krikkert

Forskuddstrekk er ikke noe bedriften skylder den ansatte. Forskuddstrekk er et beløp den ansatte skylder skattekreditorene, men som bedriften krever inn (holder igjen) på vegne av Skatteetaten. Når noen krever inn penger på vegne av noen andre er det helt vanlig at det gjelder regler om at disse pengene ikke skal blandes sammen med egne midler, se f.eks. inkassoloven § 16, eiendomsmeglingsloven § 3-2, og advokatloven § 41/advokatforskriften kapittel 3.

Dette medfører ikke riktighet. Husleieloven § 1-8 viser til likestillings- og diskrimineringsloven (LDL). Denne loven har regler som gjør visse typer forskjellsbehandling pga. (bl.a.) alder lovlig, se LDL § 9. Denne bestemmelsen sier at diskriminering som ellers ville vært forbudt er lovlig når den 1) har et saklig formål, 2) er nødvendig for å oppnå formålet, og 3) ikke er uforholdsmessig inngripende for den eller de som forskjellsbehandles. Studentsamskipnadenes prioritering av yngre studenter foran eldre studenter ved tildelingen av et knapphetsgode (studentbolig) vil vanligvis tilfredsstille kriteriene om å være både saklig, nødvendig, og forholdsmessig. Det kan være at en absolutt aldersgrense på 34 år ikke står seg som forholdsmessig, men det er ikke dermed sagt at SiO blir erstatningsansvarlige. Det er snakk om tildeling av et knapphetsgode, så erstatningssøkeren må kunne vise til at hvis SiO ikke hadde praktisert en absolutt aldersgrense, så ville vedkommende ha fått tildelt bolig. Hvis vedkommende ikke ville fått bolig uansett, basert på lovlige kriterier, så er det ikke diskrimineringen som er årsaken til økonomisk tap.

Årslønn er den lønnen man får utbetalt dersom man arbeider et fullt årsverk i løpet av et kalenderår. Det er ikke kontraktsbrudd at den totale lønnen i løpet av kalenderåret er lavere som følge av trekk ved f.eks. fravær.

Det finnes regler for privat eiendomsrett: den som eier området bestemmer hvem som får parkere der.

Det følger av folketrygdloven § 12-3 at for å fortsette å motta uføretrygd må man opprettholde medlemskapet sitt i folketrygden (i praksis fortsatt være bosatt i Norge). Hvis medlemskapet i folketrygden opphører, opphører også uføretrygden. Siden du ikke har 20 års trygdetid kan du ikke ta med uføretrygden til utlandet. Når du har 20 års trygdetid, eller hvis du flytter til et land vi har trygdeavtale med, så kan du eksportere uføretrygden. "Ung ufør"-ytelsen kan ikke eksporteres. Det betyr at hvis du skal eksportere uføretrygden så mister du "ung ufør"-minsteytelsen og denne erstattes av en ordinær minsteytelse. Man kaller ofte "ung ufør" en tilleggsytelse. Årsaken til dette er at før 2015, da det het uførepensjon, var "ung ufør" en ordning som ga tilleggspensjon. Fra 2015 er det imidlertid bare snakk om to forskjellige nivåer av minsteytelsen, slik at det ikke egentlig er noen tilleggsytelse lenger.

Sykemeldingen er også dokumentasjon på sykefraværet, slik at det forhindrer arbeidsrettslige sanksjoner (advarsel osv) og erstatningsansvar for skoft (å gå fra arbeidsforholdet uten å arbeide ut oppsigelsestiden). Så den må leveres, men det er ingen harde frister å forholde seg til utenom reglene som gjelder for det å få sykepenger.

Opptjeningstiden må være oppfylt på første dag av sykemeldingen.

Man skiller mellom rett til sykepenger fra folketrygden og rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Dette er to uavhengige ordninger. Man kan ha rett til sykepenger fra folketrygden men ikke arbeidsgiver, rett til sykepenger fra arbeidsgiver men ikke folketrygden, rett til sykepenger fra begge, eller ikke rett til sykepenger fra noen. For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver må du ha vært ansatt i minst fire uker. Dette er lovens utgangspunkt. Oslo kommune har i sin tariffavtale § 4.1.1 rett til sykelønn fra dagen man tiltrer stillingen, men dette gjelder ikke for arbeidstakere som mottar fulle folketrygdytelser. AAP er en "full folketrygdytelse", slik at slik jeg forstår Oslo kommunes tariffavtale vil du ikke ha krav på sykepenger fra arbeidsgiver før lovens opptjeningstid (fire uker) er fullført. Plikten til å levere sykemelding til arbeidsgiver følger av folketrygdloven § 8-18 tredje ledd: Du må altså levere sykemeldingen innen tirsdag 21. mai (første virkedag etter fristens utløp). Hvis det er mulig å levere en fysisk kopi så regnes det å være mulig for deg å ha levert sykemeldingen, selv om den elektroniske ikke kan leveres. Konsekvensen av å ikke levere er at sykepengene faller bort frem til erklæringen leveres.

Ja.

Du ønsker også at andre skal løse problemene dine gjennom kvoteringsprogrammer. Reduksjon av innvandring og statsborgerskapsbrev er en form for kvotering. Hvor ligger forskjellen igjen, her?

Grunnytelsen er minsteytelsen på 2,28G / 2,48G. Tilleggsytelsen er differansen opp mot minsteytelsen for unge uføre, som er 2,66G og 2,91G. Emigrerer du vil ny minsteytelse bli 2,28G/2,48G (eventuelt med avkortning for kort trygdetid hvis det er aktuelt).

Ah, beklager, jeg trodde du hadde en viss innsikt i sammenhengen mellom ordene. Det er nemlig ikke slik at disse to ordene er fullstendig uten sammenheng med hverandre. Det ene er avledet av det andre. Venstresiden innbiller seg en offerrolle og hevder at de "beskriver nøyaktig hva som skjer". Det gjør du også. Forskjellen ligger i hvem du synes er offer.

Av ca. 40k nye statsborgerskap er det omtrent halvparten som har europeisk eller nordamerikansk statsborgerskap fra tidligere av. (Og nei, det Nasjonalisten beskriver er ikke kolonisering - i alle fall ikke slik Store Norske Leksikon definerer kolonialisme. Som så veldig vanlig både på den ekstreme venstreside og den ekstreme høyreside er det en utrolig trang til å identifisere seg som et offer for grusomme krefter.)

AAP er ikke dagpenger, med ett unntak. Det å si opp stillingen din får i utgangspunktet ikke konsekvenser for AAP (eller uføretrygd), med mindre du har "AAP som dagpengeerstatning" (etter folketrygdloven § 11-17). Men å si opp en stilling som gjør deg syk ville ikke betydd at du hadde fått forlenget ventetid eller bortfall av dagpenger, så heller ikke denne kategorien AAP ville blitt påvirket.