ikke bare drar kredittkortet og tror du kan betale deg inn i varmen. De damene jeg kjenner til ønsker 50-50-split, om det ikke er tydelig at det er den ene som ber ut den andre. (det er forskjell mellom å casually foreslå å dra på restaurant og det å invitere til en date). Jeg kunne fortsatt. Det er ikke EN av generaliseringene dine som treffer spesielt godt her, og det er jo null, niks og nada av dette som handler om at menn gjør så forbannet mye for kvinner i et forhold. Hva man trenger bidra med er jo også individuelt, det den ene har behov for i en partner overlapper ikke så mye med hva en annen måtte ha av behov.

Fordi i denne datingdebatten er det mannen som er mest desperat og har størst insentiv til å aktivt gjøre noe med seg selv. I alle fall på gruppenivå, for det med at desperasjon bør trigge en endringsrefleks gjelder egentlig uavhengig av kjønn. Det virker bare som at det er mange fler menn som føler det er et problem at de ikke blir sett på som attraktive av det motsatte kjønn. Hvorfor skal kvinner som drukner i matcher på Tinder endre seg? De har åpenbart gjort det som må til for å bli oppfattet som attraktive av mange nok menn.

Ja, sikkert kjempesmart å se til et sted hvor mannen skal forsørge både kona og hennes familie, man ikke kan eie et hus som innvandrer og du vandrer rett inn i en helvetes språkbarriere og kulturkræsj. Det er artig med dette med å "velge yngre partnere enn seg selv". Så viser det seg at folk bare har det i kjeften, og den samme regla går år etter år - uten at det faktisk skjer noe konkret. Selv om det fremstilles som at det bare er å sette seg på et fly og vasse i gifteklare Thai-damer idet flyet lander.