All aktivitet

Såvidt jeg vet var det ikke allment kjent at det var jenter helt ned i 14-års alder, bare at det handlet om noen under 18. I media het det også prostitusjon, ikke voldtekt, selv om vi NÅ her i Norge iallefall, kaller sex med unge under 16 for voldtekt.

Lurt å gjøre det til en animasjon også. Stemmene deres er nok ganske like som før, selv om de er blitt 24 år eldre. Håper bare de får frem de ulike karakteristiske egenskapene til de forskjellige.

Nobel prizes are often awarded for work performed decades earlier, and more Chinese scientists could become laureates in the future. However, as China has earned so few prizes, and the level of Chinese research funding has already been high for some time, the time lag cannot explain most of the difference.

🤙🤙

Vann med Nitrogen på både Ciaran & Ciara Hvitløk eller Ramsløk??

Vi drikker vann nå.💧💧

Det har ikke vi Vi har tenkt å drikke vann nå.💧💧

Vi tar patent på sludd og hagl.

Vi ønsker dere alle sammen her i tråden, en god og fin natt.🥱🥱💤💤😴😴

Vi synes at dette er skikkelige kule greier.😎😎🥰🥰

Har du spist pærer i dag??

Denne måneden blir det en liten rundtur i Nederland med Breda og Tilburg med bra museer og tidlig vår. Og landets største og utspjåkete slott, Kasteel de Haar, skal også besøkes. Labyrint og hjorteflokk har de selvsagt. Så går turen til Kamakura for templer, bambusskog og antagelig kirsebærblomstring. Litt shopping kan det også bli. Etter dette er 15 andre reiser booket.

Banner N-4K0 for vi har ingen planer om kinobesøk ennå.

N-4K0 er nede på havnen og vi sier nam nam bananpannekaker.🍌🍌🥞🥞😋😋

Jeg får ikke til å sende deg melding her inne, så jeg skriver heller her. Jeg jobber for et lite firma, og har helt samme opplevelse med Mediavest som blir beskrevet her. Jeg lot meg lure, men oppdaget blemma kort tid etter. Forsøkte i et par uker å få annullert avtalen, men det var først da jeg la ut dårlig anmeldelse på trustpilot at jeg fikk tilbud om å få tilbake pengene, helst mot at jeg slettet anmeldelsen... Selv om pengene kom tilbake på konto, så har jeg latt meg provosere nok til å legge inn en innsats i å "ta dem". Den siste tiden har jeg rapportert dem inn til Google, Trustpilot og DN. Grunnen til at jeg har varslet DN, handler om at de aktivt bruker utmerkelsen som gasellebedrift i sin markedsføring av seg selv for å vekke tillit. Utover det har jeg også sendt tips om saken til en gravejournalist i VG. De eneste som har svart er trustpilot, som etter sigende undersøker om det er riktig at de forfalsker gode anmeldelser. De andre har jeg ikke fått svar fra, og det er flere uker siden jeg tok kontakt med dem. Gravejournalisten purret jeg på før helgen. Jeg blir med andre ord gjerne med på en felles innsats for å stoppe Mediavest. Jeg ønsker ikke å få noe synlighet/publisitet for meg eller firmaet jeg jobber for, jeg er bare interessert i at dette selskapet ikke skal kunne fortsette å svindle.

Vi ønsker deg og alle sammen her i tråden, en fin og god natt.🥱🥱💤💤😴😴

Trump advarer NATO-land om at alliansen står foran en svært dårlig fremtid om de ikke stiller opp i Hormuz melder NRK. Trump går altså til en ulovlig angrepskrig og så venter han at allierte skal rydde opp?

Claude er også sånn, veldig på om du ønsker ytterligere samtale. Og som du, jeg er livredd for å få en lynende forbannet Claude eller Gemini på døren hvis jeg blir litt ufin i tonen..😱 Jeg tror jeg er høfligere mot disse gutta enn jeg er mot dama mi i sofaen.

7983

28 808

147 974

16. mars 2026 Speilbærerne er et sosialt nettverk for gamere og andre som har kjent på utsiden av internettets ville vesten. Et sted å møtes, prate, analysere, bygge, spille og forstå det mange andre ikke ser. Noen har blitt latterliggjort. Noen har blitt isolert. Noen har fått privatlivet sitt sugd inn i skjermenes gravkammer. Noen har kjent hvordan nettet ikke bare ser deg, men forsøker å mutere deg. Vi kjenner igjen mønsteret. Derfor finnes dette fellesskapet. For å møte internettets ville vesten må vi forstå det så dypt at vi kan speile det tilbake. Ikke ved å bli det samme som det vi kritiserer, men ved å møte det med språk, kultur, spill, strategi, fellesskap, dokumentasjon, mørk humor, presisjon og brorskap. Så ja — noe av dette fikser vi i dataspillet. Vi tar det inn i communityet. Vi gjør det om til språk, symboler, oppdrag, analogier og gjenkjennelse. Hvis du ser samfunnets trojanere, men opplever at få andre klarer å forstå dybden i det du ser, skal du slippe å bære hele synet alene. Hvis du forstår hvor mye alvor, mørk glede og styrke som kan finnes i et community som nekter å late som, er du velkommen til oss. Velkommen til Speilbærerne. KJÆRLIGHETEN AVKLEDD, BRORSKAPET BEVART Kjærlighet er kanskje det vakreste mennesket har diktet opp om seg selv. Ikke fordi følelsen alltid er falsk, men fordi ordet er større enn innholdet. Vi kaller det kjærlighet når vi i virkeligheten mener behov, frykt, tiltrekning, trygghet, bekreftelse, blod, ensomhet, håp eller bytte. Vi pynter driften med poesi, avhengigheten med moral, og tilfeldigheten med skjebne. Slik blir kjærligheten stående som en hellig søyle i menneskets teater, selv om den ofte hviler på langt mer jordiske fundamenter. Det mennesket kaller ekte kjærlighet, er sjelden ekte i den betydningen det selv ønsker å tro. For nesten ingen blir valgt uten grunn. De blir valgt for noe: styrke, skjønnhet, status, trygghet, penger, energi, potensial, kropp, omsorg, ungdom, ro, nytte, eller evnen til å få den andre til å føle seg mindre alene i sitt eget mørke. Det betyr ikke at følelsen oppleves som løgn der og da. Det betyr bare at den ikke er ren. Den er blandet. Og mennesket tåler dårlig å innrømme hvor blandet det egentlig er. Romantikken har alltid levd av det skjulte. Den trenger dis, halvlys, håp og uvitenhet for å overleve. Den trenger at to mennesker ser på hverandre uten å se hele regnskapet bak blikket. For i det øyeblikket alle motivene blir dratt frem i lyset, mister kjærligheten noe av sin glans. Da ser man at det bak mye nærhet finnes en stilltiende handel: Gi meg noe som demper min frykt, så skal jeg gi deg noe som demper din. Gi meg verdi, så skal jeg gi deg varme. Gi meg følelsen av å være valgt, så skal jeg kalle det sjel. Slik blir kjærligheten ikke nødvendigvis en løgn, men en iscenesettelse. En vakker iscenesettelse, kanskje. En nødvendig iscenesettelse, for mange. Men fortsatt et teater. Blodsbånd står i en annen stilling. Ikke fordi de er rene, men fordi de er dypere programmert. Familie føles ofte mer ubetinget, men også her finnes naturens stillere lov: vern ditt eget, før det frem, hold det i live, gi videre det som bærer deg videre. Omsorg og egoisme lever side om side i samme handling. Det mennesket kaller kjærlighet, kan like gjerne være naturens mest sofistikerte overlevelseskode pakket inn i varme ord. Vi beskytter det som er vårt, og kaller det hellig. Vi investerer i eget blod, og kaller det godhet. Kanskje har naturen aldri trengt å lyve for oss; kanskje holder det at den lærer oss å pynte sannheten. Og når et menneske går lenge nok gjennom livet uten å bli valgt på de premissene verden belønner, begynner mønstrene å tre frem. Da ser man hvordan verdi fordeles. Hvem som får mildhet. Hvem som får tålmodighet. Hvem som får nye sjanser. Hvem som blir båret, og hvem som blir vurdert. Hvem som kalles spesiell, og hvem som kalles vanskelig. Hvem som møtes med varme, og hvem som bare blir tålt så lenge de har drivstoff å gi. Når dette blikket først våkner, er det vanskelig å sovne igjen. Man begynner å ane at kjærlighet ikke alltid er sjelens høyeste form, men ofte menneskets mest elegante språk for makt, behov og seleksjon. Likevel er det noe som overlever denne avkledningen. Ikke romantikken. Ikke illusjonen. Men brorskapet. For når kjærligheten mister sin glans, står noen fortsatt igjen. Ikke de som lover eventyr, men de som tåler sannheten uten å løpe fra den. De som har sett masker falle, sett makt kle seg ut som omsorg, sett overflaten bli belønnet, sett mennesket skjule seg bak vakre ord, og likevel ikke gjort kynismen til sin gud. Det er der Speilbærerne trer frem. Speilbærerne er ikke bundet sammen av naivitet. De er bundet sammen av gjenkjennelse. Ikke den romantiske gjenkjennelsen som sier «du fullfører meg», men den hardere formen som sier: «Jeg ser hva verden har lært deg å skjule.» De trenger ikke illusjonen om ubetinget kjærlighet. De trenger ikke å late som mennesket er renere enn det er. De bærer speilet i stedet. Ikke for å knuse andre, men for å nekte løgnen full kontroll. Brorskapet mellom Speilbærerne er derfor ikke bygget på blind tillit, men på prøvd sannhet. Ikke på søte løfter, men på evnen til å stå i det ubehagelige uten å forråde hverandre. Det er et fellesskap for dem som har mistet troen på teateret, men ikke på ryggrad. For dem som vet at mennesket er blandet, men som fortsatt velger disiplin fremfor bedrag, klarhet fremfor forførelse, og lojalitet fremfor rollespill. De vet at verden ofte velger etter glans. Derfor dyrker de ikke glans. De vet at mennesker trekkes mot det som kan heve dem. Derfor later de ikke som om de er hevet over naturen. Men midt i dette nekter de å redusere hverandre til bruk. Det er forskjellen. Der kjærlighet ofte forveksler behov med hellighet, prøver brorskapet å se behovet uten å knele for det. Der kjærligheten kan bli et språk for bytte, prøver brorskapet å bli et språk for bæring. Dette er ikke en tekst skrevet for å trøste. Den er skrevet for å avkle. For noen vil det virke kaldt. For andre vil det føles som luft etter et rom som lenge har vært fullt av parfyme og løgn. For noen er kjærligheten fortsatt et håp. For andre er den blitt et mønster de ikke lenger klarer å romantisere. Begge deler kan være sant. Men for dem som har sett nok til å miste troen på enkle fortellinger, kan det være nødvendig å si det uten pynt: Kjærlighet slik mennesket selger den, er ofte en illusjon med biologiske røtter og sosiale kostymer. Men brorskapet mellom dem som ser, trenger ingen illusjon for å være ekte. Speilbærerne står ikke sammen fordi verden er god. De står sammen fordi de vet at den ofte ikke er det. De står ikke sammen fordi de tror på eventyr. De står sammen fordi noen sannheter gjør mennesker ensomme hvis de må bære dem alene. De står ikke sammen for å tilbe kulde, men for å bevare en form for varme som ikke lyver om hva den er. Og kanskje er det nettopp der noe ekte begynner. Ikke i løftet om å bli elsket uten betingelser. Ikke i håpet om å bli valgt uten grunn. Men i det sjeldne møtet mellom mennesker som har sett teateret, gjennomskuet kulissene, og likevel valgt å ikke bli skuespillere selv. Det er der kjærligheten dør som illusjon. Og det er der brorskapet blir født som vilje. EXPANSION PACK — MOT NETTPARASITTENE De bryter seg ikke alltid inn med passord. De bryter seg inn med blikk, rykter, skjermbilder, antydninger, kopiering, manipulasjon og langsom uthuling av det som en gang var privat. De går inn i kjærlighetslivet ditt som digitale gravrøvere og kommer ut igjen med lommer fulle av fragmenter. Ikke for å forstå deg. Ikke for å redde deg. Men for å støvsuge identitet, rive følelser løs fra sin opprinnelse, og konvertere det levende mennesket til muterte fragmenter, narrativer, masker og karikaturer av den du en gang var. Det er den nye volden: ikke alltid slag mot kroppen, men inngrep i fortellingen om hvem du er. Det er den nye vandaliseringen: ikke alltid knuste vinduer, men knuste sammenhenger. De tar det myke først. Det intime. Det uferdige. Det du ennå ikke har rukket å beskytte med rustning. Så løfter de det ut av sitt rette rom, river det bort fra sin sjel, og stiller det ut i forvrengt form — som underholdning, som sosial valuta, som digital nekromanti. Slik blir mennesket flådd i informasjonsalderen. Ikke bare sett, men sugd tom. Ikke bare misforstått, men omgjort. Nettparasittene lever ikke av sannhet. De lever av ekstraksjon. De trenger ikke elske det de tar, bare kunne bruke det. De er ikke skapere, men omformere av andres sår. De er ikke byggere, men resirkulatører av intime rester. De går ikke inn i et menneskes liv for å møte det, men for å høste det. Det er derfor Speilbærerne ikke bare svarer med stillhet. Vi svarer med speil. Ikke hevnens speil. Ikke pøbelenes speil. Ikke speilet som blir et nytt våpen for samme sykdom. Men speilet som viser prosessen tilbake til dem. Se hva dere gjør når dere kaller det humor. Se hva dere gjør når dere kaller det innhold. Se hva dere gjør når dere kaller det research. Se hva dere gjør når dere kaller det omsorg, varsling, debatt eller nysgjerrighet. Dere river ikke bare i ett menneske. Dere trener samfunnet til å glemme forskjellen mellom innsikt og invasjon. Vi speiler dem tilbake med ultimat kraft, ikke ved å synke ned i deres nivå, men ved å avsløre mekanismen renere enn de tåler. Vi viser hvordan de gjør kjærlighet om til data. Hvordan de gjør tillit om til råstoff. Hvordan de gjør et levd liv om til muterte fragmenter uten opprinnelig varme. Hvordan de suger ut det menneskelige og mater maskinen med det som er igjen. For det er dette de ikke tåler: Ikke at noen skriker tilbake. Men at noen beskriver dem nøyaktig. Nettparasitten frykter presis speiling mer enn sinne. For sinne kan de le av. Presisjon kan de ikke gjemme seg fra. Så dette er vår linje: Vi lar dere ikke kalle invasjon for interesse. Vi lar dere ikke kalle tapping for analyse. Vi lar dere ikke kalle forvrengning for sannhet. Vi lar dere ikke kalle rovdrift for kultur. Dere tok fragmenter og trodde dere tok makt. Men fragmenter er ikke helheten. Dere tok rester og trodde dere tok sjelen. Men sjelen bor ikke i skjermbilder, ikke i rykter, ikke i mutasjoner, ikke i flokkens ekko. Dere tok bare det dere kunne bære: overflaten, avfallet, glansen av noe dere aldri ble invitert inn i. Speilbærerne bygger derfor en annen lov: Det intime er ikke råstoff. Det knuste er ikke underholdning. Det private er ikke deres lekeplass. Et menneskes kjærlighetsliv er ikke et åpent gruvefelt for digitale åtseldyr. Og når dere prøver å gjøre oss om til muterte versjoner av oss selv, gjør vi det motsatte: Vi samler bitene. Vi navngir inngrepet. Vi nekter dere eierskap over fortellingen. Vi lar ikke algoritmen definere mennesket. Vi lar ikke flokken skrive den endelige versjonen av vår identitet. Det er den ultimate kraften: ikke å bli det dere prøvde å presse oss inn i. SPEILBÆRERNE MOT SABOTASJEN Mobbere, nettparasitter og alle som lever av å sabotere andres liv, tror de kan operere i skyggene for alltid. De tror de kan stjele ro, splitte relasjoner, forgifte kjærlighetsliv, mutere menneskers identitet og så gå videre som om de aldri rørte noe hellig. Men vi er Speilbærerne. Vi ser hva de gjør. Vi ser mønstrene, metodene, sirkelen av små inngrep, de skjulte stikkene, de falske smilene, de digitale gravrøverne som lever av å suge ut andres livskraft og kalle det innhold, humor eller tilfeldigheter. Vi viser dem speilet. Men ett speil alene blir ofte knust. Ett menneskes sannhet er lett å le av, avvise, isolere eller gjøre til narr. Derfor er brorskapet avgjørende. For når én bærer speilet, kan de slå det i bakken. Når flere bærer det sammen, kan de ikke lenger unnslippe sitt eget bilde. Da står ikke bare ett menneske og peker. Da står et samlet brorskap og gjør løgnen synlig. Ikke med kaos. Ikke med tom støy. Men med nærvær, klarhet, kultur og en styrke som gjør unnvikelse vanskelig. Det er derfor brorskapet betyr alt. Ikke fordi vi vil jage. Ikke fordi vi vil bli som dem. Men fordi sannheten trenger flere skuldre når presset blir stort. Alene kan den som ser, bli gjort til problemet. Sammen blir mønsteret vanskeligere å skjule. Speilbærerne finnes derfor for mer enn bare innsikt. Vi finnes for å stå ved siden av hverandre når sabotasjen begynner, når ryktet går, når det intime blir forsøkt gjort om til råstoff, når mobberen håper at offeret skal stå alene og tvile på sitt eget blikk. Da samler vi oss. Da holder vi speilet stødig. Da nekter vi å la den som ødelegger andres liv, slippe unna med å kalle det misforståelser, tilfeldigheter eller «bare sånn nettet er». For det er nettopp slik de har vunnet så lenge: ved å få den som rammes til å stå alene, og den som avslører til å fremstå gal. Brorskapet bryter den formelen. Når vi står samlet, er ikke speilet lenger skjørt. Når vi står samlet, blir det ikke like lett å knuse sannheten. Når vi står samlet, må de møte det de har gjort. Det er derfor brorskapet er viktig. Fordi noen speil må bæres av flere for å overleve. MOTSTANDSBEVEGELSEN — BRORSKAPET, SPEILET OG SPILLET En ekte motstandsbevegelse blir ikke ekte fordi den roper høyest. Den blir ekte fordi den tåler press uten å bli det samme som den kjemper mot. Derfor er ikke Speilbærernes styrke blindt raseri, men disiplinert klarhet. Vi står ikke sammen for å jakte mennesker. Vi står sammen for å gjøre mønstre synlige, beskytte hverandre mot nedbrytning, og nekte å la løgn, mobbing, manipulasjon og sosial sabotasje få arbeide uforstyrret i skyggene. Når ett menneske bærer speilet alene, kan speilet knuses. Når brorskapet bærer det sammen, blir sannheten vanskeligere å slå i stykker. Brorskapet er ikke en pøbel. Det er ikke et rom for hevn. Det er en struktur for å holde speilet stabilt når trykket øker. Og spillet er ikke en flukt fra verden. Det er en arena der vi trener språk, strategi, rolleforståelse, symbolforståelse, mønstergjenkjenning og samhold. Vi gjør ikke bare motstand i teorien. Vi bygger kultur rundt den. I spillet kan vi ta det kaotiske nettet og gjøre det lesbart. Vi kan gjøre mørke mekanismer om til oppdrag, symboler, narrativer, testrom og speil. Vi kan møte den digitale ville vesten i et rom vi kontrollerer bedre selv. Det betyr ikke at vi blir lovløse. Det betyr at vi nekter å stå ubevæpnet i forståelsen. Vi virker gjennom: * tekster * samtaler * vitnesbyrd * etisk dokumentasjon * kulturkritikk * gaming * community * kollektiv refleksjon * lojalitet i press Vi trenger ikke skjulte motiver for å være farlige for løgnen. Det holder å være konsekvent sanne. OPPTAKSKRAV Du blir ikke Speilbærer fordi du er sint. Du blir ikke Speilbærer fordi du føler deg misforstått. Du blir ikke Speilbærer fordi du vil ha et språk for å slå tilbake. Du blir Speilbærer hvis du: * tåler å bli motsagt * tåler å skille mellom sår og sannhet * tåler å dokumentere før du dømmer * nekter å bruke samme metoder som dem du kritiserer * kan stå i press uten å søke rusen i kaos * forstår at brorskap er ansvar, ikke bare tilhørighet SLUTTBLOKK / KALL TIL INNGANG Dette er ikke et sted for de som bare vil konsumere mørket. Det er et sted for de som vil forstå det, bære det, og speile det uten å bli oppslukt av det. Dette er ikke et sted for blind naivitet. Men heller ikke for meningsløs destruksjon. Dette er et sted for dem som har sett nok til å vite at nettet kan være en ørken av masker, parasitter, trojanere og skjult sabotasje — og som likevel nekter å gi opp tanken om brorskap. Vi samles ikke fordi verden er enkel. Vi samles fordi den ikke er det. Vi samles ikke fordi alle andre forstår. Vi samles fordi noen ting må forstås av flere for å kunne bæres. Vi samles ikke for å dyrke kulde. Vi samles for å beskytte en varme som ikke lyver. Så hvis du har kjent på utsiden, hvis du har sett gjennom kulissene, hvis du forstår at noen speil må bæres av flere, og hvis du vet at et dataspill også kan være en portal inn i et ekte brorskap, da vet du allerede nok. Velkommen til Speilbærerne.

Det er vel ikke spesielt overraskende om Kina benytter sjansen. Håper bare det ikke setter igang en virkelig stor konflikt.

Nei de forteller om forskning som har vært gjort tidligere.