Gå til innhold

Refleksjon: Noe er råttent i Liberty City (PS3/X360)


Anbefalte innlegg

Jeg må bare spørre, spiller du GTA selv Skarstad?

Jeg fikk faktisk spillet i posten samme dag som jeg involverte meg i debatten. Så langt kan jeg ikke si at det er noe annet enn hva jeg forventet meg, og det smaker overhodet ikke av filosofisk kompromiss.

 

Å forvente noe annet hadde vel vært litt rart. Uansett ganske sprekt av en jente å spille GTA, jeg trodde ikke appellen lå der. Forventningene får sin bekreftelse - "Anything But Ordinary." :p

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Greit innlegg forsåvitt. Men for meg vil eit spel alltid vera eit spel, eg trur det vil gå ei stund før spel kan læra meg noko meir enn sikta og skyta.

 

 

Men forfattaren burde kanskje velga sitt publikum meir med omhug? Denne artikkelen hadde gjort seg betre i Morgonbladet der lesarane faktisk forstår kva ordet diskurs betyr.

Lenke til kommentar

Det dette her egentlig koker ned til er vel at man misliker gameplayet, storyen og stemningen i GTA IV, og det er jo en ærlig sak det. Når et spill er såpass hypet som GTA IV er det naturlig å lufte sin misnøye hvis man mener spillet ikke lever opp til kritikken. At GTA IV er spillbransjens Gudfaren eller Citizen Kane er en påstand som nødvendigjør sammenlikninger med andre spill, ikke en direkte sammenlikning på tvers av underholdningsmedier.

 

Det ville aldri falt meg inn å sammenlikne Cervantes' Don Quixote med Orson Wells' Citizen Kane. Det er klart at spill ligger ganske langt unna filmer og bøker når det gjelder historie og karakterbygging, men som spill mener jeg GTA IV når ganske høyt i begge kategorier. Så skal det jo sies også at GTA serien aldri har hatt en dyp historie eller karakterbygging som sine hovedelementer, det som definerer GTA IVs grad av suksess som spill er jo nettopp hvor GØY det er å spille. Ingen grad av metafysisk analysering vil kunne forandre på det. Det er klart at et spill kan ødelegges hvis historien og settingen er så håpløs at det ødelegger hele opplevelsen, noe som virker å ha vært tilfellet for forfatteren, samt at han helt klart ikke liker GTA serien i seg selv: "(...) en spillserie som siden perspektivskiftet på mange måter har boltret seg i middelmådighet"

 

For øvrig kunne jeg nok ha tatt denne artikkelen mer seriøst hvis den var noe moderert i språkbruken (altså ikke en total svartmaling) og gikk litt mer i dybden og utdypet poengene. Problemet med det er at den da antageligvis ikke hadde hatt 17 sider med "diskusjon".

Endret av sp0ck
Lenke til kommentar
Jeg må bare spørre, spiller du GTA selv Skarstad?

Jeg fikk faktisk spillet i posten samme dag som jeg involverte meg i debatten. Så langt kan jeg ikke si at det er noe annet enn hva jeg forventet meg, og det smaker overhodet ikke av filosofisk kompromiss.

 

Å forvente noe annet hadde vel vært litt rart. Uansett ganske sprekt av en jente å spille GTA, jeg trodde ikke appellen lå der. Forventningene får sin bekreftelse - "Anything But Ordinary." :p

Jente?

Lenke til kommentar

Gode poenger, Spock.

 

Det dette her egentlig koker ned til er vel at man misliker gameplayet, storyen og stemningen i GTA IV, og det er jo en ærlig sak det. Når et spill er såpass hypet som GTA IV er det naturlig å lufte sin misnøye hvis man mener spillet ikke lever opp til kritikken. At GTA IV er spillbransjens Gudfaren eller Citizen Kane er en påstand som nødvendigjør sammenlikninger med andre spill, ikke en direkte sammenlikning på tvers av underholdningsmedier.

I utgangspunktet er jeg helt enig med deg, men når det gjelder GTA4 foregår omtrent all eksposisjonen gjennom videosekvenser og lydklipp du ikke kan påvirke og det blir dermed vanskelig å komme unna filmene og seriene Rockstar lar seg inspirere av. Personlig mener jeg at denne utviklingen er et blindspor, men kanskje jeg ikke gjorde akkurat det klart nok i artikkelen (spill kan ikke konkurrere med filmer når det kommer til ren voyeurisme). Siden historiefortellingen i GTA4 har så lite til felles med det jeg mener er god historiefortelling i spill, (BioShock, Planescape: Torment, Silent Hill 2 for å nevne noen) historier som alle tar for seg interaktivitet som konsept på en helt annen måte enn GTA gjør det (akkurat som Don Quixote tar for seg romantiske fortellinger og Citizen Kane tar for seg massemedia, forløpere til de uttrykksformene de selv har endt opp med å representere). GTA4 er kitsj, og slik jeg ser det er den ikke spesielt god. Et mislykket stileksperiment vi kan lære noe av, men som ikke bør etterfølges

 

Jeg kunne skrevet en jævla bok om hvorfor jeg tror at det virkelige vendepunktet i spillutviklingen blir det spillet som forener interaktivitet og narrativ, men jeg er ikke en gang sikker på om vi noensinne kommer dit. Slik stoga er idag har jeg uansett ingen problemer med å kalle spill som Ikaruga, Rez (som kommer i nærheten av det overnevnte), Geometry Wars og Pacman: CE det beste dagens konsollmarked har å by på. Det eneste narrative spillet som kommer i nærheten av å tilby noe så allment som disse er Ico, men også det er såpass banalt at det er vanskelig å forsvare det for noen som ikke har vokst opp med spillmediet.

 

Så skal det jo sies også at GTA serien aldri har hatt en dyp historie eller karakterbygging som sine hovedelementer, det som definerer GTA IVs grad av suksess som spill er jo nettopp hvor GØY det er å spille. Ingen grad av metafysisk analysering vil kunne forandre på det.

Det hindrer ikke Rockstar i å prøve mye hardere enn forrige gang. Gøy/moro er ikke videre konstruktive begreper og har en tendens til å drepe all debatt, men som sagt har jeg ingenting imot at spill evner å underholde. Forskjellen på meg og resten av spillverdenen er at jeg mener at et spill som bare er jevnt over underholdende skal få 6/10, ikke 9/10. GTA4 gir meg ikke mestringsfølelse, det stimulerer meg ikke kreativt, det forteller ikke en god historie, det er ikke førsteklasses satire. Det er grei tidtrøyte, og burde få betalt deretter.

 

Den metafysiske analysen er et forsøk på å vise at grunnen til at mange liker GTA kanskje ikke er så veldig rasjonell, og selv om jeg er enig i at en slik påstand lett blir intellektuell elitisme på sitt verste, er det enda dummere og ignorere at GTA faktisk kan analyseres som kulturelt fenomen. Jeg skulle gjerne skrevet en avhandling om dette som gjør mye av det som blir etterlyst i emnet, men som sagt er ikke gamer.no stedet for slikt. Jeg håper imidlertid at jeg har fått noen av leserne våre til å reflektere over hvordan vi kan vurdere spill. :)

 

Gah, dette ble litt rotete.

Lenke til kommentar
Når noen først tar opp dette med hyperrealisme så har jeg et spørsmål. Forfatteren skriver "Hva er grunnen til at så mange anmeldere leverer hyllester uten forbehold til et spill med så mange svakheter? Svaret er realisme." for så å presentere oss for denne hyperrealismen. Jeg ser ikke helt hvor denne teorien passer inn som en problemstilling her, kan du utdype?

 

Med fare for å bli anklaget for å bli anklaget for å være filosofisk høytflyvende med for mange fremmedord vil jeg forsøke å svare fordi jeg synes dette er svært interessant.

 

Jeg er ikke veldig godt kjent med begrepet om hyperrealitet, og vil heller ikke være så arrogant å skulle foregi å vite hva artikkelforfatteren mener, men slik jeg har forstått det handler om at man gir inntrykk av å simulere virkeligheten (god fysikkmotor, god grafikk, osv.), samtidig som det man simulerer er mer ekstraordinært enn virkeligheten. Tanken er at man istedenfor å engasjeres følelsesmessig eller rasjonelt kun ender opp med å søke stimuli. Porno gir for eksempel inntrykk av å representere virkeligheten, men det er en virkelighet som i forsvinnende liten grad har sammenheng med sex slik den er i virkeligheten. Det er et veldig godt (og morsomt) eksempel på dette i en Friends episode hvor to av de mannlige hovedpersonene ser så mye porno at de blir sjokkerte når det kvinnelige pizzabudet ikkehar sex med dem. I følge de reglene som gjelder i den virkeligheten pornoen simulerer betyr et kvinnelig pizzabud på døra sex, ikke at hun gir deg pizzaen du bestilte og går. Slik jeg har forstått er det denne betydningen av "forsøkt realisme" artikkelforfatteren ønsker å hentyde mot, selv om jeg her har trukket dette ganske langt. Det er forøvrig linket til en ganske god artikkel om dette i refleksjonen (http://en.wikipedia.org/wiki/Hyper_reality).

 

Hvis andre har mer peiling på dette enn meg setter jeg pris på å bli korrigert.

Lenke til kommentar

GTA IV har rett og slett for mange gameplay feil, mangler og irritasjonsmomenter til å skulle få i nærheten av en toppkarakter. Andre momenter som nevnes spiller også inn, det treffer ikke helt.

 

Jovisst er det morsomt til tider, jeg har selv ledd godt av noen av reklamefilmene de lagde og av en del ting i spillet. Spillet er også bra laget på mange måter, men igjen så faller det igjennom på mange punkter.

 

Diskusjonen om vold var tildels en avsporing, det er et aspekt, dog ikke noe direkte fellende for et spill. Jeg er heller ikke så veldig bekymret for utviklingen der fordi jeg tror bedre om oss til at det bærer for galt avgårde.

 

Selve universet de har ønsket å lage er greit nok, og man kan kalle det dårlig, bra eller halvdårlig ettersom hva man liker.

 

Det aspektet som gjorde at jeg slo av maskinen hver gang var at man hadde ingen følelse av frihet. Spillet har et meget stort potensiale om de hadde gjort om Niko fra følelsen av å være en småstressa løpegutt til noe mer selvstendig som ikke må varte opp alle rundt seg til enhver tid.

 

Hadde de også endret på noen dårlige ting i gameplayet så hadde de også vært godt på vei.

Hele greia føles også veldig lineær selv om den sikkert ikke er ment å være det, men pga. det så mister også spillet mye av friheten og kvaliteten det kunne hatt som "bo i en storby og gjør som du vil" spill.

 

Jeg kunne sett for meg gameplays som "ganglands" i Gudfaren stil hvor man hadde mobster gjenger med ekte personer som hadde sine territorier, hvor ekte mennesker representerte hver personlighet.

 

Butikker som ble drevet av ekte personer, en mmo økonomi. Bilverksteder ble drevet av ekte personer, osv.

 

Altså spillet har faktisk et stort potensiale som et 24/7/365 MMORPG Mobster spill, noe jeg håper Rockstar vil snu seg mot etterhvert.

Endret av Theo343
Lenke til kommentar
Jeg må bare spørre, spiller du GTA selv Skarstad?

Jeg fikk faktisk spillet i posten samme dag som jeg involverte meg i debatten. Så langt kan jeg ikke si at det er noe annet enn hva jeg forventet meg, og det smaker overhodet ikke av filosofisk kompromiss.

 

Å forvente noe annet hadde vel vært litt rart. Uansett ganske sprekt av en jente å spille GTA, jeg trodde ikke appellen lå der. Forventningene får sin bekreftelse - "Anything But Ordinary." :p

Jente?

 

Trykker du på profilikonet hans/hennes står det at han/hun er jente.

Lenke til kommentar
I utgangspunktet er jeg helt enig med deg, men når det gjelder GTA4 foregår omtrent all eksposisjonen gjennom videosekvenser og lydklipp du ikke kan påvirke og det blir dermed vanskelig å komme unna filmene og seriene Rockstar lar seg inspirere av. Personlig mener jeg at denne utviklingen er et blindspor, men kanskje jeg ikke gjorde akkurat det klart nok i artikkelen (spill kan ikke konkurrere med filmer når det kommer til ren voyeurisme). Siden historiefortellingen i GTA4 har så lite til felles med det jeg mener er god historiefortelling i spill, (BioShock, Planescape: Torment, Silent Hill 2 for å nevne noen) historier som alle tar for seg interaktivitet som konsept på en helt annen måte enn GTA gjør det (akkurat som Don Quixote tar for seg romantiske fortellinger og Citizen Kane tar for seg massemedia, forløpere til de uttrykksformene de selv har endt opp med å representere). GTA4 er kitsj, og slik jeg ser det er den ikke spesielt god. Et mislykket stileksperiment vi kan lære noe av, men som ikke bør etterfølges

 

Er enig i dette. Måten historien fortelles er dørgende kjedelig. Dette tenkte jeg på fra første stund og er kanskje den delen som trekker spillet ned for meg. Når disse filmsekvensene i 99% av tilfellene kun er samtaler mellom personer fatter jeg ikke hvorfor de velger å lage det slik. Hvorfor ikke la spilleren delta mer ved å f. eks kunne bevege seg litt eller liknende. Kanskje de burde ta litt fra Mass effect og la spilleren "styre" samtalen litt? Mange av oppdragene er også slik. Man ser en filmsekvens av ting man helst vil spille selv. På dette punktet er jeg helt enig, og Rockstar velger å holde seg til en eldgammel fortellerteknikk fremfor å prøve noe nytt. Dette fører til at spillet blir veldig lineært i lengden. Så ja, om det er dette forfatter kritiserer er jeg enig, og anmelderne som ikke har trukket inn dette i sine anmeldelser, men blindt hoppet over punktet har kanskje vært litt slurvete.

 

Edit: Men fortsatt det beste jeg har spillt på mange år.

Endret av ReSSaA
Lenke til kommentar

Jeg synes folk sutrer litt for mye om hvor mye GTA4 skuffer. For lite, for mye, for kjedelig, ikke nok å gjøre, bla bla bla.... Klart, det har sine mangler, og det er visse elementer fra de forrige spillene jeg savner også, men i det store og det hele er det en flott oppfølger i ny og bedre pakke, og i GTA spillene får man ikke mer moro enn den man lager selv. xD

 

Dette er naturligvis en smaksak, men det er iallfall mitt syn på det. :)

Lenke til kommentar
Edit: Men fortsatt det beste jeg har spillt på mange år.

 

Where's the G's? Where's the stars?

Where's the whips? Where's the cars?

Where's that cribs? And where's the yards?

Cause all I see is hype

Where's the dough? Where's the cash?

Where's the hoes? Where's the gash?

Where's the blicks? And where's the mash?

Cause all I see is hype

Too many moots on the TV

How many real crooks on the TV?

All I hear is dead hooks on the TV

Being real these days ain't easy

Too many moots on the TV

How many real crooks on the TV?

All I see is bare poop on the TV

Being real these days ain't easy

:p

Lenke til kommentar

Var interessant å lese kritikk av dette spillet for en gangs skyld.

Bra artikkel! Ikke nødvendigvis fordi at jeg er enig, men det har vel nesten vært tabubelagt å kritisere dette spillet, noe som gjør at det er friskt å lese en artikkel som gjør nettopp det.

Lenke til kommentar
Var interessant å lese kritikk av dette spillet for en gangs skyld.

Bra artikkel! Ikke nødvendigvis fordi at jeg er enig, men det har vel nesten vært tabubelagt å kritisere dette spillet, noe som gjør at det er friskt å lese en artikkel som gjør nettopp det.

 

Det er ikke at det var tabulagt, men heller at ingen var så skada nok i hodet sitt til å ta spillet så seriøst som forfatteren av artikkelen. De fleste så kun på det som et underholdene SPILL.

 

Jeg neker forøvring å være med på denne tråden lenger. Artikkelen var kun ment for å provosere, og jeg tipper forfatteren sitter i en slags ekstase pga all responsen han har fått. Noe jeg selv har bidratt til.

Endret av asad
Lenke til kommentar
Det er ikke at det var tabulagt, men heller at ingen var så skada nok i hodet sitt til å ta spillet så seriøst som forfatteren av artikkelen. De fleste så kun på det som et underholdene SPILL.
Kanskje de som roper høyest i denne tråden er ikke skarpe nok til å forstå at hyllester av dette spillet kan være et symptom på konkrete skiftinger i moral i dagens vestlige samfunn, noe som akademisk sett er veldig interessant :tease: Endret av mandela
Lenke til kommentar

Denne artikkelen kaller jeg unødvendig bruk av penger og ressurser. At gta er noe annet enn genialt er å være både urealistisk og usakelig- Spill er som alt annet smak og behag. Men en artikkel skal være saklig og realistisk fremlagt. Dette er mer synsing enn noe annet. Gameplayet,skuespillet,brettproduksjonen og idet hele tatt har vært en absolutt strålende gjort stykke arbeid...

 

*Dette er rett og slett usakelig-Noen liker spillet mens andre ikke liker det.slik er det alltid. Men i bunn og grunn, så er det ett nydelig lagd spill uansett hva du måtte syntes.

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...